Search

Background The World Health Organization (WHO) acknowledges the importance of preschool children taking part in comprehensive physical activities supporting, among other things, their motor development, and competencies. A growing number of children attend early childhood education and care (ECEC), and expectations that this will support the development and learning of the youngest children are high. ECEC are governed by different policies embodied in both laws and curricula, and the framework of a curriculum plays a key role in ensuring the quality of ECEC services. The documents represent the content society wants the ECEC institutions to disseminate, and set out the values, objectives, and content of the work of pre-school teachers and serve as a point of reference for ECEC teachers and schools. The purpose of this study was to examine the values of movement and physical activity (MoPA) using government policy documents ECEC from Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. Methods This descriptive, comparative study was designed based on curriculum theory and used word count and content analyses to examine values of MoPA and to identify similarities and differences in the ECEC policies of Nordic countries. Results Seven terms were identified as MoPA related; body, motor, move, physical activity, physical education, coordination, idrott/liikunta. These terms occurred in various content contexts: development, environment, expression, health and well-being, learning and play, albeit sparsely and were referred to as both a goal in itself and as a mean of achieving other goals (e.g., learning or development in another area). Formulations dedicated to MoPA as a goal were present in the Danish and Finnish curricula and, to some extent, also in the Norwegian, while the Icelandic and Swedish curricula mentioned MoPA only as a mean. Conclusion Findings indicated that MoPA, which are important for children's development, health, and well-being, is a low-priority value, to varying degrees, in the ECEC policies enacted by the Nordic countries. Thus, the guidance provided to educators and stakeholders therein is inexplicit. The low priority of the MoPA domain in the ECEC policies might negatively affect the possibility for young children to be physically active in preschools. nonPeerReviewed

Several studies have focused on how different school ground environments can stimulate physical activity (PA) in children. This study aimed to investigate the contributions of two school ground environments (a constructed schoolyard and a natural forest) in moderate to vigorous physical activity (MVPA) of Norwegian school children in the 5th and 7th grades. This study described two school ground environments that provided large and multifunctional spaces, giving the children several affordances for being physically active during the school day. The constructed schoolyard afforded a space of 44 m2 per child and had an access to sports and game courts and various types of equipment for PA. The natural forest provided a space of 50.6 m2 per child and had a varied landscape for activities that afforded a wide range of PA. On average, the children engaged in 50% of the 60-min period of MVPA when playing in the natural and constructed play settings. The two different environments, thus, contributed equally to the daily MVPA of the school children. The findings can inform policies and programs aiming at promoting recommended levels of PA among children using school outdoor environments that may eventually have implications for the physical and mental health of school children during the current pandemic.

Additional file 1. PRISMA P checklist.

Additional file 2. Example search strategy for Medline.

Additional file 3. Data extraction template – Quantitative and Qualitative

Additional file 4. Modified Effective Public Health Practice Project 444 (EPHPP) Quality Assessment Tool and Dixon-Woods (2004) Checklist.

