Search

Norsk institutt for skog og landskap har foretatt en evaluering av formidlingsarbeidet innenfor seksjon jordsmonn, støttet av en ekstern innleid konsulent fra Norsk senter for Bygdeforskning. Målet for evalueringen har vært å legge grunnlag for best mulig informasjonsproduksjon og formidling av informasjon fra virksomhetsområdet jordsmonn gjennom å undersøke brukernes tilfredshet med jordsmonnsinformasjon fra Skog og landskap. Brukerrelevans, brukervennlighet, service og Skog og landskaps kunnskap om brukerne er blant områder som er undersøkt. I dialog mellom Skog og landskap og LMD ble det besluttet at evalueringen skulle utføres gjennom intervju med aktuelle brukere av jordsmonndata. For å få et større datagrunnlag ble det også foretatt en anonym spørreundersøkelse og samtaler med sentrale personer i arbeidet med jordsmonnsinformasjon ved Skog og landskap. Gjennom spørreundersøkelsen har Skog og landskap fått en bred tilbakemelding der vi kan se generelle trender når det gjelder erfaringer med bruk og nytte av jordsmonndata, og i intervjuene har vi kunnet gå i dybden på ulike tema. Fylker og kommuner som er jordsmonnskartlagt ble vurdert som den viktigste målgruppen for evalueringen, og da i første rekke landbruksforvaltningen. Disse fikk derfor hovedfokus i evalueringen. Evalueringen omfatter ellers alle aktuelle brukergrupper som er kjent for Skog og landskap. Dette gjelder blant annet sentral forvaltning og forskning, Norsk Landbruksrådgiving, store konsulentfirma og aktive bønder. Evalueringen har først og fremst sett på effekten av Skog og landskaps informasjonsarbeid om jordsmonn når det gjelder brukernes tilfredshet og behov. Effekten ser i hovedsak ut til å være god. Eksisterende brukere av jordsmonnsdata er generelt fornøyd med informasjonsarbeidet som gjøres ved instituttet. Dette gjelder brukerrelevans, brukervennlighet og service. Det synes generelt å være større behov for mer og bedre formidling av eksisterende informasjon enn for mer detaljert informasjon. Behovet for kartlegging virker stort i områder som ikke har heldekkende jordsmonndata, og i bransjer som jobber over store områder, f.eks. vegutbygging. For å ha et verktøy som kan brukes til kommunikasjon med politikere trekkes muligheter for matkornproduksjon frem som et veldig aktuelt karttema. Når det gjelder kunnskap om brukere viser evalueringen at jordsmonnseksjonen bør sørge for økt kunnskap om arealplanprosesser, og gjøre målrettede tiltak for at jordsmonnsdata skal bli en naturlig og integrert del i arealplanprosesser og konsekvensutredninger. Brukergrupper som må nås i mye større grad enn i dag er konsulentbransjen som faktisk utfører den praktiske planleggingen og arealplanleggere i kommune og stat som bestiller kunnskap og kontrollerer prosesser.

Vi ser en økende grad av diversifisering i bruken og verdsettingen av utmarka, og spørsmål om hvem som har tilgang til eller rett til å utnytte utmarksressursene på nye vis melder seg. Norsk senter for bygdeforskning har studert verdsetting av utmarksressurser gjennom to forskningsprosjekter; ett på Dovrefjell der vi har sett på forholdet mellom villrein, ferdsel og lokalsamfunn og ett i utmarksområder med sørsamisk reindrift. Denne artikkelen viser hvordan aktørers oppfatninger av rett og galt i utmarka påvirker og påvirkes av landskapet.

Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K. 2013. Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte 51. 99 s. En tverrfaglig sammensatt forskergruppe har i en fireårsperiode studert villrein, ferdsel og samfunnsforhold i Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark og tilgrensende villreinarealer. En viktig del av prosjektet er å se området i en større regional sammenheng, og det er gjennomført tilsvarende datainnsamling i Knutshø og Rondane villreinområder. Tidligere Hjerkinn skytefelt og Snøheimvegen fra Hjerkinn til Snøheim har hatt et spesielt fokus i prosjektet, og Snøheimvegen utgjør ett av 13 fokusområder med spesielle problemstillinger. Målsettingen har vært å lage et presist og godt forankret kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger knyttet til infrastruktur, bruk og vern av Dovrefjell–Sunndalsfjella. Det er benyttet et bredt spekter av metoder, inkludert innsamling av GPS-data fra radiomerka villrein, GPS-data som beskriver menneskelig arealbruk, intervjuer, spørreundersøkelser, observasjonsstudier av ferdsel og tellere for å registrere bruksintensitet, og det er gjennomført modelleringer, analyser og vurderinger på tvers av de ulike datasettene. Dette har gjort oss i stand til både å angi mer presist hvilke effekter inngrep, bruk og ferdsel har og har hatt på villreinbestanden i Dovrefjell–Sunndalsfjella, samtidig som det har gitt oss grunnlag for å vurdere hva et «godt styresett» av området innebærer for både villrein og folk. Det finnes ikke enkle løsninger for å oppnå det vi betegner som en «robust vinn–vinn-situasjon», men den er samtidig helt avgjørende for høy måloppnåelse og lav konfliktgrad i videre forvaltning av Dovrefjell–Sunndalsfjella. Nasjonalt initierte utbygginger som E6 og jernbane over Dovrefjell og vannkraftutbygginger langs aksen Dalsida–Torbudalen har stengt villreinens trekkmuligheter mellom viktige funksjonsområder. Det å gjenåpne sesongtrekket mellom sommerbeiter i vest og vinterbeiter i øst er et overordnet mål, og det er viktig at potensielle trekkområder skjermes mot nye irreversible utbygginger som kan hindre en framtidig gjenåpning av trekket. En gjenåpning av det regionale trekket vil potensielt kunne løse flere av utfordringene knyttet til arealpress i de andre fokusområdene. Villreinen i Snøhetta øst har opprettholdt et rotasjonstrekk rundt Snøhetta som en form for suboptimalt sesongtrekk. Dette fører til at reinen årlig må krysse de to mest brukte ferdselsårene i området – Snøheimvegen og den T-merka stien gjennom Stroplsjødalen. Selv om dette trekket fortsatt er intakt, gir dataene klare indikasjoner på at trekket kan opphøre eller forsinkes med ytterligere økning i ferdselsintensitet. Vi har gjennomført en analyse av stiintensitet og krysning av rein på tvers av villreinområder og identifisert to terskelnivåer: mer enn 30 personer per dag på sti gjør det vanskeligere for reinen å krysse stien, og mer enn 220 personer gir full barriere. Etablering av turistforeningshytta nye Snøheim i 2012 innebærer økt ferdsel og press på området framover, og dette ligger et premiss for de rådene vi har gitt. I dette perspektivet er vår konklusjon at den beste kombinerte løsningen for villrein og folk vil være at Snøheimvegen består, med et strengt regime for reguleringer av ferdsel gjennom skyttelbuss, og et bredt sett av tiltak og virkemidler for å håndtere ferdselen. En forutsetning for denne anbefalingen er at håndteringen av ferdsel ved hjelp av skyttelbuss blir nedfelt i langsiktige planer og bestemmelser, slik at man unngår omkamper og revurderinger. Det forutsetter også at restriksjonene på bruk av vegen blir effektive, og at bruken av Snøheim tilrettelegges på en slik måte at det ikke etableres ferdsel som hindrer reinens trekkmuligheter rundt Snøhettamassivet eller berører kalvingsområdene. Det må også iverksettes en overvåking for å følge trafikkutviklingen ut fra Snøheim. Bussregimet må vurderes på nytt dersom det viser seg at det ikke fungerer etter forutsetningene. Rapporten gir også detaljerte beskrivelser av de andre fokusområdene, inkludert forslag til mål, indikatorer, standard og tiltak for videre styring av områdene. Vi etterlyser en aktiv forvaltning som tar mål av seg å håndtere de besøkende til området. Dette må skje med langsiktige strategiske valg for hele området og gjennom detaljert målstyring av tiltak i fokusområdene. Prosessene vi iakttar på Dovrefjell speiler et stadig økende arealpress på norsk utmark og naturområder. Selv om det er villreinen som utgjør det formelle utgangspunktet for vernet i nasjonalparken, er villreinen bare én av mange komponenter. Det vi kaller «det hele fjellet» inkluderer natur, villrein, folk og alt som gjør at Dovrefjell–Sunndalsfjella er det fjellet det er og kan være. Fjellet er aldri mer verdt enn det folk bestemmer at det skal være verdt, og videre utvikling må bygge på bruk, opplevelser og å gi inntekter til bygdene rundt. Med en stadig mer desentralisert forvaltning er utfordringen knyttet til å balansere nasjonale og europeiske målsettinger om bevaring av villreinens leveområder, samtidig som man ivaretar brukernes behov og lokale interesser. Vi konkluderer med at dette er mulig, men beslutningsprosessen må bygge på forutsigbarhet og gjennomsiktighet. En vinn–vinn-situasjon for bruks- og verneinteresser oppnås ikke gjennom ambisiøse målsetninger alene. Målet om og viljen til å oppnå felles nytte må også institusjonaliseres og vises i alle beslutninger som tas. I denne rapporten diskuterer vi og gir anbefalinger om hvordan en slik robust vinn–vinnsituasjon kan oppnås. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Dovrefjell har en spesiell posisjon i norsk bevissthet og historie gjennom sine høyt skattede natur- og kulturverdier, blant annet som et leveområde for deler av den siste gjenlevende villreinstammen i Europa. Likeledes betyr området mye for de tilgrensende lokalsamfunnene, både som næringsgrunnlag og som en identitetsmarkør. Til grunn for forvaltningen av Dovrefjell ligger troen på at det er mulig å oppnå både et godt vern og en utstrakt bruk. Men er det mulig å oppnå vinn–vinn-situasjoner all den stund det er splid i synet på om hva som er «riktig», «galt», «passende» og «upassende»? På Dovrefjell finner vi både moralens landskap og landskapets moral.

