Search

Arbeidsmarkedet i Rogaland har hatt stor oppmerksomhet siden oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende betydelige arbeidsledigheten. I denne situasjonen er det lett å glemme at arbeidsmarkedet i Rogaland alltid har vært volatilt, mer enn landsgjennomsnittet. Derfor må arbeidsmarkedet løftes opp som et prioritert politikkområde. Denne studien bygger bl.a. på intervjuer med ti sentrale aktører i arbeidsmarkedet. De er samstemte i synet på betydningen av å utvikle effektive mekanismer for matching av tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Framtida kan i begrenset grad planlegges, fokus må rettes mot varige mekanismer som kan håndtere endringer i arbeidsmarkedet.

Eierne og styret i Lyse har siden konsernetableringen i 1999 utviklet nye forretningsområder basert på konsernets kjernekompetanse. Energi og telekommunikasjon er i dag bærebjelkene i konsernet, der en stadig større del av inntektene kommer fra telekomsektoren. Den historiske basisen for Lyse har vært vannkraftproduksjon og distribusjon av strøm i regionen – som fortsatt utgjør hovedtyngden av virksomheten. Men bransjeglidningen har vært stor: I dag er Lyse en aktør med nærmere 300 000 oppkoblede fiberbredbåndskunder over hele Norge. Lyses eiere signaliserer et langsiktig industrielt perspektiv, noe som har gitt mulighet for tunge investeringer: Lyse har i 2012 et strømnett der 75 % ligger i bakken, et gassnett som kan ta imot biogass, et fjernvarmenett som dekker et stort næringsområde og et fibernett som dekker store deler av Stavanger-regionen. Konsernstyret i Lyse har bedt IRIS utarbeide et sett med teser som kan danne en plattform for strategiutviklingen i Lyse. Bestillingen fra Lyse har ikke vært et ønske om det ”politisk korrekte” eller scenarier om framtiden. En tese kan tvert imot betraktes som en forskningsbasert påstand, basert på hva forskingsmiljøer og eksperter mener er “sant” i dag. IRIS har slik sett stukket hodet fram, og Lyse står fritt til å bruke våre konklusjoner på den måten selskapet ønsker.

Dette er sjette gang rapporten om regionale verdiskapingsindikatorer publiseres. Rapportens tilblivelse og utvikling gjenspeiler den økende interessen for regionenes rolle og hvordan regionale økonomier kan overleve og blomstre i en stadig mer global verden. Årets rapport er et resultat av utvikling av indikatorer over flere år. Mange indikatorer har blitt testet ut underveis, noen har vært fruktbare og er blitt tatt med i rapporten, mens andre er blitt forkastet. Måling av verdiskapingsevnen i norske storbyregioner og metodikken for dette har blitt utviklet i et samarbeid mellom representanter fra de seks storbyregionene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø) og International Research Institute of Stavanger (IRIS). Det er til nå gjennomført fem målinger. Den første målingen (1999) var finansiert av aktører i Stavangerregionen, mens ved den andre målingen (2002) deltok også storbyregionene Oslo, Bergen og Trondheim. Kristiansand og Tromsø deltok fra og med tredje måling (2003). Årets måling er finansiert av de seks deltakende storbyene og Innovasjon Norge.

The purpose of the project is to document the financial cluster in Rogaland and its importance for developing the emerging offshore wind cluster in the region. The project is proposed by Sparebank 1 SR-bank, and is a part of the work of the Finance Cluster group in the IFP project (Innovative Foresight Planning for business development). The IFP project is in turn a part of the EU’s InterregIVB North Sea region programme.

Dette er fjerde gang rapporten om regionale verdiskapingsindikatorer publiseres. Rapportens tilblivelse og utvikling gjenspeiler den økende interessen for regionenes rolle og hvordan regionale økonomier kan overleve og blomstre i en stadig mer global verden. Den første utgaven analyserte verdiskapingsevnen i de fire største storbyregionene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) 1; Kristiansand og Tromsø ble med i hhv. 2003 og 2004.

