Search

Norsk sammendrag: Bakgrunn Langtidssykemelding (åtte uker eller mer) er et folkehelseproblem og en utfordring for dem det gjelder. Retur til arbeid er en kompleks prosess for den sykemeldte. NAV anbefaler sine veiledere å bruke motiverende intervju (MI) når de følger opp sykmeldte arbeidstakere, men det er lite forskning som viser hvilke faktorer som hemmer eller fremmer bruken av MI i sykefraværsoppfølging. Denne avhandlingen inngår i en større randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av MI ved tilbakeføring til arbeid hos sykmeldte arbeidstakere. Formål Formålet med denne avhandlingen var å utforske hvordan sykmeldte arbeidstakere opplever å være langtidssykmeldt og hvordan de opplever å få MI gitt av NAV-veiledere, samt å evaluere hemmende og fremmende faktorer for implementering av MI som et tiltak i NAV for å hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb. Metode Avhandlingen består av tre delstudier. Studie I og II er kvalitative intervjustudier, hver med 16 sykmeldte arbeidstakere. Studie I utforsker hvordan det oppleves å være langtidssykmeldt i den tidlige fasen av langtidssykmelding (8 uker eller mer). Studie II undersøker erfaringer hos sykemeldte arbeidstakere som har gjennomgått to MI-samtaler hos NAV. I studie III er det benyttet data fra fokusgruppeintervju med NAV-veiledere som har fått opplæring innen MI og utfører MI-samtaler, analyser av kvaliteten på MI-samtalene og spørreskjema til sykmeldte arbeidstakere. Resultater Langtidssykmelding opplevdes som nødvendig grunnet en blanding av helse-, arbeids-, og familiebelastninger. Disse belastningene gjorde det vanskelig for de sykmeldte arbeidstakerne å se hvordan de skulle komme seg tilbake i jobb. Retur til arbeid var ønskelig for de sykmeldte, men avhengig av faktorer som opplevdes å være utenfor den sykmeldte sin kontroll (Studie I). De sykmeldte arbeidstakerne i studie II opplevde en god og støttende relasjon til NAV-veilederne som brukte MI. MI-samtalene var en positiv opplevelse som bidro til å legitimere det å være sykmeldt, samtidig som det reduserte skam- og skyldfølelsen hos de sykmeldte. Ved å få informasjon, støtte og tilbakemeldinger på oppfølgingsplan, opplevdes MI-samtalene som nyttig, hvor de sykmeldte arbeidstakerne fikk økt mestringstro på retur til arbeid. Faktorer som hemmet implementering av MI i sykefraværsoppfølgingen i NAV var den store mengden av øving og ressurser som krevdes for å mestre de ulike ferdighetene i MI for NAV-veilederne. I tillegg opplevde NAV-veilederne i dette prosjektet manglende støtte blant kolleger og ledelsen. Nivået av MI-kompetanse hos NAV-veilederne var tilstrekkelig for den tekniske delen av MI, men utilstrekkelig på den relasjonelle delen av MI. NAV-veilederne sin motivasjon for å lære og mestre MI fremmet implementering, i tillegg til at tidlige oppfølgingssamtaler var foretrukket både av NAV-veiledere og sykmeldte arbeidstakere. Konklusjon Langtidssykmeldte arbeidstakere som strever med å finne løsninger på sine utfordringer til å komme tilbake i jobb, kan ha nytte av tidlige oppfølgingssamtaler som fokuserer på personlige og arbeidsrelaterte faktorer som påvirker retur til arbeid prosessen. MI kan være et nyttig verktøy når man veileder sykmeldte, men implementering av MI hos NAV er komplekst og krever mye ressurser fra både veilederne og organisasjonen gjennom hele implementeringsprosessen.

The aim of the present study was to investigate how dispositional resistance to change (RTC) and neuroticism could predict shift work tolerance (SWT) over a period of six months. Electronic questionnaire were completed by 74 shift workers employed in Trondheim municipality in January 2013 (T1) and in June 2013 (T2). The results showed that age, gender, neuroticism, and RTC were related to SWT. Age at T1 predicted better SWT at T2, while male gender predicted worse SWT at T2. RTC at T1 predicted better SWT at T2, while neuroticism at T1 predicted worse SWT at T2. The findings suggest that individual differences, especially neuroticism, can predict SWT over a period of six months.