Search

Konsentrasjonen av kvikksølv ble bestemt i abbor fisket høsten 2011 i innsjøer fra vannområdene Leira – Nitelva (109 fisk, fem bestander) og Hurdalsvassdraget/Vorma (78 fisk, tre bestander). Generelt økte konsentrasjonene med fiskens størrelse, og for begge vannområdene sett under ett ble omsetningsgrensen for konsum (0,5 mg Hg/kg) overskredet når abboren ble omlag 29–34 cm eller 0,3–0,6 kg (gjennomsnitt: 31 cm eller drøyt 0,5 kg). Dette er markert lavere enn konsentrasjonene fra i en regional undersøkelse av abbor fra Sør-Norge, fisket i 2008. De lavere konsentrasjonene antas å skyldes at innsjøene i vannområdene hadde et høyere kalkinnhold og var bedre bufret enn innsjøene i den regionale undersøkelsen. Ingen av de analyserte individene hadde konsentrasjoner lavere enn EQSverdiene satt i vanndirektivet (0,02 mg Hg/kg). Konsentrasjonene i foreliggende undersøkelse er signifikant høyere enn de fra et historisk materiale fra 1989/1990 (Miljøpakke Romerike). Innsjøutvalget i disse to undersøkelsene er imidlertid forskjellig, så hvorvidt dette avspeiler en generell økning må eventuelt verifiseres ved å gjenfiske og analysere et utvalg av innsjøene fra 1989/1990-undersøkelsen. For gjedde (data fra 1989/90) var det ingen fisk som oversteg omsetningsgrensen for konsum (1,0 mg Hg/kg). Sekretariatene for vannområdene Leira – Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma

Vi har kartlagt konsentrasjonene av kvikksølv (Hg) i etasjemoser omkring bedriften Norgips Norge AS ved Tørkop, Svelvik kommune. Undersøkelsen er den tredje av sitt slag, og de andre ble utført i 2005 og 2007. Som råvare i produksjon av gipsplater benytter bedriften en industrigips som er noe anriket på kvikksølv, og dette medfører utslipp av kvikksølv til luft. I 2009 var utslippene 4,37 kg kvikksølv, det tilsvarer omlag 0,7 % av de samlede menneskeskapte kvikksølvutlippene til luft i Norge. For å avdekke avsetningene av kvikksølvforurensning fra fabrikken ble konsentrasjonene i landmoser undersøkt på 15 stasjoner i Svelvikområdet. Konsentrasjonene var generelt lave, men nær fabrikken ble det påvist tydelig forhøyede nivåer sammenliknet med de øvrige stasjonene. Dette kan trolig forklares med avsetninger av støv fra råstoffet, samt avsetninger av reaktivt gassfase-kvikksølv fra produksjonen. Det kunne ikke påvises noen systematisk gradient i konsentrasjonene utenfor nærområdet (1–2 km). Konsentrasjonene var i sin helhet innenfor det vanlig forekommende variasjonsområdet som finnes i kystnære strøk på Sør- og Østlandet. Basert på utenlandske studier kan man anta at hovedmengden (> 50 %) av kvikksølvet som slippes ut foreligger som elementært Hg som i liten grad avsettes på lokal skala. Norgips Norge AS

KLIF

Konsentrasjonen av kvikksølv ble undersøkt i fem bestander av abbor, innfanget høsten 2010. For tre bestander i Øst-Norge hadde konsentrasjonene i gjennomsnitt økt med 27 % sammenliknet med nivåene i 1990/1991. Nivåene var imidlertid lavere enn i 2008, og for en bestand var nivået likt som i 1991. For en av bestandene i Finnmark hadde konsentrasjonen blitt redusert med 45 % sammenliknet med nivået i 1991, mens det for en annen ikke kunne spores noen endringer. For bestandene i Øst-Norge vil omsetningsgrensen på 0,5 mg Hg/kg overskrides når fisken blir større enn 20–23 cm. For bestandene i Finnmark er det lite sannsynlig at omsetningsgrensen vil overskrides. Årsaken til den generelle økningen i konsentrasjonene i Øst-Norge er uviss. The concentration of mercury was examined in five populations of perch (Perca fluviatilis), caught in autumn 2010. For three populations from eastern Norway the average levels had increased by 27% compared with the levels in 1990/1991. The levels here were lower than in 2008, and for one population the level was the same as in 1991. For two populations in Finnmark County (northern Norway), one had the average concentration reduced by 45% compared with the level in 1991, while for another no changes could be traced. For the eastern Norway populations, the consumption limit of 0.5 mg Hg/kg would likely be exceeded when the fish grow larger than 20–23 cm, whereas it’s unlikely that this limit will be exceeded in the Finmark populations. The cause of the general increase in concentrations in East-Norway is uncertain. Klima og forurensningsdirektoratet

Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD), PCB, dioksiner, klorerte parafiner, perfluorerte stoffer og kvikksølv er analysert i prøver av fisk (ørret, lågåsild og krøkle) og zooplankton (Mysis relicta) fra Mjøsa, 2009. Det er òg undersøkt kvikksølv i abbor. Resultatene er sammenholdt mot tidligere data fra KLIFs overvåkningsprogram, samt data fra andre forsknings- og overvåkningsprosjekter. Resultatene viser at det i løpet av de siste 5–6 årene har skjedd en reduksjon i konsentrasjonene av flammehemmerene PBDE og HBCD i fisk og zooplankton. Konsentrasjonene av PBDE i lågåsild er under nivået som ble funnet i prøver fra 1997, omtrent da de store tilførslene startet. For PCB synes nivåene i fisk å ha vært forholdsvis stabile siden begynnelsen av 2000-tallet. Midlere konsentrasjon av dioksiner og dioksinliknende PCB i ørret (2,3 kg) var 3,2 pg TE/kg våtvekt, dvs. under omsetningsgrensen på 8 pg TE/kg våtvekt. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret kan det registreres en viss økning i 2006–2009 sammenliknet med data fra de foregående ti år. For ørret fisket i 2006–2009 er det overveiende sannsynlig at kvikksølvkonsentrasjonen overskrider omsetningsgrensen på 0,5 mg for fisk større enn 55 cm eller 1,9. kg. Tilsvarende for abbor vil konsentrasjonen i fisk fanget i 2009 overskride grensen ved omlag 30 cm eller 0,35 kg. Klif - Klima- og Forurensningsdirektoratet