Denne rapporten viser de norske storbyenes økonomiske vekst- og verdiskapingsevne. Basert på nyere økonomisk vekstteori har vi identifisert fire drivkrefter som gir regionene et potensial for økonomisk verdiskaping: Nyskapingsevne, livskvalitet, kompetansekapital og tilgangen til internasjonale nettverk. Alle indikatorene er testet statistisk for å dokumentere at det finnes positive korrelasjoner mellom indikatorene og den faktiske verdiskaping i regionene. Hver av de fire hovedindikatorene er målt langs 3-5 dimensjoner for å fange opp bredden og mangfoldet i de fire indikatorene. For første gang har regionale næringslivsaktører dermed fått et pålitelig verktøy for måle verdiskapningsevnen i egen region og hvordan drivkreftene endres og utvikles over tid. I tillegg til de seks norske storbyregionene, er det i denne utgaven innlemmet seks utvalgte europeiske regioner som setter de norske storbyregionenes verdiskapningsevne i et europeisk perspektiv. De europeiske regionene er valgt ut av hver av de norske storbyregionene, og presenteres gjennom et utvalg av indikatorer innenfor de samme fire drivkreftene som for de norske storbyregionene. Kommunenes Sentralforbund, Kommunal- og Regionaldepartementet, kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø

Denne rapporten viser de norske storbyenes økonomiske vekst- og verdiskapingsevne. Basert på nyere økonomisk vekstteori har vi identifisert fire drivkrefter som gir regionene et potensial for økonomisk verdiskaping: Nyskapingsevne, livskvalitet, kompetansekapital og tilgangen til internasjonale nettverk. Alle indikatorene er testet statistisk for å dokumentere at det finnes positive korrelasjoner mellom indikatorene og den faktiske verdiskaping i regionene. Hver av de fire hovedindikatorene er målt langs 3-5 dimensjoner for å fange opp bredden og mangfoldet i de fire indikatorene. For første gang har regionale næringslivsaktører dermed fått et pålitelig verktøy for måle verdiskapningsevnen i egen region og hvordan drivkreftene endres og utvikles over tid. I tillegg til de seks norske storbyregionene, er det i denne utgaven innlemmet seks utvalgte europeiske regioner som setter de norske storbyregionenes verdiskapningsevne i et europeisk perspektiv. De europeiske regionene er valgt ut av hver av de norske storbyregionene, og presenteres gjennom et utvalg av indikatorer innenfor de samme fire drivkreftene som for de norske storbyregionene.

Denne rapporten viser de norske storbyenes økonomiske vekst- og verdiskapingsevne. Basert på nyere økonomisk vekstteori har vi identifisert fire drivkrefter som gir regionene et potensial for økonomisk verdiskaping: Nyskapingsevne, livskvalitet, kompetansekapital og tilgangen til internasjonale nettverk. Alle indikatorene er testet statistisk for å dokumentere at det finnes positive korrelasjoner mellom indikatorene og den faktiske verdiskaping i regionene. Hver av de fire hovedindikatorene er målt langs 3-5 dimensjoner for å fange opp bredden og mangfoldet i de fire indikatorene. For første gang har regionale næringslivsaktører dermed fått et pålitelig verktøy for måle verdiskapningsevnen i egen region og hvordan drivkreftene endres og utvikles over tid. Kommunenes Sentralforbund, ARNEprosjektet, Jærrådet, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Næringsrådet i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune

Denne rapporten viser de norske storbyenes økonomiske vekst- og verdiskapingsevne. Basert på nyere økonomisk vekstteori har vi identifisert fire drivkrefter som gir regionene et potensial for økonomisk verdiskaping: Nyskapingsevne, livskvalitet, kompetansekapital og tilgangen til internasjonale nettverk. Alle indikatorene er testet statistisk for å dokumentere at det finnes positive korrelasjoner mellom indikatorene og den faktiske verdiskaping i regionene. Hver av de fire hovedindikatorene er målt langs 3-5 dimensjoner for å fange opp bredden og mangfoldet i de fire indikatorene. For første gang har regionale næringslivsaktører dermed fått et pålitelig verktøy for måle verdiskapningsevnen i egen region og hvordan drivkreftene endres og utvikles over tid.

