Search

Roos, R. E., Evju, M., Nowell, M., Endrestøl, A., Hanssen, O. Hansen, J., Jansson, U., Olsen, S. L. & Stabbetorp, O. E. 2023. Effektovervåking av trua arter og naturtyper: Forslag til videreutvikling for dragehode, honningblom, elvesandjeger og klippeblåvinge. NINA Rapport 2263. Norsk institutt for naturforskning Forvaltningen trenger kunnskap om effekter av tiltak for trua arter og naturtyper. Her beskriver vi forslag til videreutvikling av overvåking av effekter av tiltak for fire prioriterte arter: dragehode (Dracocephalum ruyschiana), honningblom (Herminium monorchis), elvesandjeger (Cicindela maritima) og klippeblåvinge (Scolitantides orion). For dragehode ble det utarbeidet kriterier for egnede lokaliteter for skjøtselseksperimenter, med fokus på sen slått annethvert år. Det ble identifisert et sett med lokaliteter som kan være aktuelle, og en tidsplan for gjennomføring er foreslått. For honningblom har vi sammenstilt litteratur om oppformering og utsetting av orkideer generelt og honningblom spesielt og utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for eventuell bevaringsutsetting av arten. Kunnskap om artens økologi og livshistorie er grunnleggende for vellykket bevaringsutsetting. Vi foreslår derfor et sett pilotprosjekter som bør gjennomføres før bevaringsutsetting implementeres: 1) videreføring og utvidelse av dagens overvåking, slik at populasjonsdynamikk, vegetasjon og mikroklimatiske forhold dokumenteres, 2) forsøk rettet å identifisere mykobionten(e) til honningblom, 3) innsamling av frø til spiringsforsøk, 4) identifisering og tilrettelegging (skjøtsel) av egnede utsettingslokaliteter, 5) utarbeiding av protokoll for og ex situ oppformering av arten, samt 6) utsetting og overvåking. For elvesandjeger ble det gjennomført forsøk for å teste om drone kan brukes i forvaltningen av arten. Resultatene viser at dronen ikke er i stand til å produsere det samme resultatet som en feltarbeider i form av kartlegging av tilstedeværelse av elvesandjeger. Dronen var likevel i stand til å gi andre data om lokalitetene som ikke ville vært mulig å kartlegge i felt. Med hjelp av dronebilder kan man lage høyoppløselige arealdekkekart som kan bli brukt til å systematisk overvåke vegetasjonen over tid. Dronebilder kan også brukes til å produsere digitale høydemodeller, som kan bidra til å innsikt i habitatpreferanser hos elvesandjeger, og modellene kan benyttes til å kartlegge tilgjengeligheten av og strukturelle endringer i egnet habitat over tid. For klippeblåvinge har flere bevaringstiltak inkludert bevaringsutsetting blitt satt i gang på en av forekomstlokalitetene, noe som gjør det vanskelig å overvåke effekten av de individuelle bevaringstiltakene. Vi diskuterer kunnskapsgrunnlaget og foreslår konkrete bevaringstiltak rettet mot de eksisterende populasjonene for klippeblåvinge (Halden), samt bevaringsutsetting av arten på, eller i nærheten av, historiske lokaliteter for arten i Agder. Roos, R. E., Evju, M., Nowell, M., Endrestøl, A., Hanssen, O. Hansen, J., Jansson, U., Olsen, S. L.& Stabbetorp, O. E. 2023. Monitoring of effects of management actions on threatened speciesand nature types: proposals for further development for Dracocephalum ruyschiana, Herminiummonorchis, Cicindela maritima, and Scolitantides orion. NINA Report 2263. Norwegian Institutefor Nature Research. Environmental managers require a sound knowledge base on the effectiveness of conservation activities in order to make well-informed decisions on the management of threatened species. In this report, we propose to further develop the monitoring of management actions on four threatened priority species in Norway: Dracocephalum ruyschiana (northern dragonhead), Herminium monorchis (musk orchid), Cicindela maritima (dune tiger beetle), and Scolitantides orion (checkered blue butterfly). For D. ruyschiana, we established a set of criteria to assess the suitability of a range of localities in Norway to studies on the effectiveness of management actions for D. ruyschiana populations. Here, we focus on mowing in late summer every second year. We present a shortlist of potentially suitable localities and a time plan for implementation. For H. monorchis, we performed a literature review on the cultivation and reintroduction of wild orchids in general and provide a knowledge base for the possible reintroduction of H. monorchis in Norway. A thorough understanding of the species’ ecology, habitat requirements, and life history is crucial to successful reintroduction. We therefore propose a set of pilot studies that pave the way towards reintroduction: 1) an extension of the current monitoring program to include population dynamics, composition of plant communities, and microclimatic conditions, 2) studies aimed towards identifying the mycobionts of H. monorchis, 3) the collection of seed from wild individuals to attempt germination ex situ, 4) guidelines to select suitable reintroduction sites, 5) development of a protocol to cultivate H. monorchis ex situ, and 6) recommendations for reintroduction and monitoring. For C. maritima, we performed a study aimed to explore the effectiveness of drones as tools in effective management of the species. Our results show that drones are unable to reproduce the efforts of skilled field workers when it comes to detecting the larval holes of C. maritima. However, with drone-derived images it was possible to quantify habitat characteristics that otherwise would be hard to collect in the field. As such, the drone produces high-resolution land cover maps that can be used to monitor vegetation over time. In addition, we produced a digital elevation model that gives insight in the habitat preferences of C. maritima. These models can be used to map habitat availability and integrity over time. Reintroduction of captive bred S. orion has already been implemented at one of the Norwegian populations. Because reintroduction is implemented in synchrony with other management actions at the site, disentangling which of the management actions is responsible for any future changes in population size is challenging. We summarize and discuss what is known about re-introduction of S. orion and propose concrete management actions aimed both towards the conservation of existing populations, and the reintroduction of captive bred individuals at sites where S.orion has gone extinct. Miljødirektoratet: M-2506|2023

Endrestøl, A., Andreasen, M., Brandsegg, H., Davey, M., Fossøy, F., Jacobsen, R.M. & Åström, J. 2023. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2197. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter (inkludert edderkoppdyr og spretthaler), der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt en årlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartleggingen i feltsesongen 2022. Det ble valgt ut 25 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge for årets kartlegging, som, tilsvarende som i foregående år, ble fordelt på (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert på blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nær potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som for eksempel transport-knutepunkt og avfallsdeponi. Kartleggingen i 2021 var siste året i et treårig omløp, og videre forløp er basert på gjenbesøk av de tidligere undersøkte rutene. Utvalget av ruter i 2022 ble derfor tatt med utgangspunkt i overvåkingsrutene fra 2019 (med noen unntak). En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av juni, med felletømminger hver fjerde uke til slutten av september, med totalt fire tømminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september. Det ble også utført en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller. Totalt 124 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive flere fremmedarter som foreløpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan være i spredning. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prøvene at fangsten var størst i juni, men det var ingen forskjell på automatisk og manuelt utvalgte ruter i biomasse. De innsamlede insektene er identifisert ved DNA-metastrekkoding, der 10153 taksa ble påvist, hvorav 4894 (48%) ble indentifisert til art. Av disse ble 4615 bestemt med høy eller moderat arts-konfidens (sikkerhet i artsbestemmelse). I alt 21 av artene var definert som fremmedarter i Norge, 91 er klassifisert som potensielt nye fremmede arter i Norge, mens 161 er antatt oversette stedegne arter. Et utvalg prøver vil bli undersøkt morfologisk basert på mengden potensielle fremmede arter. Dette er basert på anbefalinger fra 2021, som påpekte at en større andel potensielle nye fremmedarter burde verifiseres morfologisk. Endrestøl, A., Andreasen, M., Davey, M., Fossøy, F., Jacobsen, R.M. & Åström, J. 2023. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2197. Norwegian Institute for Nature Research. Early detection of new alien species can result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects (including Arachnida and Collembola), with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. This report contains the results from the field season of 2022. Twenty-five new sites (250 x 250 m) were selected in Southeast-Norway for this year’s survey. Like previous years, ten sites were automatically selected based on among others a hotspot model for occurrence of alien species, while fifteen sites were manually selected near introduction pathways such as transport hubs or waste disposal stations. The monitoring in 2021 was the last year in a three-year cycle, and further monitoring is thus based on revisiting the previously investigated sites. The selection of sites in 2022 was therefore based the monitoring sites from 2019 (with a few exceptions). One malaise trap for insect sampling was set up at each site in the beginning of June, and was emptied every fourth week until the end of September, resulting in four sampling periods. Alien plants were surveyed at all sites in September. A simplified ANO-survey was carried out at all sites, and loggers for temperature, light intensity and moisture were put up at all malaise traps. In total 124 alien plant species were registered from the 25 sites, including several alien species that at present are uncommon in Norwegian nature, but that might be in the process of expanding. The insect sampling found no significant difference in biomass of the samples from automatically or manually selected sites, while the sampled biomass was greatest in June. The collected insects have been identified by DNA meta-barcoding, where 10,153 taxa were detected, of which 4,894 (48%) were identified to species. Of these 4,615 were identified with high or moderate confidence, of which 21 were defined as alien species in Norway, 91 as potentially new alien species to Norway, and 161 are assumed to be overlooked native species. A set of samples will later be selected for additional morphological identification based on the amount of potential alien species in the samples. This is in accordance with recommendations from 2021, which pointed out that a greater proportion of potential new alien species should be verified morphologically.

Åström, J., Birkemoe, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A., Staverløkk, A., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2022. Insektovervåking på Østlandet og i Trøndelag. Rapport fra feltsesong 2021. NINA Rapport 2070. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten beskriver arbeidet med en generell insektovervåking i Norge 2021, finansiert av Miljødirektoratet. Overvåkingen startet opp i økosystemene skog og semi-naturlig mark på Østlandet i 2020, og ble i 2021 utvidet til semi-naturlig mark i Trøndelag. Totalt 50 lokaliteter har blitt undersøkt så langt. Prosjektet benytter passiv fangst av flyvende insekter ved hjelp av malaisefelleer, supplert med vindusfeller i skog for å øke fangsten av biller. Metoden fanger store mengder med insekter, men total biomasse (ca. 11 kg) er såpass lav at den ikke forventes å påvirke bestandene negativt. Fangstene analyseres ved hjelp av DNA-metastrekkoding. Nøyaktigheten på artsidentifisering med denne metoden varierer mellom artsgrupper, men prosjektet jobber med kontinuerlig utbedring av referansebiblioteket på arter og har i år utvidet bibliotekene med strekkoder fra 538 flere arter. Overvåkingsprosjektet har så langt funnet minst 16.000 arter på to sesonger. Til sammenligning så er det kjent ca. 19.500 insektarter i Norge og vi antar derfor at overvåkingen på sikt vil tilføye mange nye arter for Norge. Som forventet så ser semi-naturlig mark på Østlandet ut til å være mest artsrik, fulgt av skog på Østlandet og semi-naturlig mark i Trøndelag. Overvåkingen har påvist 110 rødlistede arter og det er funnet rødlistearter i alle lokaliteter. Vi har også funnet en stor mengde arter som ikke er påvist tidligere i Norge. Av disse er 252 trolig nyoppdagede stedegne arter, 20 arter er listet opp i Fremmedartslista til Artsdatabanken. 174 arter er ikke observert i naboland tidligere og bør vurderes som fremmede arter. Foreløpige analyser viser at ca. 2/3 av variasjonen i biomasse for insekter gjennom sesongen kan forklares gjennom data fra klimaloggere ved fellene. Ved å inkludere data for vegetasjon og landskapskomposisjon fra hver lokalitet så økes forklaringsevnen til nesten 3/4 av variasjonen. Forståelse av slike grunnleggende påvirkningsfaktorer vil gjøre det mulig å vurdere effekter av klimaendringer på biomasse av insekter i lengre tidsserier. Betydningen av de ulike forklaringsvariablene varierte mellom skog og semi-naturlig mark. Forskjellen i artsforekomster mellom ulike lokaliteter (beta-diversitet) var lavere en forventet, sammenlignet med en tilfeldig fordeling av arter. En mulig forklaring er at fangst- eller identifiseringsteknikkene som er benyttet her ikke klarer å observere all diversitet som faktisk er på lokalitetene. Dette bør undersøkes nærmere. Forskjellene mellom lokaliteter forklares best gjennom at de har ulike arter, heller enn ulik antall arter, og forskjellene i artsforekomst øker med avstand mellom lokaliteter. Dette overvåkingsprosjektet vil kunne bidra med verdifull ny kunnskap om endringer i biomasse og artsmangfold av insekter i Norge. Det vil også kunne gi viktig kunnskap om fordelingen av artene omkring i landet, inkludert truede og fremmede arter. Dette gjelder spesielt arter som vi har begrenset kunnskap om eller som er vanskelige å identifisere med tradisjonelle metoder. Overvåkingen er også godt egnet som datakilde for indikatorer av økologisk tilstand for insekter i Norge og vi lister opp flere mulige indikatorer. Det største hinderet for å operasjonalisere disse er at vi mangler kunnskap om verdiene på referansetilstandene i “intakte økosystemer”. Ved en eventuell videre utvidelse av overvåkingsprogrammet så anbefaler vi at det først gjøres en målrettet kartlegging og overvåking av lokaliteter som kan representere “intakte økosystemer” og som kan utgjøre basen for de referansenivåer man trenger for indikatorer for økologisk tilstand. Videre vurderer vi at den mest kostnadseffektive økningen av prosjektet vil være å først utvide til skog i Trøndelag, samt en geografisk utvidelse til Rogaland og Agder fylker. Åström, J., Birkemoe, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A., Staverløkk, A., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2022. Insectmonitoring in Østlandet and Trøndelag. Report from the fieldseason of 2021. NINA Rapport 2070. Norsk institutt for naturforskning. This report documents the 2021 findings for a general monitoring of insects in Norway that is financed by the Norwegian Environmental Agency. The monitoring program was initiated in 2020 for forest and semi-natural/agricultural ecosystems in Eastern Norway and has been extended in 2021 to include semi-natural/agricultural land in Trøndelag. A total of 50 localities have been inventoried to date. Monitoring is based on passive trapping of flying insects using malaise traps, supplemented by additional window traps in forest localities to improve capture and detection of beetles. These methods capture large numbers of insects, but the total biomass (ca. 11 kg) is not expected to have negative effects on the local insect populations. The collected insects are identified using DNA-metabarcoding. Success rates for species identification varies between taxonomic groups, and is dependent on having complete reference databases. To improve metabarcoding species identifications, the project is continually improving its reference database and has barcoded an additional 538 Norwegian species in 2021. Over the course of two monitoring seasons, the project has detected at least 16 000 species. Given that prior to initiating monitoring, there were approximately 19 500 insect species reported in Norway, it is expected that this program will detect many species new to Norway. As expected, semi-natural/agricultural lands in Eastern Norway were the most species-rich ecosystem, followed by forests in Eastern Norway and semi-natural/agricultural lands in Trøndelag. 110 red-listed species have been detected in the monitoring, and at least one red-listed species has been detected in every locality surveyed. A number of species that are not known from Norway are reported here, including 252 that likely represent native species that were previously overlooked, 20 species from the Invasive Species List for Norway, as well as an additional 174 species that are not known to occur in any neighbouring countries to Norway, and should be further evaluated as potential doorknocker species or invasive species. Preliminary analyses show that ca. 2/3 of the variation in insect biomass throughout the season can be explained by data from the data loggers placed next to each trap. With the inclusion of data on vegetation and landscape composition from each locality, almost 3/4 of biomass variation can be explained. An understanding of these general relationships will help us evaluate the effects of climate change on insect biomass in longer time series. The relative importance of each explanatory variable differed between forests and semi-natural/agricultural lands. Between-locality differences in biodiversity (beta-diversity) was lower than would be expected with a completely random distribution of species. A possible explanation is that the collection and/or identification methods used here do not adequately capture the entire insect diversity present at each site, and as such should be explored further. Different localities hosted different species, rather than having dissimilar total numbers of species, and the differences in species composition between localities increased with increasing distance between localities. This monitoring project is already providing key information on changes in biomass and insect diversity in Norway. It is expected to provide valuable insight into the distribution of species throughout the country, including threatened and invasive species, and particularly those for which we have only limited knowledge of and/or are difficult to identify in traditional morphology-based surveys. This monitoring program will also be a good data-source for the creation of indicators for ecological condition for insect populations in Norway and we provide an overview of a number of possible indicators. Currently, the largest barrier to initiating use of ecological condition indicators for insects is a lack of data from reference localities in “intact ecosystems”. To further develop this monitoring program, we recommend an initial, directed mapping and monitoring of localities in “intact ecosystems”, which will provide the basis and establish reference values for implementing indicators for the ecological condition of insects. The most cost-effective extension of the breadth of monitoring is to first include forests in Trøndelag, followed by an expansion to monitor sites in Rogaland and Agder.