Statens Forurensningstilsyn

Kvikksølv og persistente organiske miljøgifter ble analysert i henholdsvis abbor og ørret, fisket i år 2008 i innsjøer i Sør-Norge uten kjente punktutslipp av miljøgifter. Antallet bestander var 28 og 20 for henholdsvis abbor og ørret. Kvikksølvkonsentrasjonene i abbor var høyest på indre deler av Østlandet og i Østfold. Sammenliknet med data fra 1991 hadde konsentrasjonen i ti bestander økt med 63 %. I gjennomsnitt oversteg konsentrasjonene EUs grenseverdier på 0,5 mg/kg når fisken ble omlag 24 cm eller 200 g. Innholdet av organiske miljøgifter i ørret var gjennomgående lavt og hadde et geografisk variasjonsmønster som sammenfaller med avsetningsmønsteret for atmosfæriske langtransporterte miljøgifter. Ingen bestander hadde konsentrasjoner av dioksiner og dioksinliknende PCB som oversteg EUs omsetningsgrense på 8 pg TE/kg. For visse miljøgifter, som PCB og DDT, ble det påvist en signifikante reduksjoner sammenliknet med data fra 1998. Mercury and persistent organic pollutants (POPs) were analyzed in perch and brown trout, fished in the year 2008 in lakes in South Norway without any known pollution point sources. The number of populations studied were 28 and 20 for perch and trout, respectively. The highest mercury concentrations in perch were found in south-eastern part of Norway. Compared with data from 1991, the concentration in ten populations had increased with 63%. The EUs limit for human consumption, 0.5 mg Hg/kg, were in average exceeded when the fish gained a size of 24 cm or 200 g.The POP concentrations were generally low, with a geographical variation pattern resembling that of long range transported atmospherically deposited pollutants. No populations had concentrations of dioxins and dioxin-like PCBs exceeding the EUs consumption limit of 8 pg TE/kg. For certain POPs, such as PCB and DDT a significant reduction in concentration were found compared to data from 1998. SFT

Kvikksølvkonsentrasjonene i innsjølevende ørret fra Sør-Norge ble i 2008 kartlagt i 17 bestander. Nivåene var gjennomgående lave, og midlere konsentrasjon i de enkelte bestandene varierte mellom 0,07 og 0,22 mg/kg (våtvekt) for en fisk med en lengde på 26,5 cm (≈185 g). En sammenlikning med data fra perioden 1988–2001 var mulig for 14 av bestandene. For åtte av disse ble det påvist en statistisk signifikant økning, mens det for én ble påvist en signifikant reduksjon. I gjennomsnitt hadde konsentrasjonene økt med 23 %. Ut fra resultatene anbefaler vi at kvikksølv inkluderes i basisovevåkningen hjemlet i EUs vanndirektiv. Mercury concentrations were determined in brown trout from 17 lakes in southern Norways, caught in 2008. The levels were mainly low, and the average concentration in the individual populations varied between 0.07 and 0.22 mg/kg (wet weight) for a fish with a length of 26.5 cm (≈ 185 g). A comparison with data from the period 1988-2001 was possible for 14 of the populations. For eight of these we found a statistically significant increase, while a significant reduction was found in one. On average, concentrations had increased by 23%. On the basis of the results, we recommend mercury to be included in the operational surveillance program authorized by the EU’s Water Framework Directive. Statens forurensingstilsyn, SFT

Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD), PCB, dioksiner, klorerte parafiner, perfluorerte stoffer og kvikksølv er analysert i prøver av fisk (ørret, lågåsild og krøkle) og zooplankton (Mysis relicta) fra Mjøsa, 2008. Resultatene er sammenholdt mot tidligere data fra SFTs overvåkningsprogram, samt data fra andre forsknings- og overvåkningsprosjekter. Resultatene viser at det i løpet av de siste 4–6 årene har skjedd en reduksjon i konsentrasjonene av flammehemmerene PBDE og HBCD i fisk og zooplankton. Konsentrasjonene av PBDE i lågåsild er under nivået som ble funnet i prøver fra 1997, omtrent da de store tilførslene startet. For PCB synes nivåene i fisk å ha vært forholdsvis stabile siden begynnelsen av 2000-tallet. Midlere konsentrasjon av dioksiner og dioksinliknende PCB i ørret (2,1 kg) var 2,4 pg TE/kg våtvekt, dvs. under omsetningsgrensen på 8 pg TE/kg våtvekt. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret kan det registreres en viss økning i 2006–2008 sammenliknet med data fra de foregående ti år. For ørret fisket i 2006–2008 er det overveiende sannsynlig at kvikksølvkonsentrasjonen overskrider omsetningsgrensen på 0,5 mg for fisk større enn 55 cm eller 1,9. SFT

A performance evaluation of a range of techniques for the measurement of the concentration of persistent organic pollutants and trace metals was undertaken in the Drammenselva River in 2008. This work focussed on techniques that have the potential to substantially improve the reliability and limits of detection of such measurements. Passive sampling techniques were employed to measure dissolved contaminant concentrations while continuous flow centrifugation, time-integrative suspended particulate matter sampling and large volume water sampling were conducted to measure contaminants associated with the particulate phase. Contaminant limits of detection were in the low pg L-1 range and agreement between the different methods was observed. Following further improvements, these methods may become a vital part of the RID monitoring programme for the evaluation of riverine fluxes of contaminants. SFT