Norge er langt bedre som industrinasjon enn sitt rykte. I sum er betingelsene for å drive industri i Norge minst på linje med de tre EU-landene som rapporten dekker. Vi bør derfor makte å konkurrere med de fleste land innen EU dersom vi tar hensyn til summen av de faktorer som påvirker konkurransekraft. Den eneste faktoren som i utgangspunktet svekker vår konkurranseevne er høyere lønn til “timelønnede”. Dette kompenseres i noen grad med lavere lønn til ledere på alle nivå. Bildet nyanseres også ved at bedriftenes utgifter til sosiale kostnader også er lavere i Norge enn de andre landene. Lønn til timelønnede arbeidere kan ikke ses på som faktor alene. De institusjonelle forholdene ligger godt til rette for at bedriftene kan opptre med stor fleksibilitet i markeder under endring. Det medfører vesentlig lavere direkte betalbare kostnader for bedriftene å redusere antall ansatte i Norge enn i de øvrige landene. I tillegg synes de lovbestemte prosedyrene enklere å håndtere i Norge. Permitteringer tillater bedriften å tilpasse kapasitet til svingninger i etterspørselen. Norske regler er langt mer liberale enn i de øvrige landene. I Tyskland og Holland finnes det praktisk talt ikke åpning for å ta i bruk permitteringer som mekanisme for kapasitetstilpassing. Undersøkelsen avdekker at skatteforholdene i Norge heller ikke svekker våre bedrifters konkurranseevne. I en driftssituasjon med årlige overskudd på normale nivå kommer Norge best ut hva gjelder skattetrykk. Det er overraskende mange faktorer hvor Norge scorer på nivå med eller bedre enn de det kan være naturlig å sammenligne seg med. Dog er lønnsnivået slik at det er svært viktig å forhindre en videre svekkelse mot land i EU, og særlig må det advares mot å foreta en ytterligere reduksjon av arbeidstiden i Norge. Tysklands svært høye lønnsnivå skyldes bl.a. den arbeidstidsforkortelsen som ble gjennomført for få år siden.

Norge er langt bedre som industrinasjon enn sitt rykte. I sum er betingelsene for å drive industri i Norge minst på linje med de tre EU-landene som rapporten dekker. Vi bør derfor makte å konkurrere med de fleste land innen EU dersom vi tar hensyn til summen av de faktorer som påvirker konkurransekraft. Den eneste faktoren som i utgangspunktet svekker vår konkurranseevne er høyere lønn til “timelønnede”. Dette kompenseres i noen grad med lavere lønn til ledere på alle nivå. Bildet nyanseres også ved at bedriftenes utgifter til sosiale kostnader også er lavere i Norge enn de andre landene. Lønn til timelønnede arbeidere kan ikke ses på som faktor alene. De institusjonelle forholdene ligger godt til rette for at bedriftene kan opptre med stor fleksibilitet i markeder under endring. Det medfører vesentlig lavere direkte betalbare kostnader for bedriftene å redusere antall ansatte i Norge enn i de øvrige landene. I tillegg synes de lovbestemte prosedyrene enklere å håndtere i Norge. Permitteringer tillater bedriften å tilpasse kapasitet til svingninger i etterspørselen. Norske regler er langt mer liberale enn i de øvrige landene. I Tyskland og Holland finnes det praktisk talt ikke åpning for å ta i bruk permitteringer som mekanisme for kapasitetstilpassing. Undersøkelsen avdekker at skatteforholdene i Norge heller ikke svekker våre bedrifters konkurranseevne. I en driftssituasjon med årlige overskudd på normale nivå kommer Norge best ut hva gjelder skattetrykk. Det er overraskende mange faktorer hvor Norge scorer på nivå med eller bedre enn de det kan være naturlig å sammenligne seg med. Dog er lønnsnivået slik at det er svært viktig å forhindre en videre svekkelse mot land i EU, og særlig må det advares mot å foreta en ytterligere reduksjon av arbeidstiden i Norge. Tysklands svært høye lønnsnivå skyldes bl.a. den arbeidstidsforkortelsen som ble gjennomført for få år siden. Kverneland ASA og Norges Forskningsråd

