Search

Heart surgery such as valve repair or valve replacement may at some point become necessary for people with severe rheumatic heart disease. Research is lacking about the comparative effectiveness and safety of heart surgeries for people with severe rheumatic heart disease.

Plain language summary Among people with sore throat (pharyngitis), penicillin treatment probably reduces rheumatic fever recurrences and streptococcal throat infections (moderate certainty of evidence). No studies reported the effects of penicillin treatment on rheumatic heart disease progression, disability, mortality or adverse events among people with sore throat (pharyngitis). Background Acute pharyngitis is hallmarked by acute onset of sore throat; the absence of cough, nasal congestion and discharge suggests a bacterial aetiology. Rapid antigen detection tests allow immediate point-of-care assessment of group A Streptococcus (GAS) pharyngitis. The goal of treatment of GAS is to prevent acute rheumatic fever, reduce the severity and duration of symptoms, and prevent transmission. Acute pharyngitis is generally a self-limited condition with resolution within two weeks. Infected individuals are not, however, immune to reinfection with most aetiological pathogens (BMJ Best Practice (accessed Dec 18 2020)). Acute rheumatic fever is an autoimmune disease that may occur following group A streptococcal throat infection. It can affect multiple systems, including the joints, heart, brain, and skin. Only the effects on the heart can lead to permanent illness; chronic changes to the heart valves are referred to as chronic rheumatic heart disease. No treatment has been shown to alter the progression of acute rheumatic fever to chronic rheumatic heart disease. Secondary prophylaxis can improve the prognosis of established rheumatic valvular disease. The recommended choice of treatment is long-term penicillin secondary prophylaxis (BMJ Best Practice (accessed Nov 20 2020))

Plain language summary: In March 2021 we searched for systematic reviews that analyse and summarise the effectiveness of facemasks on respiratory virus transmission, such as COVID-19. We found one systematic review of high quality. This high-quality systematic review analyses and summarises the effectiveness of facemasks versus no facemasks or different types of facemasks. All types of populations and settings are included. We have communicated the relevant findings of this systematic review as a short communication product called «Briefly summarised». This systematic review searched for studies in April 2020 and does not include studies on COVID-19. Thus, this high-quality systematic review provides indirect evidence regarding COVID-19. In the process of making this rapid overview we found that it would be very helpful to make a thorough map of the relevant primary studies included in the systematic reviews in one place. Hovedfunn (Norwegian) I mars 2021 søkte vi etter systematiske oversikter som analyserer og oppsummerer effekten av å bruke munnbind på smitte av luftveisinfeksjoner, som covid-19. Vi fant én systematisk oversikt av høy kvalitet. Denne høykvalitetsoversikten analyserer og oppsummerer effekten av å bruke munnbind sammenlignet med ingen munnbind eller ulike typer munnbind eller masker. Alle typer populasjoner og settinger er inkludert. Vi har laget en kort oppsummering av relevante funn i et kort kommunikasjonsprodukt som heter «Briefly summarised» («Kort oppsummert» på norsk). Den systematiske oversikten søkte etter studier i april 2020 og omfatter ingen studier om covid-19. Denne høykvalitetsoversikten presenterer dermed kun indirekte forskning med hensyn til Covid-19. I arbeidet med denne hurtigoversikten, fant vi at en grundig kartlegging av de relevante primærstudiene som er med i de systematiske oversiktene, vil være nyttig å samle på ett sted.

