Search

Bakgrunn: Evnen til fleksibel selvregulering er viktig for god helse og kan være nedsatt ved psykisk sykdom, belastning eller etter traumer. Det autonome nervesystemet og forbindelser mellom hjerne og kropp er sentralt i god regulering. Flere studier har vist at forstyrrelser i autonom regulering er forbundet med dårligere psykisk helse og større sårbarhet for senere vansker. En forståelse av grunnleggende autonom regulering og reguleringsstyrkende intervensjoner kan derfor bidra til å styrke arbeid med psykiske plager og forebygge senere vansker. Det kan også gi bedre ivaretagelse av de som skal hjelpe andre og bedre samarbeid mellom mennesker. Polyvagal teori og Toleransevindumodellen er sentrale verktøy for å omsette kunnskap om autonom regulering i praksis, men er mest kjent i traumefeltet. Artikkelen søker å belyse «Hvilke tiltak eller intervensjoner i tråd med Polyvagal teori og Toleransevindumodellen kan benyttes forebyggende eller terapeutisk for å styrke autonom reguleringsevne?» Her vil metoder som også kan benyttes utenfor traumefeltet vektlegges. Metode: Denne artikkelen er en kunnskapsgjennomgang basert på et doktorgradsarbeid på autonom regulering i barn og unge med psykiske plager, arbeid som spesialist i klinisk samfunnspsykologi og barne- og ungdomspsykologi og litteratursøk på tiltak og intervensjoner som kan styrke autonom reguleringskapasitet i relevante databaser. Resultat: Et utvalg av tiltak og intervensjoner for å styrke evnen til regulering i tråd med et polyvagalt og toleransevindu-perspektiv presenteres, inkludert psykoedukasjon, samregulering, bruk av trygghetssignal, kroppslig orienterte intervensjoner, fysisk aktivitet, pust og sansestimuli.

Utekontakten er en oppsøkende sosialtjeneste som arbeider med å forebygge rusmisbruk, kriminalitet og sosialt utenforskap blant ungdom. Oppsøkere, ansatte ved Utekontakten, fungerer som et ledd mellom ungdom og hjelpeapparatet. Som mellomledd motiverer oppsøkeren ungdommen til rettighetsutløsning og myndiggjøring. Utekontakten er en ikke lovpålagt tjeneste og har derfor ingen nasjonale retningslinjer. Det oppsøkende fagfeltet er også sårbart fordi det mangler empirisk støtte og faglig utvikling. Hvordan påvirkes Utekontaktens arbeid av en strukturelt sårbar posisjon? Dette inspirerte problemstilling: «Hvordan danner oppsøkere tillitsfulle relasjoner til sårbar ungdom, og hvordan påvirkes relasjonen av Utekontaktens rammeverk?» Oppgaven analyserte fem semistrukturerte intervjuer med oppsøkere fra ulike steder i Norge. En tematisk analyse med kritisk realistisk rammeverk ga tre hovedtemaer: Fleksibilitet, Frivillig Relasjon og Taus Kunnskap. Analyseresultatene ble knyttet opp mot traumebevisst omsorg, pastoralmakt og litteratur om det oppsøkende fagfeltet. Oppsøkere danner tillitsfulle relasjoner til sårbar ungdom ved å være en annerledes voksenfigur, som er tilstedeværende og tilgjengelig over tid. Relasjonen er frivillig og derfor behøver oppsøkere fleksibilitet i sin yrkesutøvelse. Oppsøkere opplever at fleksibiliteten begrenses i samarbeid med hjelpeapparatet og politiet. Samarbeidspartnerne pålegger oppsøkere rollen som sosial kontrollør, noe som utfordrer frivilligheten i relasjonen til ungdom. Samarbeidet må likevel opprettholdes, da det legitimerer Utekontaktens arbeid. Oppgaven foreslår at Utekontakten bør anerkjennes som et viktig forebyggende tiltak for folkehelsa. Fremtidig forskning kan bidra til en utvidelse av fagfeltet slik at oppsøkende også benyttes med andre marginaliserte grupper. Utekontakten is a social outreach service that works to prevent substance abuse, crime, and social exclusion amongst youth. Outreach workers act as a link between youth and welfare services. As an intermediary, the outreach worker motivates young people to exercise their rights and become empowered. Utekontakten is a non-statutory service lacking national guidelines. The field of social outreach work is also vulnerable, as it lacks empirical support and academic development. How does the structurally exposed position of the Utekontakt affect their work? This inspired the following research question: “How do outreach workers form trusting relationships with vulnerable youth, and how is this relationship affected by Utekontakten’s structural framework?” A thematic analysis was conducted on five semi-structured interviews with outreach workers from different locations in Norway. Following a critical realist framework, the analysis yielded three main themes: Flexibility, Voluntary Relationship and Tacit Knowledge. The results were discussed up against to trauma-informed care, pastoral power and literature about social outreach work. The outreach worker forms trusting relationships with vulnerable youth by being a “different” adult, who remains attendant and available over time. As the relationship is voluntary, the outreach worker requires flexibility in their professional practice. Outreach workers express that their flexibility is limited when cooperating with welfare services and the police. However, this cooperation must be maintained, as it legitimizes Utekontakten’s work. This paper suggest that Utekontakten should be acknowledged as a valuable preventive measure for public health. Future research can contribute to an expansion of the field of social outreach work, so that it can be employed with other marginalized social groups.

