Search

Glipe – kommunikasjonsflyt for tidspresset og sensitivt innhold er et designprosjekt med formål om å forandre en rutine, et tankesett og kommunikasjonen mellom nødetater og presse gjennom interaksjonsdesign. I 2015 startet hele landet å ta i bruk et lukket Nødnett som ga nødetater og presse en annen arbeidshverdag. I etterkant av dette skulle nødetatene kommunisere med presse og offentligheten gjennom Twitter platformen. Men hvordan fungerer dette i praksis? Fra feltarbeid hos operasjonssentral i Oslo og 110-sentralen Vest i Bergen fikk jeg et innblikk i deres arbeidshverdag. Etter intervjuer med brukergruppene nødetater og presse, fikk jeg en forståelse for deres ønsker og behov, samtidig som utfordringene ble tydeligere. Ettersom Twitter er en offentlig plattform er det begrenset informasjon nødetatene kan dele via tjenesten og journalistene får ikke informasjon rettet direkte tildem. Derfor ringer journalistene inn til sentralene via pressetelefonen. Konsekvensen av dette er en dårlig kommunikasjonsflyt for begge parter. Gjennom oppgaven er det også stilt et kritisk blikk til nødetatene som informanter. Med min innsikt ble det klart at pressen har et samfunnsansvar og kompetanse til å videreformidle nyhetssaken til offentligheten på en god måte.For å styrke denne koplingen brukte jeg interaksjonsdesign for å skape en plattform som kobler presse og nødetatene direkte – Glipe. Denne plattformen gir nødetatene mulighet til å videreformidle sensitiv informasjon direkte til pressen. Plattformen skal dekke brukergruppenes behov for effektiv og sensitiv deling der informasjonen blir silt gjennom en presseetisk prosess for å nå ut til offentligheten med en relevant motstemme. Målet Målet med dette prosjektet er å forandre en rutine, et tankesett og en kommunikasjonsflyt mellom nødetater og presse ved å bruke interaksjonsdesign. Brukergruppene skal få dekket sine behov for effektivitet og ytterlige informasjon blir silt gjennom en presseetisk prosess for å nå ut til offentligheten med en relevant motstemme. Samarbeidspartnere NTB, Budstikka, Medietilsynet, Mediebedriftene, Norsk presseforbund, Norsk redaktørforening, Norsk journalistlag via prosjeket Oslo-piloten.

Fakultet for Lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI) 16. Mai. 2022 Formålet med denne studien er å analysere hvordan overgrep blir formidlet i bildeboka Blekkspruten. Blekkspruten er en bildebok for barn, skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Formålet med boka er å få barn som har opplevd incest og overgrep til å se at de ikke er alene, og til å tørre å snakke om det (Dahle, 2016b). Boka handler om en liten jente som blir kalt for Gullet. Gullet blir utsatt for overgrep. Studien er en bildebokanalyse med forskningsspørsmålet; «Hvordan blir overgrep formidlet gjennom verbale og visuelle virkemidler i bildeboka Blekkspruten?». Ut ifra bildebokforskning har jeg fått en oversikt over ulike verktøy som brukes i bildebøker og fått en bredere forståelse for hvordan virkemidlene i boka spiller ulike roller for hvordan tolkningen av boka blir. Boka skal ifølge Dahle ikke slippe inn alle barn, men være åpen nok for de barna som trenger den. Jeg mener at boka skaper utallige muligheter for ulike tolkninger med sine rike illustrasjoner og sin barnlige inspirerte verbaltekst. I analysen av boka plukket jeg meg ut tre nøkkeltegn som jeg mener er viktige for formidlingen av overgrep i boka. Disse nøkkeltegnene er bruken av farger, dyr og nøkkel og lås. Boka har i hovedsak to farger, gul og blå. Disse mener jeg symboliserer mye av stemningen og følelsene til Gullet i oppslagene. Fargene fyller sidene på ulike måter og på ulike elementer før, under og etter overgrepet. Både i verbalteksten, men spesielt i illustrasjonene opptrer flere dyr der flere av dem fungerer som metaforer for hvordan Gullet oppfatter det som skjer. Dyrene mener jeg at blant annet er med på å formidle hvordan overgrepet oppleves for Gullet, både før, under og etter. Ulike låser og nøkler er å se i flere av illustrasjonene. Det er spesielt en nøkkel som jeg mener utmerker seg. Denne nøkkelen tolker jeg som blant annet et symbol på selve overgrepet og makten broren har over Gullet. Jeg mener at bokas måte å formidle overgrep gjennom symboler og metaforer gjør at den kan treffe de barna det gjelder, men samtidig holde andre barn på trygg avstand. De rike illustrasjonene mener jeg er gode utgangspunkt for samtaler med barn. Ved at det er store rom for ulike tolkninger i boka, mener jeg også at det er gode muligheter for å invitere inn flere ulike barn, med ulike erfaringer. MGBNO550

