Search

©Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2023. Med finansiell støtte fra: Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk (Uhped) Denne rapporten er resultatet av et felles forskningsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet og NTNU. Formålet med prosjektet var å avdekke bredden i søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene ved søknad om stilling eller opprykk til førstelektor. Videre ønsket vi å kartlegge uavklarte områder og misforståelser som kan bidra til den store variasjonen i forståelsen av førstelektorkompetansen. I prosjektet analyserte vi 9 søknader til stilling og 22 søknader om opprykk til førstelektor, alle med tilhørende komitevurdering. Aspekter vi undersøkte var 1) formalia, dvs. komitesammensetning, lengde og struktur på søknader og vurderinger, og referanser til lovverk og retningslinjer; 2) profileringsdokument, læringshistorie og pedagogisk ståsted som grunnlag for søknad og vurdering; 3) søkernes og komiteenes tolkning av lovverk og retningslinjer; 4) hvordan søkere og komiteer forholder seg til kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk: og 5) hvordan komiteene forholder seg til søkernes dokumentasjon av kvalifiseringsarbeidet (vedlegg). Resultatene av analysene viser at koblingen mot PhD-graden blir det mest styrende enkeltelement både for søkere og vurderingskomiteer. Dette setter en norm for nivå og omfang i kvalifiseringsarbeidet, til tross for UHRs forsøk på å støtte opp om en videre profesjonsforståelse gjennom sine veiledninger. Vi håper at vi gjennom denne rapporten kan gjøre aktører i UH-sektoren bevisst på svakheter i gjeldende praksis. Vår anbefaling er at institusjonene og UHR bør vurdere å utarbeide en felles norm som kan bidra til et felles diskurs og praksis og dermed en mer rettferdig prosess for søkerne og komiteene. Abstract: This report is the result of a joint research project between Høgskolen i Innlandet and NTNU. The purpose of the project was to uncover the width of applicants' and committees' understanding and practice of the promotion criteria when applying for a position or promotion to associate professor. Furthermore, we wanted to map unclear areas and misunderstandings that can contribute to the great variation in the understanding of the associate professor competence. In this project, we analyzed 9 applications for a position and 22 applications for promotion to associate professor, all with associated committee assessments. Aspects we examined were 1) formalities, i.e. committee composition, length and structure of applications and assessments, and references to legislation and guidelines; 2) profiling document, learning history and pedagogical point of view as a basis for application and assessment; 3) the applicants' and committees' interpretation of legislation and guidelines; 4) how applicants and committees relate to the criteria in the Regulations on employment and promotion: and 5) how the committees relate to the applicants' documentation of the qualification work (appendices). The results of the analyzes show that the reference to the PhD degree is the single most governing element both for applicants and assessment committees. This sets a standard for the level and scope of the qualification work, despite attempts by Universities Norway (UHR) to support further professional understanding through their guidelines. We hope that through this report, we can make actors in the HE sector aware of weaknesses in current practices. Our recommendation is that institutions and UHR should consider drafting a common norm that can contribute to a shared discourse and practice, and thus a fairer process for both applicants and the committees.

