Search

En fråga som både är aktuell och akut för många lärare är hur vi kan arbeta på ett språkutvecklande sätt för att stärka nyanlända och flerspråkiga elever i alla ämnen. En annan fråga som också är viktig är hur vi kan arbeta språkutvecklande i naturvetenskap och teknik så att alla elever oavsett språklig bakgrund gynnas i sin kunskapsutveckling. Intresset för denna undervisningsproblematik återspeglas i flera bidrag i detta nummer av ATENA Didaktik.

Denne masteroppgaven er en casestudie der formålet har vært å undersøke læreres beskrivelser av sitt arbeid med inkludering av nyankomne minoritetsspråklige elever i norskundervisningen. Datamaterialet er samlet inn fra 3 kvalitative intervjuer med lærere som på godt og vondt deler sine erfaringer fra praksisfeltet. Intervjuene gir innblikk i lærernes opplevelse av kompetanse, særskilt språkopplæring i skolenes praksis og lærernes arbeid med flerspråklighet i klasserommet. Vi har også gjort en dokumentanalyse der vi har satt oss inn i lovverk og læreplaner som regulerer arbeidet, samt den kommunale planen for integrering innenfor lærernes kommune. Målet med datainnsamlingen var å skaffe oss et overblikk av arbeidet og et helhetlig bilde som gjør det mulig å identifisere muligheter og utfordringer tilknyttet inkludering av elevgruppen i norskundervisningen. Vårt hovedfunn er at det finnes spenninger mellom visjoner og praksis i arbeidet med inkludering av nyankomne minoritetsspråklige elever. I vår case har vi sett disse spenningene innenfor tre områder: 1. lærers kompetanse, 2. helhetlig syn på særskilt språkopplæring og 3. den flerspråklige som ressurs. Vi forstår ut fra lærernes beskrivelser at disse spenningene preges av mangler i prioritering av ressurser i form av kompetanse, tid, støtte/veiledning og felles planer. Vi ser at holdninger til flerspråklighet kan være en faktor for både hvordan ressurser blir prioritert, i tillegg til at de kan reproduseres som en konsekvens av dette.

Denne oppgaven tar for seg engelske lånord i talespråket til sjuendeklassinger ved en skole i Oslo. Språkpåvirkning fra engelsk har blitt flittig diskutert i lang tid, men forholdsvis få studier av enkelte lånords kommunikative bidrag til en ellers norsk ytring er gjort. Ofte regner en med at de brukes fordi de er “kule”, altså at de signaliserer identitet og gruppetilhørighet, og at de i sum går på bekostning av det norske språket, i den forstand at de erstatter og fortrenger norske synonyme ordformer. I oppgaven diskuterer jeg i hvilken grad dette stemmer for et utvalg ytringer med engelske lånord jeg har observert både i og utenfor klasserommet. Jeg tar utgangspunkt i Sperber og Wilsons relevansteori, og diskuterer hvordan lånord i ytringer kan være kognitivt motivert for at ytringen i sum skal være produsert i samsvar med relevansmaksimene. Det vil si at ytringen er så relevant, eller så kommunikativt presis, som taleren ønsket og evnet å gjøre den i øyeblikket. Jeg argumenterer for at lånord må være motivert av hva jeg kaller kognitivt domenetap (altså at taleren ikke kjenner det norske ordet), av identitetsmarkerende bruk (for å signalisere tilhørighet til en gruppe) eller fordi lånordet justerer ytringens betydning på noe vis. Et utvalg av de observerte ytringene er blitt undersøkt nærmere i gruppeintervjuer, og jeg diskutere hvordan disse ytringene, og lånordene de inneholder, fordeler seg på disse tre mulighetene. Eksempelvis argumenterer jeg for at ord som basically og obviously brukes identitetsmarkerende, mens ord som nasty og crazy synes å kunne fungere betydningsjusterende for elevene jeg intervjuet. De kan altså ikke uten videre erstattes med mer stereotypisk norske ekvivalente ord uten å risikere at ytringen blir upresis, og står i fare for å tolkes feil av en tilhører. Videre diskuterer jeg i hvilken grad bruk av lånord kan forklares av et økonomiprinsipp. Lånordene er ofte enklere eller raskere å produsere, i mange tilfeller uten at ytringen de inngår i mister kommunikativt potensiale i den gjeldende konteksten. Lånord forekommer med andre ord i de fleste tilfeller fordi de gjør ytringer mer optimalt relevante enn mulige norske erstatninger. Avslutningsvis viser jeg at forekomster av engelske lånord er et tegn på språklig kompetanse i langt større grad enn det motsatte, i alle fall for elevene jeg har observert og intervjuet, og antakelig for flere med dem. Jeg argumenterer også for at en slik kompetent og produktiv bruk av lånord i seg selv er grunn til å kalle ordene norske, da de inngår i ordtilfang som norske språkbrukere benytter seg av i åpenbart norskspråklige kontekster.

Temaet for denne studien er flerspråklighet som ressurs, og oppgavens problemstilling lyder som følgende: Hvordan reflekterer norsklærere over bruk av flerspråklig kompetanse som ressurs i undervisningen? Oppgavens formål har vært å undersøke hvordan et utvalg norsklærere stiller seg til temaet flerspråklighet, og hvordan elevers transspråklighet benyttes som ressurs i det flerspråklige klasserom. Utvalget i oppgaven består av ti norsklærere i grunnskolen som har delt sine tanker og erfaringer fra det flerkulturelle klasserom. Denne oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign med skriftlig strukturert intervju som metode. Oppgavens teoretiske tilnærming er tilknyttet sentrale begreper og teori relevant til temaene flerspråklighet og andrespråk i et didaktisk perspektiv. Innenfor arbeidet med temaet flerspråklighet løfter teorien frem en forståelse av ressursorientert skole og verdien ved flerspråklighet, hvor det legges fram både ressursorientert tilnærming og problemorientert tilnærming. Datamaterialet viser at norsklærere har en positiv holdning til flerspråklighet, et ressursorientert forhold til det språklige mangfoldet i skolen og aksepterer og inkluderer elevers kultur. Likevel opplever intervjupersonene det som utfordrende å ta elevenes transspråklighet i bruk grunnet få endringer iverksatt i skolen for å imøtekomme disse elevene. Noen av lærernes uttalelser tyder på at flerspråkligheten kun benyttes som et verktøy i norskinnlæringen, hvor resterende språkkunnskap får en redusert viktighetsrolle. The theme of this study is multilingualism as a resource, and the study’s research questions sounds as the following: How do teachers in the Norwegian subject reflect on the use of multilingual competence as a resource in teaching? The purpose of this project is to examine how a selection of Norwegian teachers approach the topic of multilingualism and how their student’s translingualism is used as a resource in the multilingual classroom. The selection in this thesis consists of ten Norwegian teachers in primary school and lower secondary school, who have shared their thoughts and experiences in the multicultural classroom. This thesis utilizes the method of a written structured interview as a qualitative research design. This thesis’ theoretical approach is related to key concepts and theory connected to the topics of multilingualism and second language acquisition from a didactic perspective. Within the work on the topic of multilingualism, the theory highlights an understanding of resource-oriented schools and the value of multilingualism, where both a resource-oriented approach and a problem-oriented approach are presented. The collected data-material shows that the Norwegian teachers have a positive approach toward multilingualism, a resource-oriented relation to the linguistic diversity in the school that accepts and includes student’s cultures. Nevertheless, the informants find it challenging to use the student’s translingualism due to the few changes implemented in the school to accommodate these students. Some of the teacher’s answers indicate that multilingualism is only used as a tool in Norwegian learning, where the remaining language knowledge has a reduced importance role.