Endrestøl, A., Bengtson, R. & Dahle, A. 2022. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2021. NINA Rapport 2113. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne og truede dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2021, er klippeblåvinge fortsatt vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. Rapporten oppsummerer funn av klippeblåvinge ved Torpbukta, Monolittbruddet, Hov, Nokkedal, og Sponvika i Halden kommune i 2021. Det ble også gjort søk etter arten på flere lokaliteter i Risør og Tvedestrand kommuner i 2021, men ingen tegn til arten ble funnet på disse lokalitetene. Ved området Torpbukta og omegn i Halden ble det i 2021 funnet 65 egg og to larver av klippeblåvinge. Dette er rekordlavt for alle årene overvåkingen har foregått. Langs Hovsveien ble det funnet 62 egg og to larver. Ved Nokkedal ble det funnet hele 130 egg og tre larver. Det har aldri vært påvist flere individer på denne lille lokaliteten. Vi påviste 44 egg og ingen larver av klippeblåvinge ved Monolittbruddet (inkludert Sveen). I Sponvika påviste vi 101 egg og 14 larver. Også i Sponvika er dette det høyeste antallet egg registrert siden arten ble oppdaget der i 2017. Totalt ble det funnet 402 egg og 21 larver av klippeblåvinge i Halden i 2021, mot 194 egg og 56 larver i 2020. I 2021 ble det samlet inn totalt 32 individer av maur på larver av klippeblåvinge (åtte prøver totalt). Alle prøvene inneholdt maurarten(e) Lasius platythorax/niger, og representerte derfor ikke noe nytt i forhold til tidligere år. Vi har til nå derfor fortsatt påvist 13 arter av maur (fem slekter) på larver av klippeblåvinge, i tillegg til én art på/ved egg av klippeblåvinge. Dette gjelder da totalt for prosjektet i Halden og Tvedestrand i perioden 2010–2021, men ingen tegn til klippeblåvinge i Tvedestrand etter 2012. I tillegg rapporteres blant annet mulige skjøtselstiltak i Sponvika og Hov, og resultater av tungmetallanalyser av smørbukk gjort i et parallelt prosjekt. Vi anbefaler en videre oppfølging av overvåkingen av klippeblåvinge i Halden kommune, og spesielt for området Torpbukta–«Steinbruddet [N]» som er kartlagt årlig siden 2008. Endrestøl, A., Bengtson, R. & Dahle, A. 2022. Mapping of the Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion in Norway 2021. NINA Report 2113. Norwegian Institute for Nature Research. The Chequered Blue Scolitantides orion is one of the rarest and most threatened butterflies in Norway. According to The 2021 Norwegian Red List for Species, the Chequered Blue is still considered critically endangered (CR) in Norway. This is because a sharp decline in the species’ range in Norway has been observed, and that new surveys of old and other potential sites have not resulted in the discovery of new localities for the butterfly – except a new locality detected in Sponvika at Svinesund in Halden municipality in Østfold in 2017. The species is a prioritized species according to the Norwegian Nature Diversity Act. This report summarizes results of the Chequered Blue survey at Torpbukta, Monolittbruddet, Hov, Nokkedal, and Sponvika in Halden municipality in 2021. The species was also searched for on other localities in Risør and Tvedestrand municipalities in 2021, but no sign of the species where found at these localities. In the area of Torpbukta and the surrounding area in Halden municipality, 65 eggs and two larvae of the Chequered Blue were found in 2021, which is all time low compared to recent years. Also 62 eggs and two larvae, were found along Hovsveien. At Nokkedal a total of as much as 130 eggs and three larvae were found. So many individuals have never been detected at this small site. We found 44 eggs and no larvae of the Chequered Blue at the Monolith quarry (including Sveen), and in Sponvika we found 101 eggs and 14 larvae. Also for Sponvika, this is the highest number of eggs registered since the species was discovered there in 2017. A total of 402 eggs and 21 larvae of the Chequered Blue were found in Halden municipality in 2021, compared to 194 eggs and 56 larvae in 2020. In 2021, a total of 32 individuals of ants were collected on larvae of the Chequered Blue (eight samples in total). All samples contained the ant species Lasius platythorax/niger, and therefore did not represent anything new compared to previous years. We have so far still detected 13 species of ants (in five genera) on larvae of the Chequered Blue, in addition to one species on/at an egg. This is total to the project in Halden and Tvedestrand in the period 2010–2021, even though there have been no signs of the Chequered Blue in Tvedestrand after 2012. In addition, possible management measures are given for Sponvika and Hov, and results from a heavy metal analyzes of orpines done in a parallel project. We recommend a follow-up of the monitoring of the Chequered Blue in Halden municipality, especially for the area Torpbukta–«Steinbruddet [N]e, which has been surveyed every year from 2008.

Evju, M., Jacobsen, R. M., Endrestøl, A., Grainger, M., Hanssen, O, Nowell, M. S. & Pedersen, B. 2022. Overvåking av effekter av tiltak for truet natur. Feltmetodikk, analyser og resultater for sju arter og en naturtype. NINA Rapport 2106. Norsk institutt for naturforskning. Forvaltningen trenger kunnskap om effekter av tiltak for truede arter og naturtyper. Her beskriver vi overvåking av effekter av tiltak for sju truede arter og en truet naturtype. Formålet er å videreutvikle metodikk og dataanalyse slik at overvåkingen kan følge med på effekter av igangsatte og nye tiltak, og få bedre oversikt over reelle kostnader. For dragehode har vi brukt eksisterende data til å undersøke statistisk styrke i gjeldende overvåkingsprotokoller, samt betydningen av forklaringsvariabler for vekstrater. I hovedsak kan vi med dagens overvåking fange opp nedgang i bestandene, men ikke hvor stor nedgangen er. Vegetasjonshøyden rundt dragehode er viktig for å forklare vekstrater – skjøtsel som reduserer vegetasjonshøyde kan dermed forventes være positivt. Vi anbefaler videre basisovervåking kombinert med eksperimentelle skjøtselsforsøk. For åpen grunnlendt kalkmark har vi brukt eksisterende data til å undersøke forekomst og opp-dagbarhet for fremmede og rødlistede arter, samt statistisk styrke i gjeldende overvåkingsprotokoller. Resultatene viser at vi ikke kan forvente å registrere alle forekommende arter på en lokalitet, men ruteanalyser er bedre egnet enn transekter. Transektene er derimot bedre egnet til å oppdage økte populasjonsstørrelser av rødlistearter. Vi anbefaler å benytte planlagte restaureringstiltak til å gjennomføre overvåking av tiltakseffekter. Honningblom overvåkes på artens fire lokaliteter i Hvaler kommune. Skjøtselstiltak gjennomføres på tre av de disse. Resultatene tyder på en stor tilbakegang på Teneskjær, og på noe variasjon og kanskje nedgang på de andre lokalitetene. Framover må det sikres gode rutiner for stedfesting av nye tiltak, som bør følges av en vurdering av behov for utvidet datainnsamling. Elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp overvåkes på flere lokaliteter ved Gaula i Trøndelag. I dette prosjektet har vi vurdert den pågående overvåkingen og tilpasset den til å fange opp effekter av lupinluking. Lokalitetene har vært overvåket siden 2009, men systematisk kartlegging og luking ble først utført i 2020. For å gi robuste vurderinger av effekten av luking trengs lengre tidsserier, særlig fordi bestandene fluktuerer naturlig mellom år. Klippeblåvinge overvåkes gjennom kartlegging av egg og larver ved forekomster i Halden. Det er ikke gjennomført tiltak for arten, foruten ett mindre skjøtselstiltak. Vegetasjonsstruktur er kartlagt i dette området, samt områder som planlegges skjøttet. Bestandene varierer mellom år, og det har aldri blitt registrert færre egg og larver i området «Torpbukta-Steinbruddet [N]» enn i 2021. Kunnskap om slike svingninger er avgjørende for å kunne måle effekter av tiltak. Prikkrutevinge forekommer kun på øya Rauer utenfor Fredrikstad, hvor Forsvarsbygg gjennom flere år har drevet skjøtsel i ulike delområder. Skjøtsel må skje svært målrettet for å unngå å ødelegge larvespinn på vertsplanten smalkjempe. Vi planlegger å etablere vegetasjonsovervåking på enkelte delområder. Årlig kartlegging vil gi viktige data på hvordan arten fordeler seg på de ulike delområdene, hvilke områder hvor man bør vurdere skjøtsel og hvilke effekter skjøtselen har på etablering og tetthet av larvespinn. Eremitt overvåkes på den eneste påviste forekomsten, Tønsberg gamle kirkegård, samt på Søndre Berg (Tønsberg) hvor arten har blitt satt ut årlig siden 2017. Vi har registrert habitattilstand og forekomst av eremitt, samt testet ut automatisk analyse av videoovervåking ved begge lokalitetene. Automatisk videoanalyse viste at minst ett individ av eremitt har overlevd fra tidligere utsetting og var svært arbeidsbesparende.

Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2022. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2021. NINA Rapport 2119. Norsk institutt for naturforskning. Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den ansett å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2021, og er en prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv, i vedlegg II i Bernkonvensjonen og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble i egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art, med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne rapporten beskriver resultatene av eremitt-undersøkelsene i 2021, og som ble definert gjennom to deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård) og B) Utsetting (eikehagen ved Berg, Tønsberg). På Tønsberg gamle kirkegård fant vi i 2021 spor etter yngling av eremitt i 22 trær (ekskrementer eller larver). Det ble ikke påvist spor etter eremitt i noen nye trær i 2021, men vi gjenfant ekskrementer av eremitt i et tre hvor den ikke var påvist på 10 år. Antall trær på kirkegården med påvist yngling i perioden 2009–2021 er dermed fremdeles 25 – alle i ask (Fraxinus excelsior). På grunn av lite vedvarende frost i Tønsberg i vinteren 2021/2022 ble det ikke utviklet vintersprekker i trærne som kunne undersøkes. Det ble samlet inn ett voksent individ (én hann), og fire larver fra Tønsberg gamle kirkegård 2.–4. august 2021. Alle fem individene ble satt ut 4. august 2021 i det samme eiketreet i eikehagen ved Søndre Berg som ved tidligere utsettinger (2017–2020). I forkant av utsettingen ble ingen voksne individer eller larver observert i eiketreet. Vi anbefaler en fortsatt overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård. Vi anbefaler også ytterligere utsetting av individer og søk etter arten på den nye lokaliteten ved Søndre Berg i 2022. Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2022. Mapping and monitoring of the Hermit Beetle Osmoderma eremita in Norway 2021. NINA Report 2119. Norwegian Institute for Nature Research. The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2021 and is protected by law in Norway. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive, on the Appendix II in the Bern Convention, and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. An Action Plan for the Hermit Beetle was published by The Norwegian Environment Agency in 2011. On 20th May 2011, the Hermit Beetle was pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act» in Norway. This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2021. The project was divided into two subprojects; A) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality) and B) Introduction (at the oak forest at Berg, Tønsberg municipality). After searching the trees on Tønsberg old cemetery in 2021, evicence of breeding (excrement or larva) of the Hermit Beetle were found in 22 trees. No trace was detected in any new trees in 2021, but we found excrement of the Hermit Beetle in a tree where it had not been detected any traces of the species in the last 10 years. It is therefore still proven to be breeding in 25 trees in total during 2009–2021 – all in ash (Fraxinus excelsior). Due to lack of persistent frost in Tønsberg in the winter of 2021–2022, no winter cracks were developed in the trees that could be investigated. One adult individual (a male) were collected, as well as four larvae, from Tønsberg old cemetery on 2.–4. August 2021. The five individuals were introduced to the same oak tree at Søndre Berg on August 4. 2021 as the previous individuals (2017–2020). No adult individuals or larvae were observed in the oaktree prior to the release. We recommend further monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, as well as a continuation of the release of additional beetle individuals at the new location at Søndre Berg, including search for traces of the Hermite beetle there in 2022.

Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2021. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2020. NINA Rapport 1963. Norsk institutt for naturforskning. Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den ansett å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2021, og er en prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv, i vedlegg II i Bernkonvensjonen og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble i egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art, med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne rapporten beskriver resultatene av eremitt-undersøkelsene i 2020, og som ble definert gjennom to deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård) og B) Utsetting (eikehagen ved Berg, Tønsberg). På Tønsberg gamle kirkegård fant vi i 2020 spor etter yngling av eremitt i 21 trær (ekskrementer eller larver), hvorav ett tre var «nytt» av året. Dette treet står helt sør i askealleen. Antall trær på kirkegården med påvist yngling i perioden 2009–2020 er dermed 25 – alle ask (Fraxinus excelsior). Vintersprekkene; langsgående sprekker som åpner seg i veden under sterk kulde, var i sesongen 2020–2021 nokså bra utviklet på grunn av noen kalde dager i februar. Sprekkene ble undersøkt, men det ble ikke påvist larver i dem. Det ble samlet inn to voksne individer (en hann og en hunn) og fem larver fra Tønsberg gamle kirkegård 5.–7. august 2020. Alle sju individene ble satt ut 7. august i det samme eiketreet i eikehagen ved Berg fengsel som ved tre tidligere utsettinger (2017–2019). I forkant av utsettingen ble ingen voksne individer eller larver observert i eiketreet. Vi anbefaler en fortsatt årlig overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård. Vi anbefaler også ytterligere utsetting av individer og søk etter arten på den nye lokaliteten ved Berg i 2021. Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2021. Mapping and monitoring of the Hermit Beetle Osmoderma eremita in Norway 2020. NINA Report 1963. Norwegian Institute for Nature Research. The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2021 and is protected by law in Norway. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive, on the Appendix II in the Bern Convention, and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. An Action Plan for the Hermit Beetle was published by The Norwegian Environment Agency in 2011. On 20th May 2011, the Hermit Beetle was pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act» in Norway. This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2020. The project was divided into two subprojects; A) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality) and B) Introduction (at the oak forest at Berg, Tønsberg municipality). After searching the trees on Tønsberg old cemetery in 2020, evicence of breeding (excrement or larva) of the Hermit Beetle were found in 21 trees, one of which was «new». This «new» tree was at the far south end of the ash alley. It is therefore proven to be breeding in 25 trees in total during 2009–2020 – all in ash (Fraxinus excelsior). The wintercracks; longitudinal cracks that opens in the wood under periods of strong cold, were relatively good developed in the winter season 2020–2021 because of some cold days in February. The cracks were investigated, but no traces of the Hermit Beetle were found. Two adult individuals (one male and one female) were collected, as well as five larvae, from Tønsberg old cemetery on 5.–7. August 2020. The seven individuals were introduced to the same oak tree at Berg penitentiary on 7 th August as the previous introductions (2017–2019). No adult individuals or larvae were observed at Berg prior to the release. We recommend further to continue an annual monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, as well as a continuation of the release of additional beetle individuals at the new location at Berg, including search for traces of the Hermite beetle there.

The knowledge of the scale insects (Hemiptera, Coccomorpha) in Norway is very poor compared to our neighbouring countries. The latest checklist was compiled by Fjelddalen (1996), who lists and comments on the biology and distribution of 36 species of scales found in Norway (including greenhouse species). The scale family Cryptococcidae consist of two genera; Cryptococcus Douglas, 1890 and Pseudochermes Nitsche, 1895. There are only eight species in this family worldwide (García Morales et al. 2016). Pseudochermes fraxini (Kaltenbach, 1860) was first reported from Norway by Schøyen (1930). This is the only record of this species in Norway, and P. fraxini is the only other representative of the family Cryptococcidae reported from Norway. Regarding Cryptococcus fagisuga Lindinger, 1936 in Norway, the status has been somewhat unclear. Cryptococcus fagisuga (syn. Cryptococcus fagi (Baerensprung, 1849)) was never listed by Fjelddalen (1996) even though the species probably already was present in the Norwegian fauna at the time. It is neither listed from Norway in García Morales et al. (2016), Burckhardt (2017) or CABI (2021). We here present new records for this species and discuss its history in Norway. Hemiptera, Coccomorpha, Cryptococcidae, Cryptococcus fagisuga, Norway

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2021 og implementering av miljø-DNA. NINA Rapport 2059. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det tredje året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen Bruk av ny teknologi, hvor målet har vært å videreutvikle bruken av miljø-DNA og DNA-metastrekkoding for artsbestemmelse av artene som følger med den importerte plantejorda som ‘forurensing’. I 2021 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og spirte karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til importsenter på Østlandet. I 2021 ble det tatt prøver av 14 konteinere, og hittil er invertebratene i 80 av 140 jordprøver sortert og delvis artsbestemt. Vi har artsidentifisert 1271 spirte frø fra jordprøvene før jorda ble lagt til vernalisering, og siste del av spireforsøket avsluttes i desember 2021. Bankeprøvene er ennå ikke gjennomgått, mens 94 individer av sommerfugler fanget i lysfellene er artsbestemt til 40 ulike arter. Arbeidet med artsbestemmelser fortsetter framover, og funn fra jordprøvene legges inn i prosjektets database med åpent innsyn (https://view.nina.no/planteimport). Morfologisk identifisering av mange arter og artsgrupper som lever i jord er utfordrende, og i noen tilfeller umulig, både fordi de er svært små, og fordi det ikke fins gode morfologiske skillekarakterer eller nøkler. I opsjonen Bruk av ny teknologi har vi brukt DNA-metastrekkoding for å artsbestemme invertebrater som er drevet ut av jorda levende, samt planter og sopp som fins i den importerte plantejorda. Resultatene fra utdrivningsprøvene viser at vi fant 453 ulike taxa, hvorav 169 ble bestemt til art. Av disse er 18 kjente fremmede arter for Norge, seks er mulige fremmede arter som har vært påvist i våre nærmeste naboland, mens fem er mulig fremmede arter som ikke har vært påvist i Fennoskandia tidligere, og bør vurderes nærmere for å avklare status. Resultatene for sopp og planter i importjorda rapporteres til neste år. I årets sluttbemerkninger om overvåkingsmetodikken trekker vi fram to hovedpunkt. Det ene belyser hvordan DNA-metastrekkoding av ulike prøver fra planteimporten bidrar til at vi oppdager flere arter fra denne spredningsveien, og viktigheten av å fortsette metodeutvikling og innfasing av slike analyser i basisovervåkingen. Det andre tar opp hvorfor det er helt nødvendig å se metoder og resultat fra dette overvåkingsprosjektet i sammenheng med andre overvåkings- og forvaltningsrelaterte prosjekt med fokus på både fremmede og stedegne arter i norsk natur for å få en felles forståelse av artsfunnene. For å kunne utløse gode synergier trengs det en koordinering av informasjons- og arbeidsflyt mellom prosjektene, noe som krever tid og finansiering. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2021 and implementation of environmental DNA. NINA Report 2059. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity. They may lead to large ecological and socioeconomic costs, and eradication measures are often very expensive. The most cost-effective measures for reducing their impacts are through monitoring their pathways, early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the third year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost effectively way. Here we report on the results from the basic monitoring in 2021, and also from the add-on Using new technology, where the goal was to develop the use of environmental DNA and DNA-metabarcoding for species identification of contaminants in the soil of imported plants. In 2021, we have continued the basic monitoring program established in recent years, including collections of live invertebrates and germinated seeds from soil samples collected from imported garden plants, and live invertebrates shaken from leaves or collected by light-traps in South-East Norwegian garden centres. We sampled 14 shipments, and have sorted and partially determined the invertebrates from 80 out of 140 samples. We have identified 1271 germinated seeds from the soil samples to species before vernalising the soil. The last part of the germination experiment will end in December 2021. The invertebrates shaken off of the leaves of imported plants have not yet been processed, while 94 specimens of butterflies caught in the light-traps have been identified to 40 species. The work on species identifications continues, and we will add our findings from the soil samples to our public database (https://view.nina.no/planteimport). It is challenging to identify many of the species and species groups found in soils, and in some cases it can be impossible. This is not only because these organisms are very small, but also because we lack differential morphological characters and keys. To alleviate this, we have used DNA-metabarcoding to identify live invertebrates from soil samples to species, and also vascular plants and fungi living in the imported soils. We found 453 taxa of live invertebrates, of which 169 could be determined to species. Of these, 18 are known alien species in Norway, six are potential new alien species known from our neighbouring countries, while five potential alien species have not been detected in Fennoscandia previously and need further assessment to clarify their status. The results for vascular plants and fungi in the soil will be reported next year. In our summarizing comments on the methodology of the monitoring program, we emphasize two points. First, DNA-metabarcoding of different samples from the plant import pathway allows us to identify more species than morphological analyses alone, and it is important that we continue to develop and use such analyses in the basic pathway monitoring. Second, it is necessary to connect the methods and results of this monitoring program to other species monitoring programs and management projects focussing both on alien and indigenous species in Norway, to improve our understanding of the species occurrences. We need to coordinate efforts and information among the programs and projects to be able to realise synergies, but this will require dedicated time and financing.