Årsliste 2008 Konsentrasjonene av kvikksølv, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD, TBBPA), polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte parafiner (S/MCCP) og bisfenol A (BPA) er analysert i prøver av utløpsvann og slam fra tre kloakkrenseanlegg i Mjøsregionen. De tre anleggene er lokalisert til Lillehammer, Gjøvik (Rambekk RA) og Hamar (HIAS RA). Prøvene ble innsamlet i 2007 og resultatene er sammenstilt med tidligere publiserte data fra perioden høsten 2005–2006. Blant de viktigste resultatene fra undersøkelsen kan nevnes: Tilførselen av PBDE av typen som ble benyttet ved Gudbrandalens UllvarefabrikkUldvarefabrikk fra renseanleggene til Mjøsa er lave og har stabilisert seg i perioden høsten 2005–2007. Konsentrasjonene av PBDE og HBCDD i slam er fortsatt forhøyet ved Lillehammer RA og Rambekk RA sammenliknet med HIAS RA. Midlere daglige tilførsler av kvikksølv til Mjøsa fra renseanleggene er av samme størrelse som tidligere beregnet for høsten 2005 – vinteren 2006, hvor det ble anslått at bidraget fra renseanleggene utgjorde omlag 25% av de samlede tilførslene. Konsentrasjonene av kvikksølv i utløpsvann ved Lillehammer RA var noe høyere enn ved de øvrige anleggene. Tilførselen av PCB var av omlag samme størrelse de som tidligere ble funnet i perioden høsten 2005–2006, med unntak for HIAS RA hvor konsentrasjonsnivået i 2007 var lavere enn i 2006. For SCCP i utløpsvann var det ingen signifikante trender eller forskjeller mellom anleggene, men Rambekk RA hadde de høyeste konsentrasjonene av både SCCP og MCCP i slam. Statens Forurensningstilsyn

Konsentrasjonene av utvalgte miljøgifter er kartlagt i fisk fra indre og ytre Drammensfjord som ble fanget 2008. Det ble analysert for PCB, dioksiner og tinnorganiske forbindelser i blandprøver av muskelfilet av skrubbe, ål og sjøørret, samt i lever av torsk fra begge fjordområder. Muskelprøver av torsk fra indre Drammensfjord ble analysert for PCB og dioksiner.Videre ble det analysert for kvikksølv i blandprøver av muskelfilet av de samme artene, samt i individuelle prøver av abbor og vederbuk fra indre Drammensfjord. Konsentrasjonene av PCB, dioksiner og kvikksølv var i hovedsak høyere i indre Drammensfjord enn i ytre. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinliknende PCB i muskelfilet av skrubbe, ål, sjøørret og torsk, omregnet til toksiske dioksinekvivalenter, lå under EUs gjeldende omsetningsgrense. I leverprøvene av torsk var disse konsentrasjonene imidlertid tildels betydelig høyere enn omsetningsgrensen. Konsentrasjonene av kvikksølv i muskelfilet lå i gjennomsnitt under EUs omsetningsgrense, og kun i et fåtall store individer av abbor var omsetningsgrensen overskredet. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2008 Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008 Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD), PCB og kvikksølv er analysert i prøver av fisk og zooplankton fra Mjøsa, 2007. Resultatene er sammenholdt mot tidligere data fra SFTs overvåkningsprogram, samt data fra andre forsknings- og overvåkningsprosjekter. Resultatene viser at det i løpet av de siste 3–5 årene har skjedd en reduksjon i konsentrasjonene av flammehemmerene PBDE og HBCD i fisk og zooplankton. For PCB synes nivåene i fisk å være forholdsvis stabile siden begynnelsen av 2000-tallet. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret kan det registreres en viss økning i 2006/2007 sammenliknet med data fra de foregående ti år. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Forekomsten av bromerte flammehemmere (PBDE og HBCDD), PCB, bisfenol A, klorerte parafiner (SCCP og MCCP) og kvikksølv i vann og slam fra kommunale avløpsrenseanlegg (RA) omkring Mjøsa har blitt kartlagt i perioden høsten 2005 – vinteren 2006. Prøver fra de viktigste innløpselvene, samt fra avløps- og overvannsnettet i Lillehammer, Gjøvik og Hamar har også vært inkludert i undersøkelsen. Resultatene viser at av de undersøkte anleggene og elvene, er Lågen i dag viktigste tilførselsvei for de aktuelle miljøgiftene. Tilførslene via renseanleggene er likefullt betydningsfull for flere miljøgifter, særlig penta-BDE (teknisk blanding av PBDE), PCB og kvikksølv. Konsentrasjonen av penta-BDE er fortsatt noe forhøyet ved Lillehammer RA sammenliknet med de andre anleggene, trolig på grunn av rester i avløpsnettet etter tidligere påslipp av forurenset prosessvann fra en tekstilbedrift. Enkle massebalanser for renseanleggene indikerer at prøvetakningen av innløpsvannet ikke har vært representativ for flere av de undersøkte forbindelsene. Sammenlikning med tidligere data fra Lillehammer RA og Rambekk RA viser en markant reduksjon av konsentrasjonene av penta-BDE i innløpsvannet og slammet. Konsentrasjonene i overflateavrenningen fra byområdene var i hovedsak innenfor variasjonsbredden funnet i utløpsvannet fra renseanleggene, og den anses derfor som mindre betydningsfull i tilførselsregnskapet for Mjøsa. Kanalen under Strandtorget ved Lillehammer hadde sedimenter som var betydelig forurenset av PBDE og HBCDD, og det antas at dette kan ha vært en viktig tilførselsvei for slik forurensning til Mjøsa. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 I forbindelse med utbygging av dobbeltspor for jernbanen, Asker-Skøyen, planlegges det å anlegge en turvei langs sydøstre side av Engervannet i Bærum kommune, samt en anleggsvei ved vannets innløp. Engervannet har tidligere vært betydelig påvirket av ulike forurensninger. Vannet er brakkvannspreget på grunn av sjøvannsinntrengning. For å kartlegge forurensningssituasjonen ble det analysert for miljøgifter i tre sedimentprøver og en jordprøve. Nivåene av tungmetaller i alle prøvene var innefor tilstands­klassene I og II (Moderat til ubetydelig forurenset – Moderat forurenset) i SFTs klassifikasjonssystem (marine sedimenter). Nivåene av PCB var i tilstandsklasse II og III (Moderat forurenset – Markert forurenset) i de to prøvene fra vannets sydøstre bredd. Nivåene av DDT-forbindelser var her i tilstandsklasse IV (Sterkt forurenset). Sum av PAH16 tilsvarte tilstandsklasse II (Moderat forurenset) for alle prøvene, men i én prøve fra sydøstre bredd tilsvarte konsentrasjonen av PAH-forbindelsen BAP tilstandsklasse III (Markert forurenset). Det anbefales tiltak for å hindre spredning av forurensede partikler dersom det skal graves ved de undersøkte prøvepunktene langs lokalitetens sydøstre bredd. ASPLAN VIAK