I denne masteroppgaven har vi undersøkt problemstillingen: Hvilket syn har lærere på flerspråklighet, og hvordan beskriver de at de tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen? Lærere arbeider med flerspråklige elever hver dag, og det kan finnes differanser mellom hvordan og hvorvidt de arbeider med å styrke denne flerspråklige kompetansen gjennom sin undervisning. Ønsket om å finne ut mer av dette har vært bakgrunnen for studien. For å undersøke denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer av fem ungdomsskolelærere. Informantene har alle tilknytning til temaet ved at de har ansvar for særskilt norskopplæring (SNO), og tre av informantene har også mottaksklasser. For å analysere datamaterialet har vi brukt to ulike modeller som vil gi svar på hvilket syn og undervisningspraksis de har. Den ene modellen er hentet fra García & Wei (2019) og tar for seg tre ulike syn på flerspråklighet, som er et parallelt syn, et dialogisk syn og et dynamisk syn. Den andre modellen er hentet fra Chumak-Horbatsch (2019) og tar for seg tre ulike undervisningspraksiser, som er assimilerende praksis, støttende praksis og inkluderende praksis. Det finnes likheter mellom de tre synene på flerspråklighet og de tre praksisene. Funnene i denne studien viser en forskjell mellom lærergruppene, og vi kan se at lærerne som har ansvar for mottaksklasser i større grad tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen enn lærerne som ikke arbeider med denne elevgruppen. I denne studien har lærerne enten et dialogisk syn på flerspråklighet eller et dynamisk syn på flerspråklighet, og alle de tre praksisene er representert av lærerne. Lærernes undervisningspraksis kan bli påvirket av deres syn til en viss grad, men vi finner også at lærernes kompetanse og erfaring er en faktor i dette arbeidet. Noen av lærerne trekker frem viktigheten av at de selv har kunnskaper i elevenes språk, mens andre lærere ikke ser på det som et krav. Denne studien viser også spennet lærere kan føle på mellom å tilrettelegge for flerspråklig praksis og å undervise skolespråket.

Sammendrag Med en økende kompleksitet i det kulturelle mangfoldet i Norge, øker også kompleksiteten av det språklige mangfoldet av elever i norske skoler. Den majoritetsspråklige og enspråklige normen i undervisning i norske skoler risikerer å overskygge de språklige ressursene minoritetsspråklige elever besitter. Dette kan forstås som uheldig, ettersom forskning viser at en flerspråklig pedagogikk er læringsfremmende både faglig og sosialt for minoritetsspråklige elever (García & Wei, 2019). Ettersom samfunnsfaget har et særskilt ansvar av å utvikle elevenes demokratiske medborgerskap, bør samfunnsfagslæreren tilrettelegge for at alle elever på tvers av klasserommets mangfold, får like muligheter til å utvikle et robust fagspråk som gjør elevene i stand til å delta i, og påvirke samfunnet de lever i. En slik kobling mellom flerspråklighet og fagbegrepsundervisning i samfunnsfag er lite forsket på, noe som fremmer forskningens formål av å bidra til å tette et kunnskapshull i forskningsfeltet. I denne oppgaven undersøker jeg derfor problemstillingen som følger: Hvordan opplever minoritetsspråklige elever en flerspråklig fagbegrepsundervisning i samfunnsfag, og hvilke implikasjoner har dette for samfunnsfagslærerens undervisningspraksis i mangfoldige klasserom? Oppgaven bygger på et kvalitativt forskningsdesign hvor jeg utviklet en fagbegrepsundervisning i samfunnsfag med transspråklige læringsaktiviteter, som ble gjennomført i to ulike klasser. Datamaterialet består derfor av observasjonsdata fra disse undervisningsøktene, samt intervjudata fra fem elevintervjuer av minoritetsspråklige elever som deltok i den flerspråklige fagbegrepsundervisningen. Funnene i forskningen viser at elevene opplevde den flerspråklige fagbegrepsundervisningen som en ressurs i fagbegrepslæringen, og elevene som brukte morsmålet sitt opplevde dette som en støtte. Elevene opplevde derimot også ulike utfordringer knyttet til den flerspråklige undervisningen, som blant annet bestod i utfordringen av å bruke morsmålet, samt at det var for liten tid og for dårlige læringsressurser for å støtte elevenes fagbegrepslæring optimalt. Et annet sentralt funn er at elevene opplevde anerkjennelse og inkludering ved at deres språklige bakgrunner ble trukket frem som noe positivt og som en ressurs både for egen, og klassefellesskapets læring. Implikasjonene av funnene peker på at samfunnsfagslæreren bør tilpasse undervisningen til det språklige mangfoldet av elever gjennom en flerspråklig pedagogikk. Dette for å støtte elevmangfoldets utvikling av demokratiske medborgerskap, og for å legge til rette for elevenes læring gjennom en inkluderende og likeverdig opplæring.

Master i grunnskulelærar 5-10, fordjuping i norsk Fakultetet for lærarutdanning, kultur og idrett Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking Innleveringsdato: 16.05.2022 Det overordna tema for denne mastergradsavhandlinga er fleirspråklegheit som ein ressurs i undervisning av fleirspråklege elevar. Formålet er derfor å undersøkje parallellspråkleg litteratur sin betyding for ord- og omgrepsinnlæring for fleirspråklege elevar i vidaregåande skule. Studien tek utgangspunkt i ein undervisningsmetode med fokus på bruk av parallellspråkleg litteratur for ord- og omgrepsinnlæring. Parallellspråkleg litteratur er litteratur utforma for å bli lese parallelt om ein meistrar begge språka. Litteraturen kan også bli lesen av to personar der dei meistrar kvar sitt språk (Naqvi et al., 2012, s. 504). Studien vektlegg eit sosiokulturelt perspektiv på språklæring (Vygotskij, 1978), i tillegg til å ha eit ressursperspektiv på fleirspråklegheit (KD, 2019). Slik sett plasserer ein studien innanfor andrespråksfeltet, med fokus på eldre elevar sin andrespråksutvikling. Med bakgrunn i at eg i denne studien har prøvd ut eit undervisningsopplegg der kvaliteten og effekten av opplegget har blitt vurdert, blir studien omtala som ein pilotstudie. Denne pilotstudien har både kvantitativ og kvalitativ tilnærming, der det empiriske materialet består av testresultat frå deltakarane, semi-strukturerte intervju med kvar deltakar, og observasjonar frå ein eigenrapportert logg. Utvalet i studien er fire fleirspråklege elevar frå vidaregåande skule, med butid i Norge på mellom tre og fem år. Elevane blei testa på andrespråket før og etter gjennomføringa av intervensjon. Dei blei også intervjua i etterkant. Formålet med intervjua var å få fram elevperspektivet i studien. Testresultata viser at alle elevane hadde ei auke i lærte ord etter gjennomført intervensjon. Orda som elevane opplevde som uforståelege i litteraturen var i stor grad substantiv med sentral betyding for innhaldet, samt nokre verb og adjektiv. Funna gjort i denne pilotstudien indikerer at arbeid med parallellspråkleg litteratur kan vere eit godt bidrag inn mot litteraturundervisninga for denne elevgruppa. Føresetnadane er at litteraturen er tilpassa elevane sine språkferdigheiter både på fyrstespråket og målspråket. Samla bidreg pilotstudien med informasjon som vil vere relevant for revidering av intervensjonsprogrammet før ei eventuell vidare utprøving. mguno550