Tingstad, L. & Endrestøl, A. 2021. Bevaringsutsetting av truede arter. Utkast til nasjonale retningslinjer. NINA Rapport 1993. Norsk institutt for naturforskning. Naturen er under et enormt press, og til tross for stor innsats fortsetter tapet av biologisk mangfold. Når arter forsvinner kan det føre til destabilisering av økosystemer, og en arts bortgang kan ha store ringvirkninger. I Norge står 2355 arter på Rødlista over truete arter. Mange av disse artene trenger aktive forvaltningstiltak for å øke sannsynligheten for langsiktig overlevelse i Norge. Det finnes en rekke tiltak for bevaring og forvaltning, alt fra habitatforbedrende tiltak og skjøtsel til overvåking, begrensning av negative påvirkningsfaktorer, fredninger og tiltak for å begrense fremmede arter. Slike tiltak kan være hensiktsmessige for mange arter, men er ikke alltid tilstrekkelig for de mest truede artene. Målrettet innsamling, oppformering og utsetting (heretter «bevaringsutsetting») kan være relevante og gode forvaltnings- og bevaringstiltak for truede arter, gjerne som et tillegg til andre typer tiltak som restaurering. Bevaringsutsetting defineres som en tilsiktet utsetting/flytting av en art fra en lokalitet til en annen som bevaringsfremmende tiltak, der det er avgjørende at intensjonen er å fremme bevaring av arten, dens økosystem og/eller funksjon. IUCN har publisert internasjo-nale retningslinjer for bevaringsutsetting, men det er behov for nasjonale retningslinjer tilpasset norske forhold og som inkluderer råd omkring praktisk gjennomførelse og oppfølging. Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag for, og et utkast til, nasjonale retningslinjer for bevaringsutsetting av truede arter i Norge. Gjennom innledende kapitler presenteres vurderinger som vil være avgjørende for når og for hvilke arter bevaringsutsetting kan være et hensiktsmessig tiltak. Slike vurderinger krever en grundig og kritisk gjennomgang av tilgjengelig kunnskap om arten, vurdering av risiko og plan for langsiktig overvåking og oppfølging i etterkant av tiltak. Dersom artens status, biologi, økologi og lokaliteter ligger til rette, gir denne rapporten videre veiledning i praktisk gjennomføring av ulike former for bevaringsutsetting. Det er mange hensyn å ta, og man bør følge alle trinn i det skisserte utsettingsprogrammet for at tiltak med størst mulig sannsynlighet skal bli vellykket. Bevaringsutsetting er ofte effektive tiltak dersom de lykkes, men det er samtidig knyttet stor risiko til prosjektene (blant annet økologisk, økonomisk og genetisk). I verste fall kan dårlig planlegging og mangelfulle risikovurderinger få store uheldige økologiske konsekvenser, og man risikerer å kaste bort verdifulle ressurser. Denne rapporten inkluderer egne kapitler om bevaringsutsetting av karplanter, insekter, lav, moser og sopp med de viktigste tilpasningene av utsettingsprogrammet for disse gruppene, gjerne forklart gjennom eksempler fra prosjekter i Norge. Ved bevaringsutsetting vil man alltid ha mange faktorer som er arts- eller eventuelt gruppespesifikke, og det vil være særskilte tilpasninger til hvert enkelt prosjekt eller art som denne rapporten ikke kan ta høyde for. Denne rapporten bør ikke leses som en direkte oppfordring til gjennomføring av utsetting av truede arter. Rapporten skal bidra til å strukturere vurdering, planlegging og gjennomføring av prosjekter, og gi råd til hvert enkelt trinn i prosessen. Med stadig økende press på naturen og et økende antall truede arter, kan bevaringsutsettinger bli viktigere bevaringstiltak i tiden som kommer. 10 oppsummerende anbefalinger fra rapporten. Vi anbefaler at: 1) denne rapporten leses som et kunnskapsgrunnlag og et utkast til nasjonale retningslinjer som tas videre og tilpasses et format som gjeldende retningslinjer for bevaringsutsetting. 2) flere gruppe- eller artsspesifikke retningslinjer og eventuelle tilhørende utsettingsprogrammer utarbeides av relevant faglig ekspertise for å sikre faglig forankring og høy faglig kvalitet. 3) hensikt og mål for utsettingen beskrives nøye. Suksesskriterier bør fremgå tydelig for senere evaluering av prosjektet. Prosjektets hensikt bør være å øke sannsynligheten for artens overlevelse i Norge på lang sikt. Mål vil variere. 4) relevante lover og forskrifter må undersøkes i hvert enkelt tilfelle og privat eiendomsrett respekteres. Vær oppmerksom på at enkelte truede arter krever beskyttelse fra eventuell miljøkriminalitet. 5) at man i dokumentasjonen av prosjekter beskriver kunnskapsgrunnlaget for arten og de forvaltningsmessige argumenter som ligger til grunn for valg av bevaringsutsetting som tiltak. Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for at bevaringsutsetting skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. 6) det stilles klare krav om en prosjektplan som følger trinnene i utsettingsprogrammet som beskrevet i kapittel 4. 7) det alltid planlegges overvåking av utsatte individer og miljøet de settes ut i, og eventuell skjøtsel. Overvåking bør som minimum foregå inntil a) populasjon er stabil, b) populasjonen ser ut til å vokse, eller c) man kan dokumentere at utsetting har vært mislykket. Korteste anbefalte prosjektperiode er på 5 år. 8) både utsettingsprosjektet og overvåkingen (og eventuell skjøtsel) i etterkant skal dokumenteres og evalueres, jf. punkt 3. Evaluering skjer opp mot de tidligere nedsatte mål og suksesskriterier for prosjektet. Prosjektets resultat skal sluttrapporteres. 9) prosjektet har en kommunikasjonsplan, da mange saker med bevaringsutsetting vekker stor oppmerksomhet hos allmenheten. Dette kan omfatte informasjon på selve utsettingslokaliteten i tillegg til informasjon om prosjektet i egnede kanaler. 10) det opprettes en felles database for prosjekter som innbefatter bevaringsutsettinger i norsk natur. Dette vil tjene både forvaltning, forskning og undervisning. Tingstad, L. & Endrestøl, A. 2021. Conservation translocations of threatened species. A draft of national guidelines. NINA Report 1993. Norwegian Institute for Nature Research. Degradation of nature and species loss is one the greatest challenges in our times. Despite worldwide conservation efforts, loss of biodiversity continues. In Norway alone, 2355 species are considered threatened on the Norwegian Red List of Species 2015. Many of these species are critically endangered and rely on conservation actions to increase their probability of survival. Various conservation actions are being conducted, like habitat restoration and management, protection, and monitoring and removal of alien species, but for some species, the traditional conservation actions are not enough. For these species, one might consider “conservation translocations” to improve their situation. Here, conservation translocation refers to the deliberate movement of organisms from one site for release in another, where the intention is to yield a measurable conservation benefit at the levels of population, species, or ecosystem (and not only provide a benefit to translocated individuals). Conservation translocations may consist of several conservation actions, like reinforcement and reintroduction within a species’ indigenous range, and conservation introductions, assisted colonization and ecological replacements outside indigenous range. Translocations are effective conservation tools, but its use, either on its own or in a conjunction with other conservation solutions, needs justification. It is of uttermost importance to balance conservation benefits against the costs and risks of both the translocation and alternative conservation actions. Risks are multiple, affecting not only the focal species, but the species community and the whole ecosystem in both source and destination areas. Any proposed translocation should therefore have a proper risk assessment and be planned carefully. Where risk is high and/or uncertainty remains about risks and their impacts, a translocation should not proceed. This report is a first draft of national guidelines for conservation translocations of threatened species in Norway. The guidelines are designed to be applicable to all conservation translocations and all organism groups, as the first chapters present basic principles of conservation translocations. Detailed planning is crucial for success, and we present a “step-by-step” approach for the planning and implementation of translocations, and what is needed before and not the least after the translocation period, e.g., habitat management and monitoring to document and evaluate the outcome. The report describes ecological and biological aspects, as well as societal and legal aspects, and includes specific chapters on conservation translocations of insects, vascular plants, lichens, bryophytes and fungi. Many details in a translocation project will have to be spe-cifically designed for the focal species, or at least the specific organism group, and the guidelines presented here will have to be more general and might need adjustments for each project. This report should not be read as an advocacy document for translocations as such, but as a guide to the process of evaluating whether and when translocations are the preferred conservation actions, and if they are, how to increase the likelihood of successful outcomes, and reduce the likelihood of problems and conflict. 10 recommendations based on the report. We recommend that : 1) this report is seen as a knowledge base and a first draft for national guidelines. Further adaptations and adjustments will be needed. 2) specific guidelines are developed both at the level of organism groups and for single species. This work should be carried out by relevant expertise to ensure professionality and quality. 3) the intention behind the project is well explained and clear project goals are set. Criteria for success should be specified so that proper evaluation can be done. The intention behind a conservation translocation should always be to secure the long-term survival of the species, while the concrete goals will vary with each project. 4) laws and regulations must be followed, and private property respected. Among threat-ened species, there might also be cases where the species needs protection from environmental crimes. 5) one accounts for why conservation translocations is the preferred conservation action for the species in question. A solid knowledge base is crucial in order for translocation projects to succeed. 6) each project should have a detailed project plan following the project program outlined in chapter 4. 7) all projects should do monitoring of translocated individuals and their habitat, and if needed, a plan for management. Monitoring should be carried out at least until a) the population is stable, b) the population is growing or c) the translocation is concluded to be unsuccessful. Shortest recommended project period is 5 years. 8) both translocation and monitoring should be documented and evaluated. Evaluation should be linked to the project goals defined at the beginning of the project. There should be a written report. 9) all projects should have a communication plan. Conservation translocations could arise awareness among the public. One can inform people about conservation projects both on site and in other media. 10) a common database is created for all projects involved with conservation translocations in Norway. This will serve both research, education and managers.

Endrestøl, A. 2021. Kartlegging av larvespinn av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad kommune i 2015–2020. NINA Rapport 2005. Norsk institutt for naturforskning. Prikkrutevinge Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler. I gjeldende Norsk rødliste for arter 2015 er prikkrutevinge vurdert som kritisk truet (CR). Arten har hatt en sterk tilbakegang i Norge i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet så mye sikkert om årsakene. I perioden 2010–2020 er arten kun funnet på den militære øya Rauer i Fredrikstad kommune i Østfold. Prikkrutevinge finnes fortrinnsvis på tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller steinet grunn, fortrinnsvis i kulturlandskapet langs kysten. Etter parringen legger hunnene 50–250 egg samlet i 1–10 egg-grupper på vertsplanten, som i Norge nå bare er smalkjempe Plantago lanceolata. Larvene lever sosialt i et spinn de utvikler utover høsten. De overvintrer samlet i et «vinterspinn» fra slutten av august til mars. I faggrunnlaget for en handlingsplan for prikkrutevinge er det anbefalt å gjøre kartlegginger av larvespinn som en del av en overvåking av arten. Dette har kun sporadisk vært forsøkt på Rauer før 2015, men aldri i større skala. I 2015 ble det for første gang forsøkt å gjøre kartlegging av larvespinn over storparten av Rauer. Kartleggingen er videreført i 2016, 2018, 2019 og 2020, og resultatene er oppsummert i denne rapporten. Aktuelle habitater for arten på Rauer ble forhåndsdefinert basert på flyfoto, og senere undersøkt i felt. Detaljgraden av feltundersøkelsene av ulike dellokaliteter ble basert på en helhetlig vurdering av habitat og dernest forekomsten av smalkjempe. Der hvor det var gode forekomster av smalkjempe, ble det lett grundig etter larvespinn ved å gå igjennom områdene systematisk med 3–5 meters mellomrom. Kartleggingen som er presentert her, antyder at det totalt sett ikke er så store områder på Rauer som er egnet larvehabitat for prikkrutevinge. Kun 15 av 106 kartlagte delområder hadde larvespinn av arten med et samlet areal på 14,7 dekar. I tillegg er 19 av delområdene definert som potensielt larvehabitat for arten. Totalt utgjør disse 34 delområder under 1 % av øyas totale areal. Voksne prikkrutevinger ses over et mye større areal på øya. Det er i snitt funnet 50 larvespinn årlig på Rauer, med betydelig variasjon (15–107). Det er fortsatt usikkert hva variasjonen skyldes, men et relativt lavt totalareal i kombinasjon med mikroklimatiske variasjoner er trolig en del av forklaringen på et lavt antall larvespinn totalt og variasjon i antallet man observerer. Gjengroing er åpenbart en trusselsfaktor for arten på Rauer, og skjøtsel i form av slått har vist svært positive resultater med en relativt rask etablering av vertsplanten og larvespinn av prikkrutevinge. Det er derfor trolig et stort potensial for å øke populasjonen på Rauer med ytterligere skjøtsel. Det anbefales at kartleggingen og overvåkingen av larvespinn videreføres, at man gjør ytterligere vegetasjonsanalyser for å bedre beskrive larvehabitatene, og at man får på plass en effektovervåking av skjøtselen. Dette samlet vil gi oss større innsikt i arten biologi, økologi og svingninger over tid, samt øke presisjonen på skjøtselstiltakene. Målet må være å øke artens populasjonsstørrelse på Rauer og slik sett øke artens sjanse for overlevelse på lang sikt i Norge. Endrestøl, A. 2021. Mapping of larval nests of the Glanville fritillary Melitaea cinxia on Rauer in Fredrikstad municipality in 2015–2020. NINA Report 2005. Norwegian Institute for Nature Research. The Glanville fritillary Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) is one of Norway’s rarest butterflies. The species is listed as critically endangered (CR) in the current Norwegian Red List for Species 2015. The Glanville fritillary has had a strong decline in Norway during the last 20–30 years, but we do not know for sure what the main reasons are. In the period 2010–2020, the species has only been found on the island Rauer (military area) in Fredrikstad municipality in Viken county. The Glanville fritillary is generally found on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on traditionally farmed low-input systems. After mating, the females lay 50–250 eggs in 1–10 clusters on the host plant Plantago lanceolata. The larvae live socially in a web they develope throughout the fall. They hibernate collectively in a «winter nest» from late August to March. In the scientific basis for a management action plan for the Glanville fritillary, it is recommended to do surveys of larval nests as part of monitoring the species. This has only occasionally been tried out on Rauer prior to 2015, but never on a larger scale. In 2015 a survey mapping larval nests over large areas of Rauer was conducted for the first time. This work continued in 2016, 2018, 2019 and 2020, and the results of the surveys are summarized in this report. Potential habitats for the species on Rauer were predefined based on aerial photos and later investigated in the field. The level of detail of the field investigations on the different patches was based on a general habitat evaluation, and secondly, on the amounts of host plants present. Where there were high amounts of host plants, thorough searches for larval nests were conducted by systematic searches throughout the patch at 3–5 m intervals. The survey presented here suggests that the total area on Rauer suitable for larval habitat for the Glanville fritillary is not as large as expected. Only 15 of the 106 mapped patches had larval nests with a total area of 14.7 daa. In addition, 19 patches were defined as potential habitat for the species. In total these 34 patches represents less than 1% of the island’s total area. Adults of the the Glanville fritillary are seen over a much larger area on the island. An average of 50 larval nest have been found annually on Rauer, with a considerable variation (15–107). It is still uncertain what causes the variation, but a relatively low total area in combination with microclimatic variations is probably part of the explanation for a low total number of nests and the high observed variation. Overgrowth is obviously a threat to the species on Rauer, and management in the form of mowing has shown very positive results with a relatively rapid establishment of the host plant and larval nests of the Glanville fritillary. It is therefore probably a great potential to increase the population on Rauer with further managment. It is recommended that the monitoring of larval nests is continued, that further vegetation analyzes are carried out to better describe the larval habitats, and that an effect monitoring of the management is put in place. Combined, this will give us increased insight of the species biology and fluctuations over time, as well as a possible increased precision of the management measures. The goal must be to increase the species’ population size on Rauer and thus increase the species’ chance of long-term survival in Norway.

Evju, M., Brandrud, T.E., Bratli, H., Endrestøl, A., Hanssen, O., Hassel, K., Lyngstad, A., Mjelde, M., Olsen, S.L., Stabbetorp, O., Stokke, B.G., Svalheim, E., Sverdrup-Thygeson, A., Thorvaldsen, P., Velle, L.G., Øien, D.-I., Pedersen, B., Sydenham, M.A.K., Framstad, E. & Vassvik, L. 2021. Overvåking av effekter av tiltak for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Bakgrunnsdoku-menter. NINA Rapport 1974. Norsk institutt for naturforskning. Norge har en målsetning om at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å sikre og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand. For å kunne innrette tiltak på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper trengs overvåking. Denne rapporten presenterer opplegg for overvåking av effekter av forvaltningstiltak for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper. For å utarbeide overvåkingsopplegg ble det utarbeidet en mal for å sammenstille bakgrunnsin-formasjon. Malen tok utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for effektovervåking fra Evju mfl. (2020). Å lage et opplegg for effektovervåking innebærer å 1) avgrense definisjonsområdet og overvåkingslokalitetene, 2) spesifisere hvordan overvåkingslokalitetene skal velges, 3) velge overvåkingsindikatorer for de effektene som forventes, 4) bestemme utvalg av lokaliteter etter valgt metodikk, inkludert tiltaks- og kontrollområder, og 5) definere metodikk for datainnsamling, inkludert observasjonsperiode, antall gjentak og metodikk for registrering av valgte indikatorer. To parallelle opplegg er gitt for hver art/naturtype: et optimalopplegg (det best tenkelige, med hensyn på punktene 1-5 over) og et minimumsopplegg, som tar sikte på å fange opp de viktigste effektene av de viktigste tiltakene. Overvåkingsoppleggene er kostnadsberegnet. Disse omfattende bakgrunnsdokumentene er grunnlag for to-siders faktaark presentert i NINA-rapport 1975 (Evju mfl. 2021a), hvor mer informasjon om bakgrunn for prosjektet og metoder, så vel som oppsummering av resultater og anbefalinger for videre arbeid, er gitt. Disse rapportene må leses i sammenheng. Evju, M., Brandrud, T.E., Bratli, H., Endrestøl, A., Hanssen, O., Hassel, K., Lyngstad, A., Mjelde, M., Olsen, S.L., Stabbetorp, O., Stokke, B.G., Svalheim, E., Sverdrup-Thygeson, A., Thorvaldsen, P., Velle, L.G., Øien, D.-I., Pedersen, B., Sydenham, M.A.K., Framstad, E. & Vassvik, L. 2021. Monitoring of effects of management actions for priority species and selected habitat types. Background documents. NINA Report 1974. Norwegian Institute for Nature Research. Norway aims at improving the development of threatened and near threatened species and nature types. Most threatened species and nature types depend on active management actions to secure and sustain populations and occurrences with good conditions. To plan for cost-effective management actions and assess the development of threatened species and nature types, monitoring is required. This report presents projects for monitoring of effects of conservation actions for eleven priority species and seven selected habitat types. To prepare monitoring projects, a template for compilation of necessary information was developed. The template was based on the conceptual framework developed in Evju et al. (2020). Formulating a project for monitoring effects of conservation actions includes 1) delimitation of the definition area and monitoring sites, 2) specification of methods for selecting monitoring sites, 3) choosing indicators for monitoring of predicted effects, 4) deciding on sampling of monitoring sites based on the method chosen, and define sites for control and actions, 5) defining a method for collection of data, including observation period, number of replicates, and a method for col-lecting data on the indicators. Two parallel projects were developed for each species/nature type: an optimal project (the best possible, regarding points 1-5 above), and a minimum project, that aimed at assessing the most important effects of the most important actions. All monitoring projects were cost calculated. These comprehensive background documents are the basis of two-page-factsheets presented in NINA Report 1975 (Evju et al. 2021a), where more information on project background and methods, as well as summary of results and recommendations for future work are given. The two reports should be read in concert.

