Search

Supplemental material, sj-docx-1-sat-10.1177_11782218221111840 for The Role of Physical Activity in Opioid Substitution Therapy: A Systematic Review of Interventional and Observational Studies by Silvia Eiken Alpers, Einar Furulund, Ståle Pallesen, Asgeir Mamen, Sindre M Dyrstad and Lars Thore Fadnes in Substance Abuse: Research and Treatment

Supplemental material, sj-docx-4-sat-10.1177_11782218221111840 for The Role of Physical Activity in Opioid Substitution Therapy: A Systematic Review of Interventional and Observational Studies by Silvia Eiken Alpers, Einar Furulund, Ståle Pallesen, Asgeir Mamen, Sindre M Dyrstad and Lars Thore Fadnes in Substance Abuse: Research and Treatment

Supplemental material, sj-docx-2-sat-10.1177_11782218221111840 for The Role of Physical Activity in Opioid Substitution Therapy: A Systematic Review of Interventional and Observational Studies by Silvia Eiken Alpers, Einar Furulund, Ståle Pallesen, Asgeir Mamen, Sindre M Dyrstad and Lars Thore Fadnes in Substance Abuse: Research and Treatment

Supplemental material, sj-docx-3-sat-10.1177_11782218221111840 for The Role of Physical Activity in Opioid Substitution Therapy: A Systematic Review of Interventional and Observational Studies by Silvia Eiken Alpers, Einar Furulund, Ståle Pallesen, Asgeir Mamen, Sindre M Dyrstad and Lars Thore Fadnes in Substance Abuse: Research and Treatment

Einar Furulund,1– 3 Mitra Bemanian,2,3 Nina Berggren,3 Tesfaye Madebo,2,4 Sara Hydle Rivedal,3 Torgeir Gilje Lid,1,5 Lars Thore Fadnes2,3 1Centre for Alcohol and Drug Research, Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway; 2Bergen Addiction Research, Department of Addiction Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway; 3Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen, Norway; 4Department of Respiratory Medicine, Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway; 5Department of Public Health, University of Stavanger, Stavanger, NorwayCorrespondence: Einar FurulundCentre for Alcohol and Drug Research, Stavanger University Hospital, Stavanger, NorwayTel +4751518000Email Einar.Furulund@sus.noBackground: The role of nutrition and dietary patterns has been widely investigated in cancer, cardiovascular disease, and diabetes, but there are limited data on nutritional impact on COPD. This systematic review (PROSPERO-reg. no: CRD42020172712) aimed to investigate the effect of nutritional interventions on pulmonary and physical function, inflammation, and health-related quality of life among individuals with COPD.Methods: Systematic searches were conducted in Medline, Embase, and Cochrane, resulting in 3861 references. Studies focusing exclusively on inpatient-stays, underweight or obese patients were excluded. Double screening, extraction and bias assessment were conducted. Bias was assessed according to the Cochrane risk of bias tool for randomized controlled trials. Thirteen randomized controlled trials with 916 participants were included.Results: These trials investigated effects of protein supplementation, beetroot juice, increased fruit and vegetable intake, black seed oil, Tualang honey, Chlorella vulgaris-extract, whey-peptide containing nutritional drink, and increased macronutrient intake. The durations of the interventions were from weeks to a few months, and only one with duration > 1 year (investigating increased fruit/vegetable intake). The intervention increasing fruit/vegetables found improvement in pulmonary function tests. Some interventions observed effects on systemic inflammation, health-related quality of life and physical function, although with some mixed results. Five were classified as poor, five as fair, and three as good in terms of risk of bias and quality.Conclusion: Increasing intake of fruits and vegetables over prolonged periods might have positive effects on lung function in individuals with COPD. Some nutritional interventions also observed effects on systemic inflammation, health-related quality of life, and physical function, although with some mixed results. Many of the trials were underpowered, had high dropout rates, or had a high risk of bias. Further research should investigate effect of prolonged dietary interventions.Keywords: nutrition, lung function, inflammation, physical function, health-related quality of life

Studien undersøker hvordan flyaspirantene ved Luftforsvarets Flygerskole subjektivt opplever påvirkningsgraden av stress i forbindelse med flyprestasjon. I tillegg inkluderes deres opplevelser og erfaringer av indre dialog, avspenning og visualisering i forbindelse med god eller dårlig flyprestasjon. Studien er et ledd av prosjektet ”Belastning på Flyskolen”. Utgangspunktet for det teoretiske remmeverket i studien er Kognitiv aktiveringsteorien for stress av Ursin og Eriksen (2004). Studien er bygget opp av en kvalitativ tilnærming. Der det er blitt benyttet tematisk analyse av Braun og Clark (2006). Empirien fremkommer av ti semistrukturerte intervjuer på et utvalg av ti aspiranter i ett kull ved Flyskolen i Bardufoss. Resultatene viser at informantene opplever flyprestasjonene svært stressende. Det fremkommer samtidig tegn på at mental trening kan være en bidragsyter til å redusere stresset og fasiliterer til bedre flyprestasjoner. Tiltak som studien mener kan være nyttig for aspirantene og flyskolen er økt kunnskap om psykologiske prosesser og mental trening. Dette kan gjøres som et kurs i forkant av Flyskolen hvor kunnskap om teori og symptomer blir belyst. I tilegg til hvordan anvende ulike teknikker. Dette kan bidra til bedre stressmestring og fasilitere til bedre flyprestasjoner underveis på flyskolen, men også i etterkant som yrkes aktive militære piloter.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Studien undersøker hvordan helsepersonell opplever fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Her inkluderes deres opplevelse av hvordan det blir tilrettelagt for at fysisk aktivitet skal bli brukt som behandling, hvordan det oppleves å jobbe med dette og hvilken effekt de opplever av fysisk aktivitet. Det teoretiske rammeverket i studien er motivasjonsteorien «Self-efficacy» og implementeringsrammeverket «Promoting Action On Research Implementation in Health Services». Metoden som er brukt i studien har en kvalitativ tilnærming, der tematisk analyse av Braun & Clarke er benyttet. Dataene kommer frem av fire semistrukturerte intervju utført med et utvalg av helsepersonell som primært jobber med fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Funnene viser at det er intensive aktiviteter som krever konsentrasjon som gir best opplevd effekt. Informantene opplever at pasientene blir mer «normale» under og i etterkant av fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget til informantene er erfaringsbasert, men de har en kompetansegruppe der de får faglig påfyll. Det er et ønske om å få mulighet til å utvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom jobben, og det er et behov for mer øremerket personal for å kunne tilby best mulig behandling. Det som kommer frem av studien er at for å løfte fysisk aktivitet mer frem i lyset som en behandlingsmetode må det bli mer prioritert. Det må bli satt av stillinger som er øremerket fysisk aktivitet, og det må bli satt av nok penger i budsjettene for innkjøp av utstyr.