Thomassen, J., Strand, O., Gundersen, V., Fangel, K., Næss, C., Eide, N.E., Rønningen, K., Flemsæter, F., Ydse, H., Sørensen, R. & Skorem, J. 2009. FoU-prosjekt knyttet til villrein, ferdsel og inngrep i Snøhettaområdet. Dialogseminar på Norsk Villreinsenter Nord 22. – 24. april 2009. - NINA Rapport 481. 99 s. Dialogseminaret samlet en rekke sentrale brukere og interessenter i Snøhetta villreinområde. Seminaret var todelt, første del besto av flere foredrag hvor eksisterende kunnskap om en del sentrale tema ble presentert og diskutert. Hensikten var å etablere en plattform for seminarets dialogdel. Andre del, dialogen, foregikk etter en velutprøvd metode (Adaptive Environmental Assessment and Management – AEAM) hvor deltakerne jobbet med utvalgte tema i grupper. I forkant av seminaret var det utarbeidet en liste med potensielle tema (Verdsatte Økosystem Komponenter – VØK) og drivere som kunne tenkes å påvirke disse. Seminardeltakerne valgte hvilke tema og hvilke drivere som var viktigst i forbindelse med villrein, ferdsel og inngrep i området. VØK Villrein med tre ulike forvaltningsregimer av Snøheimvegen som drivere var forhåndsbestemt (Drivere: Snøheim A: Snøheimvegen fjernes og restaureres til ”opprinnelig” natur; Snøheim B: Snøheimvegen er åpen, men bare for skyttelbuss og til næringsbruk; Snøheim C: Snøheimvegen er åpen for sivil trafikk i perioden 1. juli – 1. oktober. Stenges i perioder under pågående saneringsarbeider og under villreinjakta). I tillegg ble følgende VØKer gitt prioritet: Næringsutvikling og lokalsamfunn; Internasjonal turisme; Tilgjengelighet – uberørthet; Friluftsliv; Primærnæring; og Moskus. En rekke drivere ble også valgt og koblet mot VØKene. Når en driver ”treffer” en VØK kan en effekt oppstå, og det ble laget 9 årsak – virkningskart som forklarer sammenhengene mellom ulike drivere og VØKene. Dialogen omkring villrein resulterte også i formuleringen av en rekke virkningshypoteser, vurderinger og anbefalinger om kunnskapsbehov. Anbefalingene danner grunnlaget for hva som bør være innholdet i FoU-prosjektet. Brukerne av området kan ha forskjellige interesser, motiver og mål for hvordan Snøhettaområdet skal benyttes i framtida. Dialogprosessen og deltakerne fikk rikelig med tid til å belyse sine verdigrunnlag og å gjøre vurderinger om man har tilstrekkelig kunnskap eller om det er kunnskapsmangel i forhold til å kunne forklare de effektene ferdsel og inngrep antas å ha på de aktuelle drivere og VØKer. Målfokusert kunnskap fra Snøhettaområdet vil kunne bidra til et enda bedre beslutningsgrunnlag, og slik også kunne bidra til å dempe konflikter. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

This PhD study addresses property enactment on Norwegian smallholdings. It argues that socio-spatial relationships between people and property might be more important in owners’ decision-making than often assumed in legal arrangements. The study takes the recent amendments to the Norwegian Concession Act as its entry point. Prior to these amendments, carried out in two stages in 2001 and 2003 respectively, only owners of properties with less than 0.5 ha were free to sell their properties at market price, whereas today, owners of properties of less than 10 ha are able to do so, on condition that no more than 2 ha are fully cultivated. The change in the area limit was part of the policy to reduce the population decrease in rural areas of Norway: it was assumed that eliminating price control on these properties would encourage owners who used their smallholdings as second homes or left them empty to sell to someone who was interested in living there permanently. The difference between the ‘estimated agricultural value’ and the market price may be huge, especially in certain (central) parts of the country where there is a high demand for such properties. Hence, as a result of these legal amendments the potential economic profit for property owners has increased significantly in most cases. However, it appears that many property owners are not willing to sell, and those who do sell seem to do so very reluctantly. The present study investigates reasons for this ‘unwillingness’ to sell smallholdings. In much contemporary research in geography, issues of property and ownership have been given relatively little attention as the signification of these concepts often seems to be taken for granted. However, within the realm of legal geography, studies of property have been received with increasing interest; in a recent article in Progress in Human Geography Nicholas Blomley urged geographers to take property seriously: ‘there are real costs in forgetting property, for property has not forgotten us’. Norwegian smallholdings have certainly ‘not forgotten us’, since they are vital parts of rural landscapes and they play significant demographic roles for many local communities. The present study seeks to respond to Blomley’s request, and takes property seriously by examining property enactment on Norwegian smallholdings. In line with much (critical) legal geography literature, the study questions the hegemonic liberal view of ownership which assumes objectified properties with a single owner enacting his or her property based on economic rationality. Whilst the amendments to the Concession Act are based on a liberal view of ownership, the present study argues that owners have a propensity to enact their properties according to a much more complex, relational and contextually defined view of ownership evoked by the ‘emotions of property’. The empirical investigation examines properties affected by the amendments to the Concession Act, and a qualitative study has been carried out among owners and former owners of these properties. Three journal articles presented in Part II are written based on this empirical investigation. The study has identified kinship (Article 1) and attachment to home (Article 2) as key factors in property owners’ decision-making. Kinship and a sense of home are closely related to property, and the two articles demonstrate that kinship and home also shape property. The third article conveys some of the emotional dilemmas which owners face in their property enactment, and focuses in particular on emotional dilemmas arising as a result of a conversion of permanent homes into second homes. The overall argument of the study is that property is about social and emotional relations with regard to a physical object, and not only about one-to-one relations between one owner and her or his property. Due to the emotional and social aspects of property, owners of Norwegian smallholdings tend not to be influenced by the amendments to the Concession Act to the same degree as expected by the authorities. For this reason, the study thus examines the tensions between the formally represented property (as a legal object) and the lived spaces of Norwegian smallholdings, and it demonstrates significant incoherencies between how property is represented in the recent amendments of the Concession Act and how property is actually ‘lived’ by the owners. A key lesson from this PhD project pertaining to the legal geographies of Norwegian smallholdings is that the degree of coherence between formally represented and lived spaces of property is vital for the successfulness of policy instruments designed to influence enactments of property.