I notatet oppsummeres det faglige grunnlaget bak vannkraftinstallasjonen ved Vitensenteret i Sogn og Fjordane AS, ViteMeir. Formålet med notatet er å tilby faglig støtte til både formidlere ved ViteMeir og ansatte ved HVL som skal utvikle læringsopplegg tilknyttet installasjonen, samt å legge til rette for at arbeidet kan gjenbrukes/videreutvikles av andre aktører som ønsker det. Vannkraftinstallasjonen ved ViteMeir er utviklet for at barn i aldersgruppen 5-12 år skal lære om vannkraft gjennom lek med vann. De nær 40 000 årlige besøkende (estimat for 2022) kan blant annet styre vannets bevegelse gjennom vannkretsløpet og videre gjennom kraftverket hvor den kinetiske energien i vannet omdannes til elektrisk energi. Installasjonen inneholder elementer knyttet til samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn, som beskrevet i Utdanningsdirektoratets læreplan for naturfag, samt elementer som gjør installasjonen relevant for studenter i høyere utdanning ved HVL. I utformingen av det faglige grunnlaget har vi lagt vekt på læring knyttet til vannkretsløpet som naturressurs og hvordan teknologisk utvikling bidrar til at samfunnet kan utnytte naturressursene.

I denne masteroppgaven undersøker jeg scenisk nærvær hos sangere i prestasjonsøyeblikket. Når en sanger står på scenen er det mange bevisste og ubevisste prosesser som er aktive på samme tid. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan fire utvalgte sangere forholder seg til disse prosessene. Hvilke bevisste og ubevisste strategier bruker de for å prestere godt på scenen? Hvilke mentale og kroppslige metoder bruker de for å få tilgang til ressurser og skaperkraft i det sceniske prestasjonsøyeblikket? Det finnes lite metodikk knyttet til prestasjon innenfor sangfeltet. I denne studien ønsker jeg derfor å kaste lys over dette feltet ved hjelp av idrettspsykologi og prestasjonsutvikling, Kairos-koden og Stanislavskijs teatermetodikk. Funn som ble gjort i analysen av intervjuene viser at det sceniske prestasjonsøyeblikket er komplekst, og kan deles inn i flere fokuspunkter som sangere må forholde seg til parallelt. Fire av disse fokuspunktene blir i oppgaven utgangspunkt for en diskusjon rundt det sceniske prestasjonsøyeblikket.

Master in Community Development and Social Innovation, VID Specialized University, Stavanger, May 2022 Between 1948 and 1960, the travelling mission exhibition “To the Ends of the Earth” organized by the Norwegian Mission Society (NMS) travelled across Norway, informing Norwegians about the “mission fields” and the work that the mission organization did in them. Through a postcolonial archive study, the exhibition is revealed to have mainly been a tool to promote the significance of and the need for the missionaries. By presenting heathendom as the cause of the natives’ suffering, the NMS solidified their position as the only actor who could provide the help they needed. Beyond topics of religious nature, the exhibition is shown to have been quite ethnographic in its presentation of the mission fields. Through this, an ambivalent image of the native as both competent and infantile was presented, in which their competence was largely dependent upon their conversion to Christianity. Though the exhibition attempted to make the claim that the natives could become equal to the missionaries, a postcolonial reading of the material undermines this image. It also reveals that the exhibition’s presentation is unlikely to have been truthful, but rather an edited version of reality created to present the NMS favorably. Mellom 1948 og 1960 dro det Norske Misjonsselskaps (NMS) misjonsutstilling «Til Jordens Ender» gjennom Norge, og lærte nordmenn om «misjonsmarkene» og det arbeidet som misjonsorganisasjonen gjorde der. Gjennom en postkolonial arkivstudie viser misjonsutstillingen seg hovedsakelig å ha vært et verktøy for å fremme viktigheten av og behovet for misjonærer. Ved å framstille hedendom som årsaken til de innfødtes lidelser forsterket NMS sin posisjon som eneste aktør som kunne tilby hjelpen de innfødte trengte. Utover temaer av religiøs natur framsto utstillingen som å ha vært ganske etnografisk i sin presentasjon av misjonsmarkene. Gjennom dette ble et ambivalent bilde av de innfødte framstilt, hvor de var både kompetente og infantile, men hvor kompetentheten deres i stor grad var avhengig av deres konvertering til kristendom. Selv om utstillingen forsøker å påstå at de innfødte kan bli likeverdige med misjonærene, så blir dette inntrykket undergravet av en postkolonial lesning. Det avslører også at utstillingens framstilling mest sannsynlig ikke er sannferdig, men en redigert versjon av virkeligheten lagd for å framstille NMS positivt.