Hovedbudskap Målrettet testing eller screening kan være en aktuell strategi for å begrense smittespredning av SARS-CoV-2, særlig fordi mange kan være smittsomme uten å oppleve symptomer. Målsettingen med denne hurtigoversikten var å identifisere studier som sammenlignet ulike teststrategier med tanke på å vurdere effekt på smittespredning. Gjennom systematisk søk i Ovid Medline, Cochrane COVID-19 Study Register og Cochrane Central i november 2020 identifiserte vi 1485 unike referanser, men ingen av disse var egnet til å si noe om effekt av ulike teststrategier på smittespredning. Gjennom søket identifiserte vi en lang rekke tverrsnittsstudier der pasienter og ansatte på sykehus og i pleieinstitusjoner ble screenet for SARS-CoV-2. Utvalgte studier ble listet og visuelt framstilt for å muligens kunne si noe om utbredelsen av smitte, men det er uklart i hvilken grad testingen påviser tilfeller som ikke er smitteførende og i hvilken grad påvisningen skjer tidlig nok til å hindre smitte. Resultatene er også sensitive for endringer i det generelle smittetrykket. De identifiserte tverrsnittsstudiene egner seg derfor dårlig til å konkludere om effekt av ulike test- og screeningstrategier. Key messages Targeted testing or screening may be an appropriate strategy to limit the spread of SARS-CoV-2, especially as many people may be contagious without experiencing symptoms. The aim of this rapid overview was to identify studies comparing different test strategies aiming to assess the effectiveness of different test and screening strategies on the transmission of SARS-CoV-2. Through systematic searches in Ovid Medline, Cochrane COVID-19 study registers and Cochrane Central in November 2020, we identified 1485 unique references. None of identified publications compared the effect of different test strategies on virus transmission directly. We identified many cross-sectional studies in which patients and staff in hospitals and nursing homes were screened for SARS-CoV-2. Selected studies were listed and visually displayed, as they may tell us something about the prevalence of infection. It is unclear to what extent the tests detect non-infectious cases and whether the detection takes place early enough to prevent infection. The identified cross-sectional studies are therefore not suited to conclude about the effect of different test and screening strategies.

Prophylactic penicillin probably reduces rheumatic fever recurrences and streptococcal throat infections among children and adolescents with rheumatic fever or rheumatic heart disease (moderate certainty of evidence). The effect of prophylactic penicillin on mortality and adverse events among children and adolescents with rheumatic fever or rheumatic heart disease is uncertain (very low certainty of evidence). No studies reported the effects on rheumatic heart disease progression and disability among children and adolescents with rheumatic fever or rheumatic heart disease.

I samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utført et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevante publikasjoner. Formålet var å finne forskning som ser på effekt av mestringstiltak med brukermedvirkning, for personer som har langvarige helseutfordringer.

NORSK: Bakgrunn I barne- og ungdomsårene legges grunnlaget for et fysisk aktivt liv og god helse. Funksjonsnedsettelse kan redusere barn og unges deltakelse i daglige aktiviteter og på viktige samfunnsarenaer. Fysisk trening har åpenbare positive effekter på helse og funksjon. I denne rapporten søker vi å besvare om fysisk trening også kan bidra til økt aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. Med ”aktivitet” forstår vi hvordan barnet utfører oppgaver og handlinger mens ”deltakelse” er barnets engasjement i ulike livssituasjoner. Vi inkluderte åtte systematiske oversikter om effekt av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. De inkluderte systematiske oversiktene rapporterer i liten grad deltakelse som utfallsmål. Hovedfunn •Det er usikkert om kondisjonstrening har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese eller leukemi. •Det er usikkert om styrketrening, repeterende treningsøvelser eller terapiridning har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese. •Det er usikkert om trening på tredemølle har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese, barn med Downs syndrom eller barn og unge som har gjennomgått hemisfærektomi. •Det er usikkert om vannaktiviteter har effekt på deltakelse hos barn og unge med cerebral parese. Dokumentasjonen var av lav eller svært lav kvalitet. Det betyr ikke at fysisk trening ikke har effekt på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov, men at det er usikkert om resultatene er til å stole på. ENGLISH: Background The basis for a physically active life and good health is established during childhood and adolescence. Disability in children may reduce participation in daily activities and important social arenas. Obviously, physical training has positive effects on health and function. The aim of this report is to summarize the effectiveness of physical training on activity and participation among children and young people with habilitation needs. “Activity” is a child’s performance of tasks and actions while "participation" is its involvement in different life situations. We included eight systematic reviews that aim to answer our question. Participation is seldom reported as an outcome in the included systematic reviews. Key messages  The effectiveness of cardiorespiratory training on acitivity among children and young people with cerebral palsy or leukemia is uncertain.  The effectiveness of strength training, functional training or therapeutic horesback riding on acitivity in children and young people with cerebral palsy is uncertain.  The effectiveness of treadmill training on activity among children and young people with cerebral palsy, Down syndrome or children and young people that have undergone hemospherectomy is uncertain.  The effectiveness of aquatic programs on participation among children and young people with cerebral palsy is uncertain. The quality of the evidence is low or very low. This means that we cannot rule out the possibility that physical training is effective on activity and participation among children and young people with habilitation needs, but that it is uncertain if the results are reliable.