Verdiskapingen per sysselsatt i olje- og gassvirksomheten er ca 4,3 mill. Dette er omtrent fem ganger så mye som i tjenesteytende næringer (Gjelsvik og Steineke, 2002). Verdiskapingen per arbeidsplass er meget høy, også sammenlignet med arbeidsplassene i ”den nye økonomien”. I overkant av 81.000 er i dag direkte ansatt i næringen, men den har også stor betydning for maritim industri og relaterte bransjer som IKT og finans. Generelt er olje- og gassvirksomheten en drivkraft for innovasjon og utvikling av teknologi og arbeidsprosesser i norsk næringsliv. Innenfor HMS er den definitivt en standardsetter. Videre er næringen den viktigste bidragsyter til finansiering av nasjonens velferdsgoder. Gjennom sin korte historie har olje- og gassklyngen gjort store prestasjoner. Det er derfor et paradoks at det er nødvendig å drive såvel politisk markedsføring som langsiktige og høyt profilerte rekrutteringskampanjer for å sikre bransjen tilstrekkelig kompetanse. En positiv videreutvikling av bransjen krever stadig større økonomiske, faglige, strategiske og teknologiske kunnskaper. Det er derfor meget bekymringsfullt at rekrutteringsgrunnlaget reduseres. Av et totalt årskull på rundt 55.000 i 2000, fullførte kun ca. 6.000 elever videregående utdanning med naturvitenskaplige eller tekniske fag, dvs. bare 12% av de som begynner på videregående utdanning, Følger vi årskullet til høyskoler og universiteter finner vi at bare 3.600 av et gjennomsnittlig årskull blant 20-åringene har fullført en lavere grads utdanning med tekniske eller naturvitenskapelige fag. Årskullet som fullfører høyere grads teknisk/naturvitenskapelig utdanning er ytterligere redusert til 1.100. Videre dokumenterer vi at andelene som velger naturvitenskapelige og tekniske fag har gått ned de siste fem årene: 20% av de som fullførte videregående utdanning hadde fullført en utdanning med tekniske fag eller realfag i 2000, mot 25% i 1995. Av de som fullførte lave re grads utdanning i 2000 (inntil 4 år etter videregående) fant vi samme forhold: Bare 20% av et gjennomsnittlig årskull av 25-29-åringer hadde fullført tekniske fag eller naturvitenskapelige fag, mot 25% i 1996. Vi har utviklet tre scenarier for å vise mulige sysselsettingsnivåer i 2010. Det positive scenariet innebærer en realisering av den langsiktige utviklingsbanen som er beskrevet i Oljemeldingen og antas å gi 65.000 arbeidsplasser. Om forvitringsscenariet skulle slå til vil olje- og gassindustrien kun gi sysselsetting til 25.000 ansatte ved utgangen av dette tiåret. Et bortfall av 40.000 arbeidsplasser er i seg selv ikke dramatisk i en stram økonomi med behov for arbeidskraft i andre sektorer. En slik betraktning er imidlertid helt feilaktig når vi tar i betraktning at verdiskapingen i olje- og gassnæringen er grunnlaget for velferdsnivået og framtidige pensjoner i Norge. Det tredje scenariet har vi kalt ”business as usual” som forventes å sysselsette 45.000 personer.