Årsliste 2005 Forekomsten av et utvalg nye miljøgifter eller organiske mikroforurensninger er kartlagt i deler av norsk miljø. Prøvene er innsamlet i løpet av 2004. Følgende forbindelser er undersøkt: bromerte flammehemmere (PBDE og HBCDD), perfluouralkylstoffer (PFAS), biocidene irgarol, diuron og dicofol, samt antioksidanten og industri-kjemikaliet BHT (butyl hydroksitoluen). Konsentrasjonene har blitt kartlagt i sigevann og sigevanns-sedimenter fra deponier, i avløpsvann og slam fra avløpsrenseanlegg, i ferskvannsmiljø (overflatevann, makrovegetasjon, sedimenter og fisk) og i marint miljø (sedimenter, alger, blåskjell og torskelever). Bromerte flammehemmere ble påvist i alle analyserte prøver, med stedvis forhøyede nivåer som trolig skyldes punktutslipp. Åsefjorden ved Ålesund var en lokalitet med tildels betydelig forhøyede konsentrasjoner av de bromerte flammehemmerne HBCDD i sedimenter og blåskjell. Det ble her også funnet tildels meget høye nivåer av flammehemmerne PBDE i sedimentene. PFAS ble påvist i samtlige analysert prøver, og nivåene kunne være forholdsvis høye i sigevanns-sedimenter og slamprøver fra renseanlegg. Konsentrasjonene av PFAS i naturlig overflatevann, samt sedimenter og fisk fra ferskvann var i hovedsak lave. For prøvene fra marint miljø ble det stedvis funnet tydelig forhøyede verdier i sedimenter, blåskjell og torskelever, men konsentrasjonene avvek generelt lite fra de som er tidligere rapportert i en nordisk undersøkelse. Konsentrasjonene av diuron, irgarol, dicofol og BHT var gjennomgående lave i de fleste prøvene, men en meget høy konsentrasjon av diuron, som benyttes som begroingshindrende middel for båter, ble funnet i sedimentprøven fra Vrengensundet, Tjøme. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2004 Forekomsten av et utvalg nye miljøgifter eller organiske mikroforurensninger er kartlagt i deler av norskt miljø. Følgende forbindelser er undersøkt: bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD og TBBPA), bisfenol A, triclosan og klorerte parafiner (SCCP og MCCP). Konsentrasjonene har blitt kartlagt i sediment- og jordprøver fra et utvalg kommunale deponier og områder påvirket av industriell forurensning, i sedimenter og fisk fra Mjøsa, i sedimenter og fisk fra Drammensfjorden og -elva, samt i sedimenter, blåskjell og torsk fra norskekysten. Forekomsten av de ulike forbindelsene diskuteres og sammenlignes med internasjonale data, og områder med eventuelle punkttilførsler identifiseres. Klorerte parafiner og bromerte flammehemmere av typen PBDE og TBBPA ble påvist i nær sagt samtlige sedimentprøver, med stedvis tydelig forhøyede nivåer på grunn av punkttilførsler. Konsentrasjonene av triclosan, HBCD og TBBPA i sedimenter var i hovedsak lave, men noen stasjoner i Drammensfjorden og havnebassenger var påvirket av punktutslipp. I fisk var det stoffgruppene PBDE, klorerte parafiner og bisfenol A som forekom i høyest konsentrasjoner, mens nivåene av HBCD (Mjøsa unntatt), triclosan og TBBPA var gjennomgående lave. Undersøkelser av sedimenter fra Mjøsa tyder på at det har skjedd lokale utslipp av PBDE (teknisk «pentaBDE-blanding») i Lillehammerområdet. Fisken fra Mjøsa hadde betydelig forhøyede konsentrasjoner av PBDE, og nivåene i noen prøver lå samme område som de høyeste kjente konsentrasjonene i fisk internasjonalt. Konsentrasjonene av HBCD og klorerte parafiner i fisk fra Mjøsa var også tydelig forhøyet sammenliknet med prøvene fra Drammensfjorden og norskekysten. Statens forurensningstilsyn (SFT) Mattilsynet

Årsliste 2004 Nivåene av utvalget tungmetaller, klororganiske forbindelser (PCB mm.) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) har høsten 2004 blitt kartlagt i Hunnselva utenfor Raufoss Industripark. Kartleggingen har foregått ved hjelp av passive prøvetakere (DGT-er og SPMD-er). Nivåene av kopper (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) økte nedover elvestrekningen, noe som tyder på en påvirkning av utslipp eller utlekking fra industriparken. Konsentrasjonene av PCB i prøvetakerene var svært lave, og i de fleste prøvene var nivåene under metodens deteksjonsgrense. Nivåene av PAH var også forholdsvis lave. Det var en tendens til at konsentrasjonene av PAH i prøvetakerene var høyest ved stasjonene øverst i elvestrekningen, noe som kan tyde på ufullstendig blanding av lokale tilførsler, eventuelt en økt partikkelbinding nedover elvestrekningen. Raufosss Næringspark ANS