Masteroppgavens tema er «sosiokulturell ulikhet i kroppsøvingsfaget». Jeg ønsker derfor å undersøke og fremme den levde erfaringen til elever som kommer fra et sammensatt sosiodemografisk område. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan erfarer elevene ved en skole på Oslos østkant kunnskap- og kulturformidlingen i kroppsøvingsfaget? For å best mulig kunne svare på problemstillingen og komme tettest mulig på elevenes levde erfaring har fenomenologi vært rammeverk for både teori og metodologi. Jeg har i hovedsak benyttet meg av Sara Ahmeds feministiske, skeive og kulturelle tilnærminger som bygger på Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty. Denne retningen innenfor fenomenologi kalles «queer phenomenology». Jeg benytter meg av kvalitativ metode, det hermeneutisk fenomenologiske intervjuet og nærobservasjon for å samle empiri. Det er seks elever fra samme klasse som har deltatt i studien. Analysen av empirien har vært drevet av epoché og reduksjon og resultatet er fenomenologiske anekdoter som levendegjør intervjuene og observasjonsnotatene. Å komme fram til generaliserbar kunnskap, har aldri vært formålet med denne masteroppgaven. Formålet har heller vært å søke innsikt om hvordan mennesker som innehar annerledeshet erfarer kroppsøvingsfaget. Funnene viser at selv om elevene objektivt innehar annerledeshet, opplever de ikke seg selv som annerledes, spesielt ikke på en dårlig måte. Elevene og lærerne lar nemlig forskjellighet dukke opp i undervisningen. De fleste elevene ønsket et kroppsøvingsfag der innholdet baserte seg på såkalte tradisjonelle idretter, som fotball, skøyter, ski og basketball. Men det er likevel individuelt hva som er tradisjonelt og alternativt, og for flere av elevene var mye av det som kanskje kan beskrives som tradisjonelt friluftsliv, alternativt. Å bli introdusert for nye aktiviteter, uansett om de tar formen tradisjonell eller utradisjonell, var viktig for å kunne lære og ha det gøy samtidig. Videre viser det seg at så lenge elevene blir møtt med annerkjennelse, autonomi, forutsigbarhet og trygghet, føler de seg «hjemme-i-kroppsøving». Derfor problematiserer heller ikke elevene at det ikke er mange kulturelle innslag og aktiviteter i kroppsøving utover at det hadde vært «kult» å ha mer av det i undervisningen, og ikke bare i andre skolefag.

Aldrig før har digital adgang til vores museer stået højere på dagsordenen end nu, hvor vi på ellevte måned lever med coronarestriktioner tæt inde på livet. For én, der har arbejdet med digital museumspraksis i mere end et årti, er det en sært forløsende tid. Endelig synes alle at have fået øjene op for potentialerne i digital tilgængelighed og deltagelse.