Olje- og energidepartementet har bedt RF-Rogalandsforskning å kartlegge og analysere den norske olje- og gassklyngens relaterte næringer og aktivitetssystemer. Rapporten anlegger et ’klyngeperspektiv’ på olje- og gassnæringen, og etrakter derved de tilgrensende aktiviteter og sektorer som grensebetingelser for O&G-klyngen. Prosjektet dekker i særdeleshet de kunnskaps- og kapasitetskrevende virksomheter som er nærmest knyttet til O&G-klyngen, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologisk sektor, forskning og teknologiutvikling, utdanningssektor, finans- og forsikring, samt maritime næringer. Rapporten fremmer følgende observasjoner om de studerte relaterte næringer og aktivitetssystemer: 1. O&G-klyngen er kritisk avhengig av rutiniserte finans- og forsikringstjenester fra norske leverandører både til norske og utenlandske selskapers operasjoner, men er lite avhengig av norske aktørers leveranser av spesialiserte tjenester for finansiering av internasjonale investeringer og operasjoner. 2. O&G-klyngen er kritisk avhengig av norsk IKT- nærings leveranser av teknologi og tjenester til norsk sokkel. Mer utstrakt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjør seg sterkt gjeldende innenfor offshoreindustrien. Dette viser seg blant annet ved en stadig mer omfattende bruk av administrative datasystemer, mer avanserte beregnings- og simuleringsprogrammer og utstrakt bruk av nettverksløsninger. 3. O&G-klyngen er kritisk avhengig av norsk maritim sektors leveranser av nøkkeltjenester på norsk sokkel og til baser langs kysten selv om enkelte substitutter kan leveres av utenlandske leverandører. 4. O&G-klyngens FoU-atferd viser ingen avgjørende kortsiktig avhengighet av norsk FoU-sektor (FoU-institutter og U&H) når det gjelder kunnskapsutvikling, men er mer avhengig på lengre sikt. Klyngen skaffer muligens substitutter enten gjennom egne FoU-avdelinger, kjøper kapasitet fra utenlandske institusjoner, eller trenger mindre FoU enn tidligere til sine kortsiktige operasjoner. Derimot er klyngen mer kritisk avhengig av norskbasert leverandørindustri når det gjelder selve teknologiutviklingen innen nøkkelområder for økt verdiskaping. 5. O&G-klyngen er kritisk avhengig av norske utdannings- og kompetansegivende aktørers tilbud av tjenester. Utdanningsavhengigheten overfor utenlandske institusjoner er nær opphørt selv om relasjonene med fremragende utenlandske læresteder er åpne og aktive. I konklusjonen peker studien både på forspilte muligheter og fremtidige potensialer som de relaterte næringer og aktiviteter kan nyttiggjøre seg. Olje- og energidepartementet

Prosjektet har utarbeidet et datagrunnlag for en merkevareprofil for Stavangerregionen. Teoretisk bygger studien på antagelsen om at regioner, liksom virksomheter kan bygge sine merkevareprofiler rundt sine særtrekk. Metodisk har prosjektet anvendt benchmarkingstudier sammen med dokumentstudier og intervjuer. Den foreslåtte profilen for Stavangerregionen bygger på beste praksis fra fremstående europeiske regioners arbeid med slik merkevarebygging, sammenholdt med oppfatninger og ideer fra sentrale fagfolk i regionale nøkkelinstitusjoner, studenter (både fra regionen og utenfra) samt tilreisende. Dessuten foreslår prosjektet en plan for implementering av den valgte regionale profil.

Rapporten dokumenterer viktige sider ved arbeidsgiver- og personalpolitikken i enkelte bedrifter og kommuner. Vi har lagt spesiell vekt på å få fram samspillet mellom utvikling og bruk av karriereveier og andre sider ved arbeidsgiverpolitikken. Rapporten bygger på erfaringer fra Sparebanken1 SR-BANK, Statoil, Trondheim kommune og Malmö Kommune, samt korte glimt fra kommunene Nacka, Gøteborg, Linkøping, Kungsbacka og Örebro i Sverige; og kommunene Holbæk, Farum, Odense, Århus og Aalborg i Danmark. I tillegg har vi studert ansatte i Bergen kommune og deres oppfatninger av jobbinnhold, arbeidsmiljø og karriereutsikter.

