Search

Tidligere forsking har vist at elever har positivt utbytte av å være i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet kan bidra til å fremme både læring og helse, og det har på grunn av denne forskningen blitt et større fokus på å aktivisere elevene i skolen. For at fysisk aktivitet skal bli gjennomført i skolen, er det viktig at lærerne legger til rette for at det kan forekomme i fagene deres. Det er flere elever som strever med de teoretiske fagene i skolen, og i denne oppgaven er det lagt fokus på norskfaget. Mye stillesitting og tavleundervisning i klasserom har blitt det «normale» i skolen. Det er derfor viktig å gi rom til å lære norsk gjennom fysisk aktiv læring, for å undersøke om fysisk aktiv læring kan bidra til et større læringsutbytte. Dette er bakgrunnen for at jeg ønsker å ta for meg fysisk aktiv læring med fokus på didaktikk. Jeg har valgt å se nærmere på hvordan norsklærere i skolen velger å anvende fysisk aktiv læring samt erfaringer og utfordringer med feltet. I denne forbindelse er det sentralt å se på hva som påvirker lærerne sine valg med tanke på å gjennomføre fysisk aktiv læring i norskfaget. Jeg ønsker også å finne ut av informantenes positive og negative erfaringer, og hva som må til for at fysisk aktiv læring skal være optimal i skolen. Jeg har gjennomført fire intervjuer med informanter som underviser i norsk, og som har kjennskap til tematikken jeg har valgt å ta for meg. Jeg gjennomførte et kvalitativt forskningsintervju og observasjon i oppgaven min. Grunnen til valget av intervju som metode var for å forstå problemområdet bedre. På den måten var det lettere å få frem informantenes erfaringer, oppfatninger og meninger (Thagaard, 2018). Metoden gjorde det enklere å gå i dybden for å finne ut om fysisk aktiv læring kan påvirke læringsutbytte hos elever i norskfaget. Observasjonen som ble gjennomført i studien ble valgt for å observere en time med fysisk aktiv læring som skulle gjennomføres på en ungdomsskole. Hovedfunnene fra min studie viser at fysisk aktiv læring kan bidra til at norskundervisningen kan oppleves som morsommere, og at elevene glemmer at de lærer teori når de er i bevegelse. Det kom også frem at fysisk aktiv læring kan være motiverende for elever som synes tavleundervisning er kjedelig. De kan videre oppleve mer motivasjon og mestring når faget blir lært gjennom å bevege seg. Videre viser resultatene at fysisk aktiv læring oftest blir brukt når det er lagt opp undervisning som krever samarbeid. Informantene kom med mange eksempler på samarbeidsøvelser, og de opplevde det som en positiv måte å lære bort norsk på. Samarbeidsøvelser gjennom fysisk aktiv læring i norskfaget, medførte at elevene måtte snakke, diskutere og reflektere sammen. Norsklærerne erfarte at en aktiv norskundervisning førte til at lysten til å lære økte blant elevene, noe som videre kunne fremme læringen i norsk. Utfordringen med fysisk aktiv læring er at det krever mer planlegging av undervisningen, noe som lærerne synes var krevende og vanskelig å få tid til. Hvor godt læreren planlegger timen, og hvordan organiseringen blir gjort, vil ha betydning for opplevelsen og læringsmulighetene fysisk aktiv læring kan gi elevene. Forskning på fysisk aktiv læring i norskfaget spesifikt, har ikke blitt forsket mye på, men studier om fysisk aktiv læring i skolen har vokst mer og mer frem den siste tiden. Previous research has shown that students respond positively from being physically active. Physical activity can help promote both learning and health, and due to this research, there has been focus on activating students during lessons. In order to introduce physical activity in school, it is important that teachers can plan and prepare how to implement physical active learning in their subjects. There are several students who struggle with the theoretical subjects, and in this thesis I`m focusing on the Norwegian subject. A lot of the students are inactive and does not learn very much through blackboard teaching in classrooms. To teach students using blackboard teaching has become the "normal" approach in school. It is important to provide time to learn Norwegian through physically active learning. Hence, I will focus on physically active learning with a focus on didactics.I have chosen to take a closer look at how teachers in the Norwegian school choose to apply physically active learning, including experiences and challenges with using phycially active learning. Further, it`s, it is important to look at what influences teachers' choices to implement physically active learning in the Norwegian subject. I also wanted to find out the informants' positive and negative experiences, and what is needed for physically active learning to be leveraged optimally as a part of theoretical subjects. in school. Four interviews with informants who teach Norwegian and who have knowledge of the topics in my project have been conducted. In order to understand the informants`experiences, perceptions and opinions (Thagaard, 2018), I chose to use qualitative research interviews in my thesis. The method made it easier to go in depth to find out whether physically active learning can affect learning outcomes among students in the Norwegian subject. The observation from the study was relatively spontaneous, but useful in relation to the result of the thesis.The study show that physically active learning can contribute to Norwegian teaching becoming more fun, and that students forget that they learn theory when they are active. It was also revealed that physically active learning can affect students who find blackboard