Search

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om lokal havbruksaktivitet har en effekt på den økonomiske aktiviteten i norske kommuner. Maksimum tillatt biomasse (MTB) som fremkommer av unike havbrukstillatelser for oppdrett av laks og ørret i sjø er summert opp for hver tillatelseskommune og brukes som mål på den lokale havbruksaktiviteten. Den økonomiske aktiviteten i kommunene blir målt gjennom skatteinntektene som kommunene, inntil nylig, har samlet inn på vegne av ordninger i det norske skattesystemet. Gjennom regresjoner på paneldata med kommunefaste effekter, tidsfaste effekter, og kontroll for andel arbeidsledighet identifiseres en positiv og statistisk signifikant effekt av MTB på kommunal skatteinngang. Når MTB øker med ett tonn vil skatteinngangen per innbygger i gjennomsnitt øke med mellom 2,7 og 3,6 kroner to år etter tildelt økning. Analysene er gjort i programvaren Stata, versjon 17. Masteroppgave ECON391 MASV-SØK PROF-SØK

Denne oppgaven tar for seg problemstillingen: «Er det en sammenheng mellom ulikhet og økonomisk vekst i OECD-landene?». Spørsmålet undersøkes i en panelanalyse med fasteffekt- og førstedifferansemodeller. Stata 15.0. benyttes til den statistiske analysen. Undersøkelsen bygger på tidligere analyser av temaet. Hovedbidraget mitt til forskningsfeltet er anvendelsen av den nyeste versjonen av Standardized World Income Inequality Database fra 2019, med noen andre modellspesifikasjoner enn hva som er anvendt i tidligere undersøkelser. Et sentralt formål med oppgaven er å sammenligne mine, og tidligere analyseresultater, i lys av nye data og metodiske forskjeller. Jeg finner tilsynelatende en positiv sammenheng mellom høyere ulikhet og større økonomisk vekst i en grunnleggende modell. Når jeg kontrollerer for østeuropeiske land, forsvinner den generelle sammenhengen. Det observeres fortsatt en positiv, signifikant sammenheng mellom høyere ulikhet og større vekst i Øst-Europa. Jeg finner ingen lignende resultater for andre grupper av land i analysen. Min vurdering er at dette resultatet ikke kan generaliseres, ettersom Øst-Europa har gjennomgått en historisk utvikling som ikke kan sammenlignes med de øvrige OECD-landene. Resultatene mine antyder derfor at det ikke er en generell sammenheng mellom økonomisk ulikhet og vekst i OECD som helhet. Ingen andre modellspesifikasjoner eller nye kontroller som benyttes i analysen har ytterligere implikasjoner for det grunnleggende funnet. Noen resultater i analysen varierer med ulike modellspesifikasjoner, og skiller seg fra flere tidligere funn i den øvrige litteraturen om temaet. Resultatene i andre analyser har også stor variasjon. Jeg diskuterer at dette kan skyldes ulike metodiske valg og datakilder i forskjellige undersøkelser. Dette sår tvil om den eksterne gyldigheten av forskningen om økonomisk ulikhet, noe som impliserer at spørsmålet fortsatt preges av stor usikkerhet. Masteroppgave ECON391 PROF-SØK MASV-SØK