Search

All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Hjemmesykepleie står i en lang tradisjon, samtidig som det er stadige endringer i dette praksisfeltet. De siste ti-årene har det vært en rekke demografiske og helsepolitiske endringer som har medført at flere tjenester og oppgaver er blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til de hjemmebaserte tjenestene, noe som har hatt stor påvirkning på hjemmesykepleie som sykepleiefaglig praksis. Avhandlingen utforsker hvordan hjemmesykepleie blir satt ord på og forstått av hjemmesykepleiere og i politiske styringsdokumenter. Studien er en kritisk diskursanalyse av fokusgruppeintervju med hjemmesykepleiere og av nyere politiske dokumenter om primærhelsetjenestene. Diskurser er måter å snakke på i en bestemt sammenheng, som peker på hvordan et fenomen blir forstått. Gjennom tre artikler og kappen blir fremtredende profesjonelle og politiske diskurser identifisert og diskutert. De to første artiklene bygger på analyse av fokusgruppeintervju med hjemmesykepleiere i seks ulike norske kommuner. Artikkel 1 viser hvordan hjemmesykepleierne balanserer mellom motstridende krav og flere spenningsfelt. Det er mellom individuell omsorg og organiseringsarbeid, mellom hverdagslivsomsorg og medisinsk oppfølging, og mellom å følge regler og å bruke faglig skjønn. Hjemmesykepleiernes praksis blir diskursivt presentert som omfattende og motsetningsfull, og språkbruken avdekker at det er mindre tid til relasjonell hverdagsomsorg nå, enn før. Artikkel 2 utforsker hjemmesykepleie gjennom å se på hjemmesykepleiernes særlige arbeid med et diskursivt posisjoneringsperspektiv. Hjemmesykepleie blir presentert som selvstendig med ansvar for oppfølgingen av alvorlig syke pasienter, og ikke minst at det handler om å finne tilpassete løsninger i hvert enkelt hjem. Funnene viser hvordan endringer har medført at sykepleiernes arbeid i tiltakende grad styres av haste-oppgaver og akutte medisinske utfordringer, arbeidsoppgaver som krever sykepleiefaglig kompetanse og tid. Artikkel 3 bygger på analyse av tre meldinger til Stortinget om dagens og fremtidens primærhelsetjeneste. Analysen viser hvordan hjemmesykepleie blir satt ord på og posisjonert i politiske føringer. I de politiske tekstene ble flere motsetningsfulle forståelser hva som er hjemmesykepleie avdekket. Hjemmesykepleie blir presentert som en ix grunnleggende del av kommunens helsetjenester, samtidig som innholdet og bidraget er uklart og nesten usynlig. Videre blir praksisen omtalt som både generell og spesialisert, med vekt på at mer spesialiserte tjenester foregår hjemme hos pasientene. De politiske tekstene understreker effektivitet, bærekraft, forebygging og behandling, uten å problematisere at noen pasienter ikke blir bedre og trenger helsehjelp over lengre tid. De profesjonelle og politiske forståelsene blir diskutert i lys av styrende markedsorienterte og byråkratiske diskurser, og i forhold til omsorgsorienterte diskurser. Felles i de profesjonelle og politiske diskursene er at hjemmesykepleie blir presentert som tiltagende spesialisert, mens de avviker i beskrivelsen av hjemmesykepleies bidrag og posisjon. Sykepleie er i liten grad presentert som en del av løsningene i de politiske tekstene, mens når sykepleierne snakker om egen praksis så formidles et helt annet bilde. Hjemmesykepleierne presenterer sin praksis som avgjørende i oppfølgingen av hjemmeboende pasienter. Avhandling avslører paradokser i de ulike konstruksjonene om hjemmesykepleie som faglig praksis, viser konsekvenser av endringer i hjemmesykepleie og peker på forhold som er problematiske i dagens praksis. Det er problematisk at langtidsomsorg i liten grad er vektlagt i styringsdokumentene. Det har konsekvenser for hvilken omsorg som blir verdsatt politisk og i praksis. Funnene fremhever nødvendigheten av å sette ord på hjemmesykepleie som en faglig praksis, og diskutere retningen for videre utvikling. Paper I: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2020). Balancing contradictory requirements in homecare nursing—A discourse analysis. Nursing Open, 7 (4), 1011-1019. https://dx.doi.org/10.1002/nop2.473 Paper II: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Delmar, C., Førland, O. & Alvsvåg, H. (2020). Home‐care nurses’ distinctive work: A discourse analysis of what takes precedence in changing healthcare services. Nursing Inquiry, 28 (1), e12375. https://dx.doi.org/10.1111/nin.12375 Paper III: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2021). The position of home‐care nursing in primary health care: A critical analysis of contemporary policy documents. Nursing Inquiry, e12445. https://dx.doi.org/10.1111/nin.12445