Search

Etter at vindkraftanleggene på Storheia, Frøya og Hitra 2 og 132 kV kraftlinje Hitra 2 – Fillan og Fillan - Snillfjord ble ferdigstilt i 2020, ble det påfølgende år gjennomført undersøkelser av bestandssituasjonen for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro. Undersøkelsene ble gjennomført i samme områder og med samme metodikk som ved tilsvarende forundersøkelsene fra 2014-2015. Fire voksne svartender ble registrert i 2021 mot seks i 2015. To hekkinger og henholdsvis to og tre unger av svartand ble påvist i 2021, mot ingen hekkinger i 2015 i de samme områdene. Storlom ble observert på 14 ulike lokaliteter våren 2021, og det ble mot slutten av hekkesesongen til sammen registrert ti unger. I løpet av undersøkelsene fra 2014 og 2015 ble storlom observert i 15 vann med til sammen sju unger. Smålom fikk påvist 15 hekkinger og 21 unger i 2021, mot ti hekkinger og sju unger i 2014-2015. Hønsehauk ble i 2021 påvist i to av fem undersøkte lokaliteter innenfor influensområdet, og det ble produsert to unger på en av disse lokalitetene. Det ble påvist hønsehauk på alle de fem lokalitetene i 2015, og i de fire lokalitetene med kjent ungeproduksjon var det til sammen sju unger. Hubro ble i 2021 påvist på seks av de 12 undersøkte lokalitetene innenfor influensområdet. Tilsvarende ble det i forundersøkelsene 2014-2015 registrert hubro på ti av lokalitetene. Resultater fra referanseområdene er ikke presentert i denne rapporten. Dessuten er dette en delrapport av en større undersøkelse og danner ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere effekter av vindkraftutbygging på de fem aktuelle fugleartene. Det vil imidlertid bli gjort etter at alle undersøkelser er ferdig i 2026.

Vindkraftanleggene på Sørmarkfjellet, Kvenndalsfjellet, Harbaksfjellet, Geitfjellet og deler av kraftlinjetraseen Sørmarkfjellet-Hofstad-Årnes med nærliggende områder ble ferdigstilt i 2021. Disse områdene ble undersøkt for forekomsten av svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro i 2022. De samme områdene og ble undersøkt med samme metodikk som ved tilsvarende forundersøkelser, hovedsakelig fra 2014-2015. Det ble ikke registrert svartand i de undersøkte områdene verken i 2014-2015 eller i 2022. Storlom ble påvist på til sammen åtte lokaliteter på våren og det ble påvist tre hekkeforsøk både i forundersøkelsene og i 2022. Mot slutten av hekkesesongen ble det til sammen registrert en unge i forundersøkelsene og tre unger i 2022. Det ble til sammen registrert ni smålom i seks vann/tjern våren 2022. På en av disse lokalitetene ble det påvist to unger. I forundersøkelsene ble det på våren observert til sammen 11 smålom i sju vann, og det ble til sammen påvist hekking på to lokaliteter og ingen unger. Det var ingen hønsehauklokaliteter som i henhold til programmet skulle undersøkes i 2022. Det ble likevel undersøkt fem lokaliteter der hønsehauk ble registrert i forundersøkelsene men hvor reir i bruk ikke ble påvist i etterundersøkelser i 2019-2021. Lydopptakere og/eller reirsøk i de fem lokalitetene i 2022 førte ikke til funn av reir i bruk eller at hønsehauk ble påvist på lokalitetene. Det ble påvist hubro på to av de fire lokalitetene innenfor influensområdet som ble undersøkt i 2022, hvorav det ble hørt kun en tiggende unge på den ene lokaliteten. Til sammenligning ble hubro påvist på tre av de fire lokalitetene i forundersøkelsene. Resultatene fra alle undersøkte vann og tjern er inkludert i rapporten, mens resultatene fra referanseområdene for hønsehauk og hubro ikke er presentert. Dette er en delrapport av en større undersøkelse og danner ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere effekter av vindkraftutbygging på de fem aktuelle fugleartene. Det vil imidlertid bli mulig etter at alle undersøkelser er ferdig i løpet av 2026.

