Search

Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.

Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos jordbærsnutebille, veksthusspinnmidd og jordbærmidd.

I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et OK-program for å kartlegge forekomsten av Thrips setosus i norske gartnerier med produksjon av hortensia og andre vertplanter for denne tripsarten. Det ble ikke gjort noen funn av T. setosus i 2017 (197 limfeller fra 22 gartnerier undersøkt). I 2018 mottok NIBIO 204 limfeller til analyse fra 23 gartnerier som produserte hortensia, og ett gartneri som produserte georginer og krysantemum. Thrips setosus ble påvist i åtte gartnerier i seks fylker i Sør-Norge. I syv av tilfellene ble det gjort funn i produksjonsavdelinger med hortensia, og i ett tilfelle i en produksjonsavdeling med krysantemum. Det antas at T. setosus har blitt introdusert i siste halvdel av 2017, på importerte småplanter av hortensia.

For å følge opp mistanke om og tidligere påvisninger av plantevernmiddelresistens, ble følsomheten for plantevernmidler undersøkt i 2018 hos: (1) glansbiller i seks felt med oljevekster i Akershus og Østfold, (2) veksthuspinnmidd i to jordbærfelt i Hedmark og Vest-Agder og tre bringebærtunneler i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, (3) gråskimmel fra seks eplehager i Buskerud og Hordaland, (4) stivdylle i en kornåker i Akershus og (5) linbendel i to kornåkre i Akershus og Trøndelag. Tre av fem glansbillepopulasjoner var moderat resistente eller resistente mot Karate (lambda-cyhalothrin), fire av seks populasjoner var moderat resistente mot Mavrik (tau-fluvalinat), og tre av fire populasjoner hadde nedsatt følsomhet for Biscaya (tiakloprid). Ingen av glansbillepopulasjonene var resistente mot Avaunt (indoksakarb). Vi fant indikasjoner på at veksthusspinnmidd fra jordbær og bringebær kan være i ferd med å utvikle resistens mot Envidor (spirodiklofen), Floramite (bifenazat) og Danitron (fenpyroksimat). Med enkelte unntak ble det ikke påvist alvorlig grad av resistens hos veksthusspinnmidden, men undersøkelsen har vært av begrenset omfang, og bør utvides. Ingen av veksthusspinnmidd-populasjonene var resistente mot Vertimec (abamektin). Hos gråskimmel fra eple ble moderat resistens og resistens mot Topsin (tiofanatmetyl) påvist hos nesten halvparten av de 44 isolatene som ble testet, mens 18 % av 56 isolater var resistente mot Teldor (fenheksamid), og mellom 12 og 8 % var moderat resistente og/ eller resistente mot Scala (pyrimetanil), boskalid, Comet (pyraklostrobin) og Rovral (iprodion). Multiresistens ble funnet hos 15 % av isolatene. Det ble ikke funnet resistens mot fludioksinil. Det ble påvist resistens mot ALS-hemmerne Express (tribenuronmetyl) og Hussar OD (jodsulfuron-metyl-natrium) hos stivdylle i kornåkeren i Akershus, og mot Express, Hussar OD og Primus (florasulam) hos linbendel i kornåkrene i både Akershus og Trøndelag.

Liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er den viktigste virusvektoren i jordbær på verdensbasis. Denne bladlusa er regulert som karanteneskadegjører og er forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er aldri tidligere funnet på jordbærplanter i Norge. På oppdrag fra Mattilsynet ble det i 2017 startet et toårig kartleggingsprogram for å dokumentere status for liten jordbærbladlus. Prøveuttaket var begge år konsentrert til bærfelt av jordbær som var etablert med importerte planter. Sommeren 2018 ble det samlet 111 bladprøver, hver bestående av 100 blader, fra jordbærfelt plantet i perioden 2016- 2018. Liten jordbærbladlus ble ikke funnet. I løpet av 2017 og 2018 er da til sammen 21 100 jordbærblader undersøkt for C. fragaefolii uten funn. Rapporten oppsummerer hvilke bladlusarter som ble funnet i OK-programmet; den klart vanligste var stor jordbærbladlus (Acyrthosiphon malvae). Denne arten er vist å kunne overføre minst ett jordbærvirus (jordbær-nervebåndvirus)…..