Bakgrunn: oppsøkende sosialt arbeid omfatter arbeid med unge i risiko som ofte befinner seg i marginaliserte grupper og står i fare for å bli revet løs fra det sosiale fellesskapet. De ansatte i de oppsøkende tjenestene har omfattende arbeidsoppgaver og arbeidsforholdene er ikke alltid ideelle. For å forstå hva som fungerer og hva som kan oppleves som utfordrerne for de ansatte, ble dette sett i lys av fleksibilitet: «Hvilken betydning har fleksibilitet i oppsøkende sosialt arbeid med barn og unge i risiko?». Formålet med oppgaven er å utforske og få en bredere forståelse for betydningen av fleksibilitet i det oppsøkende sosiale arbeidet. Metode: oppgaven er kvalitativ og benytter en tematisk analyse. Utvalget består av 11 informanter og data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervju både fysisk og digitalt. Intervjuene er tatt opp ved hjelp av lydopptak og transkribert for å gjøres tilgjengelig for analyse. Resultat: fra den tematiske analysen ble det trukket ut 3 hovedtemaer; behov for fleksibilitet, rapportering av resultater og ressursmangel. Resultatene ble sett i lys av Toleransevindumodellen og New Public Management (NPM), og annen relevant tidligere forskning. Det ble funnet at spesielt underveisvurderinger og aktiviteter gir behov for fleksibilitet i arbeidet. Målbare tall, dokumentasjon og NPM, i tillegg til tilgang til ressurser, illustrerer hva som inngår i rapportering av resultater og hvorfor dette er nødvendig men vanskelig i praksis. Videre ble menneskelig og økonomiske ressurser, i tillegg til tid spesielt trukket ut som eksempler på ressurser som mangler i det oppsøkende arbeidet. Background: outreach social work refers to work with children and youth at risk who are often located in marginalized groups and are in danger of being torn away from the social community. The employees have extensive tasks within their profession and the job conditions are not always ideal. In order to understand what is ideal, and what can be challenging, this can be explored in terms of flexibility, more specifically: "What is the significance of flexibility in outreach social work with children and youth at risk?". The purpose of the thesis is to explore and gain a broader understanding of the importance of flexibility in outreach social work. Method: the thesis is qualitative and uses a thematic analysis. The sample consists of 11 workers, and data was collected through semi-structured interviews both in-person and digitally. The interviews were recorded using audio and transcribed to make them available for analysis. Result: from the thematic analysis, 3 themes were extracted; need for flexibility, reporting of results and lack of resources. The results were viewed in terms of the tolerancewindowmodel and New Public Management (NPM), as well as relevant research. Findings portray that mid-term assessments and activities create a need for flexibility in the work. Measurable results, documentation and NPM, in addition to access to resources, illustrate what is included in reporting results and why this is necessary, but difficult in practice. Furthermore, human and financial resources, and time, were emphasized as examples of resources that are lacking in the this work.