Fysisk aktivitet over et livsløp krever en god start og en god progresjon over tid. Forskning har vist at regelmessig fysisk aktivitet i oppveksten fremmer god helse blant barn og unge, og reduserer risiko for overvekt, samt ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar lidelser og diabetes type 2 i voksen alder. Dette er beskrevet i den generelle delen av rapporten. Veilederen for fysisk aktivitet for barn og unge 0-18 år vektlegger en kontinuerlig progresjon av fysisk –motorisk aktivitet tilpasset de ulike aldersgruppenes behov som et grunnlag for livslang fysisk aktivitet. Veilederne er delt inn i aldersgruppene 0-5 år, 6-8 år, 9-12 år, 13-15 år, 16-18 år, og har spesifikke beskrivelser av karakteristikkene av disse aldersgruppene og deres behov for fysisk aktivitet og bevegelseserfaring. Veilederne er strukturert etter en modell som vektlegger indikatorer for fysisk aktivitet blant barn og unge. Modellen bygger på et fundament for fysisk aktivitet som inneholder Nasjonale retningslinjer og strategier, lokalsamfunn og nærmiljø, barnehage og skole, familie og venner. Ut fra dette fundamentet beskrives ulike kontekster for fysisk aktivitet: Uorganisert aktivitet/frilek, organisert aktivitet, stillesittende arbeid og aktiv transport. Dette er beskrevet for hver enkelt aldergruppe. Fundamentene i modellen danner grunnlaget for praktisering av fysisk aktivitet, hvor barnehage og skole, lokalsamfunn og nærmiljø, samt familie og venner danner ulike grunnpilarer for fysisk aktivitet i de ulike aldersgruppene. I de tidlige barneår er familien og barnehagen fundamentale kontekster for småbarnets muligheter til utøvelse av fysisk aktivitet. Det er her det første grunnlaget legges for en fysisk aktiv livsstil som bygges på læring og praktisering av grunnleggende ferdigheter i ulike fysiske miljø og sosiale kontekster. Fysisk aktivitet i tidlige barneår bør tilrettelegges slik at det gir en «grunnleggende motorisk kapital», gjennom variert aktivitet og allsidig bevegelseserfaring. Skolen er en arena for alle barn i alderen 6-18 år og har et stort ansvar og potensiale for å tilby en god bevegelseslæring og fysisk aktivitet over et 13-årig skoleløp. Gjennom Kunnskaps-departementets fornyelse av innholdet i skolen får kroppsøvingsfaget en særskilt oppgave i å gi elevene en meningsfull opplæring i fysisk aktivitet og helse, bevegelse og kroppslig læring. Skolen har mange aktuelle arenaer for å tilrettelegge fysisk aktivitet inne og ute. Disse er beskrevet og eksemplifisert for hver aldergruppe. Organisert og uorganisert fysisk aktivitet foregår på fritida og bør ha et tilbud til alle barn og unge etter interesser og behov. Aktive barn og unge finner gjerne sin aktivitet gjennom organisert aktivitet og idrett, mens de mindre aktive har behov for ikke-konkurransepreget aktivitet. Her er det mer utradisjonelle aktiviteter som kan interessere, som sirkus-aktivitet, trampoliner, parkour, kampsport, hinderløyper som «Høyt og Lavt», «Toughest», BMX, skateboard, snowboard og rulleskøyter. Det anbefales derfor å tilrettelegge arenaer og områder hvor slike aktiviteter kan foregå og der barn og unge har en medbestemmelse for hvilke aktiviteter som er foretrukket.

Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Prosjektet har bestått av tre tverrsnittstudier: på 4. klassetrinn i 2007, på 7. klassetrinn i 2010 og på 10. klassetrinn 2013. Det er samlet inn data om kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet (skjermaktiviteter og annen stillesittende atferd), kroppsmasseindeks (KMI), sosial bakgrunn, psykiske helse og selvbilde. Totalt sett deltok 1045 (4. trinn), 1094 (7. trinn) og 1027 (10. trinn) elever i studien. Dette utgjorde omlag 50 % av elevene på hvert av trinnene. Deltagelsen på spørreskjemadelen av undersøkelsen var bare omlag 20 % av totalt antall elever på 10. trinn, noe som var under halvparten av deltagelsen på 4. og 7. trinn. Elevene ble veid og målt av helsesøster på alle klassetrinn. Objektive målinger av fysisk aktivitet med akselerometer ble utført på et underutvalg bestående av 240 elever på 7. og 175 elever på 10. trinn. Det er fortsatt stor avstand mellom helsemyndighetenes mål for daglig frukt- og grønnsaksinntak og daglig fysisk aktivitet og situasjonen for mange av elevene i grunnskolen i Telemark. Andelen barn som spiste frukt og grønnsaker daglig relativt lavt på alle trinn. Omlag 70 % av barna spiste frukt daglig og 50 % spiste grønnsaker hver dag på 4. og 7. trinn. På 10. trinn spiste bare om lag 45 % av ungdommene frukt og grønnsaker daglig. Elevene spiste noe mer usunne matvarer og noe mindre sunne matvarer på 10 trinn enn på 7. trinn. Elevene rapporterte generelt noe mer usunn mat og mindre sunn mat enn det de foresatte gjorde. Gutter spiste mer usunn mat enn jenter. Bare et lite mindretall (om lag 6 %) nådde opp på et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling om ?? om dagen?? Bortsett fra det lave inntaket av frukt og grønnsaker var kostholdet bra for de fleste. Et flertall elever på alle klassetrinn hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter. Omlag 73 % av guttene mot bare 51 % av jentene nådde anbefalt aktivitetsnivå på 7. trinn. På 10. klassetrinn var tilsvarende tall bare 45 % av guttene og 32 % av jentene. Andelen elever som var aktive utenom skoletid økte fra barne- til ungdomsskoletrinnet, men det gjorde også graden av inaktivitet, særlig PC-bruk økte. I tillegg til å være mer fysisk aktive enn jentene var guttene også mest inaktive, forskjellen var størst på ungdomsskolen. Andelen elever registrert med overvekt og fedme var relativt stabil i perioden 4.-10. klassetrinn. Det var flere overvektige gutter enn jenter på alle trinn. Sammenlignet med tall for landet som helhet tyder resultatene på en noe høyere andel barn og unge med overvekt og fedme i Telemark enn landsgjennomsnittet. Dette ser spesielt ut til å gjelde for gutter. Resultatene viser at det fortsatt er behov for råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet til elever og foresatte, og at det kan være nødvendig med tiltak som kan bidra til å jevne ut sosiale ulikheter og kjønnsforskjeller. Skolen og skolehelsetjenesten kan ha en nøkkelrolle som en nøytral arena i dette arbeidet. Hovedutfordringen for kostholdet vil være å øke inntaket av frukt og grønnsaker og å redusere inntaket av sukkerholdig brus, særlig blant gutter og særlig på ungdomsskoletrinnet. Tiltak for å fremme fysisk aktivitet og redusere inaktivitet må videreføres. De fleste elevene som deltok i vår undersøkelse hadde god psykisk helse og hadde i overveiende grad et positivt selvbilde. Imidlertid ser det ut til at overvekt og fedme gir noe økt risiko for vansker på disse områdene. En tredjedel av alle jentene som deltok på 10. trinn rapporterte at de prøver å slanke seg. Det vil være viktig å satse på tiltak som fremmer et godt kroppslig selvbilde, særlig blant unge jenter.