Coastal heathland development started about 5000 years ago, as a result of humans cutting trees and burning along the coast. Traditionally, coastal heathlands have been composed of a mosaic containing different habitats cleared of trees. Calluna vulgaris is the most important species characterizing heathlands, and thanks to its dominant presence, grazing may be performed all-year round. In the past, the burning of areas within the heathlands, was performed regularly on a rotational basis, to favour the regrowth of new Calluna vulgaris. Additionally, it has had an important role as fodder of high value during the winter. Today, coastal heathlands are endangered landscapes, wherever they still exist in Europe. The abandonment of the land, as a result of changes in the economic model, has triggered a gradual loss of this cultural landscape, so dependent on disturbances such as burning and grazing. The main aim of this thesis has been to assess the current status of Tananger coastal heathland, and then to make a tailor-made restoration and management plan, to be implemented by Sola Kommune over the coming years. The species composition was recorded by the creation of inspection lines across the area, as well as by cataloguing the different vegetation types that are present today. All data recorded was introduced in a Geographic Information System program in order to create maps for further analysis. Tananger coastal heathland is today highly encroached by shrubs, trees, grasses and herbs, mainly as a consequence of people having abandoned traditional farming techniques. That is why, a restoration and management plan has been suggested, with the purpose of removing all woody vegetation from the area, as well as reintroducing traditional management methods, such as burning and grazing. M-PV

This work demonstrates the capability to perform soft X-ray nanometer resolution holography with high harmonics, even using a commercial grade focusing system. Resolution of 800 nm has been attained and a set-up for 200 nm resolution has been tested pointing out limitations that should be passed. To achieve even better resolutions, in the source wavelength range, NA around 0.5 is necessary. With less aberrant commercial focusing optics, such as Fresnel lens or off-axis parabola, such resolutions should easily be achieved with tabletop soft-X ray source

Este "Diccionario de Oribes y Plateros en la Nueva Granada" hace parte de la investigación sobre la Historia de la Orfebrería en Colombia, realizada con el patrocinio de la Universidad Nacional, a través del Instituto de Investigaciones Estéticas y del Centro de Investigaciones (CINDEC). Se publica como una contribución al estudio del trabajo de los artistas coloniales en uno de los aspectos menos conocido, cual es el del arte de la Orfebrería, que combina quizás en la forma más ejemplar las actividades de un arte y un oficio.

EL paisaje es uno de los géneros pictóricos más destacados del artecolombiano. Su presencia en la pintura contemporánea es el resultado de unlento y complejo proceso originado a finales de la Colonia, se desarrolla amediados del siglo XIX y domina el campo de la pintura nacional durantela primera mitad del XX.Si bien su análisis ha recibido una consideración importante en añosrecientes, su estudio aún amerita una mayor profundización en cuanto asus orígenes, progreso, características, aportes e incidencias en la creaciónartística nacional.El presente trabajo se centra en algunas consideraciones relativas a susinicios a la luz de la obra de un artista poco difundida e insuficientementereconocida que constituye un punto de partida para establecer los orígenes,importancia y principales manifestaciones del arte republicano de mediadosdel siglo XIX en la figura y en la producción de Manuel Dositeo Carvajal(Rionegro, Antioquia, 1818-Bogotá, 1872).Hasta hace poco, la historiografía del arte colombiano señalaba unaaparición muy tardía del paisaje como tema en nuestra pintura, situándoloa comienzos del siglo XX. Pero sus raíces son más profundas y no puede desconocerse el aporte de los pintores de la generación de la Independencia.

Informe del Capitán Aguerra, de Ayapel, Vicente González Balandres.Archivo Histórico Nacional. Bogotá. Sección Colonia. Fondo Caciques e Indios. T. I, f. 328r. Transcripción de Marta Fajardo, del Departamento de Historia de la Universidad Nacional de Colombia. Ortografía actualizada.

Informe del Protector de Indígenas, José Francisco Mozo, sobre el resguardoy los indígenas del pueblo de Guasca. - 1758.

Photonics 4(2), 25 (2017). doi:10.3390/photonics4020025, The creation of high energy density plasma states produced during laser–solid interaction on a sub-picosecond timescale opens a way to create astrophysical plasmas in the lab to investigate their properties, such as the frequency-dependent refractive index. Available probes to measure absorption and phase-changes given by the complex refractive index of the plasma state are extreme-UV (EUV) and soft X-ray (XUV) ultra-short pulses from high harmonic generation (HHG). For demanding imaging applications such as single-shot measurements of solid density plasmas, the HHG probe has to be optimized in photon number and characterized in intensity and wavefront stability from shot-to-shot. In an experiment, a coherent EUV source based on HHG driven by a compact diode-pumped laser is optimized in photons per pulse for argon and xenon, and the shot-to-shot intensity stability and wavefront changes are characterized. The experimental results are compared to an analytical model estimating the HHG yield, showing good agreement. The obtained values are compared to available data for solid density plasmas to confirm the feasibility of HHG as a probe., Published by MDPI, Basel