Memes er et velkjent fenomen på internett og sosiale medier som den siste tiden har karakterisert ungdommens kommunikasjonskanaler. Denne oppgaven vil undersøke hvilket potensial for identitetsformidling og kommunikasjon som finnes i denne praksisen. Dette vil gjøres gjennom tematisk analyse som skal identifisere temaer og trender i memes sendt inn til nye stemmer prosjektet, og bruke resultatet til å idetifisere eventuelle identitesuttrykk

The Deichman Library was founded in 1785 and is Norway’s oldest and largest public library. The new main library, Deichman Bjørvika, opened in June 2020. In this Master degree thesis, we have chosen to examine the situation involving an income requirement which Deichman received in connection with the construction of Deichman Bjørvika. The income to be met, and specified as a requirement, is NOK 12.5 million in 2021, and the City Council expects that the income will come mainly from rentals of ground space in the Deichman Bjørvika facilities. So when Deichman Bjørvika opened, its administration had to face a new challenge. It was also thought that this task would be resolved by existing employees, allocated from several different sections in their workplace in Bjørvika. In our thesis, we have chosen to examine if the rental income requirements affect the library and its employees. We have interviewed 10 employees in various positions, asking them to shed light on this issue. Based on the interviews, our conclusion shows results which we find interesting and relevant for the new situation Deichman Bjørvika is in. Through the interviews, we have discovered that the rental income requirements affect the library in several ways - both positive and negative. Having to rent out areas of the library means that the library will be reaching out to a wider variety of the public, and its employees will have an opportunity to learn from a range of different professionals who are brought into the library. However, at the same time, the need to rent out space may result in the library having to sacrifice some of its own activities. The employees also found it difficult to prioritize between a paying customer and a non-paying patron. Deichman Bjørvika has, in very a short time, managed to become a popular attraction with Oslo's residents and although some employees indicated they were critical about the rental activities, we have identified few such reactions from patrons. The interviews we carried out have also shown that employees were concerned that the income from the rentals would not be enough to justify or compensate for all the extra work. Our findings also indicate that library patrons are well able to use the library despite the fact that some of the library areas have to be closed from time to time, for press conferences or various other events.

Om modningen af planerne for etableringen af et nationalt H.C. Andersen Center på internationalt niveau - og de mange potentialer deri.

I denne teksten vil jeg se på viktigheten av å ha eierskap til eget materiale, og tro på seg selv og sine evner i pedagogrollen. Dette skal jeg gjøre ved å se på min tid ute i praksis som danselærer fra start til slutt, delt inn i tre ulike deler. Første del handler om tiden før praksis og første møtet med elevene. Andre del vil handle om hva som skjedde når veileder kom inn i bilde, og hvordan jeg så på rådene som ble gitt som en fasit for å bli en god pedagog. Tredje del vil handle om hvordan jeg begynte å reflektere over egne valg og være mer kritisk til det veileder sa. I tillegg åpnet jeg øynene for hva som var best for elevene mine. Grunnen til at jeg ville skrive om dette temaet var for å bli bedre kjent med meg selv og valgene jeg tok under praksis. Jeg merket store forandringer, og jeg ønsker å finne ut hva som påvirket valgene mine i de ulike delene. I tillegg vil jeg se på konsekvensene av dette. Forandringene jeg kjente på hadde kobling til hvor mye jeg trodde på eget materiale, altså hvor mye eierskap jeg hadde, i tillegg til generell tro på meg selv som pedagog. Derfor er problemstillingen i denne oppgaven: ”Hvordan kan følelsen av eierskap til eget materiale, eventuelt mangel på det, påvirke en pedagog sin formidling?”. For å finne svar på problemstillingen har jeg lest om didaktikk og pedagogisk psykologi, og knytter læringsteorier til eksempler fra egen praksis. Jeg har i de ulike delene hatt ulikt syn på læring. Etter å ha knyttet eksemplene opp til ulike teorier har jeg fått større forståelse for konsekvenser, i tillegg til årsaker. Noen læringsteorier jeg vil nevne i teksten er modell-læring av Albert Bandura, kognitiv læringsteori og John Dewey sin teori om learning by doing. I slutten av oppgaven vil problemstillingen bli besvart og teksten vil bli oppsummert. Svaret vil vise at det er en tydelig sammenheng mellom følelsen av eierskap og formidling, og hvorfor.

For ikke så mange år siden var indsamling og samlingsbevaring museernes eksistensberettigelse. I dag er de primært underlagt kulturpolitiske krav med fokus på brugerne. Dansk museumshistorie har ikke undergået en lignende vending. Her er samlings- og institutionshistorie samt enkeltpersoner stadigvæk dominerende temaer, mens formidlingens historie kun dårligt er belyst. Det forsøger denne artikelsamling at råde bod på.Det er antologiens tese, at museer skabes og udvikles i et spændingsfelt mellem oplysning og oplevelse. I tolv artikler undersøges tesen med eksempler fra snart små og store museer, snart samlinger og udstillinger. Artiklerne belyser opfattelser, italesættelser og konfigurationer af oplysning og oplevelse i en række nedslag i udstillinger og museer fra 1600 til i dag. Forholdet mellem oplysning og oplevelse antager forskellige former og betydninger undervejs. Vægtningen mellem de to varierer også, men de er løbende gensidigt afhængige.