Denne oppgaven undersøker problemstillingen; Hvordan viser heterogeniteten i den norske elevmassen seg i resultater fra kunnskapstesten i ICCS; finnes det gruppede forskjeller basert på ulike aspekter av elevenes bakgrunn? For å svare på problemstillingen har jeg utarbeidet fire forskningsspørsmål basert på tidligere forskning som har dannet utgangspunktet for de fire regresjonsmodellene jeg har brukt i undersøkelsen min: 1) Er det variasjon i score til majoritetsspråklige- og minoritetsspråklige elever? 2) Er det i tillegg variasjon i scoren mellom elever født i Norge med norskfødte foreldre, andregenerasjons- og førstegenerasjonsinnvandrere? 3) Er det i tillegg til 1) og 2) er det variasjon mellom gruppene elever med ulike landbakgrunn? 4) Er det i tillegg til 1), 2) og 3) variasjon mellom elever med ulikt kjønn og foreldres utdanningsnivå? Problemstillingen og oppgaven generelt er utarbeidet med utgangspunkt i en antagelse om at ved å kun fokusere på det overordnede skillet mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever risikerer man å underkommunisere heterogeniteten som finnes i den norske elevmassen generelt, og i den minoritetsspråklige spesielt. Denne antagelsen er basert på funn blant annet i Hermansen (2016) og Steinkjellner (2017). Regresjonsanalysene jeg har gjort i min studie har elevenes score på kunnskapstesten i ICCS-undersøkelsen som avhengig variabel og variablene beskrevet i forskningsspørsmålene som avhengige- og kontrollvariabler. Funnene i min studie viser at det er mulig å finne klare gruppede forskjeller i score på kunnskapstesten basert på de ulike aspektene av elevenes bakgrunn. Regresjonsmodellene viser at det er statistisk signifikante forskjeller mellom den gjennomsnittlige scoren til elever i grupper definert ut ifra elevenes immigrasjonsstatus, landbakgrunn, foreldres utdanningsnivå, minoritetsspråklighet og kjønn. Funnene mine viser de samme trendene som Hermansen (2016) og Steinkjellner (2017) finner. Elevene som er førstegenerasjonsinnvandrere får gjennomsnittlig lavere score enn andregenerasjonsinnvandrerne som igjen får lavere score enn de øvrige elevene. Samtidig finner jeg at elevene med bakgrunn fra Norge gjør det bedre enn elevene fra Norden, som gjør det bedre enn elevene fra Europa som igjen gjør det bedre enn elevene fra utenfor Europa. Forklaringer på funnene mine knyttes til sosiologisk teori om sosial mobilitet og reproduksjon i utdanning, at sammensetningen i innvandrerbefolkningen i Norge har mye å si for hvordan de klarer seg i samfunnet; herunder er innvandringsårsak særlig viktig, at skolesystemet preges av et overordnet syn på minoritetsspråklige elever, samt og at flerspråklighet vies lite plass i norsk skole og i samfunnsfaget.

I Norge har mange barn en flerkulturell bakgrunn, noe som fører til en økning i antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehager. I de senere år er det satt et økt fokus på tidlig språkstimulerende arbeid i barnehager. Norske og internasjonale studier konkluderer at det er en sammenheng mellom språklige aktiviteter i barnehagen og senere leseferdigheter. Det finnes imidlertid lite kunnskap om barnehagens faktiske praksiser og erfaringer knyttet til språkstimulerende arbeid med flerspråklige barn som har språklige utfordringer. Formålet med studien er å få innblikk og øke kunnskap om hvordan barnehagelærere arbeider med språkstimulering av flerspråklige barn som har sen språkutvikling. Undersøkelsen dreier seg i stor grad rundt temaene flerspråklighet, sen språkutvikling hos barn i barnehagealder og språkstimulerende tiltak. Med bakgrunn i dette ble det satt opp følgende problemstilling: «Hvordan kan barnehagelærere fremme norskspråklige kompetanse hos flerspråklige barn med sen språkutvikling?» Undersøkelsen bygger på kvalitativ metode med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. I datainnsamlingsprosessen ble det gjennomført fire semistrukturerte intervju. Utvelgelse av informanter er gjort strategisk på den måten at informantene representerte egenskaper som er relevante for prosjektets problemstilling. Resultatene i denne studien indikerer at utredning, samarbeid og tiltak er de viktigste komponentene som har stor betydning for å fremme norskspråklige kompetanse hos flerspråklige barn som har sen språkutvikling. Barns forutsetninger og ressurser danner grunnlag for utvikling av barns første -og andrespråk. Velutviklet flerspråklighet vil føre til utvikling av funksjonell flerspråklighet som er vesentlig for å kunne mestre tilværelsen både i eget språksamfunn og i storsamfunnet. Et annet funn peker mot at det er kompetansebehov blant barnehagelærere innenfor feltet flerspråklighet og flerspråklig utvikling. Pedagogisk kompetanse om barns språkutvikling har betydning for alt språkstimulerende arbeid. Utdanningsinstitusjoners tilbud bør samsvares med behovet i dagens samfunn.