Årsliste 2004 Setesdal renovasjon

Årsliste 2004 Rapporten sammestiller data på kvikksølvkonsentrasjonene i ørret, abbor og gjedde fra 51 innsjøer i Sør-Norge, innfanget i perioden 1998-2002. Typiske nivåer hos ørret av stadardisert lengde (25 cm, 160 g) var 0,007 - 0,14 mg Hg/kg. Hos abbor (21 cm, 100g) var typiske konsentrasjoner i intervallet 0,17 - 0,48 mg/kg. Hos gjedde (53 cm, 1 kg) var de 0,41 - 0,81 mg/kg. var de 0,41 - 0,81 mg/kg. Konsentrasjonene viste tydelig tendens til å øke med fiskens lengde. Mattilsynets grense for omsetning av disse artene er 0,5 mg Hg/kg. I gjennomsnitt ble denne grensen overskredet hos ørret større enn 55 cm (1,8 kg) og abbor større enn 26 cm (230g). Hos gjedde er denne grensen 1,0 mg/kg, og i gjennomsnitt ble den overskredet hos fisk større enn 70 cm (2,4 kg). større enn 70 cm (2,4 kg). Det var tydelig sammenheng mellom fiskens plass i næringskjedene (trofisk nivå) og kvikksølvnivåene. Når ørret og abbor fikk et innslag av fisk i dietten skjedde det en brå økning i konsentrasjonene (biomagnifisering). det en brå økning i konsentrasjonene (biomagnifisering). For et mindre utvalg av bestandene fantes det eldre kvikksølvdata (1978-1992) som ble sammelignet med dagens nivåer, men ingen systematiske endringer kunne påvises for noen av artene. noen av artene. Datasettet med historiske vs. dagens konsentrasjoner ble anvendt i en statistisk analyse (power-analyse) som indikerer hvor stort datamaterialet må være for at man med en akseptabel sannsynlighet skal kunne påvise sigifikante effekter av en gitt størrelse. Slik informasjon er påkrevet for å kunne utvikle en optimal overvåkingsstrategi for kvikksølv i ferskvannsfisk. Statens forurensningstilsyn (SFT) Mattilsynet

Årsliste 2004 Nivåene av utvalgte miljøgifter som bromerte flammehemmere (PBDE og HBCD), bisfenol A, PCB og kvikksølv har blitt undersøkt i sedimenter og fisk fra Mjøsa med Lågen (fra Jørstadmoen og til Lillehammer) og Vorma (ned til Svanfossen), Drammensvassdraget og Indre Drammensfjord. Undersøkelsen er en oppfølging av resultatene fra en større kartlegging av nye miljøgifter utført i 2003. Sedimentene i Lågen og Vorma hadde gjennomgående lave nivåer av PBDE, HBCD, PCB og kvikksølv, med unntak av stasjonen utenfor Jørstadmoen (Svartevjua). Her bar sedimentene preg av lokale forurensninger. Konsentrasjonene av PBDE i harr fra Vorma (Svanfossen) var moderate, noe som indikerer at vannmassene her er vesentlig mindre påvirket av PBDE-forurensninger enn i Mjøsa. Konsentrasjonen av PBDE i lagesild fra Mjøsa var på våtvektsbasis omlag som i 2003, mens den på fettvektbasis hadde økt med omlag 80%. Supplerende analyser av sedimenter fra Drammenselva og Indre Drammensfjord bekreftet at nivåene av PBDE var lave øverst i vassdraget (Vikersund), for så å stige nedover elva og i de indre deler av fjordbassenget. Analyser av fisk fra Indre Drammensfjord påviste signifikante nivåer av den fullbromerte PBDE-forbindelsen deka-BDE i samtlige prøver. Nivåene var gjennomgående lave, men funnene bekrefter at deka-BDE kan være biotilgjengelig for akvatiske organismer. Statens Forurensningstilsyn

Presence, sources and food web biomagnification of cyclic volatile methylsiloxanes (cVMS) was investigated in three Norwegian lakes (Mjøsa, Randsfjorden, Femunden). The high levels and food web biomagnification of the cVMS D5 in Mjøsa reported in 2010 was confirmed. The cVMS levels in lakes with discharge from waste water treatment plants were higher than in the reference lake with minor human impact (Femunden), suggesting that local sources are the major input of cVMS, rather than long range transport. The cVMS analysed for (D4, D5, D6) were found in effluent water from the investigated waste water treatment plants in Mjøsa and Randsfjorden. D5 and D6 biomagnified in the pelagic food web with trophic magnification factors above 1 in both Mjøsa and Randsfjorden. Results indicated that D4 is subject to trophic dilution, with decreasing concentrations with increasing trophic level. Klif

Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over de viktigste resultatene fra overvåkingen i Vannområde Mjøsa i 2012. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Overvåkingen omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold i Mjøsas hovedvannmasser, hygieniske forhold, konsentrasjoner og transport av næringsstoffer i de seks største tilløpselvene samt i utløpselva Vorma. Videre er biologiske forhold i utvalgte tilløpselver undersøkt. Årsrapporten for 2012 gir en fyldigere presentasjon av måledata og vurderinger. Data presenteres også fortløpende gjennom NIVAs overvåkingsverktøy Aquamonitor. Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

Årsliste 2001 Det har blitt gjort en kartlegging av forurensningssituasjonen i innsjøer og ferskvannsfisk i nedbørfeltene omkring smelteverkene til ERAMET Norway AS i Grenland og Sauda. Undersøkelsen fokuserer på forkomsten av kvikksølv og andre utvalgte tungmetaller og sporelementer i vann, innsjøsedimenter og fisk. PCB, PAH i innsjøsedimenter, dioksiner i fisk, samt kvikksølv i hjort og reinsdyr fra Saudaområdet har også blitt analysert. Dagens forurensninger fra smelteverkene synes å ha beskjeden effekt på ferskvannsmiljøet i de omkringliggende områdene. Konsentrasjonene av kvikksølv og andre tungmetaller i innsjøer omkring verkene avviker ikke markant fra nivåene som finnes i de kystnære områdene i Sør-Norge. Stikkprøver fra et vann omkring hvert av verkene viste at dette også var tilfelle for nivåene av PAH, PCB og dioksiner. Analyser av aldersbestemte sedimenter viste at konsentrasjonene av tungmetaller steg betraktelig etter industriens etablering i områdene, for å vise en klar nedgang fra ca. 1980. Konsentrasjonene av kvikksølv i fisk (ikke-fiskespisende) avvek heller ikke fra de som er vanlig forekommende i disse delene av landet. Nivåene i stor fiskespisende ørret i Grenlandsområdet kan imidlertid nå betydelige verdier, godt over grensen for hva som anbefales til konsum, noe som trolig skyldes effekten av oppkonsentrering i næringskjedene. Konsentrasjonen av kvikksølv i hjort og reinsdyr fra Saudaområdet lå innenfor de vanlig forekommende nivåer, med unntak av en avvikende høy verdi for hjort. ERAMET Norway AS