NORSK: På oppdrag fra Helsedirektoratet har vi søkt i relevante databaser etter publikasjoner der professor Kenny De Meirleir er forfatter. Vi identifiserte 107 publikasjoner som var utgitt i perioden fra januar 2000 til januar 2011, og vi vurderte at 13 av disse publikasjonene tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. Vi inkluderte to studier om effekt av behandling som ikke gir grunnlag for å trekke noen konklusjoner. Vi inkluderte 11 kasus-kontrollstudier om mulige biomarkører, årsaks- og risikoforhold, men disse studiene gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om årsaker til kronisk utmattelsessyndrom. Ingen av studiene vi inkluderte ga grunnlag til å si noe om effekt av behandling. De inkluderte observasjonsstudiene er tematisk relatert. Dels viser resultatene økt forekomst av aktive infeksjoner blant de med kronisk utmattelsessyndrom, og dels peker resultatene på uregelmessigheter i pasientenes immunrespons. Det er viktig å understreke at resultatene som presenteres i dette notatet har viktige begrensinger sammenlignet med resultatene som presenteres i fullstendige kunnskapsoversikter. Siden bare publikasjoner av De Meirleir ble vurdert for inklusjon, har vi eksempelvis ikke vurdert om funnene til De Meirleir og medarbeidere er konsistente med funn som er rapportert av andre forskningsgrupper. Det er viktig å skille enkeltstående funn fra de generelle, og det kan derfor være behov for en systematisk og grundig gjennomgang av publikasjoner om årsak- og risikoforhold ved kronisk utmattelsessyndrom. ENGLISH: 1-page key messages The Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to review scientific publications written by Professor Kenny De Meirleir. A search in relevant databases revealed 107 publications published between January 2000 and January 2011, and we considered 13 of these publications to fulfill our predefined inclusion criteria. • We included two studies about the effects of treatment, but they did not provide a basis for drawing any conclusions. • We included eleven case-control studies of possible biomarkers, cause and risk factors. Some of the studies reported interesting results, but did not provide a basis for drawing firm conclusions about the causes for chronic fatigue syndrome. The studies we included did not provide a basis to draw conclusion about the effect of interventions. The included observational studies are thematically related, showing increased prevalence of active infections in patients with chronic fatigue syndrome, and do also point to possible irregularities in the patient's immune response. It is important to emphasize that the results presented here has important limitations compared with the results presented in systematic reviews. As only publications by De Meirleir were considered for inclusion, we have not assessed whether the findings of De Meirleir and co-workers are consistent with findings reported by other research groups. There may be a need for a systematic and thorough review of publications on the causes and risk factors associated with chronic fatigue syndrome

NORSK: Formålet med notatet er å gi en oversikt over ulike sett av diagnosekriterier brukt for å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom. Vi identifiserte de ulike settene av diagnosekriterier ved hjelp av Kunnskapssenterets systematiske oversikt fra 2006, innspill fra eksperter, gjennomgang av referanselister til utvalgte artikler og usystematiske litteratursøk i Google og PubMed. Vi oversatte til norsk og presenterte de identifiserte diagnosekriteriene. Vi fant og innhentet følgende 12 diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom: 1) CDC 1988 kriterier (Holmes) 2) Dowsett 1990 kriterier 3) Australske 1990 kriterier (Lloyd) 4) Oxford 1991 kriterier (Sharpe) 5) London 1994 retningslinjekriterier 6) CDC 1994 kriterier (Fukuda) 7) Australske 2002 retningslinjekriterier 8) Canadakriteriene 2003 (Carruthers) 9) Empiriske CDC 2005 kriterier (Reeves) 10) Pediatriske kriterier 2006 (Jason) 11) NICE 2007 retningslinjekriterier 12) Revidert utgave av Canadakriteriene 2010 (Jason) Blant de ulike settene av diagnosekriterier er langvarig utmattelse (over seks måneders varighet) som reduserer aktivitetsdeltakelsen eller deltakelsesnivået hovedsymptomet. De vanligste tilleggssymptomene er svekket hukommelse og nedsatt konsentrasjon, sår hals, muskel- og leddsmerter, hodepine og søvnforstyrrelser. Det vil være nyttig å identifisere forskning som ser på validering og anvendbarhet av de ulike diagnosekriteriene.