I denne folder finder du inspiration til og eksempler på samarbejdsprocesser, du kan bruge til at styrke museets relationer til brugerne. Indholdet er baseret på de samlede resultater fra forsknings- og udviklingsprogrammet Vores museum.Du får råd om, hvordan du planlægger, udfører og faciliterer samarbejde på tværs af fagligheder både i interne processer på museet og med eksterne partnere, når I vil samarbejde om museumsudvikling. Du får også konkrete eksempler på, hvordan det arbejde kan foregå.

I denne folder finder du måder at arbejde med kulturelt medborgerskab på, som er baseret på de samlede resultater fra forsknings- og udviklingsprogrammet Vores museum.Du får råd om, hvordan du planlægger, udfører og samler op på dit museumsarbejde med kulturelt medborgerskab i forhold til museets brugere. Du får også konkrete eksempler på, hvordan det arbejde kan foregå.

Kunst som deling, delingens kunst drøfter nye tendenser og samarbeidsformer i det visuelle samtidskunstfeltet i Norge. Forfatterne analyserer et utvalg kunstneriske produksjons- og formidlingspraksiser, nettverk og samarbeid som har gjort seg gjeldende etter 2010. Horisontalitet, glokalisering, digitalisering, «instagrammatikk» og flerstemmighet er sentrale stikkord i analysene. I boken omtales spesielt de kunstneriske praksisene til Frida Orupabo, Constance Tenvik, Joar Nango, Line Anda Dalmar og Maria Pasenau, i tillegg til nye former for samarbeid og nettverk i to geografiske nedslagsfelt, henholdsvis på kunstscenene i Stavanger, og i Nord-Norge, Sápmi, og på Svalbard. Forfatterne ser nærmere på triennalen Bergen Assembly, på videobloggen KUNZT, og på en samling kunsthendelser som fant sted ved Kurant visningssted i Tromsø i 2016 der formidling av og språk for kunst stod sentralt. Som eksempel på en samtidig kuratorpraksis drøftes storsatsingen «Munchmuseet i bevegelse» og Natalie Tominga Hope O’Donnells praksis knyttet til denne. Boken bygger på et forskningsprosjekt initiert og finansiert av Norsk kulturråd. publishedVersion acceptedVersion

«Det går en rød tråd fra skjelettene i hvalsalen på Naturhistorisk museum, via Fridtjof Nansens banebrytende studier av slimålens nerveceller til dagens fremragende geobiologiske dypvannsforskning. Fra Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen til fremragende forskning på kreftmarkører via banebrytende hjerneforskning til intervensjonsforskning på mødre- og barnehelse i Afrika og Asia. Fra Bergensskolen i meteorologi til dagens Bjerknessenter for klimaforskning.»

I denne artikel præsenterer vi erfaringerne fra et projekt, der har til formål at styrke de studerendes danske, akademiske skrivefærdigheder på uddannelsen It og Sundhed på Københavns Universitet. Projektet bygger på antagelserne, at faglighed og formidlingskompetencer er tæt forbundet, og at sproglig bevidsthed inden for fagets kontekst er et fælles ansvar mellem underviser og studerende. Projektet er knyttet til bachelorkurset i Epidemiologiske metoder, og det er udviklet i samarbejde mellem kursuslederen og en sprogkonsulent i løbet af forårssemestrene 2014 og 2015. Gennem skriftlige afleveringer og formativ feedback på disse har de studerende haft mulighed for at arbejde med deres skriftlige formidling som forberedelse til den skriftlige eksamen i kurset og som styrkelse af deres akademiske skrivefærdigheder generelt. I artiklen beskriver vi baggrunden for projektet og erfaringerne med at udvikle og gennemføre det. Derudover diskuterer vi projektets udbytte samt udfordringerne med at sætte eksplicit fokus på fagets sproglige aspekt. På baggrund af de studerendes eva-luering og eksamensresultater konkluderer vi, at projektet har medvirket til at styrke deres akademiske skriftlighed. In this article, we report on experiences gained from a project designed to improve the Danish academic writing skills of students enrolled on the programme It & Health at the University of Copenhagen. Based on the assumptions that university disciplines and communicative competence are inextricably linked and that language awareness is a joint responsibility between teacher and students, the project focused explicitly on language use on the BSc course Introduction to Epidemiology. Through receiving formative feedback on written assignments, the students got the chance to reflect and work on their writing. This process acted both as preparation for their written exam and a way to improve their academic writing skills in general. The course coordinator worked with a language consultant to develop and refine the project during the spring semesters of 2014 and 2015. In this article, we describe the background to the initiative as well as the experiences of those involved. The learning outcomes are discussed, along with the challenges involved in integrating an explicit focus on language and feedback into students’ disciplinary writing. From the students’ evaluations and their exam results, we conclude that the project had a positive impact on improving the students’ academic writing skills.