© Pauline Book (2022). Avhandlingen undersøker deltakelse i aktiviteter og fagsamtaler i naturfag i språklig heterogene klasser på mellomtrinnet gjennom å belyse deltakelsen til fem flerspråklige elever. Elevene har bakgrunn fra innvandrerfamilier og er i prosess med å lære undervisningsspråket norsk samtidig som de lærer naturfag. Elevenes mulighet til å skape naturfaglig mening i en kontekst som inkluderer språk, hverdagserfaringer og fagkunnskap analyseres og drøftes. Oppmerksomheten rettes mot at mulighet til deltagelse i faglig arbeid blant annet involverer et likeverdperspektiv. Prosjektets overordnede problemstilling er: Hvordan kan klasseromsaktiviteter legge til rette for at flerspråklige elever med innvandrerbakgrunn som lærer norsk og fag parallelt, deltar aktivt i naturfag på mellomtrinnet? For å undersøke det har jeg benyttet en etnografisk tilnærming inspirert av aksjonsforskning. Det ble samlet inn ulike former for elevtekster og gjennomført fagsamtaler med elever i to skoleklasser mellom femte og syvende trinn på barneskolen. Seks fagsamtaler med tilhørende identitetstekster ble samlet inn i hver av de to skoleklassene fordelt på seks besøk i løpet av fem måneder. I tillegg er to forskerinitierte aktiviteter utviklet og gjennomført i samarbeid med en av klassens lærere i forbindelse med klassens utforskende arbeid. Totalt ble datamateriale fra fem fokuselever samlet inn over en periode på ett år. I avhandlingens tre artikler (A1, A2, A3) drøftes elevenes deltakelse i henhold til språklige, faglige og sosiale faktorer som virker inn på deres mulighet til å involvere seg ved å koble egne meningsfulle erfaringer til fagstoff i naturfag. A1 analyserer og drøfter hvordan støttestrukturer integrert i en diktoglossøvelse legger til rette for at elevene deltar i bearbeiding av fagbegreper når de går fra å lytte til en tekst, til å skrive. A2 utforsker hvordan kreativitet kan innlemmes i elevenes faglige bearbeiding av en modell som illustrerer kretsløp i naturen, og A3 analyserer og drøfter elevers utøvelse av aktørskap når de utformer identitetstekster og deltar i fagsamtaler. Funnene illustrerer hvordan støttestrukturer kan legge til rette for elevers deltakelse i faglig samhandling ved bruk av begreper de mestrer (A1), hvordan transformasjoner og narrativer kan bidra til at elever med ulike forutsetninger bearbeider abstrakte naturfaglige prosesser i en konkret modell (A2), samt hvordan elevers mulighet til å utøve aktørskap har sammenheng med sosiale faktorer og hverdagserfaringer når de arbeider med å skape mening om naturfaglige representasjoner (A3). Drøftinger i avhandlingen belyser viktigheten av å iscenesette situasjoner der elever opplever seg selv som faglig kompetente og der deres forskjeller ikke ses som en utfordring, men en ressurs med potensial til å gi elevene opplevelse av mestring og innflytelse. Abstract: The dissertation examines participation in science dialogues and science activities in linguistic diverse classrooms in middle-school by focusing on the participation of five multilingual pupils. The pupils have immigrant background, and they are in process of learning Norwegian and science subjects simultanously. The pupils’ opportunity for meaning-making in a context that includes language, everyday-experiences and academic knowledge is analysed and discussed. Attention is drawn to the fact that equality is important for participation and intertwined with the students’ academic work. The overall research question for this thesis is: How can classroom activities facilitate active participation of multilingual students in process of learning Norwegian as their second language, at intermediate level in science? An ethnographic approach inspired by action research were used when collecting texts and recordings from science dialogues over a one-year period in two school classes, fifth to seventh grade. Several visits were conducted in the classes. Over a period of about five months, identity texts and cogenerative dialogues were collected six times in each class, related to the inquiry-based topic for the class. In addition, two activities were developed and carried out in collaboration with one of the class teachers. The three articles (A1, A2, A3) discuss students participation by drawing attention to linguistic, academic and social factors that affect their ability to get involved, by linking their own meaningful experiences to the subject matter. A1 analyses and discusses how scaffolding integrated in a dictogloss task facilitates the students’ participation in processing concepts when they go from listening to writing. A2 explores how creativity can be integrated into students’ academic processing of a model that illustrates cycles in nature, and A3 analyzes and discusses students' enactment of agency when making identity texts and participating in science dialogues. Findings illustrate how student-participation in academic interaction can be scaffolded by creating situations for the students to use familiar concepts (A1), how transformations and narratives can contribute in processing abstract scientific processes in a specific model in a classroom-context (A2 ), as well as how students' opportunity to enact agency is related to social factors and everyday-experiences in their work to create meaning about scientific representations (A3). The dissertation highlights the importance of creating situations where students can experience themselves as scientifically competent. In teacher education and schools, knowledge and structures are required to enlighten that students' differences are not a challenge, but constitute a resource potentially providing self-efficacy, independency and empowerment.

Denne masteroppgaven handler Hanna, en tysk-norsk ungdom i Tromsø og hennes flerspråklighet. Problemstillingen handler om hvordan Hanna opplever sin egen flerspråklighet i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, og ved hjelp av tre forskningsspørsmål, vil oppgaven belyse hvilke språkvalg Hanna tar i en slik overgang, hvordan disse språkvalgene kan si noe om en utvikling av en flerspråklig identitet og hvilken rolle familien spiller i flerspråkligheten hennes. Empirien i prosjektet bygger på intervju med informanten Hanna, foreldrene og lillebroren hennes. Begge foreldrene er fra Tyskland, og Hanna og søsknene hennes er født i Tromsø. Det teoretiske rammeverket består av begrepene family language policy (her oversatt til familiespråkpraksis) muda, identitet og timescales, (her oversatt til tidsrammer). Funnene i empirien viser at Hanna har gjennomgått endringer i sin språklige praksis som påvirker selvforståelsen hennes som tysk og flerspråklig. Språkvalgene hun tar i denne overgangen er med på å bygge identiteten hennes, f.eks. at hun ønsker å bli korrigert når hun gjør språklige feil og at hun lager seg en språkpraksis om å lese tyske bøker. Men samtidig som hun velger tysk som en del av sin identitet, velger hun bort språkfaget tysk på skolen. Funnene i oppgaven viser også mye som tidligere forskning gjør, om at barn i flerspråklige familier også er aktører for familiespråkpraksisene. Samtidig er familiespråkpraksisene som foreldrene har utarbeidet for Hanna, et utgangspunkt for hennes identitetsutvikling. Familien har en fri språkideologi, der barna kan bruke språkene som de vil. Det har gjort at Hanna har fått mye frihet til å ta egne valg og hun har fått muligheter til å bli språklig aktør i familien og i egen læringsprosess, samtidig som hun har fått mulighet til å bygge sin identitet som hun ønsker.

Denne studien undersøker leder og ansattforhold i sykehjems sektoren, og hvilke påvirkninger flerspråklighet har på dette forholdet. Problemstillingen for oppgaven er; Hvordan påvirker flerspråklighet forholdet mellom leder og ansatte i helsesektoren? Hvilken påvirkning har dette på utføringen av arbeidsoppgavene? For å svare på problemstilling har jeg brukt det teoretiske rammeverket «Leader Membership Exchange» (LMX), samt å bruke tidligere forskning relatert til hvordan ledere oppfatter sine medarbeidere, flerspråklige ansattes utfordringer, statistikk og tidligere forskning rundt emnet. For å svare på dette har jeg valgt å gjøre et semi-strukturert intervju med ledere på flere sykehjem. Resultatene viste at det var en viss sammenheng mellom LMX kvalitet og flerspråklighet basert på antakelsene i LMX teorien. I tillegg var det flere av informantene som trakk inn kultur som et element på link linje som språk, selv om dette ikke ble direkte spurt om under intervjuene. Lederne ble nødt til å omstille seg i forhold til hvordan de kommuniserer med de flerspråklige ansatte for å sørge for at de ønskede kvalitetsstandardene ble opprettholdt. Lignende undersøkelser viser at dette er et gjentakende fenomen som blir gjort for å ivareta høy produktivitet hos de ansatte. Oppsummert så har dette en negativ påvirkning på LMXforholdet hvis en tar teorien i betraktning. Dette er ikke det eneste elementet som påvirker leder-ansatt forholdet, men er et element som kan være til hinder for å oppnå et høykvalitets LMX forhold. Dette er likevel et element som kan forbedres, så lenge den ansatte øker sine kunnskaper i arbeidsspråket.