NORSK: Bakgrunn Hovedsymptomet ved kronisk utmattelsessyndrom er langvarig utmattelse som ikke er et resultat av pågående belastning eller kan forklares av andre diagnoser. Pasientene har tilleggssymptomer som sår hals, søvnforstyrrelser, svimmelhet, overfølsomhet for sanseinntrykk samt muskel- og leddsmerter. Oppdrag Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å sammenfatte effekt av behandling, rehabilitering, pleie og omsorg for personer med kronisk utmattelsessyndrom. Hovedfunn Deltagelse i arbeidsliv og skole: Kognitiv atferdsterapi gir muligens noe økning i arbeidslivsdeltakelse sammenlignet med standard behandling Utmattelse: Kognitiv atferdsterapi eller treningsbehandling gir trolig mindre utmattelse sammenlignet med henholdsvis standard behandling eller avspenning og tøyning. Det er begrenset med tilgjengelig dokumentasjon om effekt av farmakologisk behandling på grad av utmattelse. Livskvalitet: Kognitiv atferdsterapi gir muligens litt bedre livskvalitet sammenlignet med standard behandling eller annen psykoterapi. Det er usikkert om treningsbehandling sammenlignet med avspenning og/eller tøyning påvirker helserelatert livskvalitet. I beste fall kan treningsbehandling ha stor positiv effekt, i verste fall kan treningsbehandling ha liten eller ingen innvirkning på livskvalitet. Kvaliteten på dokumentasjonen er for mangelfull til at vi kan trekke konklusjoner om effekt av kosttilskudd og alternativ behandling. Det er behov for å oppsummere effekter av tiltak innen pleie og omsorg samt rehabilitering. 1-page key messages Background Chronic fatigue syndrome is characterized by disabling fatigue that is not associated with work load or other medical diagnosis. Patients also present with concurrent symptoms such as sore throat, sleep disturbances, dizziness, increased sensitivity (e.g. light and sound) and muscle and joint pain, and headaches. Commission The Norwegian Knowledge Centre for Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to review the current evidence related to effect of treatment, rehabilitation and care for people with chronic fatigue syndrome. Main findings Work and school participation: cognitive behavioural therapy may be associated with some improvements in work and school participation. Fatigue: cognitive behavioural therapy or exercise therapy is likely to reduce fatigue compared to usual care or relaxation/ straining. With regard to pharmacological treatment, the quality of evidence is in general very limited. Quality of life: cognitive behavioural therapy is likely to improve the quality of life compared with standard care or other psychotherapies. The effect of exercise therapy is not statistically significant compared to standard treatment. The effect of exercise therapy is not statistically significant. But the effect estimate is uncertain. In the best case, exercise therapy is associated with large positive effects, worst case exercise therapy is associated with a small or no difference in quality of life. The quality of evidence is too poor or lacking to allow conclusion regarding the effect of dietary supplements and alternative treatment. There is a need to review clinical effectivness studies on care as well as rehabilitation.