Hovedmålet med prosjektet er å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Prosjektet har til nå bestått av to tverrsnittstudier: på 4. klassetrinn i 2007 og på 7. klassetrinn i 2010. I tillegg til data om kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet (skjermaktiviteter og annen stillesittende atferd), kroppsmasseindeks (KMI) og bakgrunn, inneholder studien på 7. trinn også objektiv registrering av fysisk aktivitet og informasjon om barnas psykiske helse. I denne rapporten presenteres utvalgte resultater som viser situasjonen på 7. trinn og utviklingstrender fra 4. til 7. trinn basert på tverrsnittsdata på de to tidspunktene. Henholdsvis 65 og 53 skoler med barnetrinn (1.-7. trinn) i Telemark var med i studien våren 2007 og våren 2010. I alt deltok 1045 (2007) og 1094 (2010) familier. Oppslutningen var på henholdsvis 71 og 73 % av de inviterte på de to tidspunktene. Totalt deltok 724 av barna på begge tidspunktene. Spørreskjemaer ble distribuert og samlet inn av kontaktlærer. Barna ble veid og målt av helsesøster. Objektive målinger av fysisk aktivitet med akselerometer ble utført på et underutvalg bestående av 240 barn med 174 godkjente målinger. Barnas kosthold og måltidsvaner på 7. trinn hadde endret seg lite siden 4. trinn. Omlag 30 % av barna spiste ikke frukt daglig og ca 50 % spiste ikke grønnsaker hver dag. I overkant av 20 % av barna spiste ikke grove kornprodukter daglig. Bare et lite mindretall (7 %), nådde opp på et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling om ?? om dagen?? i følge foresattes rapportering av daglig frukt- og grønnsakinntak. Særlig var det få som spiste anbefalt mengde grønnsaker. Jevnt over spiste og drakk jentene mer i tråd med offisielle anbefalinger enn guttene. Bortsett fra det lave inntaket av frukt og grønnsaker var kostholdet bra for de fleste barna. Et flertall hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter. I alt 60 % av elevene, 73 % av guttene og 51 % av jentene, i underutvalget for objektive målinger av fysisk aktivitet tilfredsstilte de offisielle anbefalingene om minimum 1 times fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet daglig. Elevene var mer aktive i helgene enn på ukedager. I følge de foresattes rapportering var guttene også mer fysisk aktive enn jentene utenom skoletid. Det ble funnet en økning fra 4. trinn til 7. trinn i andelen barn som var fysisk aktive på fritida. Dette er en positiv tendens som en ikke ser på landsbasis. Inaktiviteten hadde imidlertid også økt noe sammenlignet med 4. trinn. I alt 46 % av elevene på 7. trinn var inaktive 4 timer eller mer pr. dag utenom skoletid, og guttene var mer inaktive enn jentene. PC-bruken var betydelig høyere på 7. enn på 4. trinn. Andelen barn med overvekt var 16 % på 4. trinn og 15 % på 7. trinn, mens andelen med fedme var 4 % på 4. trinn og 3 % på 7. trinn. Nedgangen i overvekt og fedme fra 4. til 7. trinn skyldtes en lavere andel jenter med overvekt og fedme på 7. trinn. Andelen gutter med overvekt og fedme var den samme på begge klassetrinnene. Sammenlignet med tall for landet som helhet tyder resultatene på en noe høyere andel barn med overvekt og fedme i denne aldersgruppa i Telemark enn landsgjennomsnittet. På landsbasis er det flere jenter enn gutter med overvekt og fedme mens det i dette utvalget i Telemark ser ut til å være motsatt. Normalvektige barn i undersøkelsen var i følge de foresattes rapportering generelt mer fysisk aktive på fritida enn barn med overvekt og fedme. Til tross for dette, barn med overvekt og fedme gikk like ofte som normalvektige til eller fra skolen og like mange svarte at de ??lir svett i friminuttene de fleste dager?? Dette indikerer at normalvektige barn er mer fysisk 3 aktive enn overvektige barn på fritida, men i tilknytning til fysisk aktivitet i skolen synes ikke vekt å være utslagsgivende for aktivitetsmengde eller nivå. Forskjellene mellom KMI-klasser (normalvekt, overvekt og fedme) var små for de valgte kostholdsindikatorene. Barn med overvekt og fedme spiste noe sjeldnere grønnsaker og frokost, men noe oftere frukt enn barn i normalvektsgruppa. Andelen barn som drakk brus og spiste godteri oftere enn fire ganger i uka, og som drakk helmelk daglig, var lavest i fedmegruppa. De fleste barna som deltok i undersøkelsen hadde god psykisk helse og et positivt selvbilde. Overvekt og fedme så ut til å øke risikoen for psykiske lidelser og dårlig selvbilde hos noen, men også blant barn med overvekt eller fedme hadde de fleste god psykisk helse. Jentene hadde et mer negativt selvbilde enn guttene. Hele 23 % av jentene og 19 % av guttene på 7. trinn svarte at de prøver å slanke seg. Dette er høyere tall enn på landsbasis i 2005 for begge kjønn. Det ble funnet sammenheng mellom mødrenes utdanningsnivå og barnas kosthold, daglig inaktivitet, KMI-klasse og psykiske helse. Inntaket av frukt, grønnsaker, grovbrød og frokost var lavest i de laveste utdanningsgruppene. Andelen barn med overvekt og fedme og andelen barn med psykiske problemer var også størst her. Forskjellene var mindre når det gjaldt daglig fysisk aktivitet. Mors utdanningsnivå forklarer bare en liten del av de forskjellene en ser i de undersøkte variablene. Forskjellene mellom individer innenfor hver utdanningsgruppe var også vesentlig større enn forskjellen mellom gruppene. Resultatene viser at det fortsatt er et behov for råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet til barn og foresatte og at det kan være nødvendig med tiltak som kan bidra til å jevne ut sosiale ulikheter og kjønnsforskjeller. Her vil skolehelsetjenesten kunne spille en nøkkelrolle og skolen være en nøytral og viktig arena. Hovedutfordringen for kostholdet vil være å øke inntaket av grønnsaker. Tiltak for å øke fysikk aktivitet bør styrkes og følges opp for å øke elevenes, og særlig jentenes, fysiske aktivitet i henhold til anbefalingene. I arbeid med overvekt- og fedmeproblematikk blant barn vil det være viktig å ha et fokus på selvbilde og psykisk helse. Denne rapporten vil bli fulgt opp med analyser av longitudinelle data (informasjon om de barna som deltok på begge klassetrinn). Det er gitt tillatelse fra NSD til å oppbevare dataene og kodene fram til 2025. Dette gir muligheter for ytterligere gjentak og oppfølging av studien.