Denne masteroppgaven dokumenterer utviklingsprosessen for å forbedre den eksisterende konsept-bevis-appen utviklet av gruppen i fordypningsprosjekter høsten 2021. Under prosjektets begynnelse ble en ny appspesifikasjon formulert med hjelp fra ansatte i Heavelock Solutions. To hovedområder som har stått i fokus er å gi appen et mer profesjonelt utseende og å legge til funksjonalitet for å estimere progresjonen i en boreoperasjon. Appen, utviklet i React Native, implementerer funksjonalitet som finnes på HeaveSIM sin nettside. Den gir anbefalinger for boreoperasjoner basert på brukerinput, hvor alle anbefalinger er fremvist grafisk. I tillegg har appen en ny funksjonalitet der den estimerer fremgang på operasjoner på grunnlag av værvarsel. Flere tiltak ble utført for å oppnå et mer profesjonelt utseende. Implementasjon i appen og hvordan appen til slutt så ut blir presentert i løpet av denne rapporten. Spesifikasjonskravene med høyest prioritering har blitt implementert. Derimot har ikke alle foreslåtte spesifikasjonskrav blitt implementert av ulike årsaker, hovedsaklig utdaterte biblioteker og tidsbegrensning. Avslutningsvis blir det fremmet ideer for videre arbeid som kan forbedre appen. This MSc thesis documents the development process of improving the existing proof of concept app developed by the group during specialization projects for fall 2021. At the beginning of the project, a new app specification was formed in cooperation with Heavelock employees. Two main areas focused on were giving the app a more professional appearance and adding functionality for estimating operation progress. The app, which is developed in React Native, implements functionality from the HeaveSIM website. It provides recommendations for drilling operations based on user inputs, where every recommendation is accompanied by new graphical representations. Additionally, the app has a new feature that estimates the operation progress based on a weather forecast. Multiple measures were taken to achieve an overall more professional appearance. The implementations and results are presented throughout this MSc thesis. Requirements with the highest priority have been implemented. However, not all proposed requirements in the app specification were implemented for various reasons, mainly deprecated libraries and time limitations. At the end of this MSc thesis, ideas for future work that can improve the app are presented.

This paper analyses data from cargo ships in order to investigate how unmanned operation will impactthe ability to detect and prevent near miss incidents from developing into marine accidents. Many claimthat eliminating the presence of an on-board crew will eliminate accidents caused by human errors.Others caution that human error may not disappear with the elimination of the crew and that newincidents may occur because of it. The analysis finds that on-board human presence is attributable tosome errors but that it at the same time is vital for detecting and stopping the development of incidents.

Norsk: Denne rapporten omhandler tilpasset opplæring med fokus på elevvurdering og samarbeid hjem–skole. Vi har stilt følgende 3 forskningsspørsmål: 1. Hvordan forstås og praktiseres elevvurdering sett i relasjon til tilpasset opplæring? 2. Hvilken sammenheng kan det være mellom skolens samarbeid med elevenes foresatte og tilpasset opplæring? 3. Hvordan kan skolen utvikle gode vurderingskulturer? Vi har gjennomført to delprosjekter og involvert 4 skoler i undersøkelsen som hovedsakelig er kvalitativ. Feltarbeidet har omfattet en rekke ulike metoder som observasjon, intervju, lærerlogg og dokumentstudier. Den ene skolen, «Lund skole», er fulgt spesielt i en form for forskende partnerskap hvor ett av målene var å utvikle vurderingskulturen. Resultatene viser at de feste lærerne har et bevisst forhold til elevvurderingens sentrale betydning for tilpassing av opplæringen. Vi registrerte samtidig at det er stor spredning i forståelsen av begrepet elevvurdering. Elevenes egen medvirkning i vurderingen ble spesielt høyt verdsatt av lærerne i intervjuene, men i observasjonene var elevenes medvirkning i egenvurderingen ofte ikke så framtredende. Et slående inntrykk var også den store variasjonen vi observerte i vurderingshandlinger (et sentralt uttrykk i rapporten), men på alle skolene ble elevsamtalen sett som sentral. De intensjonene som ble presentert i skolens dokumenter, når det gjelder for eksempel hyppighet av elevsamtalen, ble ikke