Dokumentet gjev ei tilråding for innhald i eit nytt arealressurskart, AR5, som skal erstatta digitalt markslagskart. Forslag til ny modell for detaljert arealressurskart - AR5

Prosjektet ”Kartlegging av landskap i samband med bruks- og verneplan for Lomsdalen-Visten området. - En oppfølging av St. meld. nr 62 (1992-93) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge” har som mål å avgrense ulike landskapsområder og klassifisere disse etter deres tilhørighet i landskapstyper. Sentralt for både inndeling og avgrensning er de enkelte områders skala og romvirkning, noe som i de fleste tilfeller er gitt av landskapenes hovedform. Kapittel 2 tar for seg valg av metode, med en beskrivelse av romlig landskapskartlegging ut fra seks landskapskomponenter, samt kriteriene variasjon, inntrykkstyrke og helhet. Vi redegjør også om tilnærmingen som er brukt ved landskapsevalueringene. I tillegg har vi også er kort presentasjon av begrepene inngrepsfri natur og urørthetsklasser. Kapittel 3 gir en kort presentasjon av de fire landskapsregionene innenfor utredningsområdet for bruks- og verneplan for Lomsdal-Visten, i deler av Brønnøy, Vevelstad, Grane og Vefsn kommuner, Nordland. Kapittel 4 presenterer landskapsområder som ble befart/tolket sommeren 2003 og 2004 i forbindelse med utredningsarbeidet. Totalt er 53 landskapsområder avgrenset og typologisert i sju forskjellige landskapstyper som er identifisert innenfor området, nemlig; LT1 Brede fjordløp, LT2 Smale fjordarmer og fjordbotner, LT3 Trange elvedaler og storforma juv, LT4 Fjordvendte fjelldaler, LT5 Storforma U-daler under tregrensa, LT6 Storforma U-daler over tregrensa, LT7 Høyfjellsplatåer og større fjelltopper. Kapittel 5 gir en kortfattet oppsummering av Lomsdal - Visten områdets landskapskvaliteter. Kartlegging av landskap i samband med bruks- og verneplan for Lomsdalen-Visten området.- En oppfølging av St. meld. nr 62 (1992-93) ”Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge”

Transport är en viktig del av vår vardag, under en vanlig dag ska vi transportera oss till jobb eller skola, till butiken och till våra nära och kära. Samtidigt är transport och mobilitet en av utmaningarna vi stå inför i framtiden. Bilen släpper ut avgaser och tar upp stora arealer i samhället och med klimatmål som ska nås är det viktigt att vi finner nya vägar kring hur vår mobilitet i framtiden ser ut. I denna uppgift undersöker jag hur aktiva cyklister i Trondheim tänker kring sina erfarenheter kring att använda cykel som transportmedel. Vad är det för människor, vad är deras motivation till att cykla, hur blir de bemötta av anda. Jag ser också kring deras tankar hur cykelvägar och annan infrastruktur är samt hur kommunen kan lägga till rätta för att öka andelen cyklister i staden. Uppgiften kan lägga till grund för vidare forskning kring hur cykelandelen i städer kan öka. Transport is a large part of our everyday life, during a normal day we have to transport ourselves to work or school, to the shop and to our loved ones. At the same time, transport and mobility is one of the challenges we face in the future. The car emits exhaust gases and takes up large areas in society, and with climate goals to be reached, it is important that we find new ways of how our mobility will look in the future. In this task, I will examine how active cyclists in Trondheim think about their experiences of using bicycles as a means of transport. What kind of people are they, what is their motivation for cycling, how are they greeted by spirit. I will also look around their thoughts on how cycle paths and other infrastructure are and how the municipality can make improvements to increase the proportion of cyclists in the city. The task can lay the foundation for further research into how the proportion of bicycles in cities can increase.

Denne masteroppgaven omhandler hvilke faktorer som påvirker samfunnsfaglæreres bruk av lokalmiljøet i undervisning. Oppgaven bygger på et empirisk datamateriale som er samlet inn gjennom intervjuer og informantene i denne undersøkelsen er tre samfunnsfaglærere som arbeider på 5-7.trinn. Hensikten med denne oppgaven var å få en større forståelse for lærernes samfunnsfagundervisning og hva som påvirker den. Problemstillingen er dermed: Hvilke faktorer påvirker samfunnsfaglæreres bruk av ressurser i lokalmiljøet? For å kunne se disse faktorene i en større sammenheng drøftet jeg også to forskningsspørsmål. (1) Hvordan er samspillet mellom faktorene som påvirker samfunnsfaglæreres bruk av lokalmiljøet? Og (2) Hvilke forutsetninger ligger til grunn for bruk av lokalmiljøet? Min analyse av det empiriske datamaterialet kan tyde på at det er større sannsynlighet for at samfunnsfaglæreren bruker lokalmiljøet aktivt i sin undervisning om man har; relevant utdanning i samfunnsfag eller har en særlig kunnskap eller interesse for lokalmiljøet. Dette er faktorer som jeg i denne oppgaven har kategorisert som indre faktorer. Det er ifølge informantene også andre faktorer som påvirker deres undervisning. Faktorene; tid, skolens økonomi og styringsdokumenter er noen av dem og er her ytre faktorer som har stor påvirkningskraft på lærernes hverdag i skolen. På grunnlag av de tre intervjuene kan det se ut til å være lærere som har relevant utdanning innenfor samfunnsfag eller en interesse for lokalmiljøet som også er de som ser på denne kunnskapen som en nødvendig ressurs for sin undervisning. Gjennom intervjuene blir det ikke reflektert over denne ressursen blant de lærerne som ikke har relevant utdanning eller interesse for lokalmiljøet. Disse lærerne argumenter for at denne kunnskapen ikke trengs, da det ikke kreves fra utdanningsmyndighetenes side. Samfunnsfaglærere uten relevant kompetanse eller kunnskap om lokalmiljøet trekker frem faktorer som: tid, økonomi og styringsdokumenter som eksempler på hva som påvirker deres undervisning mest. Videre kan man også se tendenser til at det er lærere uten relevant utdanning som oftest ender opp med en lærebokstyrt undervisning. This master`s thesis examines which factors that affect`s social studies teacher`s use of the local community in their teaching. The thesis is based on empirical data material, collected through interviews. The informants in this survey are tree social studies teachers who work at primary schools in Norway. The purpose of this assignment was to gain a greater understanding of the factors that influence teacher`s use of the local environment in their teaching. In order to see these factors in a larger context, I also discussed two research questions. (1) How is the interaction between the factors that affect social studies teacher`s use of the local environment? And (2) What is the precondition for using the local community? The analysis of the empirical data material may indicate that social studies teacher is more likely to use the local community actively in their teaching if one has; relevant education in social science or have a particular knowledge or interest in the local environment. These are factors that in this thesis are categorized as internal factors. According to the informants, there are also other factors that influence their teaching. Time, the school`s finances and management documents are examples of this and is in this study categorized as external factors. On the basis of the tree interviews, it becomes clear that it is teachers who have relevant education in social studies or an interest in the local community who also see this as a necessary resource for their teaching. In contrast, we have those social studies teachers who do not have relevant education for the subject. During the interviews, it is stated that they do not see the necessity of relevant professional competence in social sciences, as this is not required on the part of the educational authorities. It is also these teachers who most often ends up with a textbook-led teaching. Teachers without relevant competence accentuate external factors such as: time, the school`s finances and governance documents as factors that have a major impact on their teaching in the subject.