I regional sammenheng er aktivitetene på Jåttå en godt bevart hemmelighet. I realiteten er den integrerte Forsvarskommando Sør og NATO-kommandoen på Jåttå i Stavanger ikke bare et militært kommandosenter, den utgjør også et kompetansesenter av dimensjoner. Den integrerte organisasjonsformen legger til rette for kontinuerlig kompetanseoverføring fra NATO-allierte til det norske forsvaret. Potensielt kan deler av denne kompetansen også tilflyte det sivile samfunn. Strategi, ledelse, logistikk, sikkerhet og IT er stikkord. Følgende faktorer taler for en plassering på Jåttå: - økonomi - det nye og mer nyanserte trusselbilde - større muligheter for å beholde NATO-kommandoen på norsk jord - et bredere og mer spesialisert arbeidsmarked Jærrådet

Driftsutvalget i NORSOK har ønsket å dokumentere erfaringer med ulike vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter (V&M kontrakter). Denne rapporten dokumenterer og oppsummerer erfaringer fra fire kontrakter. Utvalget av kontrakter er bevisst satt sammen for å dekke et bredt spekter av feltstørrelser, modeller og erfaringer. Formålet med undersøkelsen er å identifisere beste praksis ved drifts- og modifikasjonsprosjekter og avdekke mulige forbedringspotensialer. Det har vært et spesiell siktemål å undersøke i hvilken grad og hvordan NORSOK-anbefalingene er implementert. Fokus rettes på forholdet mellom operatørselskap og hovedleverandør. Rapporten er utarbeidet av Rogalandsforskning, med bidrag og faglig støtte av EPCI (European Institute of Advanced Project and Contract Management). Suksesskriterier for en vellykket organisering av vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag er kostnadseffektivitet, høy sikkerhet og produksjonsregularitet, redusert tidsbruk, samt en organisering som fremmer en kontinuerlig kvalitetsforbedring. Betydelige forbedringer er oppnådd, spesielt innenfor sikkerhet og produksjonsregularitet. Målene for kostnadsreduksjoner og redusert tidsbruk nås i varierende grad. Resultatene oppnås innenfor ulike kontrakts- og samarbeidsformer. Kontraktene tar stort sett utgangspunkt i NF92 og er ikke alltid velegnet for å realisere mål og intensjoner i kontrakten. De økonomiske incentivene er rettet inn mot kostnadsreduksjoner, ikke felles økt verdiskaping. Kontraktene søker heller ikke å optimalisere livsløpskostnader.

Driftsutvalget i NORSOK har ønsket å dokumentere erfaringer med ulike vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter (V&M kontrakter). Denne rapporten dokumenterer og oppsummerer erfaringer fra fire kontrakter. Utvalget av kontrakter er bevisst satt sammen for å dekke et bredt spekter av feltstørrelser, modeller og erfaringer. Formålet med undersøkelsen er å identifisere beste praksis ved drifts- og modifikasjonsprosjekter og avdekke mulige forbedringspotensialer. Det har vært et spesiell siktemål å undersøke i hvilken grad og hvordan NORSOK-anbefalingene er implementert. Fokus rettes på forholdet mellom operatørselskap og hovedleverandør. Rapporten er utarbeidet av Rogalandsforskning, med bidrag og faglig støtte av EPCI (European Institute of Advanced Project and Contract Management). Suksesskriterier for en vellykket organisering av vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag er kostnadseffektivitet, høy sikkerhet og produksjonsregularitet, redusert tidsbruk, samt en organisering som fremmer en kontinuerlig kvalitetsforbedring. Betydelige forbedringer er oppnådd, spesielt innenfor sikkerhet og produksjonsregularitet. Målene for kostnadsreduksjoner og redusert tidsbruk nås i varierende grad. Resultatene oppnås innenfor ulike kontrakts- og samarbeidsformer. Kontraktene tar stort sett utgangspunkt i NF92 og er ikke alltid velegnet for å realisere mål og intensjoner i kontrakten. De økonomiske incentivene er rettet inn mot kostnadsreduksjoner, ikke felles økt verdiskaping. Kontraktene søker heller ikke å optimalisere livsløpskostnader. TBL og OLF