In this paper, I investigate practices in teacher education for language-responsive teaching of mathematics. I use action-research in a mathematics education course for primary school (grades 1–7), to systematically investigate my practices to support pre-service teachers in identifying language demands of modelling activities. Two sets of practices were identified regarding teaching about supporting communication and supporting multimodality. These practices were associated with pre-service teacher actions of talking, noticing, planning, and applying language-responsiveness. The paper concludes with recommendations for further changes and improvements in these practices. The study contributes to insights on improving teacher education practice for preparing language-responsive mathematics teachers. Στο παρόν κείμενο διερευνώνται οι πρακτικές εκπαίδευσης εκπαιδευτικών για την γλωσσικάανταποκρινόμενη διδασκαλία των μαθηματικών. Αξιοποιώντας την έρευνα-δράση διερευνώ τις πρακτικές που χρησιμοποιώ στο πλαίσιο ενός μαθήματος μαθηματικών για την υποστήριξη των μελλοντικών εκπαιδευτικών (τάξεις 1–7) στην αναγνώριση των γλωσσικών απαιτήσεων δραστηριοτήτων μοντελοποίησης. Αναδεικνύονται δύο θεματικοί άξονες πρακτικών, ως προς την υποστήριξη της επικοινωνίας και της πολυτροπικότητας, καθώς και εμπλοκή των μελλοντικών εκπαιδευτικών σε γλωσσικά-ανταποκρινόμενες δράσεις συζήτησης, παρατήρησης, σχεδιασμού και εφαρμογής. Η παρούσα μελέτη δύναται να συνδράμει στη βελτίωση της πρακτικής των εκπαιδευτών για την προετοιμασία γλωσσικά-ανταποκρινόμενων εκπαιδευτικών των μαθηματικών.

PhD thesis in Reading research Avhandlingen ««Vi vet at vi skal jobbe med begrep, men ikke så mye annet»: En studie av læreres forståelse av undervisning som støtter utvikling av akademisk språk i språkheterogene klasserom på 5.-7. trinn» har sin bakgrunn i en interesse for læreres undervisning av flerspårklige elever innenfor rammene av ordinær undervisning. I klasserommet står lærere ofte i det dilemmaet at de skal undervise med utgangspunkt i fagtekster, samtidig som de skal ivareta opplæringsbehovet til elever som strever med å forstå slike tekster, deriblant flerspråklige elever. Elever som strever med å forstå fagtekster, har ofte lite kjennskap til det akademiske språket som i økende grad karakteriserer fagtekstene de møter i skoleløpet (Chall & Jacobs, 2003). I dette avhandlingsprosjektet undersøkes hvordan lærere forstår undervisning som støtter utvikling av akdemisk språk i språkheterogene klasserom. I prosjektet rettes det særlig oppmerksomhet mot det fagovergripende akademiske språket. Studien står i en sosiokulturell forståelsesramme basert på Vygotskijs (2001) språkutviklingsteori. Innenfor denne forståelsesrammen, anlegges et literacy-perspektiv der utvikling av akademisk språk forstås som å ha gode vilkår i tett tilknytning til arbeid med tekster (Skaftun, 2015; Wong Fillmore & Snow, 2018). I analysene av datamaterialet anvendes flere begreper for å utforske lærernes ytringer og utøvelse av undervisningen. Gees (2015) begrep "diskurs" er sentralt i avhandlingen for å beskrive sosiale strukturer. Der Lave og Wengers (1991) begrep "praksifellesskap" beskriver det profesjonsfelleskapet lærerne er en del av, er Gees (2014) begrep "forestillingsverdener" anvendt for å belyse forståelsen lærerne i et profesjonsfelleskap har av akademisk språk og undervisning som støtter utviklingen av et slikt språk. [...]

Det er en mangel på verktøy for screening og diagnostisering av barn med utviklingsmessige språkvansker (DLD) i Norge, noe som er veldig tydelig i alderen før barn lærer seg å lese og skrive, og spesielt om de er tospråklige. Hovedformålet med denne oppgaven er å utvikle og pilotere en språk-spesifikk (LS) nonord repetisjonsoppgave (NWR) test som følger rammeverket laget av COST Action IS0804 for Language Impairment Testing in a Multilingual Setting (LITMUS). Et delmår er å undersøke om de forskjellige faktorene fremmet av rammeverket har en påvirkning på vanskelighetsgraden av nonordene i denne norske LS NWR'en. Den teoretiske bakgrunnen presenterer nåværende forskning og relevante funn, som skaper grunnlaget for begrunnelsen og metoden i denne oppgaven. LS NWR testen er presentert sammen med en kryss-lingvistisk (CL) NWR skapt gjennom COST. Nonordene er randomisert og testet på en populasjon av 13 barn, 5 til 7 år gamle, som er beskrevet som typisk utviklende. Resultatene viser at deltakernes skårer på LS NWR testen korrelerer med resultatene deres på CL NWR tesen, noe som er lovende for videre forskning på test-settet. Lengde og prosodi var vist å ha en påvirkning på resultatene, hvor kun lengde var signifikant. Resultatene viser også at den Norske LS NWR testen har god intern reliabilitet. Masteroppgave i logopedi LOGO345 MAPS-LOG06

Dette forskningsprosjektet er en masteroppgave knyttet til masterstudiet i Skolerettet utdanningsvitenskap med fagfordypning i spesialpedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. I dette studiet er hensikten å sette søkelys på den norske skolens arbeid med inkludering av flerspråklige elever i grunnskolen med utviklingshemming. Med flerspråklig elever, menes i denne sammenheng, barn av innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Sør-Asia, og som har et annet morsmål enn norsk. Avhandlingen fokuserer på de kulturelle og språklige utfordringer knyttet til flerspråklige foreldres med den spesialpedagogiske tiltakskjeden i skolen, noe som lærere i det flerkulturelle Norge vil møte i sin praksis og følgelig bør inneha kompetanse om. Hittil har jeg funnet få studier som omhandler og anlegger et foreldreperspektiv på tematikken. Som en lærer med spesialpedagogisk bakgrunn er det viktig å kunne identifisere læringsbarrierer og muligheter. Denne kunnskapen omfatter også ulike kulturers forståelse og holdninger til både inkludering og utviklingshemming (Oslo Metropolitan University, 2019). Fokuset rettes mot hvordan flerspråklige foreldre til barn med utviklingshemming forstår, erfarer og opplever møte med den inkluderende skolen, og samarbeidet med lærere og spesialpedagoger vedrørende inkludering av egne barn. Grunnen til at jeg har tatt for meg flerspråklige foreldre som informanter, er for å fremheve betydningen av foreldres medvirkning i barns liv, spesielt når barnet et utviklingshemmet og flerspråklig. Funnene dette forskningsprosjektet har bidratt til er knyttet til følgende fem punkter: - Om overgangen fra barnehage til skolen - Forventninger om samarbeid knyttet til skolen - Informantenes erfaringer av samarbeid med skolen - Informantenes opplevelser av inkludering i det faglige- og sosiale fellesskapet - Hva som kjennetegner gode inkluderingspraksiser. Et av hovedfunnene intervjuene viste var at foreldrene hadde gode erfaringer vedrørende inkludering og samarbeid med barnehageinstitusjonen. Det som kommer frem etter gjennomført studie er at foreldrenes erfaringer av inkludering preges av både utfordrende og gode opplevelser. Flere plasser i dette forskningsprosjektet viser det seg at foreldrene ser på faglig- og sosial inkludering som betydningsfull for barnets skolelivskvalitet. Enkelte opplever samarbeidsrelasjonen med skolen som god, mens andre beskriver dette samarbeidet som utfordrende. Etter å ha sett ulike sider ved både et ressurs- og problemorientert «skole-hjem»-samarbeid, og de utfordringene og barrierene flerspråklige barn og familier kan møte i samarbeidet, betrakter jeg min flerspråklige bakgrunn som en særlig styrke med hensyn til å utføre en utforskende studie av fenomenet, men det er også noen forskningsmessige utfordringer som kommer frem underveis. This is a master`s degree thesis on special needs education at Oslo Metropolitan University 2021. Through the research I wanted to take a closer look at the work of the Norwegian school regarding inclusion of multilingual students with an intellectual and developmental disability in primary school. Multilingual students in this context, is defined as children of immigrant parents from South-Asia who have another mother tongue than Norwegian. This dissertation focuses on the cultural and the linguistic challenges faced by multilingual parents in the special needs education field in the school system. This is something teachers in the multicultural Norway will meet in their professions and thus needs to be competent on. At this point, there is not many studies present about the parent perspective on this subject. As a teacher with a special-needs educational background, it is essential to be able to identify teaching barriers and opportunities. This knowledge will also include different cultural understandings and attitudes towards inclusion and intellectual and developmental disabilities (Oslo Metropolitan University, 2019). The primary focus will be on how the multilingual parents of children with intellectual and developmental disabilities, understands and experience the inclusive school and the cooperation with the teachers and special educators regarding inclusion of their own child. The reason I have chosen multilingual parents as informants, is to highlight the importance of parents` inclusion in their child life, especially when the child has a disability and is multilingual. The following five main findings are prominent for the dissertation and answering the research questions: - About the transition from kindergarten to school. - Expectations about the co-operation with the school. - Experiences and lessons from the co-operation with the school. - The inclusion work of the school, with focus on the learning and social fellowships - Principles for valuable inclusion practices. One of the key findings from the interviews in this study, is that the parents had good experiences regarding inclusion and co-operation with the kindergarten. It also emerges from this dissertation that their experiences about inclusion is characterized by both challenges and good experiences. Several points in this thesis show that parents consider both learning and social fellowships as significant for the child’s school life. Some of the informants experienced a good co-operation with the school, but at the same time others describe this cooperation as challenging. After seeing different sider of both a resourceful and a problem oriented “school-home” - relation and the challenges and barriers multilingual children and their families often face, I consider my own multilingual background as a strength through which I can explore and research the phenomena thoroughly. In despite of all the advantages my background gives me, there might also be some challenges at times.