Denne kvalitative studien ser på 10. klasse elevers kunnskaper, holdninger og tanker rundt bærekraftig utvikling. Elevene i studien består av det første kullet som går ut av ungdomsskolen hvor LK20 er blitt tatt i bruk. Datamaterialet til studiet er samlet inn ved bruk av fokusgrupper på to ulike skoler, fra to ulike industrikommuner. Målet med studien har vært å se på hvilke holdninger og kunnskaper elevene sitter med, og hvordan dette påvirker deres syn på industrikommunene de bor i. Studien viser at elevene fra de to ulike skolene har tilegnet seg kunnskap om bærekraftig utvikling i varierende grad, men at alle elevene mangler kompetanse for handling. De har ikke kjennskap til hvordan de kan bidra til en bærekraftig utvikling, og peker på at de som 15 og 16 åringer er for unge til å kunne bidra på nåværende tidspunkt. Selv om de hevder de er for unge til å kunne ta del i bærekraftig utvikling, påpeker de at utdanning for bærekraftig utvikling er viktig. Som de selv sier, det er jo tross alt de som skal ta over denne ødelagte verden. Et annet interessant funn gjort i studien, er elevenes bekymringer for industrikommunenes fremtid. Her hevder den ene skolen at kommunen kommer til å bli en sentralisert bykommune, med gjengrodde bygder, mens elevene på den andre skolen frykter at teknologi snart vil ta over mange arbeidsplasser. The knowledge, attitudes, and thoughts of 10th grade students about sustainable development are examined in this qualitative study. For the past two years, Kunnskapsløftet (LK20) has been utilized in Norwegian schools, and the kids in this study have used it as well. The kids are the first to graduate from an upper secondary school that has implemented LK20. The study's data was gathered through focusgroups, which are a type of group interview comprised of students from two different schools in two different industrial municipalities. The purpose of this study was to see what attitudes and knowledge kids in 10th grade had, and how this influences their perceptions of the industrial cities in which they live. According to the findings, students from the two institutions have learned varying levels of knowledge about sustainable development, but they all lack the ability to act. They lack understanding about how they can contribute to a sustainable development and argue that they are too young to make a difference right now as 15 and 16-year-old humans. Despite the fact that they think they are too young to participate in sustainable development, they emphasize the importance of sustainable development education. As they say, those are the ones who will rule this damaged globe. The students' concerns regarding the future of industrial municipalities is another fascinating finding from the survey. Students at one school believe the municipality would become a centralized urban municipality with overgrown settlements, whereas students at the other school are concerned about technology and believe it will eliminate many jobs.

