Search

Tema for denne masteroppgaven omhandler ledere av familieverntjenesten sin subjektive opplevelse av å bruke styringsverktøyet mål og resultatstyring (MRS) i sin lederhverdag, og har som formål å besvare følgende problemstilling: Hvordan forholder ledere seg til MRS verktøyet i sin lederhverdag på familievernkontoret, og i hvilken grad opplever de at verktøyet påvirker kvaliteten på tjenestene som tilbys? Problemstillingen er todelt, og søker å besvare hvordan ledere både forholder seg til selve styringsverktøyet, da med utgangspunkt i målekortet i dataprogrammet Corporater, men også i hvilken grad de opplever at styringsverktøyet, med sine definerte kvalitetsindikatorer, påvirker kvaliteten på de tjenester som tilbys. Studien er gjennomført etter kvalitativ metode, hvor 5 ledere fra ulike familievernkontor i Norge er intervjuet. Oppsummert beskriver informantene at de forholder seg til og aksepterer MRS verktøyet, men at de likevel foretar strategiske valg for hvilke styringsparametere de velger å fokusere aktivt på i sin lederhverdag. Empirien beskriver motstanden som utspiller seg når resultatinformasjon i styringsverktøyet presenteres for de ansatte, hvor lederne gjør et lederarbeid ved å tilpasse og oversette og gi mening til styringsparameterne, så de harmonerer med institusjonens verdier. Når det gjelder de konkrete styringsparameterne i målekortet er det delte meninger om hvorvidt de påvirker kvaliteten på tjenester som tilbys. Flere informanter mener at styringsparameterne egentlig sier mest om produksjon, og forholder seg dermed til dem som en retningsviser eller pekepinn på en ønsket utvikling, eller som en ramme de kan drøfte kvalitetsbegrepet innenfor. Når det gjelder styringsparameteren som omhandler antall avtaleinngåelser i mekling, er det et funn i denne studien at dette er en styringsparameter alle informantene opplever så upresist at det ikke er lar seg måle, og ser derfor mer eller mindre bort fra dette i sin lederhverdag. Det er også et interessant funn at styringsparameteren som handler om barns deltakelse i mekling, blir løftet som en viktig retningsviser for en positiv fagutvikling. Flere barn deltar i mekling enn tidligere, og denne styringsparameteren gis noe av æren for det.

Denne masteroppgaven handler om mennesker som har hatt en psykisk lidelse og samtidig en ruslidelse (ROP lidelse), og deres fortellinger om bedringsprosesser. Jeg har gjennomført forskningen med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva fremmer bedringsprosesser for mennesker med ROP lidelse?