Det er en generell enighet om at natur og friluftsliv er en viktig del av barn og unges oppvekst, tilhørighet og som identitetsbyggende faktor. Flere departement, statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, samt frivillige organisasjoner har forsøkt å gi friluftsliv verdi som en viktig del av norsk kultur. Barn og unge er nå et av hovedsatsningsområdene for statlige og fylkesvise handlingsplaner for friluftsliv og natur og friluftsliv er en viktig del av barnehagens og skoleverkets læreplaner. Rapportering og evaluering av tiltak på barnetrinnet i skolen og i barnehager viser at det er økende interesse for satsning på natur og friluftsliv i barnehage og i skolen, og at dette er en læringsarena med mange potensialer. Tiltak er gjort i form av utallige prosjekt, som inspirerer og initierer aktivitet i barnehagene. Det registreres positive erfaringer som bedre sosialt miljø, mer kreativ lek, naturkontakt, mestring av fysiske omgivelser og bedre kroppsbeherskelse. Barn fra naturbarnehager søker mer ut i naturen senere i livet. De fleste barn har sterke affeksjoner til dyr, men holdningene til dyr er forskjellige. Her finnes det fremdeles et stereotypt kjønnsrollemønster og en by-bygd forskjell i synet på ulike dyrearter. Selv om flere studier dokumenterer om mange positive effekter av tiltak er det ønskelig med mer forskningsinnsats for å belyse mer grunnleggende spørsmål omkring barns forhold til natur. Det ser ut som om det er en sterk nedgang i friluftslivsaktiviteter og uteundervisning på ungdomstrinnet og at målsettingene i L- 97 ikke er fulgt opp på samme måte her som på barnetrinnet. De unges forhold til natur og friluftsliv er mer omfattende beskrevet i flere landsomfattende, kvantitative undersøkelser. Tendensen i disse undersøkelsene er at ungdommens interesse for friluftsliv er avtagende, og flere nyere studier antyder en ny trend i ungdommens friluftsliv og tilknytning til natur. Det synes å være en forskjell på deltagelse i og motiver for å utøve friluftsliv mellom ungdom i storby og ungdom i distriktene. Distriktsungdommen synes å ha et nærere forhold til naturen og friluftslivet enn storbyungdommen. Barn og unges sosialisering til friluftsliv har til nå vært familien. Dette er i ferd med å endre seg og offentlige og frivillige organisasjoner får en stadig større betydning som formidlere av friluftslivstradisjoner. Forskningsinnsatsen har til nå rettet seg mer mot ungdomgruppa enn barnegruppa, selv om mengden av tiltakene og innsatsen har vært omvendt.