Stavanger kommune

Studien belyser hvordan kompetanse styres og utvikles gjennom bruk av ulike former for ansettelsestormer og -kontrakter. Hvilke faktorer påvirker bedrifters valg av ansettelsestormer, og hvilke konsekvenser har slike valg for læringsmiljø, kompetanseutvikling og ansattes oppslutning om bedriftens og organisasjonens mål? Hvordan kan bedriftene både ivareta behovet for fleksibilitet og samtidig legge forholdene til rette for et læringsklima som stimulerer til kompetanseoppbygging? Informasjon er innhentet ved spørreskjema til ledere og medarbeidere i norske hotell, samt dybdeintervjuer med sentrale aktører i bransjen. Målet er å vinne ny innsikt i hvordan valg av ansettelsestormer bestemmes og hvilke konsekvenser det har for kompetanseutvikling, læringsmiljø og oppslutning om bedriftens strategier og mål. Studien belyser også hvilke ansettelsestormer medarbeidere faktisk har, og ønsker seg. Kommunal- og Arbeidsdepartementet, NFR, NHO's Arbeidsmiljøfond

Rapporten vurderer nærings-og sysselsettingsmessige muligheter for Stavanger-regionen (Nord­Jæren) ved utbygging av små petroleumsfelt i Nordsjøen. Beregning av sysselsettingspotensialet er i rapporten koblet sammen med en analyse av hvilke muligheter lokalt næringsliv har som leverandører til fremtidige utbyggingsprosjekter av små felt. For å øke sysselsettingspotensialet i regionen er det nødvendig med en høy lokal konkurransekraft. Ved vurdering av utbyggingspotensiale og den regionale konkurransekraften viser rapporten at utbygging av småfeit har et regionalt sysselsettingspotensiale på mellom 3-4000 årsverk den neste femårsperioden. Disse tallene omfatter både direkte skapte årsverk og lokale ringvirkninger som følge av at hovedleverandører til små felt får økt oppdragsmengde og dermed øker innkjøp av varer og tjenester fra sine underleverandører. I og med at en rekke størrelser. usikkerhetsfaktorer er knyttet til beregningene, må tallene leses som "mulige årsverk" og ikke som faktiske størrelser.

Rapporten vurderer nærings-og sysselsettingsmessige muligheter for Stavanger-regionen (Nord­Jæren) ved utbygging av små petroleumsfelt i Nordsjøen. Beregning av sysselsettingspotensialet er i rapporten koblet sammen med en analyse av hvilke muligheter lokalt næringsliv har som leverandører til fremtidige utbyggingsprosjekter av små felt. For å øke sysselsettingspotensialet i regionen er det nødvendig med en høy lokal konkurransekraft. Ved vurdering av utbyggingspotensiale og den regionale konkurransekraften viser rapporten at utbygging av småfeit har et regionalt sysselsettingspotensiale på mellom 3-4000 årsverk den neste femårsperioden. Disse tallene omfatter både direkte skapte årsverk og lokale ringvirkninger som følge av at hovedleverandører til små felt får økt oppdragsmengde og dermed øker innkjøp av varer og tjenester fra sine underleverandører. I og med at en rekke størrelser. usikkerhetsfaktorer er knyttet til beregningene, må tallene leses som "mulige årsverk" og ikke som faktiske størrelser. Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forus Industritomteselskap og Jærrådet