Sammendrag Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) fordrer at barnehagene støtter flerspråklige barns utvikling av både hjemmespråket og norsk eller samisk. Dette krever at barnehagelærere har kunnskap om barns hjemmespråk og om flerspråklige didaktiske praksiser, men forskning tyder på at dette er noe som mangler: Forskningen om flerspråklige barn i barnehagealder er andrespråksrettet og tar lite hensyn til barns ferdigheter på hjemmespråket (Alstad, 2015). Dessuten rapporteres det at barnehagelærere har behov for kunnskap om flerspråklige didaktiske praksiser, og at det trengs mer forskning på praksisene (Alstad, 2020; Duarte et al., 2020). I tillegg til dette er den norske forskningen om flerspråklige barn i stor grad begrenset metodologisk til etnografiske casestudier (Alstad, 2015). Med utgangspunkt i det kombinerte undervisnings- og forskningsprosjektet ‘Flere språk i barnehagen’ drøfter vi problemstillingen: Hvilke muligheter åpner seg for flerspråklighetsforskningen når man involverer barnehagelærerstudenter i forskning? Vi argumenterer for at studentinvolvering som del av metoden i flerspråklighetsforskning kan bidra til mer praksisnær forskning og til data fra større utvalg. Artikkelen NOA norsk som andrespråk · Årgang 37 · 1–2/2021 85 Novus forlag · eISSN 2387-6670 er et bidrag til diskusjonen om metoder i flerspråklighetsforskningen og til studier av studentinvolvering i forskning.

Denne masteroppgaven handler om flerspråklige og kultursensitive tilnærminger til arbeid med begrepsforståelse i samfunnsfag blant nyankomne elever. Som følge av globalisering og flyktningkriser har vi fått en økende andel flerspråklige klasserom med elever som har norsk som sitt andrespråk. Det er blitt gjort svært lite forskning på mottaksklasser i Norge, og enda mindre innenfor samfunnsfagundervisningen. Derfor har denne studien undersøkt hvordan én samfunnsfaglærer og et utvalg av nyankomne elever bruker og reflekterer rundt flerspråklighet som en ressurs i arbeid med begrepsforståelse. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og består av et undervisningsopplegg med forskergenererte aktiviteter, et semi-strukturert intervju av læreren og til slutt et fokusgruppeintervju med utvalgte elever. Den tematiske analysen viser tre hovedfunn. Det første hovedfunnet viser til det blir brukt ulike teknologiske og menneskelige ressurser i det flerspråklige klasserommet i arbeid med begrepsforståelse. Disse ressursene består av digitale verktøy, som er hovedsakelig digitale ordbøker og oversettere, men også digitale ressurser som kan bidra til varierte fremstillinger av lærestoffet. I denne sammenhengen legges stor vekt på visuelle hjelpemidler og ulike modaliteter i klasserommet. Her trekkes det også frem bruken av morsmål som støtte i samarbeid med andre, der noen elever ønsker å jobbe sammen slik at de kan oversette for hverandre i arbeid med begreper (Collins & Cioè-Peña, 2016; Canagarajah, 2013). Det andre hovedfunnet er knyttet til ulike forestillinger om å lære norsk i det aktuelle klasserommet, hvor det viser seg at forestillingene påvirker læringen som skjer i klasserommet, og dermed forutsetningene for arbeid med begrepsforståelse. Her kommer det frem at elevene har ulike holdninger til bruken av morsmålet. Videre har ikke elevene eksplisitt oppfattet at læreren er positiv til bruken av morsmål i klasserommet. Det viser seg også at læreren, til tross for at hun ikke behersker språkene til elevene, er kreativ når det kommer til ulike tilnærminger som kan utnytte flerspråkligheten i klasserommet som en ressurs. Disse funnene utfordrer eksisterende språkmyter rundt språkopplæringen i klasserommet. Det siste hovedfunnet er relatert til lærerens kultursensitive tilnærming til begrepsundervisningen. Læreren legger stor vekt på elevenes forkunnskaper og erfaringer som en inngang til arbeidet med begreper. Videre ønsker hun å hjelpe både lærere og elever til å se potensialet ved elevenes språkressurser, slik at det kan utnyttes i undervisningssammenheng. Et ressurssyn på egen flerspråklighet blir koblet opp mot kulturell og språklig identitet, og ses i sammenheng med evnen til å lære begreper. Disse funnene har implikasjoner for samfunnsfagundervisningen i mottaksklasser. For å legge til rette for begrepsforståelse hos nyankomne elever, er det viktig at læreren har en kultursensitiv tilnærming til undervisningen som anerkjenner elevenes språklige og kulturelle identitet slik at elevene får muligheten til å utnytte sine språkressurser.