Årsliste 2002 Det har blitt gjort en kartlegging av kvikksølvkonsentrasjonene i sedimenter fra nedre Drammenselv og i abbor fra indre Drammensfjord. På elvestrekningen Mjøndalen-Holmen (utløpet av elva) ble kvikksølvkonsentrasjonene bestemt på 27 ulike stasjoner. De totale konsentrasjonene i overflatesedimentene var i hovedsak lave og i flertallet av prøvene (75 %) var konsentrasjonene i området 0,015-0,25 mg Hg/kg (tørrvekt), men enkelte steder ble det imidlertid funnet markert forhøyede nivåer. Høyeste konsentrasjon var 7,9 mg Hg/kg, noe som indikerer sterkt forurensede sedimenter. Flertallet av sedimentprøvene hadde lavt innhold av organisk innhold (ble dominert av geologisk materiale som silt og sand), men visse steder ble funnet prøver med høyt innhold av trefiber og papirrester. Ved å justere for mengden organisk materiale framkom det at mange av prøvene var betydelig påvirket av kvikksølvforurensninger (hadde et avvikende høyt forhold mellom kvikksølv og organisk innhold). Det ble bestemt kvikksølvkonsentrasjoner i muskelprøver fra 25 abbor fra indre Drammensfjord, fanget på strekningen Holmen-Gilhusodden. Nivåene varierte mellom 0,085-2,2 mg Hg/kg (våtvekt) hos fisk som var i størrelse 18,5-40,5 cm (81-1215 g). Konsentrasjonene økte med lengde og alder, og hos fisk som var større enn 34 cm (0,5 kg) oversteg konsentrasjonen 0,5 mg Hg/kg, dvs. grensen Statens næringsmiddeltilsyn har satt for omsetning til konsum. Konsentrasjonene var imidlertid lavere enn de som tidligere (1998) ble funnet i hos like stor eller like gammel fisk fra nederste deler av vassdraget. Fisken fra fjordområdene hadde også en høyere vekstrate. Disse forskjellene kan tyde på at fisken er forholdsvis stasjonær, og i liten grad veksler mellom å utnytte de ulike ernæringsområdene i indre fjord og vassdraget. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2002 Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hovedvekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000-2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkelser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kviksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg. Det høyeste registrerte kvikksølvnivået var 4,2 mg Hg/kg, og ble funnet i en ørret på 70 cm (3,6 kg) fanget i Randsfjorden i 1999. Analysene viste at fiskens kvikksølvinnhold økte markert når den begynte å ernære seg av annen fisk, noe som skjedde ved en størrelse på omlag 0,6-1,5 kg. 0,6-1,5 kg. Antallet røye-bestander og fisk var såvidt lavt at supplerende undersøkelser må til for at generelle konklusjoner om kvikksølvnivåene hos storrøye kan trekkes. Analyser fra Randsfjorden viste at når røya herfra vokste til en størrelse på omlag 60 cm (ca 2,5 kg) hadde den med stor sannsynlighet en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg. Nivåene i mindre fisk fra Heddalsvatnet (Telemark) hadde forholdsvis høye konsentrasjoner, ved en størrelse på omlag 40 cm (0,6-0,7 kg) hadde de et kvikksølvinnhold på 0,5-1 mg Hg/kg. Røye fra Rana-området (Nordland) hadde generelt lave nivåer (

Årsliste 2001 Det har blitt gjort en kartlegging av halogenerte organiske miljøgifter, samt supplerende registreringer av kvikksølv, i norsk ferskvannsfisk fanget i 1995-1999. Undersøkelsen tar for seg en rekke organiske miljøgifter, med hovedvekt på polyklorerte bifenyler (PCB, inkludert dioksinliknende), DDT (m. nedbrytningsprodukter), dioksiner (PCDD) og dibenzofuraner (PCDF), polyklorerte naftalener (PCN), toksafener, bromerte flammehemmere (PBDE), polyklorerte parafiner (PCA). Materialet omfatter prøver fra nær 100 fiskebestander (ørret, røye, abbor, gjedde og lake) fra 54 innsjøer fra fastlands-Norge og Bjørnøya. Samtlige bestander ble analysert for standard PCB (di- og mono-orto), DDT og kvikksølv de øvrige analysene ble gjort på et begrenset utvalg fra 24 lokaliteter. Nivåene av organiske miljøgifter var relativt lave i de fleste bestandene med følgende unntak: Mjøsa og Randsfjorden hadde generelt høye nivåer av PCB og DDT, særlig i fiskespisende rovfisk som storørret og lake (lever). Leverprøvene av lake fra Mjøsa viste svært høye nivåer av bromerte flammehemmere og indikerer at Mjøsa er betydelige påvirket av lokale forurensninger. Røye fra Ellasjøen, Bjørnøya, hadde særdeles høye nivåer av PCB og DDT, og betydelig forhøyde nivåer av bromerte flammehemmere, sammenliknet med røye- og ørretbestander på fastlands-Norge. I Mårvatn, Aust-Agder, hadde ørreten et relativt høyt innhold av dioksiner i forhold til PCB, trolig på grunn av lokale dioksin- forurensninger. På fastlands-Norge var det en tendens til en gradient i konsentrasjonene av de fleste organiske miljøgiftene, med de høyeste nivåene i Sør-Norge og avtakende verdier nordover. Kvikksølv-analysene bekrefter tidligere funn med en nord-sør gradient, med tildels høye verdier i fiskespisende rovfisk som storørret, lake og gjedde i Sør- og Øst-Norge. Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert resultatene og konkluderer med at nivåene av halogenerte organiske miljøgifter i ferskvannsfisk generelt sett er så lave at de ikke utgjør noe helsemessig problem ut fra dagens kunnskap, men nivåene i storørret fra Mjøsa anbefales å undersøkes nærmere. Det frarådes imidlertid å spise lever av lake fra Mjøsa (hovedbassenget og Furnesfjorden), samt Randsfjorden. Kvikksølvnivåene tilsvarer de nivåer som er funnet tidligere, og gir derfor ikke behov for andre kostholdsråd for ferskvannsfisk enn de som tidligere er gitt. Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens næringsmiddeltilsyn (SNT)