Denne masteroppgaven undersøker hvilke utfordringer som kan oppstå når en samtidsdanser kombinerer selvskrevet tekst og bevegelse i en danseforestilling. Masterprosjektet tar utgangspunkt i to egenproduserte forestillinger, og undersøkelsen kategoriseres derfor som kunstbasert forskning. Oppgavens teoretiske grunnlag omhandler formidling gjennom samtidsdans og bevegelse, formidling gjennom ord og tekst, samt kommunikasjon med publikum. Gjennom kvalitativt forskningssintervju med tre skapende dansekunstnere, kontekstualiseres tematikken ytterligere. Drøfting av utvalgte eksempler fra forestillingene sett i lys av teori og empiri, fremhever utfordringer som kan oppstå i arbeidet med den utvidete danseforestillingen. Utfordringer knyttet til arbeid med selvskrevet tekst og bevegelse drøftes separat. Deretter fremheves særlige utfordringer som oppstår i kombinasjonen av uttrykkene. Til slutt drøftes utfordringer knyttet til formidlingen til og kommunikasjonen med publikum. Gjennom masterprosjektet ønsker jeg å problematisere og utvikle den kunstneriske praksisen, samt å dokumentere og drøfte de intervjuede dansekunstnerne og min utøvende erfaring i en akademisk kontekst. This Master’s thesis explore which challenges can occur when a contemporary dancer combines self-written text and movement in a dance performance. The project is based on two solo productions and is therefore categorized as art-based research. The theoretical foundation of the master’s thesis focuses on how to create and express through contemporary dance and movement, how to convey through words and texts, and lastly on communication with the audience. Through qualitative research interviews with three contemporary dancers, the research question is further contextualised. Considering the theoretical and empirical foundation, chosen examples from the two dance performances is debated, to further specify which challenges may occur in the process of making the extended dance performance. Challenges regarding the work with self-written text and movement is first highlighted separately. Thereafter challenges concerning the combination of the two is brought to attention. Lastly the challenges linked to communicating with the audience is debated. Through this master’s thesis I seek to problematize and develop the artistic practice. I also wish to document and debate both the interviewed dancers and my own practical knowledge in an academic context.

Master’s thesis in journalism, Roskilde University 2019:‘On track of the investigative journalist’ - An investigation of dissemination and ethics within the True Crime-genre based on the documentary series ‘Drabet Uden lig’.Authors: Sari Vegendal and Amalie Tagmose--------------------------------------------------------This thesis looks into the journalist’s role within the popular journalistic genre True Crime and relate critically to the ethical pitfalls that the journalist's dissemination within the genre can cause. By looking at the role of the True Crime-journalist from a historic point of view it is explained how the criminal reporter has developed over time. From reporting exclusively objective to become more and more engaging. This is summed up in a three level model where the ethical challenges that the development causes is also represented.In a case based analysis of the danish True Crime documentary series ‘Drabet Uden Lig’ from 2018 the model is used in practise as a tool to explain how the role of the journalist is affected by the way the narrative is created. The analysis shows how the journalist do not only investigate the old murder case. He also handle new evidence without telling the police and he accuses his sources on screen. Dramaturgy from fictional crime and TV-theory is used to point out how the narrative is build up around the journalist character in order to give him the authority to do so.The performative role of the True Crime-journalist that is identified in ‘Drabet Uden Lig’ is used to discuss how journalists in general turn more and more performative. This places high demands on the recipient cause while you can be sure of exciting entertainment you cannot be sure of the journalist’s objectivity. The risk is that we let ourselves convince of claims that are the journalist's own - but not necessarily the truth. Taken into count the significant power factor this implies, this thesis argues that there is a need for a new set of ethic rules for journalists.