Endrestøl, A., Bengtson, R. & Dahle, A. 2021. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2020. NINA Rapport 1984. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne og truede dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015, er klippeblåvinge vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. Rapporten oppsummerer funn av klippeblåvinge ved Torpbukta, Monolittbruddet, Hov, Nokkedal, og Sponvika i Halden kommune i 2020. Det ble også gjort søk etter arten på flere lokaliteter i Halden, Hvaler, Bamble, Risør, Tvedestrand og Arendal kommuner i 2020, men ingen tegn til arten ble funnet på disse lokalitetene. Ved området Torpbukta og omegn i Halden ble det i 2020 funnet 83 egg og 13 larver av klippeblåvinge. Dette er rekordlavt for alle årene overvåkingen har foregått. Langs Hovsveien ble det funnet 31 egg og 10 larver, mens det ved Nokkedal ble funnet 19 egg og 11 larver. Vi påviste 17 egg og seks larver av klippeblåvinge ved Monolittbruddet (inkludert Sveen). I Sponvika påviste vi 42 egg og 15 larver. Der ble det for øvrig funnet klippeblåvinge over et større område enn tidligere år. Totalt ble det funnet 194 egg og 55 larver av klippeblåvinge i Halden i 2020 mot 406 egg og seks larver i 2019. Også i 2020 talte vi opp smørbukkplanter og egg av klippeblåvinge innenfor to 25 m2-ruter. Vi ser at antall planter varierer en del over år, mens antall egg har gått ned frem til 2015 og variert noe etter det. Vi mener for øvrig at disse tellingene i rutene uansett ikke gir et godt bilde av situasjonen i området som helhet. I 2020 ble det samlet inn totalt 55 individer av maur på larver av klippeblåvinge (20 prøver totalt). To av artene var ikke tidligere registrert; rovmaur Formica sanguinea ble påvist ved Nokkedal, mens glatt skogmaur Formica polyctena ble funnet ved Monolittbruddet. Vi har til nå derfor påvist 13 arter av maur (fem slekter) på larver av klippeblåvinge, i tillegg til én art på/ved egg av klippeblåvinge. Dette gjelder da totalt for prosjektet i Halden og Tvedestrand i perioden 2010–2020. Klimadata (temperatur og nedbør) vil trolig kunne forklare mye av variasjonene vi ser i forekomster i eggantall. Likevel finner vi kun tendenser til at sommertemperaturen er korrelert med eggantall. Også vinterfuktigheten ser muligens ut til å kunne påvirke overlevelsen, men dette er diskutabelt. Vi anbefaler en videre oppfølging av overvåkingen av klippeblåvinge i Halden kommune, og spesielt for området Torpbukta–«Steinbruddet [N]» som er totalkartlagt årlig fra og med 2012. Endrestøl, A., Bengtson, R. & Dahle, A. 2021. Mapping of the Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion in Norway 2020. NINA Report 1984. Norwegian Institute for Nature Research. The Chequered Blue Scolitantides orion is one of the rarest and most threatened butterflies in Norway. According to The 2015 Norwegian Red List for Species, the Chequered Blue is considered critically endangered (CR) in Norway. This is because a sharp decline in the species’ range in Norway has been observed, and that new surveys of old and other potential sites have not resulted in the discovery of new localities for the butterfly – except a new locality detected in Sponvika at Svinesund in Halden municipality in Østfold in Viken county in 2017. The species is a prioritized species according to the Norwegian Nature Diversity Act. This report summarizes results of the Chequered Blue survey at Torpbukta, Monolittbruddet, Hov, Nokkedal, and Sponvika in Halden municiality in 2020. The species was also searched for on other localities in Halden, Hvaler, Bamble, Risør, Tvedestrand and Arendal municipalities in 2020, but no sign of the species where found at these localities. In the area of Torpbukta and the surrounding area in Halden municipality, 83 eggs and 13 larvae of the Chequered Blue were found in 2020, which is all time low compared to recent years. Also 31 eggs and 10 larvae, were found along Hovsveien, while at Nokkedal a total of 19 eggs and 11 larvae were found. We found 17 eggs and six larvae of the Chequered Blue at the Monolith quarry (including Sveen), and in Sponvika we found 42 eggs and 15 larvae. In Sponvika, the Chequered Blue where found over a larger area than in previous years. A total of 194 eggs and 55 larvae of the Chequered Blue were found in Halden municipality in 2020, compared to 406 eggs and six larvae in 2019. We have also counted the number of hostplants (Hylotelephium maximum) and eggs of the Chequered Blue within two 25 m2-areas for 2020. Overall, we see that the number of plants varies a lot over the years, while the number of eggs decreased until 2015, and has had some variation since then. However, we believe that these countings does not give a good picture of the situation in the area as a whole. In 2020, a total of 55 individuals of ants were collected on larvae of the Chequered Blue (20 samples in total). Two of the species were not previously registered; Formica sanguinea was found at Nokkedal and Formica polyctena was found at the Monolith quarry. We have so far detected 13 species of ants (five genera) on larvae of the Chequered Blue, in addition to one species on/at an egg. This is total to the project in Halden and Tvedestrand in the period 2010–2020. Climate data (temperature and precipitation) are likely to explain much of the variations we see in fluctuations in egg counts. Nevertheless, we only find tendencies that the summer temperature is correlated with the number of eggs found. The winter humidity also seems to be able to affect survival, but this is debatable. We recommend a follow-up of the monitoring of the Chequered Blue in Halden municipality, especially for the area Torpbukta–«Steinbruddet [N]», which has been surveyed every year from 2012.

Endrestøl, A. 2021. Eremittens hule – Habitatforsterkende tiltak og videoovervåking av eremitt Osmoderma eremita 2014–2020. NINA Rapport 1970. Norsk institutt for naturforskning. Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider som lever i gamle, hule løvtrær. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2015, og er en prioritert art (fredet) i Norge. Eremitt er vurdert som truet i store deler av Europa, og står som «nær truet» (NT) på global rødliste. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv og i vedlegg II i Bernkonvensjonen. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble i egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne rapporten beskriver habitatforsterkende tiltak og videoovervåking av eremitt på Tønsberg gamle kirkegård i perioden 2014–2020, og videoovervåking i eikehagen ved Søndre Berg i 2020. I 2014 ble et habitatforsterkende tiltak i form av en uthulet eikestokk montert på en ledig plass i askealléen på Tønsberg gamle kirkegård. Denne ble senere fylt med eikemuld. Håpet var at denne etter hvert skulle koloniseres med eremitt. For å undersøke dette ble det satt i gang kontinuerlig videoovervåking inni eikestokken i billens svermetid. Eikestokken ble videovervåket i perioden 2015 til 2019 på Tønsberg gamle kirkegård. Det har vært testet ulikt videoutstyr, og det har vært betydelige tekniske problemer med overvåkingen. I 2020 var det problemer med strømtilførselen utenfra, slik at det ikke var mulig å få overvåket eikestokken da. Samtidig ble det satt igang videoovervåking i et hult eiketre i eikehagen ved Søndre Berg hvor det er satt ut eremitt årlig i perioden 2017–2020. En annen erfaring er at videoanalysen tar mye tid, og at dette er en utfordring når man får mye datamateriale. I 2020 ble det for første gang gjort opptak av etablerte, voksne eremittindivider med video. Dette ble gjort ved Søndre Berg i forkant av årets utsetting, noe som betyr at vi for første gang dokumenterte at eremitt har overlevd utsettingen som larve, utviklet seg til voksen, og etablert seg der. Vi dokumenterte samtidig parring, og hvor lenge voksne biller var i aktivitet utover høsten. Om eremitten finnes i eikestokken er uklart. I 2016 og 2017 ble det satt én hunn og én hann ned i treet, og begge årene har de raskt gravd seg ned og forsvunnet «sporløst». Vi har ikke kunnet se spor etter eremitt der de påfølgende årene. Vi anbefaler en videreføring av videoovervåkingen som et ledd i å få mer kunnskaper om denne kritisk truede billens liv og levnet. Endrestøl, A. 2021. The Hermits cave – Habitat Enhancement Measures and Video Surveillance of the Hermit Beetle Osmoderma eremita 2014–2020. NINA Report 1970. Norwegian Institute for Nature Research. The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae that lives in old, hollow trees. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold and Telemark county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2015 and is protected by law in Norway. The Hermit Beetle is also considered endangered in many parts of Europe and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive and on the Appendix II in the Bern Convention. An Action Plan for the Hermit Beetle was published by The Norwegian Environment Agency in 2011. On 20th May 2011, the Hermit Beetle was pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act» in Norway. This report describes a habitat-enhancing measure and video surveillance of the Hermit Beetle at Tønsberg old cemetery in the period 2014–2020, and video surveillance in the oak forest at Søndre Berg in 2020. In 2014, a habitat-enhancing measure in the form of a hollowed-out oak log was installed in a vacant space in the ash alley at Tønsberg old cemetery. This was later filled with oak debris. The hope was that this would eventually be colonized with the Hermit Beetle. To investigate this, continuous video surveillance during the swaring period of the beetle, was initiated inside this oak log. The log was video-monitored in the period 2015 to 2019 at Tønsberg old cemetery. Different video equipment have been tested, and there have been significant technical problems with the monitoring. In 2020, there were problems with the power supply at Tønsberg cemetary, so that it was impossible to monitor the oak log then. At the same time, video surveillance of an hollow oak tree was started in the oak forest at Søndre Berg, where the Hermit Beetle have been introduced in the period 2017–2020. Another challenge in this prosject is that video analysis takes a lot of time, and that this is a problem when you get a lot of data material. In 2020, individuals of established imagines of the Hermit Beetle was recorded for the first time with video surveillance in this project. This was done at Søndre Berg prior to this years release of supplementary individuals, which means that we have documented for the first time that the Hermit Beetle have survived the release as larvae, and established itselves as imagines there. We also documented mating, and for how long imagines of the Hermit Beetle were in activity during the autumn. Whether the Hermit Beetle is found in the oak log at Tønsberg old cemetary is still a unknown. For two consecutive years (2016 og 2017), one female and one male have been put into the log, and both years they have quickly dug themselves down and disappeared «without a trace». We have not been able to see traces of the Hermits Beetle there in the following years. We recommend a continuation of the video surveillance as part of gaining more knowledge about this critically endangered beetle´s life and remains.

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2065. Norsk institutt for naturforskning. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter, der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt årlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartlegging i feltsesongen 2021. Det ble valgt ut 25 nye ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge for årets kartlegging, som foregående år fordelt på (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert på blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nær potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som transportknutepunkt og avfallsdeponi. En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av mai, med felletømminger hver fjerde uke til slutten av august, for totalt fire tømminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september, i tillegg ble ti ruter kartlagt tidligere i sesongen (mot slutten av juni) for å vurdere effekt av tidspunkt for kartlegging på artsfunnene. Det ble også utført en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller. Totalt 152 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive en sannsynlig ny fremmedart (rød hestekastanje, Aesculus ×carnea), en dørstokkart (tyttebærmispel, Cotoneaster hjelmqvistii) og flere fremmedarter som foreløpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan være i spredning og potensielt bli problematiske dersom tiltak ikke settes inn tidlig (f.eks. grønnor, Alnus alnobetula). Vi fant ingen effekt av kartleggingstidspunkt på artssammensetningen, og heller ingen effekt av metode for ruteutvelgelse på antall fremmede plantearter. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prøvene at fangsten var størst i månedsskiftet juli/august, men det var ingen forskjell på automatisk og manuelt utvalgte ruter hverken i biomasse eller artsantall. De innsamlede insektene ble i hovedsak identifisert ved DNA-metastrekkoding. Kun 10 % av prøvene ble valgt ut for morfologisk identifisering av biller og sommerfugler som en kontroll. Metodikken for DNA-metastrekkoding er stadig under utbedring, med målsetning om å gi gode data uten å ødelegge selve insektindividene. Allikevel ble resultatet i 2021 som i 2020 at DNA-analysene påviser færre arter biller enn det som blir funnet ved morfologisk identifisering av samme prøver, mens for sommerfugler er det motsatt påvist flere arter ved DNA-analyse. DNA-analysene påviste 9860 taksa av insekter, der 4146 ble identifisert til art. Det ble påvist 21 kjente fremmedarter, deriblant svartrumpeedderkopp (Ostearius melanopygius) som tidligere er funnet på importerte hageplanter. Artsfunn fra DNA-metastrekkoding krever nøye gjennomgang i etterkant for å vurdere hvor sikker artsbestemmelsene er og hvorvidt tilsynelatende nye arter er nye fremmedarter eller ukjente norske arter. En grundig gjennomgang av de totale artslistene har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. En foreløpig gjennomgang har avdekket flere potensielle nye fremmedarter, som bladlusene Periphyllus acericola og Drepanosiphum aceris, som begge er knyttet til fremmede plantearter (henholdsvis platanlønn, Acer pseudoplatanus, og naverlønn, Acer campestre) og bladlusa Tinocallis takachihoensis, som er en asiatisk art som er introdusert til Europa. Vi anbefaler at DNA-dataene for insekter gjennomgås grundig i 2022, og at potensielle nye fremmedarter verifiseres morfologisk. Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gastinger, J., Laugsand, A.E., Often, A., Åström, J. 2021. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2065. Norwegian Institute for Nature Research. Early detection of new alien species might result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects, with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. This report contains the results from the field season of 2021. Twenty-five new sites (250 x 250 m) were selected in Southeast-Norway for this year’s survey. Like previous years, ten sites were automatically selected based on among others a hotspot model for occurrence of alien species, while fifteen sites were manually selected near introduction pathways such as transport hubs or waste disposal stations. One malaise trap for insect sampling was set up at each site in the beginning of May, and was emptied every fourth week until the end of August, resulting in four sampling periods and 100 insect samples. Alien plants were surveyed at all sites in September, while ten sites were additionally surveyed earlier in the season (late June) to assess the effect of survey period on species registrations. A simplified ANO-survey was carried out at all sites, and loggers for temperature, light intensity and moisture were put up at all malaise traps. In total 152 alien plant species were registered from the 25 sites, including a probable new alien species (red horse-chestnut, Aesculus × carnea), a doorknocker species (Cotoneaster hjelmqvistii) and several alien species that at present are uncommon in Norwegian nature, but that might be in the process of expanding and could potentially become problematic if measures are not taken (e.g. Alnus alnobetula). There was no significant effect of survey period on the composition of the alien plant community, and there was no difference between automatically and manually selected sites in number of alien species registered. Likewise, the insect sampling found no significant difference in biomass or species number of the samples from automatically or manually selected sites, while the sampled biomass was greatest in July/August. The insect samples were identified by DNA-metabarcoding, with 10% of the samples being chosen for additional morphological identification of Coleoptera and Lepidoptera as a control. The methodology for the DNA-metabarcoding is continually being adjusted, to provide good data without destroying the insect individuals. Even so, beetle species were poorly represented by DNA-data compared with the morphological control, while the opposite was the case for butterflies. The DNA-analysis detected 9860 taxa of insects, of which 4146 were identified to species. Twenty-one known alien species were detected, such as the sheetweb spider Ostearius melanopygius (potentially high risk) which has previously been found in imported garden plants. The species lists from DNA-metabarcoding demands careful assessment of the species identification, and of whether potentially new species are likely to be new alien species or unknown Norwegian species. This has not been possible within the limits of this project. However, a preliminary evaluation has uncovered several potentially new alien species, such as the aphids Periphyllus acericola and Drepanosiphum aceris, which are associated with alien plant species (sycamore maple, Acer pseudoplatanus, and field maple, Acer campestre, respectively), and the aphid Tinocallis takachihoensis which is an Asian species introduced to Europe. The DNA-data for insects should be assessed further in 2022, and potentially new alien species should be verified by morphologically identifying the individuals from the relevant sample.