Dette er en kvalitativ studie som undersøker hvilke tilnærminger som blir brukt i oppsøkende sosialt arbeid, i tillegg til å se på hva de ansatte har behov for, for å kunne praktisere tilnærmingene. Studien baserer seg på datamateriale fra et større forskningsprosjekt ved Institutt for psykologi ved NTNU. Det undersøker toleransevindumodellen og reguleringsarbeidet sin relevans i arbeid med unge i risiko for rus- og kriminalitetsproblematikk. Fokuset i studien er å fremme oppsøkende arbeid som et forebyggende tiltak for denne målgruppen. Det er et fagfelt hvor det er lite eksisterende empiri og teori. Dermed argumenteres det for at det er viktig å belyse de ansattes behov og metoder. Funnene fra en refleksiv tematisk analyse av datamaterialet viser til et bredt spekter med arbeidsmetoder, som dekker regulering av affekt, kunnskapsformidling og generell tilstedeværelse på ungdommens arenaer. Denne studien tyder på at det er sterkt behov for fleksibilitet og tillit i alle ledd av tjenesten for å kunne utføre arbeidet. Arbeidshverdagen til en oppsøker ga inntrykk av å være uforutsigbar, derfor oppmuntres det til videre forskning på hvilken effekt dette har på de ansatte, med tanke på å opprettholde en sunn arbeidshverdag. This is a qualitative study which examines which approaches that are used in outreach social work, in addition to looking at what the employees need in order to be able to practice these approaches. The study is based on data from a larger research project at the Department of Psychology at NTNU. It investigates the relevance of the “tolerance-window model” and regulatory work when working with young people at risk of drugs- and crime-problems. The focus of the study is to promote outreach social work as a preventive measure for this target group. It is a field where there is little existing empirical evidence and theory. Thus, it is argued that it is important to shed light on the employees' needs and methods. The findings from a reflexive thematic analysis of the data material point to a wide range of working methods, which cover regulation of affect, communication of knowledge and general presence in young people's arenas. This study indicates that there is a strong need for flexibility and trust in all stages of the service in order to carry out the work. Working as an outreach social worker gave the impression of being unpredictable, therefore further research is encouraged into the effect this has on the employees, with a goal to maintain a healthy work life.

Denne kvalitative studien undersøkte hvordan utekontakter bidrar til emosjonsregulering, ned fra overaktivering eller opp fra underaktivering, hos ungdommer de møter på feltarbeid. Med et utvalg på 11 utekontakter, ble det gjennomført dybdeintervjuer. Disse ble transkribert, så analysert, gjennom refleksiv tematisk analyse. Polyvagal teori har fått større oppmerksomhet i nyere tid, som teoretisk rammeverk for vårt autonome system, og som psykoedukasjon i terapi. Studien sin problemstilling var som følger: Hvordan legger utekontakter til rette for samregulering gjennom trygghetsskapende atferd, relasjonsbygging og aktiviteter? Denne studien har funnet at prinsipper for samregulering, som beskrives av polyvagal teori, er overførbare til hvordan utekontakter møter ungdommer i feltarbeid og bidrar til emosjonsregulering. Tilretteleggende rammer for utekontaktens kontakt med ungdommen, ble også belyst. Det samme ble aktiviteter i regi av uteseksjonen som bidro til emosjonsregulering og trygghet. Samlet sett viser studien at utekontaktens arbeid på en god måte kan sees i lys av polyvagal teori; gjennom å tilrettelegge for trygghet i ungdommene, er møtet mellom utekontakt og ungdom hjelpende i seg selv. Disse funnene oppmuntrer til videre forskning på polyvagal teori som psykoedukasjon og som grunnlag for terapeutiske teknikker i uteseksjonen. Oppgaven oppmuntrer også til forskning på polyvagal teori som psykoedukasjon og polyvagal terapi i annet psykisk helsevern. This qualitative study examined how outreach social workers contribute to emotion regulation, with youth they encounter during fieldwork. Using a sample of 11 outreach workers, in-depth interviews were conducted, transcribed, and analysed using reflexive thematic analysis. Polyvagal theory has received increased attention in recent times, as a theoretical framework for our autonomic system, and as method for psychoeducation in therapy. My research question was as follows: How do outreach social workers facilitate co-regulation through safety-promoting behaviour, relationships, and activities? The study found that principles of co-regulation, as described by polyvagal theory, are transferable to how outreach workers meet youth and contribute to emotion regulation. Frameworks that facilitated the contact between outreach worker and the youth were also explored. In addition, activities conducted by outreach social workers that contribute to emotion regulation were illuminated. Overall, the study shows that outreach worker efforts can be seen through the lens of polyvagal theory. When facilitating safety, interaction between outreach social worker and youth can be helpful. Not only as a means of connecting the youth to other avenues of assistance; through cues of safety the meeting between the outreach social worker and the youth can be helpful in and of itself. These findings encourage further research on polyvagal theory as a method of psychoeducation and as a basis for therapeutic techniques in outreach social work. The study also encourages research on polyvagal therapy in general, promoting the view that the theory can be useful in other areas of mental health care as well.