teaching boring. They can also experience more motivation and mastery when the subject is learned through movement. Furthermore, the results show that physically active learning is most often used when the teaching that requires collaboration is planned. The informants came up with many examples of collaborative exercises and had viewed it as a positive way to teach Norwegian. Collaborative exercises through physically active learning in the Norwegian subject, led to the students having to talk, discuss and reflect together. The Norwegian teachers experienced that an active teaching of Norwegian led to an increased the desire to learn among the students, which could further promote learning in Norwegian. The challenge with physically active learning is that it requires more planning of teaching, which teachers find demanding and difficult to find time for. How well the teacher plans the lesson, and how the organization is done, will have an impact on the experience and the learning opportunities physically active learning can provide the students. Research on physically active learning in the Norwegian subject specifically, has not been researched much, but studies on physically active learning in schools have grown more and more recently.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Folkehøgskolen er et skoleslag som er et supplement til det formelle utdanningssystemet vi har i Norge (Utdanningsdirektoratet, 2015). Allmenndannelse og folkeopplysning er det overordnede rammeverket som folkehøgskolelærere må forholde seg til. Målet med denne studien er å belyse folkehøgskolelærere sin oppfattelse og praksis av allmenndannelse. Dette er formulert gjennom problemstillingen; Hvordan oppfatter og praktiserer folkehøgskolelærere allmenndannelse? Min teoretiske tilnærming har sitt utgangspunkt i Klafki og hans dannelsesperspektiv og den Grundtvigianske folkehøgskoletradisjonen. Videre har jeg en kvalitativ tilnærming til oppgaven med intervju som metode med et utvalg på seks folkehøgskolelærere fra frilynt og kristen folkehøgskole. Folkehøgskolelærerne kommuniserer stort sett både formale og materiale perspektiver på allmenndannelse. Informantene har et positivt syn på formålsparagrafen, men begrepet allmenndannelse blir lite brukt i hverdagen. Folkehøgskolelærerne har en praktisering av allmenndannelse hvor det gis rom for formale og materiale prosesser. Det er derimot uvisst hvor reflektert denne praksisen er. Folkehøgskolen er også på flere måter strukturert med tanke på dannelse gjennom eksempelvis internatet og praktiske oppgaver. Med utgangspunkt i kategorial danning oppgir lærerne at de bruker et objektivt innhold for å initiere elevenes subjektive interesser. Hovedkonklusjonen er at oppfattelsen og praktiseringen av allmenndannelse i stor grad harmonerer med den Grundtvigianske tradisjonen og Klafkis perspektiv på allmenndannelse. Det er derimot vanskelig å stadfeste hvor bevisst denne praktiseringen er. Samtidig er folkehøgskolen på ulike måter strukturert med tanke på allmenndannelse, slik at allmenndannelse enklere kan finne sted, selv om en lærer ikke har en reflektert allmenndannende praksis. Denne masteroppgaven er altså et bidrag til forskningen på allmenndannelse i folkehøgskolen ut fra folkehøgskolelærere sin kontekst, ved at seks lærere har blitt intervjuet om dette i lys av Klafki og Grundtvig. The folk high school is a school that functions as a supplement to the general educational system we have in Norway (Norwegian Directorate for Education and Training, 2015). Bildung and enlightenment comprise the core of the overarching framework that is to guide the syllabus folk high school teachers are obligated to to teach. The purpose of this study is to investigate folk high school teachers’ understanding and practice of bildung. Consequently, my research question is: How do folk high school teachers understand and practice bildung? The theoretical framework used in this study is based on Klafki’s perspective on bildung along with the Grundtvigian folk high school tradition. To conduct this study, I used a qualitative approach, interviewing six folk high school teachers from both Christian and non-christian schools. The informants to a large extent communicate both formal and material perspectives on bildung, meaning both subjective and objective views on bildung, in light of Klafki. They hold a positive view on the purpose paragraph, but the term ‘bildung’ is of limited use in their everyday lives. The folk high school teachers’ practice of bildung encompasses both formal and material processes. How intentional this practice is, however, is difficult to measure. Folk high schools in general have a number of structures intended to foster bildung, such as the dorm and the different chores the students engage in. Based on categorial bildung, the teachers report the use material bildung to initiate formale bildung-processes The main conclusion of this study is that the informants’ understanding and practice of bildung to a large extent agree with the Grundtvigian tradition and Klafki’s perspective on bildung. It is, however, difficult to state how intentional the practice of bildung is. In addition, folk high schools are structured in a number of ways with the intention of fostering bildung. Consequently, the fostering of such might take place without the teachers having reflected on such structures as contributing to bildung. This master thesis contributes to the research on bildung in the folk high schools, through interviews with folk high school teachers’ about this topic in light of Grundtvig and Klafki.