Denne screening prosjekt undersøkt forekomsten av nonylfenol og nonylfenol monoethoksylat, oktylfenol og oktylfenol monnoethoksylat, og bisfenol A i marin og ferskvanns akvatiske miljøer, bunnstoffet Zineb og dens nedbrytnings produkt ethylenethiourea i småbåthavner, det soppmiddel transformasjon produktet N,N-dimethylsulfamid, valgt annensgenerasjons antikoagulant rottegift i leveren hos utvalgte rovfugl, og nonylfenol og nonylfenol monoethoksylat, oktylfenol og oktylfenol monnoethoksylat og valgte nåværende bruk plantevernmidler i Arktis biota. Klif

Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

Nivåene av utvalgte tungmetaller og organiske mikroforurensninger i fisk, moser og muslinger fra Drammenselva har blitt bestemt. Materialet ble innsamlet i perioden 1997-1998. Kvikksølvkonsentrasjonene i storørret av Vikersund-stammen har blitt redusert siden 1991 (5-35%, mest for stor fisk). Beregninger basert på konsentrasjoner i fettfinner viser at nivåene i muskelfilet for en fisk på 2,5 kg i gjennomsnitt har sunket fra omlag 0,59 til 0,45 mg Hg/kg. Det finnes fortsatt høye nivåer i storvokste individer (2,4 mg Hg/kg i fisk på 6 kg) I øvre Drammenselv (Bergsjø, Åmot-Hokksund) har kvikksølvnivåene i abbor og gjedde blitt redusert med omlag 80-90% i løpet av perioden 1969-1998. Nivåene i slik fisk herfra er nå i hovedsak uproblematiske (

Nivåene av kvikksølv og utvalgte klororganiske miljøgifter har blitt bestemt i ørret, røye, sik, abbor og gjedde fra Randsfjorden i 1998. Generelt hadde fisken et lavt til moderat kvikksølvnivå, men det ble funnet betenkelig høye nivåer i store individer av fiskespisende rovfisk som gjedde og stor-ørret. Konsentrasjonene i abbor under 0,5 kg, røye under 2 kg (med få unntak) og sik var under 0,5 mg Hg/kg. Store individer av gjedde (3-6 kg) syntes generelt å ha konsentrasjoner i området 1-3 mg Hg/kg. Høyeste konsentrasjon som ble målt var 4,2 mg Hg/kg i en ørret på 3,6 kg. Dette er overraskende høyt tatt i betraktning at Randsfjorden ikke har vært utsatt for større lokale tilførsler av kvikksølvforurensninger. Materialet av ørret er for spinkelt til å si noe generelt om kvikksølvnivåene da kun fire individer ble anlaysert. Det anbefales derfor at nivåene i ørreten kartlegges bedre. Kvikksølvnivåene i sik og abbor lå generelt noe lavere enn gjennomsnittet i like stor fisk fra en større landsomfattende undersøkelse. Det samme var også tilfelle for gjedde mindre enn 3 kg, men kvikksølvnivåene tiltok betydelig når gjedda ble større enn dette. Nivåene i røye lå generelt noe høyere enn i røye av sammenliknbar størrelse fra den landsomfattende undersøkelsen. Konsentrasjonene av de klororganiske miljøgiftene PCB og DDT i ørret, gjedde og abbor var lave og i samme størrelsesorden som de en kan forvente å finne i innsjøer med ubetydelige lokale tilførsler. Randsfjordforbundet

Nivåene av kvikksølv og klororganiske miljøgifter har blitt bestemt i fisk fra Mjøsa, innsamlet i 1998. Generelt hadde fisken et lavt til moderat kvikksølvnivå, men det ble funnet betenkelig høye nivåer (> 1 mg Hg/kg) i store individer av gjedde, abbor og stor-ørret. Sammenliknet med nivåene for 15-20 år siden ble det funnet en markant reduksjon i kvikksølvinnholdet i abbor, gjedde og krøkle (i gjennomsnitt 30-50%), minst for abbor og størst for gjedde. Konsentrasjonene i lagesild tyder også på en nedgang sammenliknet med nivåene for 20 år siden. For ørret og lake ble det ikke påvist noen endringer sammenliknet med nivåene i 1982-1984. På tross av den relativt gode nedgangen i kvikksølvnivåene i flere av de undersøkte artene, var det ikke uvanlig å finne nivåer som overskred grenseverdiene som er satt for omsetning av slik fisk beregnet til konsum (generelt: 0,5 mg Hg/kg, gjedde: 1,0 mg Hg/kg). Nivåene av klororganiske miljøgifter var generelt forhøyet sammenliknet med det vanlig forekommende bakgrunnsnivået i fisk fra innsjøer uten lokale forurensningskilder. Rapporten omtaler også nylige funn av organotinn-forbindelser i muskelfilet av lake. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2000 Nivåene av utvalgte klororganiske miljøgifter og tungmetaller har blitt bestemt i overflatesedimenter og fisk fra Kolbotnvannet. Prøvene ble innsamlet i 1998. Overflatesedimentene i Kolbotnvannet er moderat til markert forurenset av utslipp av PCB. De høyeste nivåene (sum PCB7: 30-52 µg/kg) er imidlertid begrenset til "Veslebukta", noe som kan tyde på at PCB-forurensningene stammer fra utslipp i eller omkring Kolbotn sentrum eller stasjonsområdet. Det var markert forhøyde konsentrajoner av bly, kobber, sink og nikkel i overflate-sedimentene i Kolbotnvannet sammenliknet med konsentrajonene i dypereliggende sedimenter fra før-industriell tid. For kobber, nikkel og sink var konsentrasjonsøkningen i overflatesedimentene markert høyere enn det som ble funnet i en landsomfattende undersøkelse. Trolig har diffus avrenning fra veitrafikk og urbane områder påvirket konsentrasjonene av tungmetaller. Analyser av blandprøver av abbor og gjedde viste at fisken hadde moderat til forhøyde nivåer av PCB (sum PCB7 henholdsvis 3,7 og 5,6 µg/kg). Nivåene av DDT (med nedbrytningsproduktene 4,4-DDE og 4,4-DDD) lå i det øvre området av hva det kan forventes i innsjøer uten betydelige punktutslipp (1,3 og 1,6 µg). Nivåene av kvikksølv i blandprøver av abbor og gjedde var henholdsvis 0,30 og 0,37 mg Hg/kg, noe som er relativt lavt sammenliknet med nivåene i bestander med sammenliknbar gjennomsnittsstørrelse. Det tas forbehold for at blandprøver ikke er representative for gamle og store individer av de undersøkte artene. Kolbotn kommune