Sammendrag I denne masteroppgaven er det foretatt en lærebokanalyse av fire lærebøker i samfunnsfag fra to forskjellige forlag, med hensikt å undersøke hvordan lærebøker i samfunnsfag på mellomtrinnet fremstiller bærekraftig utvikling. For å sette studiens funn i en større kontekst blir det også diskutert mulige implikasjoner av lærebøkenes fremstilling, og hvordan de samsvarer med læreplanen. Lærebøkene som ble undersøkt er Arena 5 og Arena 6 utgitt av Aschehoug, og Refleks 5 og Refleks 6 utgitt av Gyldendal. Alle lærebøkene er utgitt etter fagfornyelsen av 2020. For å kunne beskrive og analysere lærebøkenes fremstilling ble det benyttet en kvalitativ tekstanalyse. Lærebøkene ble da tolket og analysert opp imot teoretiske begrep fra relevant litteratur. Målet med en slik tilnærming er å underbygge mine fortolkninger, samt å få fram nye sider ved lærebokas fremstilling av bærekraftig utvikling. Ettersom den metodiske tilnærmingen i stor grad er basert på mine forståelser og tolkninger, så ligger det et sosialkonstruktivistisk syn til grunn, både på min rolle som forsker og på perspektiver lærebøkene fremstiller. Gjennom empiriske funn og diskusjon fremkommer det blant annet at læreverkene Arena og Refleks fremstiller bærekraftig utvikling noe ulikt, både med tanke på omfang og innhold. Noen av nøkkelfunnene er at Arena 5 og 6 sin fremstilling kan tolkes opp imot en normativ tradisjon, mens Refleks 5 og 6 sin fremstilling kan ses i sammenheng med en pluralistisk tradisjon for å undervise i bærekraftig utvikling. En implikasjon av dette kan føre til at elever vil få ulik læring og undervisning om bærekraftig utvikling, forutsatt at læreboka blir bruk som veiledende dokument for undervisningen. De utvalgte lærebøkene forholder seg i all hovedsak til læreplanens innhold, men når det spesifikke innholdet i læreplanen uteblir, så har tolkningsrommet til lærebokforfattere mulig blitt større. Dette kan da medføre til en større forskjell mellom læreverkene i skolen. Abstract In this master's thesis, a textbook analysis of four social studies textbooks from two different publishers has been carried out, to examine how these textbooks present sustainable development. To put the study's findings in a larger context, possible implications of the textbooks' presentation are also discussed, in addition to how they match the curriculum. The textbooks examined are Arena 5 and Arena 6 published by Aschehoug, and Refleks 5 and Refleks 6 published by Gyldendal. All textbooks are published after the 2020 academic renewal. To describe and analyse the textbooks' presentation, a qualitative text analysis was used. The textbooks were interpreted and analysed against theoretical terms from relevant literature. Such an approach aims to support my interpretations and bring out new aspects of the textbook's presentation of sustainable development. Since the methodological approach is largely based on my understandings and interpretations there is a social constructivist view, both on my role as a researcher and perspectives presented by the textbooks. Through empirical findings and discussion, it emerges that the educational works, Arena and Refleks, portray sustainable development somewhat differently, both in terms of scope and content. Some of the most important findings are that Arena 5 and 6's presentation can be interpreted against a normative tradition, while Reflex 5 and 6's presentation can be seen in the context of a pluralistic tradition of teaching sustainable development. An implication of this may lead to students receiving different learning and teaching on sustainable development, given that the textbook is used as an indicative document for teaching. The selected textbooks mainly consider the content of the curriculum, but when specific content of the curriculum is missed, the interpretation mandate of textbook authors may have become greater. Moreover, this can then lead to a greater difference between the teachings in the school.

UNESCO Man and the Biosphere program er et globalt konsept som i dag omfatter 686 biosfæreområder i 122 land. Norge har foreløpig ingen biosfæreområder, men Nordhordaland har søkt om å få status som biosfæreområde, og hvis søknaden blir godkjent vil det bli utnevnt i juni 2019. I denne masteroppgaven undersøker jeg det planlagte Nordhordaland Biosfæreområde med fokus på bærekraftig turisme. Gjennom bruk av intervjuer og dokumentanalyse, samt teori knyttet til bærekraftig utvikling og turisme undersøker jeg hvordan Nordhordaland Biosfæreområde både har et lokalt og globalt syn på bærekraftig turisme, og at det er et klart ønske om å gjøre regionen mer synlig og ta imot flere turister. Jeg undersøker også ulike utfordringer knyttet til manglende samarbeid mellom aktører, lite kunnskap om turistnæringen, masseturisme og transport. Oppgaven diskuterer også biosfæreområders funksjon som modellområder for bærekraftig utvikling, og hvordan Nordhordaland kan være et modellområde for bærekraftig turisme ved å tilby helhetlige reiselivsprodukter som tar høyde for de utfordringene som eksisterer i både regionen og for turistnæringen som helhet. The UNESCO Man and the Biosphere-program (MAB) is a global concept which today consists of 686 biosphere reserves in 122 countries. Norway has so far no biosphere reserves, but Nordhordand has applied for status as a biosphere reserve, and if the application is approved it will be appointed in June 2019. In this master thesis I examine the planned Nordhordaland Biosphere reserve with focus on sustainable tourism. Through use of interviews and document analysis, as well as theory related to sustainable development and tourism, I examine how Nordhordaland Biosphere reserve both has a local and a global view on sustainable tourism, and that there is a clear desire to make the region more visible and receive more tourists. I also examine different challenges related to the lack of co-operation between actors, little knowledge about the tourism, mass-tourism and transport. The thesis also discusses the function of biosphere reserves as model areas for sustainable development, and how Nordhordaland can be a model area for sustainable tourism by offering holistic tourism products that take in to account the challenges that exists in the region and for tourism as a whole.

