Search

Prosjektleder/Hovedforfatter James Edward Sample NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.

Prosjektleder José-Luis Guerrero Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2019. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning.

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2018. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløpsrenseanlegg, spredt bebyggelse, industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Prosjektleder Atle Hindar Kristiansand kommune tok i 2016 initiativ til å få utarbeidet et forurensningsregnskap for deler av Kristiansandsfjorden. Det var et mål å skaffe mer kunnskap om alle relevante forurensningskilder og forurensningsbidraget fra disse til fjorden. I 2016 og 2017 ble det gjennomført prøvetaking for analyse av metaller og PAH i avrenningen fra Baneheia (ubebygd) og i overvannet i Kvadraturen (tre bygater). Resultater og beregninger inngår i forurensningsregnskapet. I rapporten presenteres først en prosedyre og deretter hvordan vi ved bruk av prosedyren har kommet fram til forurensningsregnskap for de geografisk avgrensede regnskapsområdene Østre havn, Vesterhavn og Fiskåbukta. Forurensningsregnskapene er utarbeidet for PAH og metallene kopper, nikkel, sink og bly. I Vesterhavn og Fiskåbukta er industriutslippene til vann av hhv Cu og Ni fra Glencore Nikkelverk og PAH fra Elkem Carbon dominerende kilder. I Østre havn er småbåthavnene dominerende kilde for Cu og Zn. Både sjøsedimentene og avrenningen fra land er viktige kilder for PAH, Ni og Pb i Østre havn og generelt for Zn og Pb. Odderøya RA har et tydelig bidrag til PAH og Zn i Vesterhavn. Miljødirektoratet

Kristiansandsfjorden mottar forurensning fra mange og svært ulike kilder. Den kjemiske tilstanden er klassifisert som ikke god i henhold til vannforskriften. Det er et mål å forbedre tilstanden basert på mer kunnskap om forurensningskilder og forurensningsbidraget fra de ulike kildene. I dette prosjektet er det gjennomført prøvetaking under nedbørepisoder i overvannsnettet i tre bygater i Kvadraturen og i avrenningen fra det ubebygde området Baneheia. Vi har dessuten laget en første versjon av en prosedyre for å utarbeide et forurensningsregnskap og sett på elementer i et slikt regnskap for Østre havn. Middelkonsentrasjoner av metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er med visse forbehold sammenliknet med miljøkvalitetsstandarder (AA-EQS) i vannforskriften. Potensielt viktige kilder til de samme metallene og PAHene er identifisert og karakterisert på bakgrunn av utslippsmengder og stoffprofiler. Metallkonsentrasjonene i avrenningen fra Baneheia kan overskride AA-EQS, men må verifiseres. Metallavrenningen i overvannet i bygatene vil ikke gi overskridelser i aktuelle vannforekomster, men det vil konsentrasjonene av benzo(a)pyren. Bidraget av metaller og PAH med overvannet fra Kvadraturen er sammenliknet med beregnet lager i sjøsedimentet i Østre havn. Det er gitt anbefaling om intensivert fjerning av partikler i bygatene for å redusere PAH-konsentrasjonen og transporten av kopper og sink til Østre havn. The Kristiansand fjord receives pollutants from many and diverse sources. The chemical status based on concentrations of EU priority substances in sediments and biota has been characterized as bad according to environmental quality standards (EQS) in the water regulations. Measures must be established to achieve good ecological and chemical status. More data on pollutant sources and their respective contributions is needed, however, to ensure that the most cost-efficient measures are selected. (...) It might be that measures for PAH-reductions at present-day sources not will influence the PAH-evels of the sea sediments. Old sources such as the coal-based power station at Tangen close to the Eastern Harbor (Østre havn), may still be the main contributors according to our estimates. We recommend to reduce the particle concentration in the urban runoff in order to not violate the quality standards for PAH and to reduce present-day transport of Cu and Zn to the Eastern Harbor. We also recommend further documentation and work with the pollution accounting to improve the basis for cost-efficient measures. Kristiansand kommune