alltid overholdt. I de aller feste observerte samtalene virket det imidlertid som om situasjonen ble opplevd som god for elevene, og at de følte seg sett og ivaretatt. Når det gjelder skole–hjem-samarbeid, viste undersøkelsen at vurderinger av elevenes prestasjoner ofte ble brukt av lærerne som informasjon og tilbakemelding til de foresatte. Hvis vi ser våre funn i lys av begrepene verdi- og interessefellesskap/-konfikt, kan det synes som om mangel på gjensidig informasjon, kunnskap og tillit kan føre til konfikter snarere enn fellesskap. Lærerne ga uttrykk for noe usikkerhet i samarbeidet med foresatte fra språklige minoriteter, og de foresatte sa klart at de ønsket mer kunnskap om eget barn i skolen og hvilken vurderings- og undervisningspraksis skolen benyttet. Mangel på denne kunnskapen om skolen kan trolig være en årsak til at lærerne kan oppfatte dem som lite interesserte. På bakgrunn av dette kan det synes som om skolen i større grad bør arbeide med å gjøre undervisningens mål, innhold og vurderingspraksis mer eksplisitt for de foresatte, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. I arbeidet med å utvikle vurderingskulturen ved ’Lund skole’ framkom det tidlig i prosessen at synet på vurderingskulturen var sprikende i personalet. For å forankre arbeidet videre så vi det som avgjørende å etablere et forpliktende samarbeid med både ledelsen og de ansatte. Milepelplaner og tiltak ble derfor avklart i samarbeidsmøter mellom de involverte og høgskolen. Underveis ønsket lærerne selv påfyll av mer kompetanse når det gjelder gjennomføring av elevsamtalen samt hvordan de kunne styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foresatte spesielt. Elevsamtalen ble viet spesiell fokus på en planleggingsdag, og både elevsamtalen og samarbeid med minoritetsspråklige ble defnert som skolens satsningsområder videre. Vi hadde før dette arbeidet som utgangspunkt at vurderingen kom først og tilpassingen etterpå. Dette er selvfølgelig fremdeles tilfelle i et «vurdering for læring»-perspektiv. I tillegg er utrykket «vurdering som læring» på sin plass når eleven aktivt medvirker i vurderingsprosessen. Alle aktørenes stemmer fremheves gjennom dialogen i vurderingshandlingen; vurderingen blir en form for tilpassing av opplæringen i seg selv. Vi er derfor så frimodige at vi introduserer et nytt begrep: Vurdering SOM tilpasset opplæring. Denne undersøkelsen er en del av et større prosjekt som heter tilpasset opplæring og pedagogisk praksis. Hensikten med paraplyprosjektet har vært å utvikle forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom pedagogisk innsats og elevenes faglige og sosiale utvikling (se Nordahl & Dobson, 2009). English: The topic of this research report is adapted education with a focus upon pupil assessment and school–home co-operation. Three research questions have been posed: 1. How is pupil assessment understood and practiced in relation to adapted education? 2. What is the connection between school co-operation with parents and adapted education? 3. How can the school develop a good assessment culture? We have carried two sub-projects and involved 4 schools in our research, which has mainly been of a qualitative character. Fieldwork has utilised a num- ber of methods, such as observation, interview, teacher log and document studies. One of the schools has followed by adopting a form of research partnership with the goal of developing an assessment culture. We found a wide and varied understanding of the concept pupil assessment. Teachers valued in particular pupil self-assessment, but in observations of classroom activity it was not so prevalent. A striking impression was the great variation in observed assessment actions (a central concept in the report). The pupil conversation was regarded as central in all the schools. The intentions presented in school policy documents, for example with reference to the frequency of the pupil conversation, were not realised. Nevertheless, in most of the observed conversations the activity was experienced as good for the pupils, and that they felt they were well looked after. With respect to the question of school-home co-operation we noted that teachers as information and feedback to parents often used the assessment of pupil performance. But at the same time, it appears that a lack of mutual information, knowledge and trust acts as a foundation for conficts, rather than a sharing of values and interests. Teachers expressed in particular uncertainty