I denne mastergradsoppgaven har vi ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse undersøkt språkkapitler og tekstutvalg i fire læreverk, som er produsert for bruk i norskfaget på ungdomstrinnet i tilknytning til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Utvalget består av totalt åtte bøker fra forlagene Aschehoug, Cappelen Damm, Fagbokforlaget og Gyldendal forlag. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er: Hvordan tematiseres språkmangfold med vekt på nyere flerspråklighet i et utvalg lærebøker i norsk for ungdomstrinnet, produsert i tilknytning til Kunnskapsløftet 2020? I tilknytning til den overordnede problemstillingen, søker oppgaven å svare på følgende forskningsspørsmål: (1) Hvordan representeres ulike språk, og hvilke språk er representert i lærebøkenes tekstutvalg? (2) Hvordan fremstilles Norge som et språklig mangfoldig samfunn i lærebøkenes språkkapitler, og hvorvidt inkluderes nyere minoritetsspråk og talemålsvariasjoner som følger av språkmøter mellom norsk og nye minoritetsspråk, i denne fremstillingen? og (3) På hvilken måte tematiserer lærebøkene at individer kan være flerspråklige, og hvordan åpner oppgaver og annen tekst for at elever kan utforske egen språkkompetanse og språklige erfaringer? Analysen av lærebøkene viser at nyere språkmangfold og nyere flerspråklighet tematiseres i varierende grad i de ulike lærebøkene. Oppsummert viser lærebokanalysen vår at nyere språkmangfold i liten grad er representert i lærebøkenes tekstutvalg. Et fåtall lærebøker tematiserer eksplisitt nyere minoritetsspråk som en del av det språklig mangfoldige Norge, men alle læreverkene inneholder kunnskapsinnhold om multietnolekt som talemålsvariasjon, noe som bidrar til at nyere språkmangfold indirekte tematiseres. Få lærebøker tematiserer at individer kan være flerspråklige, men et flertall av lærebøkene har inkludert oppgaver som kan bidra til at elever får anledning til å utforske egne språklige erfaringer og språkkompetanse. Samlet sett viser lærebokanalysen vår at nyere språkmangfold og nyere flerspråklighet i liten grad inkluderes og tematiseres i lærebøkenes tekstutvalg. Samme tendenser ser vi i språkkapitler som omhandler språkmangfold på samfunns- og individnivå.

Master's thesis in Literacy studies The following thesis displays research on code-switching within the oil- and gas industry based out of Rogaland county in Norway. The thesis’ objective was to discover (1) where code-switching occurred in the workplace, (2) how code-switching was perceived among the workers of these workplaces and (3) how it was possible to view code-switching as a viable resource within these workplaces. The foundation for the thesis were five subjects working within different companies in the oil- and gas industry based out of Rogaland in Norway participating in sound recorded interviews with open ended questions. The thesis falls under the category of sociolinguistics and displays different aspects to the concept of code-switching and contributes previous studies on code-switching in a multicultural and multilingual workplace. It is seen that code-switching occurred in many instances of the working environment for the subjects. Lunchrooms, meetings, written work material and general conversations. It is especially displayed in connection to foreign colleagues and as a major part of a multilingual working environment. The general feeling from this thesis was that code-switching is perceived and used in a positive and constructive manner among the workers in oil- and gas related workplaces.

Flerspråklige elever med språk- og/eller kommunikasjonsvansker er en stor og uensartet gruppe, både når det gjelder norskferdigheter og hvordan språkvanskene kommer til uttrykk. Det er lite forskning tilgjengelig om denne elevgruppen, og den forskningen som finnes handler i stor grad om utredning og i mindre utstrekning om hvilke typer tiltak som vil være passende. Selv om identifisering og diagnostisering utvilsomt er viktige temaer, ønsket jeg å se på hvordan skolen ivaretar elevene etter at en vanske er blitt bekreftet. Problemstillingen jeg søkte å få svar på, er: I hvilken grad opplever lærere å ha forutsetning for å gi et utviklingsstøttende opplæringstilbud til flerspråklige elever med språk- og/eller kommunikasjonsvansker? Denne oppgaven baserer seg på kvalitative data fra fire intervjuer med lærere i ulike stillinger i skolen. Fordi det forelå lite forskning fra før, benyttet jeg meg av konstruktivistisk grounded theory i innsamling og analysering av data. Funnene presenteres gjennom de tre hovedtemaene flerspråklighet, skole-hjem samarbeid og spesialpedagogisk kompetanse.

Denne samfunnsfagdidaktiske-masteroppgaven er tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjektet Mi Lenga, som utforsker flerspråklighet i skolefag. Vi har ønsket å få innsikt i hvordan flerspråklige elever arbeider med begreper i samfunnsfag, for å kunne utvikle arbeidsmetoder, som inkluderer deres fulle språklige repertoar. Mi lenga har muliggjort at vi kunne koble flerspråklighet til vårt fagfelt, samfunnsfag. Vi har derfor undersøkt hvordan vi kan styrke begrepslæring i samfunnsfag ved å ha et ressurs syn på flerspråklighet. Oppgaven er todelt og består av to delstudier. Delstudie en som har et elevfokus utforsker forskningsspørsmålet: Hvordan trekker et utvalg elever veksler på sitt flerspråklige repertoar når de lærer begreper i samfunnsfag, og hvilke holdninger har de til bruk av egen flerspråklighet i undervisningen? Forskningen bygger på et kvalitativt design gjennom forskergenererte aktiviteter med deltakere, og avsluttende semistrukturerte intervjuer. Delstudie to undersøker forskningsspørsmålet: Hvordan reflekterer et utvalg flerspråklige lærere omkring bruken av elevenes flerspråklighet, som et utgangspunkt for begrepslæring i samfunnsfag? Datainnsamlingen i del to bygger på fokusgruppeintervjuer med to grupper av lærere, flerspråklige ressurslærere og flerspråklige samfunnsfagslærere. Intervjuene bygger på delstudie en og muliggjør diskusjoner rundt utsagn fra elevene. Intervjuguiden vi utarbeidet var styrende i vår analyse. Vi stilte spørsmål knyttet til tre kategorier, forståelse av flerspråklighet, holdninger til bruk av flere språk i undervisningen og arbeidsmåter. Vi gjennomførte en meningsfortetting, der vi kategoriserte materialet fra intervjuene med utgangspunkt i de nevnte kategoriene. Vi har drøftet så funnene våre i lys av det teoretiske grunnlaget vårt. Vi har funnet ut at elevenes holdninger til flerspråklighet varierer, basert i deres egen livsverden, for eksempel vil faktoren om de er født i Norge eller om de er nyankomne være av betydning. Elevene uttrykker ulike arbeidsmåter der de bruker transspråklige arbeidsmetoder, alt fra å samarbeide med medelever som også er flerspråklige, til å bruke oversettelsesverktøy. I delsudie to har vi fått innsikt i ulike måter på hvordan flerspråklige elever kan jobbe med begreper i samfunnsfag. Det er blant annet viktig å knytte det til elevenes erfaringer og til deres forkunnskaper.

Fra og med 2017 er artiklene som publiseres i NOA lisensiert under en Creative Commons BY-SA 4.0 lisens. Spørsmålet om hva som påvirker læreres profesjonelle praksiser, har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. En forskningsretning som har økt i omfang, er studier av hvordan læreres oppfatninger av ulike sider ved undervisning og læring påvirker praksis i barnehager og klasserom. Andrespråkslæreres oppfatninger er et relativt nytt temaområde i den nordiske andrespråksforskningen, men har lengre tradisjoner i den internasjonale forskningen, da kjent som forskning på «teacher beliefs», «teacher thinking» eller «teacher cognition». Sammenhengen mellom oppfatninger og praksis er ett tema i denne forskningen, men også andre emner har blitt studert, som for eksempel oppfatninger av flerspråklighet. I denne artikkelen gir vi innledningsvis et blikk inn i tidligere andrespråksforskning på feltet – med vekt på den norske delen av forskningen. Med utgangspunkt i noen sentrale engelskspråklige oversiktsartikler diskuterer vi teoretiske og metodologiske tilnærminger. Et vesentlig spørsmål er nettopp sammenhengen mellom oppfatninger og praksis og hvordan denne sammenhengen kan utforskes. Avslutningsvis understreker vi betydningen av metodemangfold og viktigheten av at ny forskning om læreroppfatninger tar utgangspunkt i tidligere innsikt og er seg bevisst teoretiske ståsted og metodologiske valg. Abstract: What influences teachers’ professional practices has received increasing attention the past decades. One expanding research topic has been how teachers’ beliefs about teaching and learning affect practice in schools and kindergartens. Second language teachers’ beliefs is a rather new topic in Nordic second language research, but rather well established internationally. In this article, we first introduce earlier research with a focus on research from Norway and the other Nordic countries. Then we use two reviews of research published in English to discuss theoretical and methodological approaches in the field. An important question is connections between beliefs and practices, and how these can be studied. The importance of methodological pluralism as well as the importance of building on earlier research and being aware of one’s own theoretical position and methodological choices are stressed.