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløpsrenseanlegg, spredt bebyggelse, industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2016 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data origin from the national repositories for discharges from public sewerage (reported to the Norwegian Environment Agency and prepared for analysis by Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), modelled nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by NIBIO, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on historical monitoring data). The modelling approach follows the procedures as described in the NIVA‐report 5512 from 2007. The model results were organized to describe inputs for areas of the Norwegian coast as described in the regulation for pollution discharges in Norway (Forurensningsforskriften): Sensitive areas, nonsensitive areas and areas with special focus on nitrogen treatment at selected waste water treatment plants. The inputs of nutrients to marine areas draining Water Districts (Vannregioner) in Norway was made in accordance with national regulations for the implementation of EUs Water Directive in Norway (Vannforskriften). Modelling of inputs from mainland Norway to the marine waters, as defined in the “Integrated Management Plans” for Norwegian marine water, is also prepared for the reporting year 2016. Miljødirektoratet

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2015 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data origin from the national repositories for discharges from public sewerage (reported to the Norwegian Environment Agency and prepared for analysis by Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by NIBIO, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on monitoring data). The modelling approach follows the procedures as described in the NIVA-report 5512 from 2007. The model results was organized to describe inputs for areas of the Norwegian coast as described in the regulation for pollution discharges in Norway (Forurensningsforskriften): Sensitive areas, non-sensitive areas and areas with special focus on nitrogen treatment at selected waste water treatment plants. The inputs of nutrients to marine areas draining Water Districts (Vannregioner) in Norway was made in accordance with national regulations for the implementation of EUs Water Directive in Norway (Vannforskriften). The time series of inputs back to 1990 was updated accordingly. Modelling of inputs from mainland Norway to the marine waters, as defined in the “Integrated Management Plans” for Norwegian marine water, was included and the time series back to 1990 was updated. Miljødirektoratet

The Teotil software is a model maker tool specialized for calculations of loads in sub-catchments with known interior drainage. The model consists of a package of pre-defined functions that the user may apply to make his own model for transport of a selected constituent in a specified drainage basin or basins. The first part of the report contents tips for a setup of the model and information about its possibilities. The second part is a manual in Teotil programming. Norsk forskningsråd - Research Council of Norway

Vannkvaliteten i Korrsjø med seks tilløpsbekker, har blitt overvåket igjennom perioden april-oktober 1997. Vestfold interkommunale vannverk (VIV) vurderer å bruke innsjøen som reservedrikkevannskilde i forbindelse med at Farris skal forsyne større deler av Nordre Vestfold. Innsjøen hadde igjennom den vegetative perioden (mai-oktober) 1997 et moderat høyt innhold av næringssalter. Middelverdien av total fosfor og total nitrogen i det øvre 0-5 m vannsjikt var da henholdsvis 9 µg P/l og 495 µg N/l. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasser II «god» (fosfor) og III «mindre god» (nitrogen) for vurdering av vannkvalitet. Vannmassene inneholder endel humusstoffer: gjennomsnittlig konsentrasjon totalt organisk karbon (TOC) igjennom den vegetative perioden var 3,6 mg C/l, mens gjennomsnittelig fargetall var 24 mg Pt/l. Det planktoniske algesamfunnet ble i sommersesongen dominert av ulike grupper kiselalger, og ut fra algesamfunnets tetthet og sammensetning kan innsjøen sies å være i en overgang mellom næringsfattig-svakt næringsrik innsjøtype. Det ble funnet termostabile E.coli-bakterier i det øvre 0-5 m vannsjikt, med tettheter opp til 7 pr. 100 ml. Innsjøen var derfor påvirket av forurensninger av ferske fekalier. Overvåking av innløpsbekkene viste at bekkene i sørenden av innsjøen var viktigste kilde for tilførselen av slik forurensning. Et kildeorientert forurensnigsregnskap viste at årlige tilførsler av fosfor og nitrogen var henholdsvis 86 kg P/år og 2600 kg N/år. Som førsteprioritert i en tiltaksplan for å sikre råvannkvaliteten i Korssjø anbefales at de bakterielle forurensningskildene identifiseres og saneres. Fosfortilførslene anses derimot som mindre kritiske, men må ikke tillates å øke om eutrofieringsrelaterte problemer skal unngås. Vestfold interkommunale vannverk (VIV)