Formålet med masteroppgaven er å bidra til å forbedre produktet Tidslinjen – den store fortellingen i Bibelen før det gis ut på Verbum forlag. Produktet er et bibeldidaktisk redskap med trosopplæring i Den norske kirke som et viktig bruksområde. Masteroppgaven relaterer seg derfor til kirkedidaktikk og vil bidra til utvikling av dette fagområdet. Teoriene som er brukt, er teori om mediert handling, didaktisk relasjonstenkning, og teori om praksisteori. Problemstillinga er: Hvordan bør Tidslinjen endres for at produktet skal gi gode mulighetsbetingelser i måten det brukes på som redskap i didaktiske prosesser? Ei delproblemstilling spør på hvilken måte didaktiske faktorer og utprøverens praksisteori har betydning for hvilke mulighetsbetingelser produktet har i utprøvingsfasen. Metoden følger aksjonsforskningsstrategi ved at målet med forskninga er endring. Studien er kvalitativ og bruker abduktiv analysestrategi. Utvalget besto av seks utprøvere som gjennomførte sju utprøvingssekvenser. Sekvensene inneholdt for-intervju, observasjon av undervisning, og analyserende etter-samtale, det vil si at observasjonen og den første analysen skjedde i samarbeid med utprøveren. Den fortsatte analysen viste at ønsket om levende formidling av og sammenhengende plan for bibelfortellinger i trosopplæring, ulike forhold knytta til gruppa av barn og unge, forberedelse av undervisning med tanke på tid og kunnskap, samt mål og vurdering, var didaktiske faktorer og elementer av praksisteori som spilte inn på mulighetsbetingelsene i utprøvingssituasjonene. Blant mulighetsbetingelsene var utprøvingsmateriellets forutsetninger for regi, og muligheten til å velge og å velge bort forslag. Avhandlinga drøfter disse resultatene, blant annet med tanke på at mål og vurdering så ut til å være ubevisste deler av utprøvernes praksisteorier. Basert på resultatene og drøftingene, gjør avhandlinga rede for de endringene som var et resultat av utprøvingsfasen. Endringene ønsker å forsterke grunnideen, samtidig som de vil åpne for at Tidslinjen kan brukes basert på brukernes ulike behover og didaktiske faktorer. Bedre formidling av grunnideen i regien, visualisering av en bibeldidaktisk livstolkningsmodell, større åpning for temabasert undervisning, mer tilgjengelig veiledningsmateriell, generelle målformuleringer og synliggjøring av vurderingsmetoder er blant endringene. Den bibeldidaktiske livstolkningsmodellen kan utforskes videre som et bidrag til generell kirkedidaktikk.