Search

Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Denne masteroppgaven undersøker hvordan mellomstore eiendomsutviklere på Nord-Jæren arbeider med å vurdere tomter for boligutvikling i akkvisisjonsfasen. Dette innebærer perioden fra tomtene har kommet til eiendomsutviklernes kunnskap til beslutning om kjøp av tomt foreligger. Akkvisisjon er et tema med begrenset kunnskapsstatus. Hensikten med oppgaven har vært å belyse akkvisisjonsprosessens innhold og bidra til å tette eksisterende kunnskapshull. Dette innebærer blant annet hvordan eiendomsutviklere arbeider med å vurdere utviklingstomter, i hvilken grad akkvisisjonsprosessen er formalisert og hvilke undersøkelser eiendomsutviklerne gjennomfører. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan arbeider mellomstore eiendomsutviklere på Nord-Jæren i vurderingen av tomter i akkvisisjonsfasen? For å besvare oppgavens forskningsspørsmål har vi gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med fem forskjellige eiendomsutviklingsselskap. Under intervjuene ble det lagt til rette for at respondentene skulle snakke fritt og utdypende om akkvisisjonsprosessens innhold og vurderinger. Utvalget består av det vi har klassifisert som mellomstore eiendomsutviklere med primært nedslagsfelt på Nord-Jæren. Alle intervjuene ble gjennomført med personer med akkvisisjon som sitt arbeidsområde. Våre resultater viser at det er variasjoner i hvordan eiendomsutviklerne arbeider i akkvisisjonsfasen. Variasjonene avhenger i stor grad av hva slags risiko som er forbundet med den spesifikke utviklingstomten. Her er valg av avtaleform sentral for hvordan eiendomsutviklerne arbeider. Aktørene har også ulike arbeidsmetoder, prioriteringer og forutsetninger i akkvisisjonsarbeidet. Fellesnevneren er likevel at akkvisisjonsarbeidets formål er å anslå en fornuftig tomtepris. Dette gjøres gjennom kalkuleringer av forventede inntekter, estimeringer av kostnader og vurdering av risiko. Markedsmessige forhold, reguleringsstatus og grunnforhold trekkes her frem som viktige momenter blant aktørene. Flertallet bruker eksterne ressurser og verktøy som Eiendomsverdi og rapporten «ECON nye boliger» i kombinasjon med eiendomsutviklernes egne erfaringer for kartlegging av markedet. Aktørene vurderer også trender i form av makroforhold som befolkningstall, befolkningsvekst og tilflytting. For kartlegging av tomteutnyttelsen og utviklingspotensial, benyttes arkitekter for å gjennomføre volumstudier av tomten. Videre viser resultatene at fremgangsmåter, vurderinger og beregninger som benyttes i akkvisisjonsfasen i stor grad er erfaringsbasert. M-EUTV

Seabirds bring substantial amounts of nitrogen (N) and phosphorous (P) from sea to their breeding colonies. On Svalbard, previous research has focused on the ornithogenic fluxes from sea to land, but little is known of the effects of seabird colonies on nearby marine environments. External nutrient input has potential to increase primary production during summer, when nutrient availability is the limiting factor. Seabirds can also function as biovectors for transport of contaminants, such as mercury (Hg), from their foraging areas to the colony, but there are uncertainties on how the presence of these colonies could affect contaminant accumulation in affected coastal food webs. The objective of this thesis is therefore twofold: (i) characterising the nutrient and Hg flux from a seabird colony, and (ii) investigating the response in a nearby coastal ecosystem. To study these seabird driven fluxes, a mixed colony of Black-legged kittiwakes (Rissa tridactyla) and Brünnich’s guillemots (Uria lomvia) at Alkhornet, west coast of Spitsbergen, was visited on five occasions from June to September 2018. Water was collected for chemical analysis from three streams influenced by the seabird colony and in three control streams, with little seabird presence. In the adjacent coastal ecosystem, stable carbon and nitrogen isotope analysis (δ15N and δ13C) was used to assess the ornithogenic nutrient uptake by primary producers (Acrosiphonia sp.) and its propagation to higher trophic levels (amphipods). Concentrations of methyl-mercury (MeHg) were also determined in a primary consumer (amphipods). The seabird influenced streams had much higher (5-100 fold) concentrations of organic carbon and dissolved N and P than control streams. Aqueous Hg was positively related to organic matter in colony-influenced streams, while turbidity was a better predictor for aqueous Hg for control streams. An ornithogenic signal (higher 15N) was found in all biota collected from the seabird influenced sites. Acrosiphonia close to the colony had lower C:N ratios than specimens collected from control sites, indicating higher N-availability. Low MeHg concentrations were observed in amphipods close to the colony, possibly due to availability of high-quality food, which could lead to high trophic efficiency and therefore lower bioaccumulation of MeHg. In light of ongoing climate change and declining seabird populations, effort should also be put on understanding potential future changes in ornithogenic fluxes from land to sea, and the implications for adjacent coastal ecosystems.