HydroFish er et tre-årig FOU-prosjekt som benytter en kombinasjon av nye og vel etablerte metoder for analyser av næringskjeder og fisk i uregulerte referansesjøer og kraftverksmagasiner. Prosjektet har kjernevirksomheten i fjellsjøer i kommunenen Vinje, Tinn og Nore og Uvdal. Det var en nær sammenheng mellom fiskens årsspesifikke vekst og vanntemperatur sommerstid i referansesjøene Fjellsjåen og Sandvatn, mens endringer i bestandstetthet som følge av et intensivt fiske var viktigst i Dargesjåen. I de regulerte innsjøene Mår, Kalhovdfjorden og Sønstevatn var det ingen sammenheng mellom vanntemperatur og vekst. Andre forhold som hvor raskt magasinet fylles og vannstanden sommerstid er viktigere. Sønstevatn er regulert 31m, men magasinet består også av Mevatn og Sjugurdstjønn ved HRV (høyeste regulerte vannstand), men disse er mindre regulert og fungerer som refugier for blant annet skjoldkreps. EBL-Kompetanse

Årsliste 2008 Denne undersøkelsen omfatter resultatene av sedimentanalysene fra en landsomfattende innsjøundersøkelse som pågikk i 2004 – 2006. Innsjøenes dominerende forurensningskilde er atmosfæriske avsetninger. Den er en av 4 rapporter fra prosjektet og omhandler forurensningsgraden av metaller, metalloider, PAH og PCB i 274 innsjøer vurdert ut fra konsentrasjoner i sedimenter som er avsatt i senere tid og i pre-industriell tid. This report covers results from sediment analysis in 274 lakes sampled in a Norwegian national lake survey (2004 – 2006). It is one of 4 reports from the project and covers degree of impact of atmospheric deposited metals, metalloids, PAHs and PCBs based on concentrations in sediments deposited recently and in pre-industrial times. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008 HYDRO ALUMINIUM AS

Årsliste 2008 Høsten 2007 ble det gjennomført en studie av forekomst av polyaromatiske hydrokarboner (PAH), organiske tinnforbindelser (Sn-org) og polyklorerte bifenyler (PCB) i vannfasen på fire steder i Nidelvsystemet. Det ble også samlet inn lakseyngel (1+- 2+ Salmo salar) for analyse av Sn-org. I tillegg mottok NIVA 14 sedimentprøver og 15 sandbankprøver fra NGU som ble analysert for Sn-org. Disse er rapportert særskilt. Nivåene i vann av PAH varierte mellom 1,7 – 16,3 ng L-1. Det ble ikke detektert PCB eller Sn-org i vannfasen. I fiskelever varierte tributyltinn (TBT) mellom < 1 – 1,9 ng g-1 v.v. For dibutyltinn (DBT) i fiskelever var konsentrasjonene høyere enn for TBT og varierte mellom 4,5 – 12 ng g-1 v.v. Det er ikke urimelig å anta at disse konsentrasjonsforskjellene reflekterer en ulik forurensningsbelastning. Resultatene fra undersøkelsen viser at bidraget av PAH, PCB og Sn-org, fra Nidelva til Trondheim havn er begrenset. Trondheim kommune

Årsliste 2008 Denne rapporten omfatter resultater fra en landsomfattende innsjøundersøkelse som pågikk i ca 300 innsjøer fra 2004-2006. Den er en av tre rapporter fra prosjektet og omhandler bakgrunn for prosjektet, utvelgelse av lokaliteter, samt en gjennomgang av vannkjemiske resultater mhp forsuring, næringssalter og metaller. This report covers results from 300 lakes in a Norwegian national lake survey in the period 2004-2006. It is one of 3 reports from the project and covers background for the project and water chemical results focussed on acidification, nutrients and metals. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008

Årsliste 2008 HydroFish er et tre-årig FOU-prosjekt som benytter en kombinasjon av nye og vel etablerte metoder for analyser av næringskjeder og fisk i uregulerte referansesjøer og kraftverksmagasiner. Prosjektet har kjernevirksomheten i fjellsjøer i Tinn og Vinje kommuner. Det var en nær sammenheng mellom fiskens årspesifikke vekst og vanntemperatur sommerstid i referansesjøene. Best vekst var det i innsjøen med tynnest bestand og dårligst der bestanden var tettest. I de regulerte innsjøene var det ingen sammenheng mellom vanntemperatur og vekst. Andre forhold som hvor raskt magasinet fylles og vannstanden sommerstid er antagelig viktigere. I 2006 hadde mange magasin lav vannstand og fisk av dårlig kvalitet. To av disse ble undersøkt i 2007, og i begge hadde kvaliteten bedret seg. Stabile isotopanalyser og mageanalyser av fisk viser at reguleringer endrer næringskjedene og særlig energikildene (plantene) når innsjøene reguleres. God produksjon av ørret er avhengig av gode bestander av skjold-kreps og marflo om høsten. Tidlig magasinfylling og høy vannstand sommerstid er viktig i denne sammenheng