NORSK: Formålet med notatet var å finne norske pågående kliniske forsøk om effekt av ulike tiltak for personer med kronisk utmattelsessyndrom. Vi søkte etter pågående kliniske studier i WHO International Clinical Trials Registry Platform Search Portal (ICTRP) og International Federation of Pharmaceutical Manufacturers and Associations (IFPMA) Clinical Trials Portal i mars 2011. Vi identifiserte 45 protokoller for pågående kliniske studier om effekt av tiltak for kronisk utmattelsessyndrom – seks norske, ni engelske, 12 nederlandske, 14 amerikanske, tre australske og én belgisk studie. De fleste omhandler farmakologiske eller atferds- og holdningsrettede tiltak. Fire protokoller henviste til norske randomiserte kontrollerte forsøk, to om farmakologisk behandling (klonidin og rituximab) og to om effekt av atferds- og holdningsrettede tiltak. Det er nyttig å samle og sammenlikne pågående kliniske studier for å se om den nåværende forskningsaktiviteten dekker de eventuelle kunnskapshull som er avdekket for ulike tiltak og utfallsmål i systematiske oversikter. Klinisk forskning på behandlingstiltak for personer med kronisk utmattelsessyndrom pågår, og antallet studier initiert i Norge er høyt sammenliknet med øvrige europeiske land. Av de 45 registrerte forskningsprotokollene for kliniske pågående studier, er seks norske. ENGLISH: 1-page key messages The main purpose of the rapid review was to identify ongoing Norwegian clinical trials assessing effects of different types of interventions for people with chronic fatigue syndrome. We searched for ongoing clinical trials in the WHO International Clinical Trials Registry Platform Search Portal (ICTRP) and the International Federation of Pharmaceutical Manufacturers and Associations (IFPMA) Clinical Trials Portal in March 2011. We identified 45 registered protocols of clinical studies on the effect of treatment for chronic fatigue syndrome – six Norwegian, 12 Dutch, 14 American, nine English, three Australian, and one Belgian. The interventions were mainly pharmacological or behavioura-l and attitude-related. Four protocols referred to Norwegian randomised controlled trials, two about pharmacological treatment (clonidine and rituximab) and two about behavioural- and attitude-related interventions. It is useful to assemble ongoing clinical studies to see if current research activity covers any knowledge gaps identified for different types of interventions and outcomes in systematic reviews. There is ongoing clinical research on treatment interventions for people with chronic fatigue syndrome, and the number of studies initiated in Norway is high compared to other European countries. Of the 45 registered research protocols for ongoing clinical studies, are six Norwegian.

NORSK: Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mulig relevante systematiske oversikter. Helsedirektoratet skal bruke dette i sitt arbeid med nasjonale retningslinjer. Oppdraget var å finne oversikter om behandling av spiseforstyrrelser med vekt på familieterapi, kognitiv terapi, medikamentell, poliklinisk behandling og selvhjelp for personer med anoreksi, bulimi og overspisningslidelse. Vi utarbeidet et systematisk litteratursøk. I juni 2010 søkte vi i følgende databaser; Medline, Embase, PsycInfo, Cinahl, SveMed + og Cochrane Library. Tre medarbeidere gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte publikasjoner/referanser og vurderte relevans etter inklusjonskriteriene. Søket resulterte i 4 269 referanser. Vi vurderte de identifiserte referansene til å være mulig relevante i henhold til de forhånsdefinerte inklusjonskriteriene og av disse ble 41 oversikter og metaanlyser inkludert. Vi sorterte oversiktene etter behandlingstiltak; 1) familieterapi, kognitiv terapi, medikamentell, poliklinisk behandling eller selvhjelp, og 2) etter diagnosegruppene anoreksi, bulimi og overspisningslidelse. Denne kartleggingen av forskningspublikasjoner viser hva som finnes av oppsummert forskning om medikamentelle og psykososiale tiltak i behandlingen av personer med spiseforstyrrelser. Oversiktene vi henviser til er ikke nødvendigvis systematiske eller av høy kvalitet. Konsekvensen er at vi anbefaler å kritisk vurdere oversiktene vi henviser til før de eventuelt brukes i nasjonal retningslinjer av spiseforstyrrelser. ENGLISH: 1-page key messages The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to perform a systematic search for systematic reviews on psychosocial and medical interventions for persons with eating disorder, and sorting into medicational treatment, cognitive therapy, family therapy, self help and outpatient treatment, for persons diagnosed according to anorexia, bulimic or binge eating disorder. We developed a systematic literature search. We performed systematic searches in Medline, Embase, PsycInfo, Cinahl, SveMed+ and Cochrane Library june 2010. Three of the project team read and assessed title and abstracts independently and assessed relevance after predefined inclusion criteria. The search identified 4269 articles. We included 41 reviews that were considered relevant after using predefined inclusion criteria, and sorted these references according to type of population and intervention. Abstracts of included reviews are presented in the appendix. We did not assess the methodological quality of the reviews, nor did we summarize or grade the evidence. We highly recommend using checklist to assess the quality of the reviews. Our mapping of research publications showed the existing summarized research of medication and psychosocial treatment for persons with eating disorder. The reviews we refer to are not necessarily systematic or of high quality. These potential weaknesses show the need for thorough assessment. We strongly recommend a critical appraisal, before utilization of this evidence into practice.