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2020. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2019. NINA Rapport 1794. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne og truede dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015, er klippeblåvinge vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. Rapporten oppsummerer funn av klippeblåvinge i Halden kommune i 2019. Det ble også gjort søk etter arten i Tvedestrand kommune i 2019, men fortsatt ingen tegn til arten der etter 2012. Ved området Torpbukta og omegn i Halden ble det i 2019 funnet 245 egg og 3 larver av klippeblåvinge. Dette er en liten økning i forhold til foregående år. Langs Hovsveien ble det funnet 42 egg og ingen larver, mens ved Nokkedal ble det funnet 16 egg og én larve. Vi påviste 60 egg og 1 larve av klippeblåvinge ved Monolittbruddet (inkludert Sveen). I Sponvika påviste vi 43 egg og én larve. Totalt ble 406 egg og 6 larver av klippeblåvinge funnet i Halden kommune i 2019. Også i 2019 talte vi opp smørbukkplanter og egg av klippeblåvinge innenfor to 25 m2-ruter. Vi ser at antall planter varierer en del over år, mens antall egg har gått ned. Vi mener for øvrig at disse tellingene i rutene uansett ikke gir et godt bilde av situasjonen i området som helhet. I 2019 ble det samlet inn totalt 10 individer av maur på larver av klippeblåvinge (5 prøver totalt). En av artene var ikke tidligere registrert; engdvergmaur Temnothorax tuberum (Fabricius, 1775). Den ble påvist ved Monolittbruddet/Sveen. Klimadata (temperatur og nedbør) ser som ventet ut til å være styrende for forekomsten av klippeblåvinge selv om vi ikke finner klare signifikante sammenhenger. Spesielt ser man det for 2015, da vi hadde tidenes laveste eggantall samtidig med at det var lave sommertemperaturer og unormalt mye nedbør. Den samme nedgangen i antall individer så man også på svenske lokaliteter for 2015. Det så ikke ut til at den langvarige tørken i 2018 påvirket arten nevneverdig negativt. Vi anbefaler en oppfølging av overvåkingen av klippeblåvinge i Halden kommune, spesielt for området Torpbukta–«Steinbruddet [N]», som er totalkartlagt årlig fra og med 2012. Samtidig mener vi det vil være hensiktsmessig også å kartlegge andre deler av Iddefjorden på nytt, spesielt med tanke på at arten ble påvist i Sponvika i 2017, og at den fortsatt finnes på svensk side av Iddefjorden. Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2020. Mapping of the Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion in Norway 2019. NINA Report 1794. Norwegian Institute for Nature Research. The Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion is one of the rarest and most threatened butterflies in Norway. According to The 2015 Norwegian Red List for Species, the Chequered Blue Butterfly is considered critically endangered (CR) in Norway. This is because a sharp decline in the species’ range in Norway has been observed, and that new surveys of old and other potential sites have not resulted in the discovery of new localities for the butterfly – except a new locality detected in Sponvika at Svinesund in Halden municipality in Østfold (Viken) county 2017. The species is a prioritized species according to the Nature Diversity Act. The report summarizes results of the Chequered Blue survey in the municipality of Halden in 2019. The species was also searched for in Tvedestrand municipality in Agder county in 2019, but still no sign of the species there after 2012. In the area of Torpbukta and the surrounding area in Halden municipality, 245 eggs and 3 larvae of the Chequered Blue were found in 2019, which is a small increase compared to recent years. Also 42 eggs, but no larvae, were found along Hovsveien, while at Nokkedal a total of 16 eggs and one larvae were found. We found 60 eggs and one larvae of the Chequered Blue at the Monolith quarry (including Sveen), and in Sponvika we found 43 eggs and one larvae. A total of 406 eggs and 6 larvae of the Chequered Blue were found in Halden municipality in 2019. We have also counted the number of hostplants (Hylotelephium maximum) and eggs of the Chequered Blue within two 25 m2-areas for 2019. Overall, we see that the number of plants varies a lot over the years, while the number of eggs has generally decreased. However, we believe that these countings does not give a good picture of the situation in the area as a whole. In 2019, a total of 10 individuals of ants were collected on larvae of the Chequered Blue (5 samples in total). One of the species were not previously registered, Temnothorax tuberum (Fabricius, 1775), and it was found at the Monolith quarry. Climate (temperature and rainfall) seems, as expected, to govern the occurrence of the Chequered Blue, although we do not find clear significant relationships. This was particularly evident in 2015, when the number of eggs found were at an all time low, while summer temperatures were low and precipitation was abnormally high. The same decrease in the number of individuals was also seen in Swedish localities in 2015. It did not appear that the prolonged drought in 2018 had a significant negative impact on the species. We recommend a follow-up of the monitoring of the Chequered Blue in Halden municipality, especially for the area Torpbukta–«Steinbruddet [N]», which has been surveyed every years from 2012. At the same time, we believe it will be appropriate to also survey other parts of the Iddefjorden again, especially, as the species was detected in Sponvika in 2017, and that it is found on the Swedish side of the Iddefjord.

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. 2020. NINA Rapport 1914. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter som blir invaderende kan være svært kostbare for samfunnet, både i skadeeffekter og tiltakskostnader. Tidlig innsats vil derfor være viktig både fra et samfunnsøkonomisk og et økologisk perspektiv. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere utviklet overvåkingssystem med mål om å oppdage nye fremmede, landlevende arter av karplanter og insekter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Utvikling av overvåkingsdesign og kartleggingsmetodikk er presentert i tidligere rapporter, her presenterer vi resultater fra årets kartlegging. Det ble valgt ut 25 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge til dette feltarbeidet. Av disser ble 15 ruter valgt ut automatisk, basert på kartlag som kan knyttes til forekomst av fremmede planter. De resterende 10 rutene ble valgt ut manuelt nær potensielle spredningskilder for fremmede arter, som avfallsdeponi eller transportknutepunkt. En malaisefelle ble satt opp på hver rute i midten av juni, og ble tømt regelmessig til slutten av august. Fremmede karplanter ble kartlagt i september av erfarne botanikere med en øvre tidsgrense per rute på 5 timer. Ti ruter ble kartlagt dobbelt (av ulike botanikere) for å kunne estimere tilstedeværelse- og deteksjonsrate. For insektene ble disse estimatene basert på to tømminger med to ukers mellomrom. Totalt 175 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, med et gjennomsnitt på 26 fremmede arter per rute. Flertallet av artene (47) var vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2018. Det ble også funnet en ny fremmed art, Cyperus cf. erythrorhizos, innen ruta på avfallsdeponiet på Øra, Fredrikstad. Insektene ble identifisert hovedsakelig ved DNA-metastrekkoding, men biller (Coleoptera) og sommerfugler (Lepidoptera) ble plukket ut fra 10 prøver for morfologisk identifikasjon som en kontroll. DNA ble ekstrahert fra prøvene med en ikke-destruktiv metode (lysering) for å bevare individene som referansemateriale. Lyseringsmetodikken fungerte ikke like godt for alle artsgrupper, og vil derfor videreutvikles neste år for å forbedre resultatet. Vi fant også en positiv sammenheng mellom sekvenseringsdybde og antall arter i prøvene, noe som kan tyde på at vi ikke finner alle artene i prøver med lav sekvenseringdybde (få DNA-sekvenser). DNA-metastrekkodingen resulterte i en liste på 20 arter insekter og edderkoppdyr fra Fremmedartslisten 2018, blant annet gulrotvevkjerringen Opilio canestrinii som er vurdert til svært høy risiko (SE). Flertallet av artene (7) var vurdert til lav risiko (LO) på Fremmedartslista (Artsdatabanken 2018). Ingen av sommerfuglene som ble morfologisk bestemt, viste seg å være fremmede arter, mens blant de morfologisk bestemte billene fant vi muggbillen Stephostethus angusticollis fra ruta ved Mile i Nedre Eiker. Samme art ble registrert for første gang i Norge på samme lokalitet i løpet av dette prosjektets overvåking i 2019, men det er uklart hvorvidt dette er en ny fremmed art eller en oversett norsk art. Det samme gjelder korvingebillen, Atheta triangulum, som ble registrert for første gang i Norge (Svelvik) i dette prosjektet i år. DNA-metastrekkodingen påviste også 66 potensielt nye fremmede arter insekter, hvorav en del riktignok kan være oversette norske arter. Enkelte av disse er sannsynligvis nye fremmede arter, som møllen Haplotinea ditella og snyltevepsen Aphidius eadyi. Utbredelsesmodellering basert på data fra alle år (2018-2020) bekreftet i stor grad tidligere resultater, som at arter i høyere risikokategori har høyere sannsynlighet for både tilstedeværelse og deteksjon. Dette prosjektet er nå inne i en prosjektperiode som varer til 2024. Vi kommer til å kartlegge 25 ruter med samme metodikk neste år, og foreslår å fortrinnsvis bruke nye ruter da. Hvis vi legger opp til et treårig omløp før gjenbesøk og inkluderer 2019 i første omløp, kan vi da starte andre omløp i 2022 med gjenbesøk av ruter fra 2019, og fullføre andre omløp i 2024. Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. 2020. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 1914. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species that become invasive can be very costly for society, both in terms of negative impact on nature and cost of control measures. Thus, early measures are preferable both from an economic and an ecological perspective. This project is an extension of earlier development of a surveillance system intended to detect new alien, terrestrial species of vascular plants or insects in early establishment phase in Norwegian nature. Development of surveillance design and mapping methodology is presented in previous reports, here we present results from this year’s surveys. Twenty-five sites (250 x 250 m) were chosen in Southeast Norway for this year’s field work. Fifteen of these sites were chosen by an automatic procedure based map layers associated with occurrence of alien plant species. The remaining ten sites were manually placed near potential sources of alien species, such as waste disposal facilities and transport hubs. One malaise trap was installed at every site in the middle of June, with regular emptying until the end of August. Alien plants were surveyed in September by experienced botanists with an upper time limit per site of 5 hours. In total, 175 alien plant species were registered at the 25 sites, with on average 26 alien species per site. The majority of the species (47) were assessed as very high risk (SE) at the Norwegian list of alien species (Artsdatabanken 2018). One new alien species, Cyperus cf. erythrorhizos, was registered at the site located by a waste disposal facility at Øra, Fredrikstad. Insects were mainly identified by DNA-metabarcoding, but beetles (Coleoptera) and butterflies (Lepidoptera) from 10 samples were also morphologically identified as a control. DNA was extracted non-destructively by lysis from the samples, in order to preserve the specimens as references. The success of the lysis methodology varied according to species group, and the method will therefore be further developed next year. We also found a positive correlation between sequencing depth and number of species detected in the samples, which indicates that not all species are detected in samples with low sequencing depth (few DNA sequences). DNA-metabarcoding resulted in a list of 20 invertebrate species registered on the Norwegian list of alien species (Artsdatabanken 2018), among others the harvestman Opilio canestrinii which is considered to have severe ecological impact (SE). However, the majority of the species (7) were considered to have low ecological impact (LO). None of the morphologically identified butterflies were considered alien species, but among the morphologically identified beetles there were two potentially alien species. The fungus beetle Stephostethus angusticollis was registered from the site at Mile, Nedre Eiker, where it had also been found by the same surveillance project in 2019. Last year’s registration was the first of this species from Norway, but it remains unclear whether this is a new alien species or an overlooked Norwegian species. The same applies for the rove beetle Atheta triangulum, which we registered in Norway (Svelvik) for the first time this year. There were also 66 insect species detected by DNA-metabarcoding that might be new alien species, although several might be overlooked Norwegian species. However, some of these species are likely to be new alien species, such as the moth Haplotinea ditella and the parasitoid wasp Aphidius eadyi. Occupancy models based on data from all years (2018-2020) largely confirmed earlier results, such as higher likelihood of both occupancy and detection for species in higher risk categories. This project is now in a project period lasting until 2024. We will survey 25 sites with the same methodology next year, and suggest to mainly use new sites. If we aim for a three-year rotation of sites and include 2019 in the first rotation, then we can start the second rotation in 2022 with repeated use of sites from 2019 and finish the second rotation in 2024.