Summary Vocabulary learning strategy domain has been one of the areas of research in the language learning strategy field. Bilinguals use different language and vocabulary learning strategies than monolinguals (Hong-Nam & Leavell, 2007; Jessner, 1999). Even though there are numerous studies that investigate and compare monolingual, bilingual, and multilingual language learning strategy use, no studies have been conducted to compare the vocabulary learning strategy use in simultaneous and sequential bilinguals. This paper addresses this gap by investigating and comparing those strategies reported by Italian-Turkish simultaneous and sequential bilingual high school students with a total number of 103 participants, 34 of which are simultaneous bilinguals and the remaining 69 sequential bilinguals. The Vocabulary Learning Strategies Questionnaire (VLSQ) developed by Schmitt (1997) was utilized as the instrument of data collection. We found that simultaneous and sequential bilinguals (a) are medium to high level vocabulary strategy users, (b) report using social strategies the most, (c) do not differ considerably in their choice of vocabulary learning strategy type, but (d) differ substantially in their choices of metacognitive strategy use. The results offer implications for teachers and teacher educators particularly as to how they teach and support bilingual students’ vocabulary learning process in monolingual contexts.

Denne samfunnsfagdidaktiske-masteroppgaven er tilknyttet forsknings- og utviklingsprosjektet Mi Lenga, som utforsker flerspråklighet i skolefag. Vi har ønsket å få innsikt i hvordan flerspråklige elever arbeider med begreper i samfunnsfag, for å kunne utvikle arbeidsmetoder, som inkluderer deres fulle språklige repertoar. Mi lenga har muliggjort at vi kunne koble flerspråklighet til vårt fagfelt, samfunnsfag. Vi har derfor undersøkt hvordan vi kan styrke begrepslæring i samfunnsfag ved å ha et ressurs syn på flerspråklighet. Oppgaven er todelt og består av to delstudier. Delstudie en som har et elevfokus utforsker forskningsspørsmålet: Hvordan trekker et utvalg elever veksler på sitt flerspråklige repertoar når de lærer begreper i samfunnsfag, og hvilke holdninger har de til bruk av egen flerspråklighet i undervisningen? Forskningen bygger på et kvalitativt design gjennom forskergenererte aktiviteter med deltakere, og avsluttende semistrukturerte intervjuer. Delstudie to undersøker forskningsspørsmålet: Hvordan reflekterer et utvalg flerspråklige lærere omkring bruken av elevenes flerspråklighet, som et utgangspunkt for begrepslæring i samfunnsfag? Datainnsamlingen i del to bygger på fokusgruppeintervjuer med to grupper av lærere, flerspråklige ressurslærere og flerspråklige samfunnsfagslærere. Intervjuene bygger på delstudie en og muliggjør diskusjoner rundt utsagn fra elevene. Analysen vår ble styrt av intervjuguidene vi utarbeidet. Vi stilte spørsmål knyttet til tre kategorier, forståelse av flerspråklighet, holdninger til bruk av flere språk i undervisningen og arbeidsmåter. Vi gjennomførte en meningsfortetting, der vi kategoriserte materialet fra intervjuene med utgangspunkt i de nevnte kategoriene. Vi har drøftet så funnene våre i lys av det teoretiske grunnlaget vårt. Vi har funnet ut at elevenes holdninger til flerspråklighet varierer, basert i deres egen livsverden, for eksempel vil faktoren om de er født i Norge eller om de er nyankomne være av betydning. Elevene uttrykker ulike arbeidsmåter der de bruker transspråklige arbeidsmetoder, alt fra å samarbeide med medelever som også er flerspråklige, til å bruke oversettelsesverktøy. I delsudie to har vi fått innsikt i ulike måter på hvordan flerspråklige elever kan jobbe med begreper i samfunnsfag. Det er blant annet viktig å knytte det til elevenes erfaringer og til deres forkunnskaper.

Master's Thesis MIKA. VID Specialized University, School of Mission and Theology, May 2020 Denne oppgaven er en del av en erfaringsbasert master i interkulturelt arbeid (MIKA) ved VID vitenskapelig høgskole i Stavanger. Tema for oppgaven er knyttet til interkulturell kompetanse med hovedfokus på lærerprofesjonens mål om å sikre et inkluderende og produktivt læringsmiljø for et kulturelt elevmangfold. I tråd med fagplanen i MIKA bygger tilnærmingen til interkulturell kompetanse på den hermeneutiske filosofien som oppstod i kjølvannet av Hans-Georg Gadamers arbeider om den hermeneutiske sirkel, forforståelsens betydning for kunnskapsproduksjon og muligheten for forskjellige ståsteders horisontsammensmelting. Oppgaven har belyst hvilken ressurs flerspråklige og flerkulturelle lærere har om interkulturell kompetanse som viktige ressurser som bør komme lærere og skoleledere i den norske skolen til gode. Valg av forskningsspørsmål bygger på egen erfaring som lærer både i grunnskolen og i lærerutdanningen, og på det faktum at alle lærere trenger interkulturell kompetanse for å kunne håndtere det flerkulturelle elevmangfoldet i dagens skole, i tillegg til at elevene skal utvikle en slik kompetanse (Østberg, 2017:19). Det har også bakgrunn i Kunnskapsdepartementet sin strategiplan, «Likeverdighet i praksis!»: «En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og anvender dette mangfoldet som ressurs» (2007:9). For at disse kjennetegnene skal nås må lærere være seg bevisst egen profesjonskompetanse, og også utvikle og jobbe med interkulturell kompetanse sammen med elevene. I oppgaven har jeg belyst hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter mine informanter – 9 flerspråklige og flerkulturelle lærere som har tatt hele lærerutdanningen i Norge og har erfaringer med å være minoritetselev i den norske skolen – mener at alle lærere trenger. Analysen viser at informantenes refleksjoner og erfaringsfortellinger bygger på personlig, kulturell og institusjonell «kunnskap» (van Dijk, 2005) som de har ervervet seg i familie, gjennom skole og massemedia og i interaksjon med venner, med positive og negative erfaringer og opplevelser med å leve og lære med flere språk og kulturer. Informantene legger slik til grunn en dypere og mer personlig forståelse av begrepet interkulturell kompetanse enn slik det brukes av UNESCO (2006 og 2013) og Council of Europe (2014). Med oppgaven har jeg dermed belyst informantenes innholdsrike interkulturelle profesjonskompetanse som en viktig og nødvendig ressurs i skolen og lærerutdanningen, som et bidrag til å se lærerprofesjonen i lys av nye perspektiver og mulige konstruktive løsninger.