Oppgaven er en undersøkelse av hvordan den tsjekkiske litteraturforskeren og oversetteren Milada Blekastad (1917–2003) fremstiller og formidler en tsjekkisk nasjonallitteratur for norske lesere under den kalde krigen. Primærmateriale er de to litteraturhistoriene Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978) med tilhørende paratekster. I min analyse legger jeg vekt på hvordan man allerede ut fra Blekastads tittelvalg og innledninger kan utlede to ledemotiver som former hennes bilde av den tsjekkiske litteraturhistorien: forbindelsen til et vest-europeisk kulturfelleskap og dikternes rolle som talsmenn for det tsjekkiske folket. Dette er særtrekk ved den tsjekkiske litteraturhistorien som Blekastad bevisst synes å fremheve i forsøket på nå fram til norske etterkrigslesere. Disse motivene får en fornyet aktualitet i hennes egen samtid: Polariseringen mellom øst og vest virket inn på norske leseres oppfatning av det tsjekkoslovakiske, og forfattere i Tsjekkoslovakia hadde en ledende rolle i reformbevegelsen mot kommunismen. Dermed blir det en viktig del av Blekastads formidlingsprosjekt å bevisstgjøre sine norske lesere om de tsjekkiske forfatternes betydning i europeisk idéhistorie, samtidig som hun vektlegger hvordan samtidsforfatterne som kjempet for frihet, sannhet og demokratiske verdier står i enden av en lang tradisjon i tsjekkisk historie, hvor forfatterne har stått på folkets side i kamp mot politisk undertrykkelse. Dette kommer til utrykk gjennom Blekastads fremstilling av tre fremtredende forfattere i formative faser av tsjekkisk historie; Jan Hus i senmiddelalderen, Karel Havlíček under nasjonsbyggingen på 1800-tallet og Ludvik Vacucík i hennes egen samtid. Blekastad forsøker å bringe de tsjekkiske forfatterne nærmere sine norske lesere ved å spille på deres felles europeiske historie og verdifellesskapene mellom tsjekkere og nordmenn som to små nasjoner under press. Som oversetter og litteraturhistoriker fremhever Blekastad hvordan litteraturen kan være en kilde til forståelse på tvers av ulike kulturer; i tilfellet med den tsjekkiske nasjonallitteraturen som bærer av felles demokratiske og humanistiske verdier, og som uttrykk for allmennmenneskelige utfordringer og erfaringer. Med dette fyller hun en viktig funksjon som brobygger mellom to land på hver sin side under den kalde krigen.

Denne oppgaven forsøker, gjennom undersøkelsen av et kunstnerisk utviklingsarbeid, å utforske og tydeliggjøre et praktisk-estetisk felt mellom kunstnerisk og formidlende praksis og teori. Denne tilnærmingen tar utgangspunkt i skillet mellom de de to, basert på forhold til betrakter, meningsdannelse og grunnleggende epistemologier Et slikt mellomliggende felt kan ifølge oppgaven baseres på pedagogikkens behov for logisk erkjennelse, satt opp mot kunstens behov for åpenhet i møte med betrakteren. For å forsterke denne påstanden trekkes det på fenomenologiske erkjennelsesmetoder, bildeteoretisk mulighet for dynamisk meningsdannelse, og visuelle- og auto-etnografiske observasjonsmetoder. Målet i prosjektet er å demonstrere muligheten for at formidleren, gjennom refleksjon og analyse, i formidlingsøyeblikket kan vedgå at hen ikke sitter på en hel sannhet, men bare ett perspektiv på denne – bare ett blikk. Gjennom refleksjon rundt eget blikk kan dermed formidleren imøtekomme kunstverkets foranderlige meningsinnhold.