Denne mastergradsavhandlingen søker å belyse konsekvensene nedleggelse av det lokale lensmannskontoret har for innbyggeres opplevelse av bostedet sitt. Følgende to forskningsspørsmål besvares: Hvordan har nedleggelsene av lensmannskontorer påvirket innbyggernes opplevelse av trygghet? Hvordan har nedleggelsene av lensmannskontorer påvirket innbyggernes syn på stedets attraktivitet? Oppgavens bakgrunn er innføring av ny politireform. I Januar 2016 gikk startskuddet for implementeringen av Nærpolitireformen. Formålet er å skape et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet og kompetanse til å sikre innbyggeres trygghet, også mot fremtidens kompliserte kriminalitet. Reformens omstruktureringer er i gang, hvorpå landet har gått fra å bestå av 27 politidistrikter til nåværende 12. I tillegg vil i overkant av 100 tjenestesteder nedlegges innen 2020. Det er de mindre stedene i landet som i størst grad rammes av dette. Oppgaven er basert på en kvalitativ studie med dybdeintervju av innbyggere fra to ulike steder i Trøndelag hvor lensmannskontorene har fått endelig krok på døren. Deres individuelle erfaringer og følelser blir benyttet til å besvare forskningsspørsmålene. Trygghet, sted og sentralisering er essensielle begreper som blir presentert innenfor oppgavens analytiske rammeverk, og anvendes i analyse og diskusjon av datamaterialet i sammenheng med problemstillingen. Informantenes opplevelser tyder på at følelsen av trygghet er redusert for flere av innbyggerne som konsekvens av nedleggelsen. Forskningsspørsmålet knyttet til dette førte informantene inn på temaer som sviktende tillit og forebygging, mindre tilstedeværelse og mangelfull lokal forankring. Informantene er samstemte i at nedleggelsene er en del av en sentraliserende tendens, og flere føler seg nedprioritert og glemt til fordel for byene. Angående forskningsspørsmålet knyttet til stedets attraktivitet er det derimot lite som tyder på at denne tryggheten er grunnleggende for innbyggernes syn på stedet. De erfarer ikke at bostedets attraktivitet er endret for verken dem eller eventuelle tilflyttere på grunn av nedleggelsen. Ut i fra funnene ser kvaliteter som godt naboskap, natur, ro og frihet ut til å være upåvirket, noe som tilsynelatende veier tungt for innbyggernes opplevelse av stedets attraktivitet. This master’s thesis seeks to examine the consequences following the closure of local police stations in Norway, carried out as part of the ongoing police reform. The thesis answers two research questions: How have the closures of local police stations affected the inhabitants' sense of security? How have the closures of local police stations influenced the inhabitants' view of their local community’s attractiveness? Implementation of the new police reform began in January 2016. The purpose of the reform is to create an operational, visible and accessible local police force, to provide security for the inhabitants in the present as well as protection against more complex crime in the future. The reform’s restructuring is ongoing, whereupon the country has gone from a national police force organised in 27 police districts to the current 12. In addition, more than 100 local police stations will be permanently closed by 2020. These stations are predominantly located in rural areas of Norway. The thesis is based on a qualitative study with in-depth interviews of inhabitants from two different places in the county of Trøndelag, where the local police station is permanently closed as a result of the police reform. Inhabitants’ individual experiences and emotions are used to answer the research questions. Security, place and centralization are essential terms that are presented within the analytical framework of the thesis, and are applied in the analysis and discussion of the data material related to the thesis main topic. The informants' experiences indicate that the sense of security has been reduced as a consequence of local police station closures. On the question of security informants expressed concerns on topics such as failing trust, lack of prevention and reduced presence. The informants all agree that the closures are part of a centralizing trend, and several feel forgotten in favour of the bigger cities. On the question of attractiveness, however, little indicate that the reduced sense of security is fundamental to the inhabitants’ view of the place. They do not feel that the attractiveness of the local community has changed because of the closure, neither for them nor for anyone considering moving there. Based on the findings, qualities such as good neighbourhood, nature, tranquillity and freedom seem to be unaffected, which apparently weighs heavily on the inhabitants experience of the place's attractiveness.

Utmarka har i lang tid vore ein viktig del av ressursgrunnlaget for jordbruket i Noreg, særleg i form av utmarksbeite. Utmarksbeite er grunnlaget for sauenæringa, der ein haustar frå ein fornybar ressurs. Den tradisjonelle nyttinga av utmarka i form av beiting bidreg til å halda ved lag kulturlandskapet i fjellområda. På bakgrunn av samfunnsutviklinga, deriblant utviklinga innan landbrukspolitikken og ein generell betre velferd blant befolkninga, ser ein ei endring i bruken av utmarka. Som ein del av endringane i landbrukspolitikken har det blitt eit større fokus på å nytte utmarka gjennom nye næringar. I forlenging av dette blir fleire og fleire hytter bygd i utmarksområde. Det unike kulturlandskapet blir gjenstand for ei vare, og vidare eit viktig salsargument for turisme og reiseliv. Med dette dukkar det opp ulike aktørar med ulike interesser for bruk av utmarka, noko som kan vere utfordrande i forvalting av eitt og same landskap. Utmarka blir på denne måten ei kjelde til ulike godar, noko som vidare kan føre til interessekonfliktar. Kva betyding har utmarka i Oppdal for dei ulike aktørane? Kva konsekvensar har endringane i bruk av utmarka? Dette var blant spørsmåla eg stilte i det eg gjekk i gang med oppgåva som har Oppdal som studiestad. Formålet med denne studien var å få eit innblikk i endringane som skjer i bruken av utmarka i Oppdal som følgje av ny bruk og nye brukarar, og vidare få ei forståinga av konsekvensane av desse endringane. Utgangspunktet for oppgåva er ein kvalitativ studie basert på intervju med eit utval som representerer åtte aktørar med interesse for utmarka. Desse aktørane utgjer sauebønder, hyttebyggjarar, representant frå landbruksnæringa, samt representantar frå næringslivet. Det empiriske materialet gjer meg i stand til å peike på betydinga av utmarka, endringane som tek plass i utmarka, konsekvensane av desse endringane, samt tankar om berekraftig forvalting av utmarka. Informantane sine tankar om endringar i bruken av utmarka blir diskutert i lys av utviklingstrekk i landbruket, landskapsteori, verdivurderingar og berekraftig forvalting. Det viste seg at utmarka har stor betyding for fleire av informantane, uavhengig av kva rolle dei har. Ei forståing for kvarandre sitt bruk kan forklarast ved at informantane er lokale. Årsakene til interessekonfliktane som følgje av endringar i utmarka viste seg å vere på bakgrunn av eksterne aktørar og måten hyttebygging skjer på. Vidare kom det fram at kunnskapssvikt kan vere ein av årsakene til interessekonfliktane, noko som har resultert i eit fokus på samarbeid og kommunikasjon når det gjeld forvalting av utmarka. This thesis addresses the current changes in the outfields of Oppdal. The outfields have for ages been an important part of the agriculture in Norway. The mountain landscape with its nutritious outfields represents the fundament for sheep farmers in Oppdal. The harvesting of the natural resource is sustainable in the way it maintains the cultural landscape. Due to changes in the agricultural politics, there has been a focus on agricultural as a producer and maintainer of rural communities. As a part of the multifunctionality, the natural resources such as the outfields of Oppdal, were intended to provide the basis for a new economy through commodification. The development of second homes is part of the changes in the outfields. Following this, new stakeholders with different interests will be a crucial part in managing the outfields, which can be a source to interest conflicts. What does the outfields of Oppdal mean for the different stakeholders? What are the consequences of the changes in the use of the outfields? This was amongst the questions I asked myself when I first started planning the study. The purpose of this study was to gain an insight in the changes that occurs in the use of outfields in Oppdal as a consequence of new ways of using it, and new stakeholders, and further get an understanding of the consequences of these changes. The thesis is based on interviews with a selection of stakeholders that all have an interest in the outlying fields in Oppdal. The informants represented sheep farmers, cabin builders, represent from the agricultural industry and business developers. The empirical material is discussed in relation to developments in agriculture, geographical perspectives on landscape, valuations and sustainable management. To explore the meaning of the outfields, the changes of the use, the consequences of the changes and the management of the natural resource, I have examined some issues related to commodification of the outfields, particularly how phenomena such as second homes have influenced the landscape. The discussion of the empirical material shows that the outfields have great significance for all of the informants, which can be understood by the fact that all of them are locals. Following this, it turned out that the different stakeholders had an understanding of the different use of the outfields. The root of the interest conflicts proved to be on the basis of external stakeholders and in the way the cabin building took place. Furthermore, it emerged that loss of knowledge can be one of the reasons for the interest conflicts, which has resulted in a focus on interaction and communication when it comes to managing outfields in a sustainable way.