Denne oppgaven tar sikte å belyse røttene til den islamske legitimeringen for al-Qa´idas globale jihad mot USA og Vesten. Mer spesifikt forsøker den å vise i hvilken grad den egyptiske islamisten Sayyid Qutb har influert Osama bin Ladens ideologi. Qutb skisserte en verden der islam som et fullstendig og politisk system ikke etterleves noen steder på jorden. Hele verden befant seg dermed i jahiliyya, enhver tilstand som ikke anerkjenner Guds suverene og lovgivende autoritet, hakimiyya Det faller dermed på en rettroende fortropp å ta opp kampen med jahiliyya, noe som imidlertid forutsatte opprettelsen av et islamsk samfunn før den offensive fasen ble innledet. Qutb introduserte også væpnet jihad som et legitimt virkemiddel for fortroppens kamp mot de hindringene som lå i veien. Sayyid Qutb formulerte således et teoretisk rammeverk som i siste instans sanksjonerte voldsmakt mot uislamske herskere – for første gang i sunni-islamsk tenkning – og han regnes som kanskje den viktigste ideologiske gudfaren for den moderne jihad-bevegelsen. Militante islamister skulle på 1970-tallet operasjonalisere Qutbs utlegninger som en blankofullmakt for revolusjon mot regimer som ble fordømt som frafalne idet de ikke styrte i henhold til shari´a. Hans skrifter fikk også stor innflytelse i Osama bin Ladens hjemland, Saudi-Arabia, der de injiserte den tradisjonelt apolitiske salafismen med politisk vokabular. Osama etablerte al-Qa´ida på slutten av 1980-tallet, i kjølvannet av hans innsats i den afghanske jihad mot Sovjetunionen. Grupperingen hadde som sitt opprinnelige formål å være en form for islamsk innsatsstyrke som kunne settes inn der muslimer var under angrep, men ble i løpet av det kommende tiåret omgjort til en global terrororganisasjon som tok opp kampen mot det amerikanske hegemoniet i islams land. Osama bin Laden fremholdt det etter hvert som en individuell plikt for alle muslimer å føre jihad mot den såkalte korsfareralliansen, som han hevdet befant seg i en de facto krig med islam og muslimene – blant annet gjennom alliansen med Israel og sitt troppenærvær i Saudi-Arabia. Selv om Sayyid Qutbs radikale disipler tradisjonelt tolket hans tekster som en legitimering av kamp mot de lokale herskerne, følger også al-Qa´idas globale jihad i stor grad den fremgangsmåten Qutb la frem for sin fortropp: Osama bin Ladens og hans følgesmenn hadde etablert en sikker base og gjennomførte en militær og religiøs-ideologisk foreberedelse på treningsfeltet, før de tok opp kampen med amerikanerne – den fremste fienden på det nåværende tidspunkt . Osama bin Ladens islamske målsetning var også, en gang i uoverskuelig fremtid, å gjeninnføre kalifatet og slik gjensette shari´a som normstyrende over muslimene – en anerkjennelse av Guds suverene autoritet også i den politiske sfæren.