Denne kvalitative studien hadde som formål å undersøke på hvilke måter toleransevindumodellen kan være nyttig i oppsøkende arbeid med unge i risiko. Dette ble undersøkt gjennom problemstillingen: «Kan toleransevindumodellen brukes som nyttig verktøy i oppsøkende arbeid med unge i risiko, og isåfall på hvilke måter?» Som inngåelse i forskningsprosjektet «Regulering i oppsøkende arbeid» ledet av Charlotte Fiskum, ble det gjennomført 11 semistrukturerte intervjuer og utført tematisk analyse av datamaterialet. Resultatet av analysen ble to hovedtemaer ved navn Bevisstgjøring og Regulerende aktiviteter. Disse ble sett i lys av teori om toleransevindumodellen. Resultatene viste at modellen virket nyttig som forståelsesramme i det oppsøkende arbeidet, og avdekket en rekke aktiviteter som brukes i det oppsøkende arbeidet som kan virke regulerende i tråd med toleransevindumodellen. Dette bidrar til kunnskap om hvordan man kan jobbe reguleringsstøttende i oppsøkende tjenester, og for å tilrettelegge og styrke oppsøkernes ressurser til å kunne utføre en god jobb med utsatte ungdommer. The aim of this qualitative study was to investigate in which ways the window of tolerance model can be useful in outreach social work with at-risk-youth. This was investigated through the research question: “Can the window of tolerance model be used as a useful tool in outreach social work with at-risk-youth, and if so in what ways?” As part of the research project “Regulation in outreach social work” led by Charlotte Fiskum, 11 semi-structured interviews were conducted and a thematic analysis of the data was carried out. The results of the analysis were two main themes named Awareness and Regulating activities. These were seen in relation to theory of the window of tolerance. The results showed that the model was useful as a framework of understanding in the outreach social work, and revealed several activities that were used in outreach social work that could be regulating in line with the window of tolerance model. This contributes to knowledge about how one can work supportive with regulation in outreach social work, and facilitate and strengthen outreach social workers’ resources to be able to do a good job with vulnerable young people.

Sammendrag Dataspill er blitt en naturlig del av barn og unges hverdag. Mange foreldre er bekymret over barnas dataspilling, og er usikre på hvordan de best kan regulere dataspillaktiviteten til sine barn. Dataspill kan være en arena for både læring, underholdning og sosialt samvær. For enkelte kan allikevel spillingen ha negative konsekvenser. Dette er en kvalitativ studie som ser på hvilke tanker og betraktninger fagpersoner som jobber med problemstillingen som foreldre til barn og ungdom som gamer møter, og hvilke tanker de har om hvordan foreldre kan håndtere konflikter som oppstår i forbindelse med deres ønsker om å regulere barn som gamer. Studien vil også se på informantenes tanker om toleransevindumodellen kan være til hjelp som ett verktøy for å identifisere affektnivå hos foreldre, til bruk for regulering av barns gaming når det er behov for det. Som metode er semantisk tematisk analyse brukt til innsamling og tolkning av data, da hovedfokus har vært det som eksplisitt har blitt fortalt. Data er transkribert fra 5 som ble intervjuet, og hentet fra 6 nettskjema innsendt av utvalgte informanter. Ett av de viktigste funnene fra denne studien er informantenes opplevelse av manglende interesse fra foreldre av gaming som aktivitet, og utfordringene dette medfører når man samtidig ønsker å regulere aktiviteten. Det andre er bevisstgjøring av foreldre i forhold til gaming og hvordan møte barna som spiller på best måte. Summary Gaming have become a natural part of children's and young people's everyday lives. Many parents are concerned about their children's computer gaming and are unsure of how to best regulate their children's computer gaming activity. Computer games can be an arena for both learning, entertainment, and socializing. For some, however, gaming can have some negative consequences. This is a qualitative study that looks at what thoughts and considerations professionals who work with the problem that parents of children and young people who are gamers face, and what thoughts they have about how parents can handle conflicts that arise when they want to regulate children who play computer games. The study will also look at the informants' thoughts on whether the tolerance window model can be of help as a tool for identifying the level of affect in parents, for use in regulating children's gaming when there is a need for it. As a method, semantic thematic analysis is used for the collection and interpretation of data, as the main focus has been what has been explicitly told. Data has been transcribed from 5 who were interviewed, and taken from 6 online forms submitted by selected informants. One of the most important findings from this study is the informants' experience of a lack of interest from parents in gaming as an activity, and the challenges this entails when you also want to regulate this activity. The second is raising awareness of parents in relation to gaming and how to meet the children who play in the best way.