I mange år har debatten om økt motorferdsel i utmark pågått både i mediene og blant de som er aktive brukere av naturen. Hva er det som ligger bak denne debatten? I 2015 endret Stortinget loven om motorferdsel i utmark slik at hver enkelt kommune selv kunne velge om de ville etablere rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring. Bruken av snøskuter i utmarka, og i forbindelse med friluftsliv, har ført til en interessekonflikt mellom parter som har ulikt syn på hva friluftsliv er. Å inkludere snøskuterkjøring i friluftslivet strider også med den offentlige definisjonen av friluftsliv, som ikke inkluderer motorferdsel. For å forstå debatten om snøskuterkjøring i utmark har jeg gjennomført dybdeintervjuer med relevante informanter som befinner seg på ulike sider av debatten. Disse informantene har tilknytning til Tydal kommune i Trøndelag. De er fastboende, hytteeiere og skiturister. Datamaterialet er diskutert i lys av relevante teorier som; ulike former for stedstilknytning og tilnærminger til sted, moral i friluftslivet, og teori som ser på hvordan konflikter i friluftslivet oppstår. Intervjuene har hatt fokus på informantenes oppfatning av hva friluftsliv er, og hvilke opplevelser de søker i naturen. De har gitt uttrykk for argumenter de anser som viktige i debatten om rekreasjonskjøring med skuter i utmark, og hvilke virkninger de tror den nevnte lovendringen kan ha på både friluftsliv, samfunn og for dem personlig. Det har også vært sentralt for intervjuene hvordan informantene opplever denne debatten. Mine funn dreier seg om at debatten har to hovedmotsetninger: Skutermotstandernes holdninger om at skuterkjøring ikke hører hjemme i friluftslivet, og frykt for hvilken innvirkning økt skuterbruk kan få på deres opplevelser i naturen. På den andre siden snøskuterkjørernes ønske om å inkluderes i den allmenne forståelsen av hva friluftsliv er, og bygdefolkets ønske om selv å kunne bestemme over egen utmark.

Trolltunga er et viktig trekkplaster for turistnæringen Odda kommune, og det er derfor fordelaktig at aksjonen blir bevart for fremtidige besøk. For å gjøre dette er det nødvendig med enkelte endringer i terrenget ettersom den voldsomme økningen i antall besøk har ført til en utsatt natur. Kulturforskjeller og uvitenhet har også ført til at mange trenger hjelp med å fullføre hele turen, og Odda Røde Kors er overarbeidet i høysesongen. I den forbindelse har jeg skrevet en oppgave som diskuterer ulike endringer i terrenget og resultatene av dem. Det gjelder endringer som er blitt gjort, og endringer som kan bli en realitet i fremtiden. Ettersom turen baserer seg på vill natur, er det viktig at man beholder det autentiske slik at turistenes opplevelse ikke endres til den grad at turen mister sin grunnverdi. Oppgaven er basert på empiri skaffet gjennom intervju med sentrale aktører knyttet til Trolltunga, samt min egen observasjon og opplevelse av turen. I tillegg er dette en oppgave som er svært dagsaktuell, og det har derfor også vært viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i området gjennom artikler og andre sentrale dokumenter. Analysen og diskusjonen er skrevet med teoretisk grunnlag basert på Lefebvres romlige triade og aktør- nettverks teori. Hovedfunnene i oppgaven viser at informantene ønsker å beholde turens vanskelighetsgrad og stiller seg skeptiske til utbygginger i forbindelse med dette. Det som derimot har større sannsynlighet for å bli en realitet de kommende årene, er en form for et servicesenter. Dette kan bidra til å sikre turistene og på samme tid skåne naturen. Med tanke på bevisstgjøring og regulering av området arbeider sentrale aktører stadig med å se på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.