with respect to co-operation with minority language parents, and parents for their part clearly stated a desire for more knowledge about their own children in school and what kind assessment practice the school followed. A lack of this knowledge about the school and a feeling of impotence might well be a reason for a sense of passifcation and teachers regarding this as a lack of interest. Such fndings suggest that the school to a greater degree should work to make teaching goals, content and assessment practice more explicit for parents, irrespective of their linguistic and cultural background. In the development of the assessment culture at our selected school it quickly became apparent that staff had very different conceptions of assessment culture. To ensure that the process was anchored in the school organization co-operation with mutual obligation was agreed between teachers and the school’s management team. Pupils conversations were given a dedicated place in one of the school’s planning days, along with co-operation with minority language pupils they became policy focus areas for the school. When we embarked upon this research project we assumed as a point of departure that assessment came frst and adapted education afterwards. This of course the case in an assessment for learning perspective. In addition the expression assessment as learning is relevant when pupils actively participate in the assessment process. The voices of participant are prominent in the assessment action’s dialogue; assessment becomes a form of adaption of education in itself. We therefore take the step of proposing a new concept: assessment AS adapted education. This research belongs to part of a larger project called adapted Education and Educational Practice. The intention of the over-arching project has been to develop research-based knowledge about the relationship between educational resources and their role in the development of pupils subject knowledge and their social competence (see Nordahl & Dobson, 2009). Norges forskningsråd

Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, har siden februar 2009 vært en del av det nasjonale PIL-prosjektet. Gjennom dette prosjektet har høgskolen fått anledning til å kvalitetssikre og videreutvikle tiltak som er iverksatt for å styrke samarbeidet og relasjonen mellom høgskolen og praksisfeltet. I det lokale PIL-prosjektet har vi forsket på egen praksis. PIL-rapporten fra Høgskolen i Hedmark presenterer i oppsummerende punkter noe av det vi har gjort, noe av det vi har lært og litt om hva vi ønsker å arbeide videre med. Så presenterer vi et tilbakeblikk på samarbeidstiltak og praksisorganisering som kom forut for PIL-prosjektet. Disse tiltakene har lagt vikte premisser for PIL-prosjektet. Deretter kommer en kortversjon av PIL-gruppenes arbeid ved Høgskolen i Hedmark. Så følger fullstendige rapporter fra hvert delprosjekt. Delrapportene finnes også som selvstendige rapporter i Høgskolen i Hedmarks rapportserie.

Denne masteroppgaven handler om matetikklærere sin oppfatning av de nye eksamensoppgavene i matematikk i grunnskolen som har kommet i forbindelse med fagfornyelsen. Eksamensoppgaven som det er tatt utgangspunkt i er del 2 av oppgavesettet for eksamen som var tiltenkt våren 2022. Oppgaven er en kvalitativ studie og har fokus på lærernes oppfatning i forbindelse med elevenes tekstforståelse og forutsetning for å besvare eksamensoppgavene, og eksamens påvirkning av undervisning. Problemstillingen til oppgaven lyder som følger: Hvordan oppfatter lærere de nye eksamensoppgavene i matematikk for ungdomsskolen, i forhold til tekstforståelse, elevforutsetning og påvirkning av undervisning. Metoden for datainnsamling som har blitt brukt i oppgaven er kvalitativt intervju, og utvalget består av tre lærer i ungdomsskolen. Analysen av intervjuet dannet tre tema for videre presentasjon av datamateriale og drøfting. Disse tre temaene er knyttet opp mot oppgavens problemstilling og er som følge elevenes forståelse av tekstoppgaver, elevens forutsetning for å besvare oppgavene og undervisning. Drøfting og konklusjon er gjort i lys av teorikapittelet som omfatter blant annet begrepsbruk i matematikkoppgaver, kognitive krav og washback-effekten. Hovedfunnene i forskningen er at lærere er skeptiske til bruk av vanskelige begreper i oppgavene og de er også skeptiske til oppgavenes vanskelighetsgrad. Et annet funn er at lærere bruker tid på å forberede elevene til eksamen, men i forskjellig grad.