Oppdraget tar utgangspunkt i rapporten fra Ekspertutvalget (Ekspertutvalg, 2017). Ved gjennomføring av oppdraget er det i alt gjennomført 24 intervju, derav 6 gruppeintervju, for å få grunnlag for vurdering av hvordan dagens formidling innen de to hjelpemiddelområdene (høreapparater og ortopediske hjelpemidler) fungerer. Det er lagt spesiell vekt på intervju med brukere. Det er også benyttet en rekke informasjonskilder (se referanseliste). Et hovedinntrykk er at nåværende todelte ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten (formidling) og arbeids- og velferdsetaten (vedtaks- og finansiering) fungerer bra, og at saksbehandlingstiden i arbeids- og velferdsetaten utgjør en liten andel av det totale formidlingsforløpet. Likevel pekes det på flere forbedringsmuligheter innenfor dagens modell. I rapporten skisserer vi følgende 4 alternative modeller: Modell I: Videreføring av dagens todelte system, med forbedringspunkter Modell li: Videreføring av dagens todelte system - overføring av mer ansvar fra NAV til spesialisthelsetjenesten Modell Ill: Overføring av forvaltningsoppgaver fra NAV til Helfo - fortsatt finansiering gjennom folketrygden Modell IV: Totalansvar lagt til spesialisthelsetjenesten Konklusjon er at dagens modell med formidling (spesialisthelsetjenesten) og finansiering (folketrygden) videreføres med visse forbedringer. Når det gjelder forvaltning, bør det på sikt vurderes å overføre oppgaver fra NAV til Helfo.

Sammendrag Artikkelen tar for seg design og grep ved utformingen av den nye faste utstillingen om jektefarten i det nye Jektefartsmuseet i Bodø. Artikkelen fokuserer på de fem kjernefortellingene som danner bakteppe for formidlingen. Disse kjernefortellingene er valgt for å utdype de viktigste karakteristika for jektehandelen: samarbeidet om organisasjonen rundt seilas og handel, handelens tidsdybde, selve seilasen med sine utfordringer og opplevelser, fiskerbondesamfunnet som skapte grunnlaget, og impulsene utenfra som handelen førte med seg. Ved å kople kjernefortellingene til nåtidige erfaringer blir publikum invitert til refleksjon omkring fortid og nåtid og vil på den måten få en dypere forståelse av fortidas valg og praksis. Museet lenker disse konseptuelle grepene sammen med en konkret tilnærming i formidlingen, blant annet ved å ta i bruk formidlingsgrep inspirert av opplevelsesnæring. For eksempel blir historien om den lange reisen langs kysten koplet til kystbefolkningens tro og overtro gjennom lyd, bilde og tekst, der museet ønsker å ta publikum med på en konkret opplevelse av folkloren og hvordan den ble koplet til ønsket om trygghet til havs.

Rapporten sammenfatter og diskuterer funn fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland. Prosjektets målsetning er å evaluere yrkesfagmotivatorrollen sett opp de overordnede målsetningene som ble satt av Oppland Fylkesting i 2015. Temaene som ønskes belyst gjennom evalueringen er knyttet til både organisering, innhold og resultat av tiltaket sett opp mot forventningene til rollen gitt av OFK. I samråd med oppdragsgiver fokuserer resultatene av undersøkelsen på opplevde utfordringer, suksesskriterier og på forskningsbaserte anbefalinger knyttet til eventuelle videreutviklingsbehov for tiltaket. Rapportens tittel, tidlig inn og tett på, reflekterer og oppsummerer på mange måter både erfaringene framkommet i fokusgruppeintervjuene og forskningsbaserte anbefalinger for å nå målene med et tiltak som yrkesfagmotivator. Tidlig inn, i et elevperspektiv, handler om å tidlig se og avklare den enkeltes behov, forutsetninger og muligheter for å oppleve mestring i sitt valgte utdanningsprogram. Tidlig inn i et arbeidsmarkedsperspektiv innebærer å følge med på utviklingen i arbeidsmarkedet. For å være i en slik posisjon må en være tett på. Både gjennom tett dialog og samhandling med bedrifter, bransjeorganisasjoner og opplæringskontorer, men også med kollegaer på egen skole. En tredje dimensjon av tett på er forstått som tilpasset lokale forhold. Dette handler blant annet om at tiltaket blir tilpasset lokal kontekst og tilgjengelige ressurser, samt at man gjennomfører det slik det er intendert. Av de 24 deltakerne i undersøkelsen svarer alle positivt på om de opplever at yrkesfagmotivator er et verdifullt tiltak. Det rapporteres samtidig om utviklingspotensial for tiltaket. Dette omhandler blant annet klargjøring av ansvar mellom ulike aktører, både internt på skolen og eksternt i arbeidet med formidling av elever. Oppland Fylkeskommune