Åström, J., Birkemoe, Dahle, S., T., Davey, M., Ekrem, T., Endrestøl, A., Fossøy, F., Nystad Handberg, Ø., Hanssen, O., Magnussen, K., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Staverløkk, A., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2020. Forslag til nasjonal insektovervåking - Erfaringer fra et pilotforsøk samt en nytte-kostnadsanalyse. NINA rapport 1725. Norsk institutt for naturforskning. Bakgrunn og oppdrag Insekter dominerer dyrelivet i mange terrestriske økosystemer, både i mangfold, antall og til og med i biomasse (Bar-On m.fl. 2018). De spiller en essensiell rolle både som nedbrytere, plantespisere og som føde for andre dyr og utfører viktige økosystemtjenester som for eksempel pollinering og skadedyrsregulering. Insekter er derfor grunnleggende for økosystemenes funksjon og deres betydning er vanskelig å overvurdere. Det er likevel krevende å identifisere, kartlegge og overvåke insekter gitt deres store variasjon i mengde, forekomst og antall arter. Grunnleggende kunnskap om forekomst, utbredelse og individantall er derfor fortsatt ganske sporadisk, - ikke minst i Norge (Åström m.fl. 2019). I forhold til andre organismegrupper vet vi relativt lite om insekter. Internasjonalt har insekter fått økt fokus etter en lang rekke urovekkende funn for pollinerende insekter (se f.eks. Potts m.fl. 2016), og i det siste årene har dette omfattet rapporter om nedgang hos insekter generelt. Flere aktuelle og bemerkelsesverdige studier viser kraftige nedganger hos insekter (Hallman m.fl. 2017, Selbold m.fl. 2019, Lister & Garcia 2018, Brower m.fl. 2018), og tonen i den vitenskapelige rapporteringen har til tider vært dramatisk (Sánchez-Bayo & Wyckhuys 2019). Selv om vi sannsynligvis ikke risikerer å miste alle insektene slik den sistnevnte rapporten beskriver, tyder det likevel på at vi nå kan oppleve en alvorlig reduksjon av både mangfold og mengden insekter i terrestriske miljøer. Dessverre gjør det manglende omfanget av data at vi ofte står med flere spørsmål enn svar. Vi mangler tidsserier for å dokumentere eventuelle forandringer i norsk insektfauna, med unntak av en brøkdel av artene som tilfeldigvis har blitt studert av enkelte forskere eller kortere prosjekter med snevrere artsfokus. Per i dag savner vi fortsatt en regulær og generell overvåking av insekter i Norge, og det er nødvendig med en målretta innsats for å øke kunnskapen om utviklingen i insektfaunaen. Det bør derfor etableres en generell og kontinuerlig nasjonal insektovervåking. Denne rapporten sammenfatter resultatene fra en pilotstudie i 2019 der vi testet ut diverse praktiske metoder som et ledd i å etablere en generell insektovervåking i Norge. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, og bygger på et tidligere prosjekt fra 2018 som sammenfattet kunnskapsgrunnlaget til insekters utvikling i Norge og behovet for økt nasjonal insektovervåking (Åström m.fl 2019). Leseren henvises til den rapporten for en mer utførlig diskusjon omkring statusen for insekter, overvåking generelt, samt spesifikke metoder knyttet til insektovervåking. Grunnpilaren i det foreslåtte opplegget er et fast nettverk av overvåkingsruter der insekter samles inn ved bruk av Malaisefeller og identifiseres ved hjelp av DNA-metastrekkoding og kvalitetssikres ved morfologisk identifisering. Innsamlingen komplementeres med vindusfeller i skogshabitater, der biller er en spesielt viktig insektgruppe som i mindre grad fanges i Malaisefeller. Metodene samler bredt innen insektsamfunnet, men dekker ikke alle databehovene for alle insektgrupper. Vi forventer derfor ikke at dette opplegget vil erstatte pågående eller planlagt overvåking av spesifikke insektgrupper. Vår pilotstudie i 2019 ble gjennomført med formål om å svare på følgende praktiske spørsmål: • Hvordan bør fellene driftes gjennom en sesong, med tanke på type, fabrikat, konserveringsvæske og tømmingsintervall? • Hvordan kan fellefangstene prosesseres på en realistisk måte, både gjennom morfologisk identifisering og DNA-metastrekkoding? • Hvor effektive er fellene for å kartlegge lokale og regionale insektsamfunn? • Kan innsamlingslokalitetene samlokaliseres med en planlagt arealrepresentativ naturovervåking (ANO) eller andre landsdekkende prosjekt? I tillegg til disse spørsmålene og flere aspekter rundt metodikk for måling av tilstanden for insekter, inneholder denne rapporten også en kost-nytte analyse av en fremtidig generell nasjonal insektovervåking, som har blitt utført av Menon Economics. Omfang av datainnsamling Naturlige variasjoner av værforhold og insektenes egen utvikling, både innen og mellom år, gjør det nødvendig å overvåke insektene gjennom hele den aktive sesongen. Statusmålinger ved kun et fåtall korte innsamlinger er vanskelige å sammenligne på tvers av år og risikerer å bli ubrukbare fordi man ikke klarer å vurdere endringer i utviklingstrender ved å kompensere for tilfeldige effekter statistisk. Vi foreslår derfor at man gjennomfører en kontinuerlig innsamling av insekter gjennom hele den aktive sesongen. Den aktive sesongen strekker seg fra rundt midten av april til midten av oktober, men kan være kortere i høylendt og nordlige strøk. Hvis man tømmer fellene annenhver uke slik det kan være nødvendig for å avdekke variasjon i arter og mengder, betyr dette i praksis mellom 10 og 15 datainnsamlinger per lokalitet hvert år. Insekter er en så stor og variert organismegruppe, og Norge er et så variert land, at det er praktisk umulig å overvåke alle arter i alle regioner og økosystemer. Noen prioriteringer må gjøres. Vi foreslår derfor at man deler inn de terrestriske økosystemene i noen få hovedtyper som skiller seg såpass mye i artssammensetning og menneskelig påvirkning at de krever en separat overvåking. Vi anbefaler å starte med hovedtypene «Jordbruksområder» og «Skog», og deretter «Fjell» ved en eventuell utvidelse. Urbane områder kan inkluderes med en begrenset ekstra kostnad ved å samarbeide med andre overvåkingsprogrammer dersom de blir finansiert, for eksempel prosjektet «Tidlig varsling av fremmede arter». Vi understreker at dette forslaget er en prioritering og ikke dekker alle økosystemer. For hver slik hovedtype vurderer vi at man trenger å besøke omtrent 200 lokaliteter fordelt over hele landet to ganger over en tidsperiode på 8-10 år for å kunne oppdage 1-5% av årlige bestandsforandringer. Tallene baseres på tidligere modelleringer av internasjonale data (Lebuhn m.fl. 2012), og bør revideres etter noen års erfaringer i et nasjonalt program. Man kan øke kostnadseffektiviteten ved at lokalitetene besøkes i et forskjøvet skjema, dvs. at man besøker en fjerde- eller femtedel av lokalitetene hvert år. Ved overvåking av to øko-systemer kan man dermed besøke 100 lokaliteter totalt på landsbasis hvert år (50 + 50). Presisjon for datainnsamling Erfaringene fra pilotforsøket bekreftet våre forhåndsvurderinger om at manuell identifisering av taksonomiske eksperter ikke er praktisk gjennomførbart for de prøvemengder som kreves i en slik overvåking. Det er rett og slett for tids- og arbeidskrevende. Identifisering av insektene ved hjelp av DNA-metastrekkoding fremstår derfor som den eneste mulige kostnadseffektive løsningen til informasjon på artsnivå. Med denne teknologien analyserer man arvestoffet for alle arter i en felle samtidig, og man får et estimat på den relative mengden DNA for hver identifiserte art. Uten DNA-teknologi må man velge alternative opplegg som for eksempel registrering av en total biomasse for alle arter. Vi vurderer dette som et for grovt mål for å kunne gi et godt nok kunnskapsgrunnlag, særlig hvis man vil kunne forklare trendene og identifisere mulige tiltak. DNA-metastrekkoding utvikler seg raskt som metode, og vi kan nå samtidig kartlegge og over-våke innen-artsvariasjon, noe som muliggjør populasjonsgenetiske analyser for enkeltarter. Vårt pilotforsøk viste at den antatt mest økonomiske metoden for DNA-metastrekkoding, ikke fungerer godt nok for å kunne anbefales. Denne metodikken omfattet å analysere den filtrerte etanolen fra insektfellene, men vi fant betydelig færre arter sammenlignet med en tradisjonell morfologisk kontrollidentifisering av biller og et utvalg av veps. Dette var ikke kjent ved planleggingen av pilotforsøket, men bekreftes av en nylig publisert studie fra Sverige (Marquina m.fl. 2019). Vi har derfor testet alternative teknologier for ekstraksjon av DNA fra insektene. Både knusing og ikke-destruktiv lysering (tilsetting av en lyseringsbuffer) av insektene økte deteksjons-evnen betydelig, og vi fant omtrent dobbelt så mange arter sammenlignet med metastrekkoding av den filtrerte etanolen. Ikke-destriktiv lysering har fordelen av at den både er billigere og raskere og at den til stor grad bevarer insektene for en senere morfologisk kontrollidentifisering eller for langtidslagring. Selv om denne teknikken i dag ikke er perfekt, i og med at den ikke klarer å identifisere samtlige arter, anbefaler vi likevel lysering og DNA-metastrekkoding som hovedmetode i en løpende overvåking. Vi ønsker å understreke at det i dette pilotstudiet i ett enkelt om-råde på ca. 7 km over en kort tidsperiode ble påvist ca. 3000 arter av insekter, noe som utgjør ca. 15% av det antatt totale antallet av insekter i Norge. Dette inkluderer alle taksonomiske grupper, som f.eks. tovinger som tradisjonelt er svært vanskelig å bestemme med morfologiske metoder. Vi anser derfor at den planlagte metodikken for nasjonal overvåking har et stort potensiale for å generere nye og viktige data som tidligere ikke har vært mulig. Samfunnsanalyser av variasjonen i artsmangfold viser en klar strukturering mellom lokaliteter og tidspunkter innen området på kun 7 km og en relativt liten effekt av felletype, konserveringsvæske og ikke-destriktiv lysering eller knusing av insektene. Dette betyr at en overvåking av samfunnsendringer vil kunne gjennomføres med de fleste metodene vi har testet i denne pilotstudien. Våre resultater indikerer at forekomsten av ulike arter kan skille seg betydelig mellom lokaliteter, også i nærliggende lignende miljøer. Videre forekommer mange arter ganske tilfeldig i en gitt felle på en lokalitet. Da selve fellene ikke fanger alle insektarter (hele diversiteten) på en lokalitet, klarer man altså ikke å observere hele mangfoldet på lokaliteten. Man ville hatt den samme utfordringen selv om man hadde en perfekt identifiseringsmetode (der hvert eneste individ i en felle kan bestemmes til art). Resursene anbefales derfor heller å brukes mer effektivt ved å øke antall felleprøver fremfor å finne en perfekt identifiseringsmetode av innsamlede prøver. Mer generelt viser våre resultater at det er svært utfordrende å observere alle arter for en så stor artsgruppe som insekter, selv i et relativt lite område. Dette tydeliggjør forskjellen mellom kartlegging på den ene siden, der man prøver å beskrive hele artsmangfoldet, og en overvåking på den andre siden, der man prøver å følge med på utviklingstrendene på et høyere taksonomisk eller en grovere geografisk skala. I et realistisk overvåkingsprogram må man akseptere at man ikke klarer å kartlegge hele diversiteten i hvert enkelt område. I stedet må man overvåke tilstand og trender over større arealer. På denne måten skiller overvåking av insekter seg fra overvåking av flere andre organismegrupper, der det lokale artsmangfoldet er mer begrenset. Organisasjon og samlokalisering En samlokalisering av innsamlingslokalitetene med andre overvåkingsprogram kan by både på effektiviseringer og synergier da man kan kombinere kostnader ved innsamling og tolkning av data på tvers av flere prosjektene. Dette kan gi bedre statistiske analyser enn hva prosjektene ville klart hver for seg. En samlokalisering med en planlagt landsdekkende arealrepresentativ naturovervåking (ANO) ser ut til å være praktisk gjennomførbar for lokaliteter i skogsområder og i fjellområder (hvis man ønsker å overvåke insekter der også), men vil ikke være mulig for jord-bruksområder. ANO sine tilfeldig plasserte ruter treffer helt enkelt ikke ofte nok på jordbruksområder i et land som Norge, der dyrkbar mark dekker en relativt liten andel. Lokaliteter i jordbruksmark kan velges ut på en statistisk robust måte i samsvar med metodikken til ANO, men kan ikke forventes å overlappe med en pågående eller annen planlagt overvåking. Disse lokalitetene vil dermed utøke det totale antallet ANO-ruter hvis en insektovervåking samtidig gjennomfører en ANO-kartlegging, noe vi anser å være gjennomførbart. En ANO-kartlegging vurderes å gi et godt og detaljert bilde over floraen ved overvåkingslokaliteten. Evnen til å tolke resultatene og identifisere årsakssammenhenger bak observerte endringer i insektforekomster er i stor grad avhengig av kvaliteten og oppløsningen på de forklaringsvariablene som kan analyseres sammen med funnene. Evnen til å ekstrapolere funnene og trendene til større arealer er i sin tur avhengig av hvilket geografisk omfang disse forklaringsvariablene er tilgengelige på. Mange insekter kan forflytte seg over relativt store arealer og de vil ofte påvirkes like mye av et helt landskap med noen kilometers radius, som av det lokale miljøet. Et overvåkingsprogram bør registrere relevante lokale forhold, men dette kan være krevende å gjennomføre på en større skala. Vi har også blitt spurt om å vurdere om dette prosjektet kan brukes for å samle inn data til Natur i Norge (NiN) og Landskogstakseringen. Begge disse oppgavene vurderes som gjennomførbare rent praktisk, men vil innebære en merkostnad for prosjektet. Dataene i seg selv kan være brukbare som forklaringsvariabler selv om de blir samlet inn på lokal skala (500x500m for NiN, sirkel med radius 8.92m for Landskogstakseringen). Slike data er sannsynligvis mer interessante hvis de blir samlet inn over et større område. Tilgjengeligheten av eksisterende data på en heldekkende nasjonal skala har stor verdi som forklaringsvariabler for en nasjonal insektovervåking. Dette gjelder også for eksempel data på tilstand og skjøtsel innen landbruket. Detaljerte data på arealbruk som f.eks. avlinger, antall beitedyr, bekjempnings-midler, grøftekanter, åkerholmer og tilstand for semi-naturlige gressmarker er verdifulle forklaringsvariabler for lokale insektforekomster, men er utfordrende å samle inn for et enkelt overvåkingsprosjekt. Tilgjengeligheten av høyoppløste nasjonale data på arealbruk er derfor viktige komponenter for en nasjonal insektovervåking, men som prosjektet ikke kan forventes å samle inn selv. Kostnader og nytteverdi Det anbefalte forslaget vil innebære et betydelig kunnskapsløft for å vurdere tilstanden for insekter i Norge og vil gjøre det mulig med tidlig oppdagelse av bestandsendringer og knytte dette til relevante påvirkningsfaktorer. Uten en slik satsing vil de store kunnskapshullene vi har i dag forbli tomme. Kostnaden for et slikt opplegg beregnes til omtrent 20 millioner kroner per år. Kostnadsberegningene er av nødvendighet foreløpige, men basert på våre erfaringer så langt. Det er trolig at DNA-teknologien på sikt kommer til å gå ned i pris. Dette vil kunne gi noen kostnadsbesparinger. Omtrent 60% av kostnaden er likevel knyttet til personalkostnader ved feltarbeidet relatert til drift av fellene, og det er mulig at innsamlingen kan effektiviseres ved at man tømmer fellene sjeldnere. Våre foreløpige resultater tilsier at felletømminger hver måned kan fungere, og at også propylenglykol bevarer DNA bedre enn tidligere antatt. Men en eventuell degradering av DNA fra propylenglykol bør undersøkes nærmere utover det vi har klart å gjøre i dette begrensete pilotprosjektet. En videre uttesting av dette kan med fordel gjøres i samarbeid med en pågående uttesting av insektovervåking i hule eiker i løpet av 2020. Der vil vindusfeller være en viktig fangstmetode, og propylenglykol kan være nødvendig for å unngå fordamping eller fortynning i disse feller. Det kan også være mulig å bruke frivillige eller offentlige organisasjoner til å drifte fellene, men vi vurderer den praktiske gjennomføringen og koordineringen av et stort nettverk som logistisk krevende. Det er derfor usikkert om bruk av frivillige vil gi kostnadsbesparelse sammenlignet med et mindre antall faste personer som drifter fellene. Hvis betydelige kostnadsbesparinger viser seg å være mulig, anbefaler vi å utvide antallet økosystemer som overvåkes til at også omfatte fjellområder. Lagring av DNA-materialet fra fellefangstene er gjennomførbart og bør prioriteres innenfor budsjettet for prosjektet. Langtidslagring av hele fellefangster kan i tillegg skape store verdier for taksonomer og sikre en god tidsserie som ikke er avhengig av utviklingen innen DNA-teknologi, men må sannsynligvis finansieres utenfor dette prosjektet da slike lagringsmuligheter per i dag ikke finnes. Vi har tatt høyde for en løpende kostnad for lagring i budsjettberegningene for programmet, men per i dag savnes det et lager som har kapasitet til å ta hand om de volumer som kreves etter mer enn 2-3 år. Vi understreker at vi ikke har tatt med eller vurdert kostnadene for å bygge et slikt lagerrom i dette prosjektet. Som et alternativ til en langtidslagring av alle prøver kan man bruke en rullerende korttidslagring. En korttidslagring på et par år er essensielt for at man skal kunne gå tilbake i prøvene og validere uventete funn fra DNA-metastrekkoding, eller plukke ut individer for å lage strekkoder (referansesekvenser) der disse mangler. En slik lagring er mulig å gjennomføre ved å bruke tilgengelig lagringskapasitet. Nytten av overvåkingstiltaket er først og fremst evnen til å oppdage større endringer i insektfaunaen over tid. Overvåking er viktig for at det overhodet skal være mulig å gjennomføre tiltak for å ivareta insektbestanden på et ønskelig nivå før det er «for sent». Det er mye som tyder på at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre et insektovervåkingssystem. For å få full effekt av et slikt program må man imidlertid være sikker på at overvåkingen og informasjonen fra denne medfører at det gjennomføres tiltak tidligere enn det som ellers ville blitt gjort, slik at samfunnet faktisk oppnår den samfunnsøkonomiske nytten som tiltaket kan gi. Det er vurdert en rekke ulike ambisjonsnivåer for overvåkingsprogrammet, med ulike kostnader og potensielt ulike nyttevirkninger. Det er stor usikkerhet i tallmaterialet knyttet til hvor mye mer eller mindre av tidstrender og årsakssammenhenger som oppdages ved å øke eller minke ambisjons- og kostnadsnivået. Det er også usikkert til hvilken grad kunnskapsnivået påvirker de tiltak som vil bli gjennomført. Denne usikkerheten er såpass stor at det gir lite grunnlag for å si klart at ett ambisjonsnivå for overvåking er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn de andre. Det er imidlertid klart at hvis omfanget/ ambisjonen av overvåkingen er for lav, vil det være vanskelig å peke på mulige tiltak før en eventuell bestandsnedgang har gått for langt. Nytten av å øke ambisjonsnivået til flere økosystemer, eller av å fortette datainnsamlingene slik at man er i stand til å estimere tidstrender for mindre områder, er avhengig av hvor forskjellig ulike habitater og påvirkninger er for insekter i de ulike økosystemene eller områdene. Det vil si at jo mer allmenngyldige funnene er, desto mindre er nytten av å gjennomføre flere undersøkelser, da man bare vil finne mer av det samme. Nivået på denne avveiingen er vanskelig å estimere i forkant, men grunnprinsippet er at nyttetilskuddet av flere områder synker etter hvert som de legges til. Ut fra dette ser det ut som at de mest kostnadseffektive overvåkingsprogrammene er de som identifiserer separate tidstrender i et fåtall habitatstyper eller økosystem (her skog og jordbruk) over hele landet, uten å skille mellom ulike fylker eller kommuner. Disse lar seg gjennomføre til en budsjettmessig kostnad på henholdsvis 10 og 20 millioner kroner per år, for en statistisk kraft på 60 respektive 80%. Også break-even-analysen og verdianslagene både for hva forvaltningstiltak kan koste, hvilke reduksjoner vi kan få i jord- og hagebruksproduksjonen og tidligere estimater for verdien av å bevare biodiversitet inkludert insekter, indikerer at nytten av et slikt ambisjonsnivå kan være større enn kostnadene – igjen gitt at det faktisk kan gjøres noe, og at det gjøres noe, for å hindre uønskede trender. Veien videre Det er ikke mulig på dette tidspunktet å bestemme alle aspekter av et fremtidig overvåkingsprogram. Et program med det omfanget og dybden som skisseres her, vil nødvendigvis påvirkes av de erfaringer man gjør underveis. Det vil også være praktisk utfordrende å starte en overvåking som dekker hele landet fra dag 1. Både felt- og labarbeidet er såpass krevende logistisk at alle tenkbare leverandører i Norge trenger tid for å bygge opp kapasiteten. Vi anbefaler derfor å starte overvåkingen i en mindre region, for eksempel i en landsdel, slik at man kan etablere en effektiv felt- og labrutine som er i stand til å håndtere prøvematerialet i et fullskala nasjonalt overvåkingsprosjekt. Det gir mening at man i oppstartsfasen bruker flere malaisefeller per lokalitet for å kunne teste konsekvensene av ulike tømmingsintervall parallelt. Vi anbefaler videre at overvåkingsprosjektet blir evaluert etter ca. 5 år, dvs. fase 1. Etter 5 år vil man ha et tilstrekkelig datagrunnlag til å estimere den statistiske utsagnskraften i overvåkingen og som kan gi grunnlag for å vurdere hvordan overvåkingen skal bli mest mulig effektiv med hensyn til å oppdage endringer i insektfaunaen og årsaker til dette. Det kan også bli aktuelt å justere overvåkingen i fase 1. Etter fase 1 bør programmet være modent for å gå over i en mer rutinemessig fase 2.

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2020 og databasert identifisering av potensielle dørstokkarter. NINA Rapport 1891. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, de kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det andre året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen om litteraturgjennomgang knyttet til kildepopulasjoner og potensielle dørstokkarter. Målet har vært å bruke databasen over blindpassasjerer med importerte hageplanter opparbeidet gjennom årene 2014-2019 til å fokusere på de viktigste eksportlandene (kildepopulasjonene), det potensielle artstilfanget og mulige risikoarter blant disse, samt evaluere disse artenes spredningspotensiale og potensielle effekter. I 2020 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til plantesenter på Østlandet. På grunn av restriksjoner som følge av koronapandemien ble det tatt prøver av 12 av 15 planlagte vareleveranser. Bankeprøvene av importerte planter fra 2019 og 2020 er gjennomgått, og en god del edderkopper, nebbmunner og spretthaler er artsbestemt. Lysfellene fanget som vanlig en rekke artsgrupper hvorav sommerfugler og nebbmunner er artsbestemt, mens store mengder tovinger er sortert ut for mulig framtidig DNA-metastrekkoding. Identifisering av fremtidige invaderende arter før de blir et problem har lenge vært en stor utfordring innen invasjonsbiologien, og arter som aldri har vært registrert som fremmede tidligere er en stor utfordring for målrettede forvaltningstiltak. Før man kan risikovurdere dørstokkarter må de identifiseres som arter av interesse. Ved å filtrere datasettet av 700 473 levende invertebrater og karplanter identifisert i jordprøvene fra importerte hageplanter til Norge i 2014-2019 har vi identifisert 64 potensielle dørstokkarter til Norge. I tillegg har vi også identifisert >300 stedegne norske arter samt >100 fremmede arter som representerer en potensiell intraspesifikk kryptisk invasjon til Norge; en type invasjon som fører til innførsel av fremmede genotyper. Listen over potensielle dørstokkarter er manuelt gjennomgått, og leveres Artsdatabanken for videre oppfølging i relevante ekspertgrupper for eventuell økologisk risikovurdering. Kildepopulasjonene for stedegne, fremmede og potensielle dørstokkarter som følger med importerte hageplanter som ‘forurensing’ inkluderer arter fra hele verden som lever i plantejord eller på plantedeler. Dette, i tillegg til en ukjent internasjonal logistikk i planteindustrien, kompliserer jobben med å innhente kunnskap om kildepopulasjonene betraktelig, og påvirker hvordan vi kan modellere og analysere forekomst og deteksjonsevne for eksportland enkeltvis. Et av overvåkingsprosjektets delmål er å kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken, herunder bruke ny teknologi for å videreutvikle overvåkingen. Dette krever dedikerte ressurser, og vi ser fortsatt at det er svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2021. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2020, and a data-based identification of potential doorknocker species. NINA Report 1891. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity, they may lead to large ecological and socioeconomic costs, and are often very expensive to eradicate. The most cost effective measures to reduce their dispersal are through the monitoring of their pathways, and early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the second year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a costeffectively way. In addition, we report an additional literature study on source populations and potential door-knocker species. The aim has been to use the database on hitchhikers imported with horticultural plants built during 2014-2019 to focus on the most important exporting countries (source populations), the potential species arriving through the pathway and possible risk species among these, and evaluate the dispersal potential and effects these species might have. In 2020 we have continued the basic monitoring program established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps in a plant center in South-East Norway. Due to restrictions during the COVID-19 pandemic, we only sampled 12 out of the 15 planned plant deliveries. Spiders, hemipteran and collembolas shaken from the imported plants in 2019 and 2020 have been determined to species. The light traps caught a number of species groups, of which butterflies and hemipterans have been determined to species, and a large number of diptera have been sorted for potential future DNA-metabarcoding. Identification of future invasive species before they become a problem has been a long-lasting challenge for invasion biology, and species never registered as alien before are a big challenge for targeted management measures. Before doorknocker species can be risk assessed, they need to be identified as species of interest. By filtering the dataset of 700,473 live invertebrates and vascular plants identified in soil samples from imported horticultural plants to Norway in 2014-2019, we identified 64 potential doorknocker species to Norway. In addition, we identified >300 native Norwegian species and >100 known alien species, which represent a potential intraspecific cryptic invasion to Norway; an invasion leading to introduction of alien genotypes. The list of potential doorknockers has been manually processed, and will be delivered to Artsdatabanken and their relevant expert groups for potential full risk assessment. Source populations for native, alien and potential doorknocker species, includes species from all over the world. These species hitchhike with imported horticultural plants as ‘contaminants’, living in plant soil or on the plants themselves. This, in addition to an unknown logistic in the international horticultural business, complicates the work of gathering knowledge on source populations. It also affects how we can model and analyse species presence and detection capability for separate exporting countries. One of the sub-goals of the monitoring program is to continuously improve the monitoring methodology, including the use of new technology to further develop monitoring processes. This requires dedicated resources, which can only be done if the planned add-on for use of new technology will be initiated in 2021.