Algoritmisk tenkning og modellering har fått økt oppmerksomhet i matematikkundervisningen etter innføringen av den nye læreplanen for matematikk i 2020. Dette masterprosjektet har som formål å undersøke hvordan elevers algoritmiske tenkning kommer til uttrykk i en modelleringsprosess med Scratch som verktøy. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet to forskningsspørsmål. Det første undersøker hvilke kjerneferdigheter i algoritmisk tenkning som ofte er sammenfallende med faseovergangene i elevenes modelleringsprosess. Det andre omhandler hvordan algoritmisk tenkning og modelleringsprosessen knyttes sammen i elevenes arbeid. Vår kvalitative casestudie baserer seg på observasjon, samt lyd- og skjermopptak av to elevpar i 10. klasse, som arbeidet med en modelleringsoppgave relatert til personlig økonomi ved hjelp av Scratch som verktøy. Vi utarbeidet oppgaven med ønske om at den skulle oppleves virkelighetsnær og invitere til algoritmisk tenkning. Vi tar utgangspunkt i tematisk analyse som metode for å analysere datamaterialet vårt. For å belyse vår problemstilling og forskningsspørsmål, støtter vi oss på analytiske rammeverk tilknyttet kjerneferdigheter innen algoritmisk tenkning og faseovergangene i modelleringsprosessen. Vi har satt sammen et analytisk rammeverk for algoritmisk tenkning basert på internasjonal forskning. Primært har vi benyttet oss av CompuThink-rapporten fra 2016 og rammeverket til Brennan og Resnick fra 2012. Når det gjelder modelleringsprosessen har vi vi satt sammen et analytisk rammeverk der vi kombiner Blum og Leiß sin modelleringssyklus med Greefrath sin videreutvikling av denne modelleringssyklusen som inkluderer teknologi. Gjennom vår analyse avdekket vi at kjerneferdighetene abstraksjon, algoritmebehandling og feilsøking innen algoritmisk tenkning ofte er sammenfallende med faseovergangene matematisere, jobbe matematisk og validere i elevenes modelleringsprosess. Videre diskuterer vi hvordan disse knyttes sammen i elevenes arbeid med modelleringsoppgaven.

Denne studien bruker en forenklet versjon av designbasert forskningstilnærming og ser på en mulig metode for å tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer som kom med den nye læreplanen. De tverrfaglige temaene skal inkluderes i de fagene det er relevant. Tidligere praksiserfaringer har gjort oss bevisst på en usikkerhet blant lærerne om hvordan de skal tilnærme seg de tverrfaglige temaene, og vi har av den grunn valgt å fokusere på folkehelse og livsmestring i matematikk. Hensikten med studien er å utvikle en mulig metode som kan være til inspirasjon for andre lærere. For å konkretisere problemstillingen Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen? har vi følgende fire forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan lærere konstruere realistiske oppgaver som setter fokus på folkehelse og livsmestring i matematikk? 2. Hvordan kan lærere bruke teknologi og nye kontekster i matematikkundervisningen? 3. Bidrar undervisningsopplegget til elevenes læring? 4. Hvordan opplevde elevene undervisningsopplegget med hensyn til motivasjon? Vi har en todelt tilnærming til problemstillingen, hvor vi i den første delen utvikler oppgaver basert på relevant teori og i den andre delen benytter oss av kvantitative forskningsmetoder for å evaluere undervisningsopplegget. Det ble utviklet oppgaver med utgangspunkt i realistisk matematikk og Actionbound ble brukt som et verktøy for å tilrettelegge for folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Undervisningsopplegget ble utformet som en mattevandring hvor elevene måtte gå til ulike lokasjoner i nærmiljøet for å løse oppgavene. For å få et inntrykk av elevenes opplevelse av mattevandringen gjennomførte vi forskningsopplegg med 83 elever og innhentet kvantitative data ved hjelp av spørreskjema. De kvantitative dataene hadde som hensikt å innhente informasjon om elevenes opplevelse med et spesielt fokus på motivasjon. Resultatene viste at undervisningsopplegget ble godt mottatt av elevene. En kunnskapstest før og etter undervisningen indikerte at elevene hadde en læringseffekt av opplegget. Videre viste resultatene at elevene hadde en økning i mestringsforventninger i matematikk, etter endt undervisning. Opplevelse av velfungerende samarbeid og opplevd nytteverdi fremsto som viktige prediktorer for elevenes engasjement. Studien konkluderer med at undervisningsopplegget med små justeringer kan gjenbrukes i andre fag og kontekster, og er godt egnet til tverrfaglig arbeid.