Search

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken og SWIM , men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fisk

Se side 1

This study aimed to explore how invasive slug populations of Arion vulgaris influence fermentation quality, in-silo losses and aerobic stability of grass silage, and the efficiency of silage additives and wilting to improve the quality of silages from slug contaminated crops. The effect of four levels, including control, of a slug contaminated grass crop, was evaluated in laboratory scale. The crop used was wilted to two dry matter (DM) levels: low (253g DM/kg) and high (372g DM/kg). Adult slugs were applied to the low DM crop corresponding to 5 (low level), 10 (medium) and 20 (high level) 7-g sized A. vulgaris per m2 in an assumed harvested regrowth yield of 2.5ton DM per ha. For the high DM crop, the applied slug levels corresponded to 6 (low level), 12 (medium) and 24 (high level) slugs per m2.At low DM level, the effect of four additive treatments, control (C), inoculation with Lactobacillus plantarum (LP), a formic, propionic and benzoic acid mixture (ACID) and a chemical additive containing benzoic acid, NaNO2, hexamethylenetetramine and propionic acid (CHEM) were tested. Increasing slug contamination gave increasing quality reductions both in silages containing 253 and 372g DM/kg. Compared with untreated silage, LP-treatment did not improve silage fermentation quality of contaminated crops. Treatment with ACID and CHEM, however, considerably improved the quality of heavily contaminated silages. The much higher crude protein concentration in slugs compared to grass crop made slugs a more “difficult-to-ensile” material. Wilting of the harvested crop to 372g DM/kg was not sufficient to control silage fermentation of slug contaminated crop. With contamination levels from 138 to 553g fresh slug weight/kg crop DM, efficient silage additives were able to ensure acceptable fermentation quality of grass silages.

Fiskevelferd er et sentralt tema i kommersielt oppdrett, og avgjørende i mange viktige beslutninger oppdrettere tar i sitt daglige dyrehold og ved valg av framtidige produksjonsstrategier. Det er også et fremtredende tema for frivillige organisasjoner, dyrevernorganisasjoner, regulerende myndigheter, politikere og forbrukere. Oppdrettere har lenge vært interessert i å optimalisere velferden til fisken som produseres, og benytter derfor aktivt strategier som tar hensyn til dyrevelferd, samt søker å redusere risikoen for redusert fiskevelferd. I tillegg har uavhengige tredjeparts organisasjoner utviklet standarder for fiskevelferd og sertifiseringsordninger for visse arter i oppdrett. Eksempelvis gjelder dette RSPCA-standarder for atlantisk laks og regnbueørret.