Første år etter at Roan vindpark og 420 kV kraftlinje Hofstad-Åfjord ble ferdigstilt, ble det i 2020 søkt etter storlom, smålom, svartand, hønsehauk og hubro i de samme områder som ved forundersøkelsene i 2014. Storlom ble påvist i 15 territorier og det ble produsert seks unger i 2020, mens det i 2014 ble påvist 3 unger i 19 territorier. Av smålom ble det påvist fem reir, men ingen unger i 2020, mot ti reir og åtte unger i 2014. Ingen hekking av svartand ble påvist i 2020, mot en hekking med seks unger i 2014. Hønsehauk ble påvist på tre lokaliteter i 2014, mot to lokaliteter i 2020 men ingen reir ble funnet. Hubro ble påvist på en lokalitet i 2020 mot ingen av de fire aktive lokalitetene i 2014. Det gjennomføres ingen statistiske analyser før alle delområder er undersøkt fem år etter at alle anlegg er satt i drift.

Det er utført undersøkelser av forekomst av fem fuglearter i området for 420kV kraftlinje Snilldal-Surna i 2020, et år etter ferdigstillelse. Resultatene er sammenlignet med funn i forundersøkelsene. Dette området utgjør bare ett av flere delområder som undersøkes ulike år, og det vil ikke bli analysert noen effekter av vindkraftutbyggingen før fem år etter at alle date er samlet inn fem år etter at alle anlegg er ferdigstilt.

Nygård, T. 2020. Undersøkelse av eventuell forekomst av hønsehauk i skog ved Brønnøy kalk AS. NINA Rapport 1866 Norsk institutt for naturforskning. En skog som ligger helt inntil kalkbruddet til Brønnøy Kalk AS i Brønnøy kommune ble i juli 2020 undersøkt for eventuell forekomst av hønsehauk Accipiter gentilis. Skogen hadde delvis urskogspreg, og var typisk gammel granskog i hogstklasse 5. Det ble funnet et hønsehaukreir ca. 220 meter fra planlagt veitrase. Reiret hadde ikke vært i bruk på en tid, men det ble funnet byttedyr-rester ved foten av treet. En kan ikke utelukke at det fantes alternative reir i denne skogen. Det ble ikke påvist hønsehauk under befaringen, på tross av at det ble spilt av varsellyd av hønsehauk jevnlig. Det er påvist at hønsehauken kan være fraværende i mange år for så å komme tilbake og hekke, så framt skogen er intakt. Det frarådes derfor at denne skogen, som er administrativt vernet av Brønnøy kommune, blir utsatt for det planlagte inngrepet. Nygård, T. 2020. A survey of possible occurrence of Goshawk in a forest at Brønnøy kalk AS. NINA Report 1866. Norwegian Institute for Nature Research. A forest situated right next to the limestone quarry of Brønnøy Kalk AS in Brønnøy municipality was surveyed in July 2020 for possible occurrence of goshawk Accipiter gentilis. The forest had partly a primeval forest character, typically an old. spruce forest. A goshawk nest was found about 220 meters from the planned road route. The nest had not been in use for some time, but prey remains were found at the base of the tree. It cannot be ruled out that there were alternative nests in this forest. No goshawk was detected during the inspection, despite the fact that warning sounds of goshawk were played regularly from a mobile device. It has been proven that the goshawk can be absent for many years and then come back and nest, as long as the forest is intact. It is therefore strongly recommended that this forest, which is administratively protected by Brønnøy municipality, should not be exposed to the planned intervention, but stay intact.

Nygård, T. 2005. Hønsehauken i Nord-Trøndelag i 1994-2004: bestandsstatus og bruk av flybilder til forvaltning. - NINA Rapport 20. 20 s. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Nygård, T & Wiseth, B. 1996 (red). Hønsehauken i skogbrukslandskapet. Rapport fra et symposium 23-24 mars 1995 ved NINA Trondheim og Høgskolen i Nord-Trøndelag.- NINA Temahefte 5: 1-41. Denne rapporten inneholder foredrag fra et symposium om hønsehaukens vilkår i det moderne skogbrukslandskapet, arrangert av NINA, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Symposiet markerte starten på et forsknings- og utredningsprosjekt som har som mål å belyse hvilke økologiske faktorer som påvirker hønsehauken generelt, og spesielt hva som er årsaken til at bestanden i skogsbygdene i indre Nord-Trøndelag er så svak. Det overordnete målet er å bidra til at skogsdriften skjer under hensyn til hønsehaukens biotopkrav. Symposiet samlet fagbiologer og forvaltere til diskusjoner om grunnleggende økologiske sider ved moderne skogsdrift, og om hønsehauken kan være en indikatorart på skoglandskapets biologiske mangfold. Temamessig spente symposiet fra utbredelses og bestandsforhold til byttedyrrelasjoner, habitatpreferanse, territoriekvalitet, biotopfragmentering og atferd. Forskere, studenter og forvaltere fra Sverige, Finnland, Storbritannia og Norge deltok, og ti av foredragene er samlet her.