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Magnussen, K., Fossøy, F., Brandsegg, H., Davey, M., Hand-berg, Ø.N., Hanssen, O., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Often, A., Sandercock, B.K., Åström, J. 2020. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge - Uttesting og videreutvikling av overvåkingssystem for fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1729. Norsk institutt for naturforskning. Arter som spres utenfor deres naturlige utbredelsesområde med menneskelig hjelp, enten tilsiktet eller utilsiktet, anses som fremmede arter der de innføres. Utilsiktet spredning av arter i forbindelse med transport av mennesker og varer har økt i takt med økende globalisering. Et fåtall av de fremmede artene fører til skadelige og negative effekter på lokalt biologisk mangfold, økosystemtjenester, jordbruk og/eller menneskelig velferd og disse benevnes ofte som invaderende arter. Det er beregnet at invaderende arter fører til mange hundre milliarder i samfunnsøkonomiske kostnader (kr) på global skala årlig. Ideelt sett skulle all introduksjon av skadelige, fremmede arter blitt unngått da dette ville gitt de laveste kostnadene, men i praksis er dette sjelden gjennomførbart. Det nest beste alternativet er å oppdage nye fremmede arter tidlig, for å kunne respondere med tiltak for bekjempelse eller kontroll i de tilfellene der det er nødvendig. Dette konseptet kalles «tidlig oppdagelse og rask respons». For å oppnå «tidlig oppdagelse og rask respons» i forhold til nye fremmede arter, trengs et tilpasset overvåkingssystem, en protokoll for risikovurdering, et varslingssystem og en protokoll for passende respons. Prosjektet «Tidlig oppdagelse og varsling av landlevende fremmede arter i Norge» har hatt som målsetting å utforme et overvåkingssystem for tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Prosjektet startet i 2018 og ble videreført i 2019 hvor vi har fokusert på uttesting av visse aspekter ved designet fra 2018. Feltmetodikken for 2019 er basert på erfaringene og anbefalingene fra et pilotprosjekt gjennomført i 2018. Kartleggingsmetodikken fra 2018 ble i 2019 testet ut i ytterligere 20 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge, baserte på SSB sitt rutenett. Rutene ble valgt ut enten automatisk ved vekting fra en «hotspot»-analyse av forekomst av fremmede arter (10 ruter) eller manuelt ved subjektive vurderinger (10 ruter). For karplantekartleggingen ble grundig metodikk valgt basert på «random walk» og en øvre grense for tidsbruk i ruta til fem timer. Endret og ny metodikk i 2019 medførte oppdaterte kostnadsanslag for de ulike behandlingene. Kartlegging av insekter ble gjort med malaisefeller (jf. enkel metodikk), men for fem ruter testet vi også i tillegg innsamling med G-vac (grundig metodikk) og fallfeller (omfattende metodikk). Alle insektprøver foruten fallfeller ble samlet på etanol. Etanolen ble filtrert og gjennomgikk DNA-ekstraksjon. Materialet ble så analysert med metastrekkoding, samt morfologisk artsbestemmelse av sommerfugler og biller for 10 prø-ver. 70 av prøvene ble siden re-analysert basert på en ikke-destruktiv lyseringsmetode. Det ble funnet totalt 158 risikovurderte fremmede plantearter i de 20 rutene i 2019. Dette er det samme antallet per rute som ble funnet i 2018 (120 fremmede plantearter fra 15 ruter). Fra de 20 malaisefellene, ble det med metastrekkoding av filtrert etanol (80 prøver) definert 1738 taksa, mens det for lyseringsmetoden (70 prøver) ble 2558 taksa identifisert. Totalt for begge år ble det påvist 3419 taksa, hvorav 15 var risikovurderte fremmedarter (13 i 2018, 10 i 2019, 8 felles). Fra den samlede artslisten for begge år og all metodikk fant vi 66 potensielt nye arter for Norge. Disse kan både være oversette stedegne arter, eller nye fremmede arter i Norge. Vi modellerte sannsynligheten for tilstedeværelse og oppdagbarhet ved hjelp av repeterte kartlegginger (karplanter) og flere tømminger (insekter). De to modellene med størst støtte hadde variasjon av utbredelse og oppdagbarhet av fremmede karplanter som varierte med både år og risikokategori. Den endrede kartleggingsmetodikken (grundig) medførte en sannsynlighet for påvisning av fremmede karplanter som var høyere i 2019 enn for 2018 for alle fem risikokategorier. Oppdagbarheten økte gjennomsnittlig med 0.12 (0.08–0.29) i 2019 i forhold til i 2018 for de tre høyeste risikokategoriene (PH-SE). De fremmede insektene (samt de potensielt nye) hadde variasjon i utbredelse og oppdagbarhet som varierte med risikokategori, mens den modellen med nest størst støtte, også inkluderte andel bebyggelse. Insekter og karplanter ble analysert per risikokategori, det vil si at vi ikke skiller ut artsspesifikke sannsynligheter for forekomst og oppdagelse. Disse hadde gjennomgående både høyere forekomstsannsynlighet og oppdagelsesannsynlighet, slik at det totalt sett er mer vanlig å observere fremmede karplanter enn insekter. Kun for gruppen «NK» ser det ut til at man trenger å besøke opp mot 150 ruter, mens for de andre kategoriene oppnår man en høy observasjonssannsynlighet ved 50 eller færre ruter. For de fleste kategoriene av insekter ser det ut til at vi får en høy observasjonssannsynlighet ved mellom 50 og 100 ruter. Dette er for de artene vi har påvist, men det vil altså kunne finnes mange flere sjeldne arter som vi ikke har klart å fange opp. Konklusjonen er dermed at vi har liten evne til å oppdage arter som er etablert på i størrelsesorden 500 eller færre ruter. Med beste anslag basert på resultater i dette prosjektet, kan vi estimere at med et budsjett på 1,5 millioner kr i året (kostnader tilsvarende 18 millioner kr i samfunnsøkonomisk nåverdi) oppdages i underkant av 1 art (0,9) i løpet av en seksårsperiode og ca. 7 arter i løpet av en analyseperiode på 40 år. Tilsvarende tall for mellom-alternativene er ca. 1,5 arter i løpet av seks år og 10 arter i analyseperioden, og for det høyeste kostnadsnivået er det anslått at 2,6 arter oppdages i en seksårsperiode og 18 arter i analyseperioden. Vi kan da tenke oss at vi sparer tiltakskostnader for det samme antall arter som oppdages i løpet av analyseperioden. Det vil si at samfunnet kan spare anslagsvis 10–500 millioner kr per art for henholdsvis 7, 10 og 18 arter. Dette tilsier at alle overvåkingsnivåene er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. Det er dermed mye som tyder på at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre et tidlig varslingssystem, gitt at man behandler informasjonen man får fra systemet og utnytter denne til å sette inn tiltak tidligere enn man ellers ville gjort. Gitt de store kostnadene forbundet med mange fremmede arter, kan man argumentere for at det beste programmet blant de mest kostnadskrevende bør anbefales for å gi økonomiske besparelser på sikt. For å få full effekt av et slikt program, må man imidlertid være sikker på at tidlig oppdagelse og varsling også medfører at det gjennomføres tiltak «tidlig», og dermed forhindrer etablering og videre spredning av de fremmede skadelige artene, slik at samfunnet faktisk oppnår den samfunnsøkonomiske nytten som tiltaket kan gi. På grunn av den store usikkerheten i 1) tallmaterialet for forekomst av antall arter på de lokalitetene som overvåkes, 2) sannsynligheten for å oppdage en ny, fremmed art gitt at den finnes på lokaliteten, 3) sannsynligheten for at det faktisk settes inn tiltak og 4) kostnader ved bekjempelsestiltak, er det vanskelig å si klart at ett ambisjonsnivå for overvåking er klart mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn et annet. Det vi kan si, er at innen samme kostnadsnivå gir grundig metodikk på relativt mange lokaliteter i områder nær de største byene høyest sannsynlighet for å oppdage fremmede arter, og dermed potensielt størst samfunnsøkonomisk nytte. Kostnadseffektiviteten, målt som estimert oppdagede fremmede arter per overvåkingskrone, er ganske lik ved de ulike ambisjonsnivåene. Vi kan derfor heller ikke ut fra kostnadseffektivitets-beregninger anbefale et ambisjonsnivå fremfor et annet. Vi anbefaler en videreutvikling av overvåkingsprosjektet for tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge, jf. de anbefalinger og erfaringer som er gitt i tidligere rapport og denne, inklusive en videreutvikling av prediksjonsmodellen for utvelgelse av ruter og videreutvikling av DNA-metastrekkoding som metode for artsidentifisering. Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Magnussen, K., Fossøy, F., Brandsegg, H., Davey, M., Handberg, Ø.N., Hanssen, O., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Often, A., Sandercock, B.K., Åström, J. 2020. Early detection and warning of new alien species in Norway – Testing and developing surveillance of alien terrestrial vascular plants and insects. NINA Report 1729. Norwegian Institute for Nature Research. Undesirable species that spread outside their natural range due to either intentional or unintentional human activity, are considered alien species in their introduced range. Unintentional proliferation of alien species has increased as a response to increased globalization. Some of these alien species can become established and cause major negative effects (invasive) on local biodiversity, ecosystem services, agriculture, and human welfare, and several billions US$ in socio-economic costs per year at a global scale. Prevention of the introduction of invasive alien species via quarantines or other measures may have the lowest economic cost, however, such measures are rarely feasible. The best alternative may be “early detection and rapid response” (EDRR) programs that are aimed to detect new alien species early for targeting management actions for eradication or control as needed. An EDRR program for new alien species requires four core elements: an appropriate monitoring system, a risk assessment protocol, a warning system, and an appropriate set of response protocols. Our project «Early detection and warning of terrestrial alien species in Norway» aims to design a surveillance system for early detection and warning of new alien species of terrestrial vascular plants, insects, and spiders at an early phase of establishment in natural areas of Norway. Our 2-year project was conducted in 2018-2019 with an initial sampling design in 2018 that was modified and improved in 2019. The field methodology for 2019 was based on our experience and recommendations from the pilot project in 2018. The basic survey methodology from 2018 was expanded in 2019 with addition of 20 new study routes based on Statistics Norway's grid network (250x250 m). New routes were selected either automatically by weighting from a hotspot analysis of occurrence of alien species (10 routes) or by subjective assessments by experts (10 routes). For initial surveys of vascular plants, observers searched the routes using a random walk with an upper limit for time spent in the five-hour route (thorough methodology). The modified search procedures resulted in updated cost estimates for our survey options. Mapping of insects was done with malaise traps (cf. simple methodology), but for five routes we also tested collection with G-vac (thorough methodology) and pitfall traps (extensive methodology). All insect samples except pitfall traps were collected into ethanol as a storage media. The ethanol was filtered, and DNA extractions were conducted on the ethanol fluid. All DNA materials were analyzed with meta-barcoding, and a subset of 10 samples were also processed for morphological identification of butterflies and beetles. 70 samples were later re-analyzed based on a non-destructive lysis method. A total of 158 species of alien plants with risk assessments were found in the 20 routes in 2019, which the same amount found per routes in 2018 (120 alien plant species 15 routes). In 2019, 80 Malaise traps samples (four rounds, 20 routes) were identified to a total of 1738 taxa with metabar-coding of ethanol. Re-analysing 70 of the samples with lysis yield 2558 taxa. A total of 3419 taxis were detected across both years, of which 15 were risk-assessed foreign species (13 in 2018, 10 in 2019, 8 found in both years). In addition, we recorded a total of 66 species that were potentially new to Norway in our 2-year project (all methods), which may be either non-discovered native species or new alien species in Norway. We modeled the probability of occupancy and detection with occupancy models with repeated visits by different skilled observers (vascular plants) or multiple rounds of sampling (invertebrates). For vascular plants, the two candidate models with the greatest support modeled occupancy and detection with differences among years and category of risk. Our improved survey methods based on thorough searches in 2019 resulted in a higher probabilities of detection for alien vascular plants for all five risk categories. The probability of detection increased on average by 0.12 (0.08–0.29) in 2019 compared to 2018 for the three highest risk categories (PH-SE). The assemblage of alien and newly detected species of insects had variation in the probabilities of occupancy and detection that also varied by risk category, while the model with the second largest support also included differences in housing. Insects and vascular plants were analyzed by risk category, and we did not try to estimate species-specific probabilities of occurrence and detection. Some of the groups of relatively high risk (SE or HI) were established species that had both higher occurrence probability and detection probability. Comparing the two groups of organisms, it was more common to observe alien vascular plants than insects. Only for the group «NK» does it appear that one has to visit up to 150 sites, while for the other categories of risk, a relatively high probability of observation can be obtained by visits to ≤50 sites. For most categories of insects, it seems that we have a high probability of observation by visiting between 50 and 100 sites. Our calculations were based upon species that we were able to detected, but there may be many more rare species that we have not been able to sample. Our preliminary conclusion is that we would likely have difficulty with detection of alien species that have be-come established on 500 or fewer routes. With the best estimate based on the results in this project, we can estimate that with a budget of NOK 1.5 million per year (costs equivalent to NOK 18 million in socio-economic present value) just under 1 species (0.9) is discovered during a six-year period and approx. 7 species during an analysis-period of 40 years. Corresponding figures for the middle alternatives are approx. 1.5 species during six years and 10 species during the analysis-period. For the highest cost level, it is estimated that 2.6 species are detected in a six-year period and 18 species during the analysis- period. We can then imagine that we will save costs for the same number of species detected during the analysis period. This means that society can save an estimated NOK 10-500 million per species for 7, 10 and 18 species respectively. This means that all the monitoring levels are socially economically profitable by a good margin. Thus, there is much to indicate that it will be socially economically profitable to introduce an early warning system, given that one process the information from the system and utilize it to implement measures earlier than one would otherwise have done. Given the large costs associated with many alien species, it can be tempting to argue that the best program among the most costly should be recommended as it can potentially save a lot. However, in order to get the full effect of such a program, it must be ensured that early detection and warning also results in measures implemented «early», so that society actually achieves the socio-economic benefits that the measure can provide. Due to the large uncertainty in the number of occurrences of the number of species occurring at the sites being monitored, the likelihood of discovering a new, foreign species given that it exists at the site, the likelihood of actual measures being taken and the cost of control measures, it is difficult to say that one level of ambition for monitoring is clearly more socially economically profitable than another. What we can say is that within the same cost level, thorough methodology at relatively many sites in areas near the largest cities gives the highest probability of detecting alien species, and thus potentially the greatest socio-economic benefit. The cost-effectiveness, measured as estimated detected alien species per monitoring NOK, is quite similar at the different ambition levels. Therefore, we cannot recommend an ambition level over another based on cost-effectiveness calculations. We recommend further implementing and developing the monitoring project of early detection and warning of new alien species in Norway, cf. the recommendations and experiences given in the previous report and this one, including a further development of the prediction model for route selection and further development of DNA metabarcoding as a method for species identification.

Åström, J., Birkemoe, T., Ekrem, Endrestøl, A., T., Fossøy, F., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F. 2019. Nasjonal overvåking av insekter. Behovsanalyse og forslag til overvåkingsprogram. NINA Rapport 1549. Norsk institutt for naturforskning. Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer, blant annet som føde, predatorer, parasitter, nedbrytere, og pollinatorer. Flere rapporter beskriver nedgang i insektbestander verden over, men vi vet lite om hvordan dette har endret seg over tid i Norge. Konsekvensene av store reduksjoner av insekter er vanskelige å forutse og potensielt katastrofale. Det er derfor viktig å etablere en nasjonal overvåking for å få konkrete kunnskaper om hva som skjer med insektene. Denne rapporten presenterer en kort gjennomgang av kunnskapsnivået for insekter i verden og i Norge og gir en behovsanalyse knyttet til arealrepresentativ landsdekkende insektovervåking. Rapporten beskriver hva som kreves av et godt overvåkingsprogram med ulike alternativer og ambisjonsnivåer. Til sist skisseres budsjetter for de ulike alternativene. Resultater fra tidligere studier antyder at en bør oppsøke omtrent 200 lokaliteter for kunne oppdage relevante endringer med en statistisk styrke på 80 %. Antallet lokaliteter øker med antallet områder og forklaringsvariabler man ønsker å lage separate estimater for. De største kostnadene er knyttet til prosessering av innsamlede prøver, der vi per i dag anbefaler grovsortering til orden med telling av individer og måling av biomasse. DNA-metastrekkoding kan gi besparinger på cirka 40 % av den totale kostnaden, men det er i dag svært usikkert om teknikken kan erstatte en manuell grovsortering og opptelling av individer Vi anbefaler en rulleringsplan for overvåkingslokaliteter, der man vender tilbake til samme lokalitet hvert fjerde eller femte år og oppnår et komplett omløp med to besøk i hver lokalitet etter 8 eller 10 år. Dette gir grunnlag for å registrere naturlig variasjon i et område, samtidig som eventuelle forandringer trolig vil være store nok til å kunne måles. Som et utgangspunkt anbefaler vi å prioritere naturtypene semi-naturlig mark i lavlandet, og skog. På et senere tidspunkt kan man vurdere en finere inndeling eller utvidelse til flere naturtyper. Et slikt opplegg vil la seg gjennomføres til en årlig kostnad på omkring 20 millioner. Kostnadene kan nesten halveres hvis man aksepterer en statistisk styrke på 60 %, hvilket vil tillate overåking i fler naturtyper. På den måten kan man få separate estimater for 5 naturtyper eller geografiske regioner for omkring 27 millioner per år. Kommunevise estimater blir vesentlig dyrere og vurderes ikke å være økonomisk forsvarlige. Flere alternative opplegg til overvåkningsprogram gis i rapporten. Vi anbefaler en samlokalisering med det planlagte rutenettverket i arealrepresentativ naturovervåking (ANO) så langt praktisk mulig (SSBs 500x500m grid). Dette bør vurderes mer konkret når ANO sine overvåkingsruter har blitt valgt. Vi anbefaler at overvåkingsprogrammet, dataanalyser og rapportering av resultater ledes av en forskningsinstitusjon i konsortium med relevante fagmiljøer. Videre anbefaler vi at ett eller flere av universitetsmuseene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim tar hånd om og kuraterer prøvene. I museene er imidlertid tilgjengelig magasinplass begrenset, spesielt for kjøle- og fryseplass. Museene må derfor involveres tidlig i et overvåkingsprogram for å sikre tilstrekkelig lagringskapasitet og personressurser. Kostnader til eventuelle nye magasin er ikke budsjettert i rapporten. Flere faktorer innenfor et så omfattende prosjekt er vanskelige å vurdere uten å prøve dem ut praktisk. Kostnadene for sortering, mulighetene for DNA-metabarcoding, og lagringsplass for prøver er i skrivende stund usikre, og må testes ut før man kan anslå framtidige ressursbehov. Også mulighetene for billigere drift av feller, og for samlokalisering med en eventuell landsdekkende arealrepresentativ naturovervåking må vurderes i praksis. Det er derfor nødvendig med et pilotprosjekt som neste skritt der de praktiske realitetene testes ut. De data som kreves for å regne i detalj på statistisk styrke vil sannsynligvis kreve flere års innsamling. Vi anbefaler derfor at oppsettet for et insektovervåkingsprogram evalueres og justeres etter fem års driftstid.

Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2019. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2018. NINA Rapport 1639. Norsk institutt for naturforskning. Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2015, og er en prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv, i vedlegg II i Bernkonvensjonen og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne rapporten beskriver resultatene av et oppdrag vedrørende eremitt i 2018, som ble definert gjennom to deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård) og B) Avls-pilot og utsetting. Etter en undersøkelse av de aktuelle trærne på Tønsberg gamle kirkegård ble det funnet spor etter eremitt i 20 trær. Antall trær på kirkegården med påvist yngling i perioden 2009–2018 er dermed fortsatt 23. Vintersprekkene, langsgående sprekker som åpner seg i veden under sterk kulde, var i sesongen 2018/2019 dårlig utviklet på tross av noen kalde dager i januar og februar; kuldeperioden var trolig ikke langvarig nok. Etter utsetting av individer i eikehagen ved Berg fengsel, var det ved inngangen til sommersesongen 2018 fem larver igjen i fangenskap. To av disse klekte til voksne individer i juni samme år (en hann og en hunn). Disse ble satt ut i eikehagen ved Berg fengsel 1. juli 2018, sammen med de resterende tre larvene fordi vi var usikre på om de ville overleve en sesong til i fangenskap på grunn av vekttap. Det ble ytterligere samlet inn to voksne individer (en hann og en hunn), samt fem larver fra Tønsberg gamle kirkegård 31. juli–1. august 2018. En av larvene døde, mens de to voksne individene og de resterende fire larvene ble satt ut i det samme eiketreet i eikehagen som de foregående individene (i 2017 og 2018) 1. august 2018. Dette markerer samtidig slutten på avls-piloten som vi har hatt gående siden 2012. Vi anbefaler en videre overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, samt ytterligere utsetting av individer på den nye lokaliteten ved Berg i 2019. Man bør dessuten i 2019 undersøke hvorvidt det er voksne individer og/eller spor etter larver på Berg, noe som vil bekrefte at de har overlevd, og som i så fall vil være et viktig skritt for å sikre arten en langsiktig overlevelse i Norge.

Aalberg Haugen, I.M., Kyrkjeeide, M.O., Bjerke, J.W, Brandrud, T.E., Hegre, H., Jokerud, M., Vange, V., Westergaard, K.B., Øien, D.-I., Myklebost, H., Hanssen, O., Hassel, K., Järnegren, J., Endrestøl, A., Lyngstad, A., Nordén, J., Dervo, B.K., Evju, M., Mjelde, M., Nordén, B., Christie, H., Gjershaug, J.O., Pedersen, B., Austrheim, G., Mattison, J., Ødegaard, F., Handberg, Ø.N, Magnussen, K, Dombu, S.V., Ruano, M., Daverdin, M., Jackson, C.R., Hanssen, F., Dervo, B., & Singsaas, F.T. 2019. Tiltak for å ta vare på truet natur: Kunnskapsgrunnlag for 90 truete arter og 33 truete naturtyper. NINA Rapport 1646. Norsk institutt for naturforskning. Prosjektet «Tiltak for å ta vare på truet natur» ble gjennomført i 2018 av NINA i samarbeid med Menon Economics, NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. I prosjektet ble det fremstilt 90 kunnskapsgrunnlag for arter og 33 kunnskapsgrunnlag for naturtyper. For samtlige kunnskapsgrunnlag ble det laget et sammendrag, en såkalt «syntese», som inneholder bakgrunnskunnskap, rødlistestatus, påvirkningsfaktorer, mål, tiltak med kostnadsberegninger og en anbefaling av hvilke tiltak som bør igangsettes for måloppnåelse. Forfatter av det enkelte kunnskapsgrunnlag og referanser er ikke gjengitt i syntesene. Disse syntesene ble videreutviklet av oppdragsgiver til å inneholde et kapittel om virkemidler som vil gi måloppnåelse. De videreutviklede syntesene ble levert som beslutningsgrunnlag av oppdragsgiver til Klima- og miljødepartementet desember 2018. Denne rapporten inneholder samtlige synteser slik de ble levert til oppdragsgiver i oktober 2018. I tillegg inneholder rapporten en oversikt over samtlige kunnskapsgrunnlag som disse syntesene er bygget på. Kunnskapsgrunnlagene er laget i form av en Excel-bok og har ikke tidligere blitt publisert. Kunnskapsgrunnlagene er nå gjort tilgjengelige gjennom denne rapporten som vedlegg, og de kan lastes ned fra denne rapportens nettside. Hvert kunnskapsgrunnlag inneholder informasjon om forfatter og en referanseliste. I denne rapporten angis det hvordan kunnskapsgrunnlagene skal refereres til.

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2019. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2018 – med forslag til skjøtselsplan. NINA Rapport 1649. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015, er klippeblåvinge vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. Rapporten oppsummerer funn av klippeblåvinge i Halden kommune i 2018. Det ble ikke gjort søk etter arten i Tvedestrand kommune i 2018. Til slutt i rapporten finnes et forslag til skjøtselsplan for klippeblåvinge i Halden kommune. Ved området Torpbukta og omegn i Halden ble det funnet 233 egg og 22 larver av klippeblåvinge, som er en liten økning i forhold til noen foregående år. I 2018 ble det langs Hovsveien funnet 47 egg og sju larver, mens ved Nokkedal ble det funnet hele 62 egg og fire larver. Vi påviste 64 egg og 10 larver av klippeblåvinge ved Monolittbruddet (inkludert Sveen) i 2018. Vi undersøkte i 2018 også noen områder som tidligere ikke er undersøkt, noe som resulterte i at vi nå har påvist arten omtrent sammenhengende fra Torp brygge til Nokkedal (Brottsholt). Ved den nye lokaliteten i Sponvika påviste vi kun 16 egg og tre larver, som var overraskende lite. Vi har også for 2018 talt opp smørbukkplanter og egg av klippeblåvinge innenfor to 25 m2-ruter. Totalt sett ser vi at antall planter varierer en del over år, mens antall egg generelt har gått ned. Vi mener for øvrig at dette ikke gir nok godt bilde av situasjonen i området totalt sett. I 2018 ble det samlet totalt 49 individer av maur på larver av klippeblåvinge (20 prøver totalt). To av artene var ikke tidligere registrert: henholdsvis skogeitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846 fra Hov og Kjellvik, og myreitermaur Myrmica scabrinodis Nylander, 1846 fra Monolittbruddet. Klimadata (temperatur og nedbør) ser ut til å være styrende for forekomsten av klippeblåvinge selv om vi ikke finner klare signifikante sammenhenger. Spesielt ser man det for 2015, da vi hadde tidenes laveste eggantall, samt at det var lave sommertemperaturer og unormalt mye nedbør. Den samme nedgangen i antall individer så man også på svenske lokaliteter for 2015. Vi anbefaler en oppfølging av overvåkingen av klippeblåvinge i Halden kommune, spesielt for området Torpbukta–«Steinbruddet [N]», som er totalkartlagt siden 2012. Samtidig mener vi det vil være hensiktsmessig å også kartlegge andre deler av Iddefjorden igjen, spesielt med tanke på at arten ble påvist i Sponvika i 2017, og at den finnes på svensk side (Krokstrand). Forslaget til skjøtselsplan lister opp aktuelle skjøtselstiltak for de to områdene Torpbukta–Hov (delt inn i 12 delområder) og Sponvika. Oppsummert gjelder de fleste tiltakene fjerning av vegetasjon (hovedsakelig busker og trær) av både naturlige og fremmede arter for å øke mengden åpne bergflater og legge til rette for økt innslag av nektarplanter og smørbukk. Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2019. Mapping of the Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion in Norway 2018 – with a proposed management plan. NINA Report 1649. Norwegian Institute for Nature Research. The Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion is one of the rarest butterflies in Norway. According to The 2015 Norwegian Red List for Species, the Chequered Blue Butterfly is considered critically endangered (CR) in Norway. This is because a sharp decline in the species’ range in Norway has been observed, and that new surveys of old and other potential sites have not resulted in the discovery of new localities for the butterfly – except a new locality detected in Sponvika at Svinesund in Halden municipality in 2017. The species is a prioritized species according to the Nature Diversity Act. The report summarizes the findings of the Chequered Blue in the municipality of Halden in 2018. No search was made for the species in Tvedestrand municipality in 2018. Finally, the report contains a proposal for a management plan for the Chequered Blue in Halden municipality. In the area of Torpbukta and the surrounding area in Halden municipality, 233 eggs and 22 larvae of the Chequered Blue were found, which is a small increase compared to recent years. In 2018, 47 eggs and seven larvae were found along Hovsveien, while at Nokkedal a total of 62 eggs and four larvae were found. We found 64 eggs and 10 larvae of the Chequered Blue at the Monolith quarry (including Sveen) in 2018. In 2018, we also investigated some areas that have not previously been investigated, which resulted in an almost continuous distribution from Torp pier to Nokkedal (Brottsholt). At the new locality in Sponvika we only found 16 eggs and three larvae, which were surprisingly few. We have also counted the number of hostplants (Hylotelephium maximum) and eggs of the Chequered Blue within two 25 m2-areas for 2018. Overall, we see that the number of plants varies a lot over the years, while the number of eggs has generally decreased. However we believe that this does not give a good picture of the situation in the area as a whole. In 2018, a total of 49 individuals of ants were collected on larvae of the Chequered Blue (20 samples in total). Two of the species were not previously registered: respectively, Myrmica ruginodis Nylander, 1846 from Hov and Kjellvik, and Myrmica scabrinodis Nylander, 1846 from the Monolith quarry. Climate (temperature and rainfall) seems to govern the occurrence of the Chequered Blue, although we do not find clear significant relationships. This was particularly evident in 2015, when the number of eggs found were at an all time low, while summer temperatures were low and precipitation was abnormally high. The same decrease in the number of individuals was also seen in Swedish localities in 2015. We recommend a follow-up of the monitoring of the Chequered Blue in Halden municipality, especially for the area Torpbukta–«Steinbruddet [N]», which has been surveyed since 2012. At the same time, we believe it will be appropriate to also survey other parts of the Iddefjorden again, especially, as the species was detected in Sponvika in 2017, and that it is found on the Swedish side of the fjord (Krokstrand). The proposal for a management plan lists relevant management measures for the two areas Torpbukta–Hov (divided into 12 sub-areas) and Sponvika. In summary, most of the measures consern removal of vegetation (mainly shrubs and trees) of both natural and alien species in order to increase the amount of open rock surfaces and facilitate the increase of nectar plants and the host plant H. maximum.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport – sluttrapport for 2019. NINA Rapport 1738. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter kan ofte være svært kostnadskrevende å bekjempe, i tillegg til at de kan føre til store direkte økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader. De mest effektive tiltakene gjøres derfor om man kan oppdage artene på et tidlig stadium i spredningen, før de er godt etablert. Import av planter er en sentral spredningsvei for fremmede arter, og er også en spredningsvei som kan overvåkes mer i detalj. I denne rapporten gjør vi rede for oppstarten av det femårige prosjektet Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter, som på oppdrag for Miljødirektoratet skal pågå fram til 2023. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. Her rapporterer vi kort arbeidet som er gjennomført i 2019 og som vil sluttføres i løpet av vinteren 2019/2020, samt noen foreløpige resultater og tanker om videre utvikling. I tillegg til basisovervåkinga har fokus i år vært på å fortsette innfasingen av miljø-DNA som en metode for å effektivisere overvåkinga. I 2019 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra jordprøver fra konteinerlaster, samt bankeprøver og feller på importlokaliteter på Østlandet. I tillegg ble det prøvd ut bruk av limfeller og feromonfeller for flyvende insekter. På grunn av endringer i importsituasjonen ble det tatt prøver av 11 av 15 planlagte konteinere, og midler ble etter avtale med oppdragsgiver omprioritert til miljø-DNA. Invertebratene fra jordprøvene ble drevet ut og er nå nesten ferdig artsbestemt. Frøbanken i jordprøvene er spirt, vernalisert og artsbestemt. I området ved tre plantesentre ble det foretatt manuell innsamling av arter. Materialet er ikke ferdig analysert, men løpebillen Tachyura parvula og kortvingen Carpelimus zealandicus, begge fremmedarter, ble på nytt påvist i store antall. Av andre funn som er påvist så langt kan det nevnes at breitegen Rhaphigaster nebulosa ble påvist for første gang og i stort antall i en konteinerlast, samt en hittil ubestemt slyngplante i slekten Asclepias som vil bli bestemt ved ytterligere fremdyrking. Fra en mindre uttesting med fokus på DNA-strekkoding av spretthaler viser resultatene at en generell markør identifiserer flere arter enn tre spesifikke spretthalemarkører. Den generelle markøren bestemte også til sammen 113 arter invertebrater, hvorav en stor andel er tidligere ubestemte pupper og larver av tovinger. Det jobbes også med å utvikle en generisk plattform for lagring av slike data som lett kan eksporteres gjennom «Darwin Core»-standarden og dermed tilgjengeliggjøres. Ett av hovedformålene med denne metodeutviklingen er potensielt sterke sy-nergieffekter mellom ulike fremmedarts- og overvåkingsprosjekter. Dette er til dels nybrottsar-beid, og krever dedikerte ressurser. Derfor ser vi det som svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2020. Videre har vi nå lansert en åpen database for artsfunn i prosjektet som er tilgjengelig på engelsk gjennom prosjektets oppdaterte nettside. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway import of horticultural plants – report for 2019. NINA Report 1738. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are often very expensive to get rid of, and may lead to large, direct ecological and socio-economic costs. Thus, the most effective measures are to deal with them at an early stage before they get well established. Import of plants is an important pathway for alien species, and is also a pathway that can be monitored in more detail. Here we report the start of the 5-year project Monitoring the pathway import of horticultural plants, which shall, on assignment from the Norwegian Environment Agency, run until 2023. The goal of the project is to cost-effectively monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity. We present the work that has been performed in 2019, which will be concluded during the winter of 2019/2020, as well as thoughts on further development. This year, in addition to the basic mon-itoring, we have focused our work on integrating environmental DNA as a method to increase the efficiency of the monitoring program. In 2019 we have continued the basic monitoring program that was established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps on import locations in South-East Norway. In addition, we experimented with glue and pheromone traps for flying insects. Due to changes in the import situation, only 11 out of the 15 planned containers were sampled, and funds were therefore reallocated to eDNA. Invertebrates from soil samples were driven out and are now for the most part determined to species. The seed bank in the soil samples have been germinated, vernalized and determined to species. We manually collected alien invertebrate species in the areas immediately adjacent to three plant centres. This material is not yet fully analysed, but once again the ground beetle Tachyura parvula and rove beetle Carpelimus zealandicus, both alien to Norway, were found in large numbers. Among other finds, the shield bug Rhaphigaster nebulosa was detected for the first time, and in large numbers, in one container shipment, as well as a hitherto undetermined species of vine in the genus Asclepias which will be determined after more growth. From a smaller test focussing on DNA-metabarcoding of Collembola, our results show how a general invertebrate marker identifies more species than specific Collembola-markers. The general marker identified a total of 113 invertebrate species, including many hitherto unidentified larvae and pupae of Diptera. We are also working on establishing a generic platform for storage of such data, which can easily be exported through the “Darwin Core” standard. One of the main goals of this methodological development is potentially strong synergies between different alien species and monitoring projects. In addition, we have now launched an open database for species finds in the project, which is available in English through the updated project website.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Fremmede arter – spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking og metodeutvikling 2017–2018. NINA Rapport 1557. Norsk institutt for naturforskning. Handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til tilsiktet spredning av fremmede arter i Europa i dag, og blindpassasjerer med planteimport utgjør en stor andel av artene som utilsiktet introduseres til Norge. Vi har siden starten av overvåkingen i 2014 påvist minst 95 fremmede arter invertebrater og 66 fremmede arter karplanter i jordprøver fra 87 konteinere med importerte hageplanter med jordklump. I tillegg har vi funnet 20 fremmede arter av invertebrater banket fra bladverket til importplantene, 61 fanget i lysfelle og samlet med håndplukk inne i importlokalene, samt mer enn 314 arter blindpassasjerer som er stedegne i Norge, men som kan ha en annen genetisk variasjon. Feltundersøkelser har påvist at flere av artene er under spredning og/eller etablering. Våre modellberegninger viser at importen av hageplanter med jordklump fra Nederland og Tyskland er så høy at alle arter i kildepopulasjonen trolig følger med til Norge hvert år. Det tar lengre tid å importere kildepopulasjonen fra andre land hvor importen er lavere, men potensialet for import av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge er i utgangspunktet alle arter som fins i substratene i eksportlandene. Etter fem år med overvåking ser vi ennå ikke tegn til utflating i artsakkumulasjonskurvene, hverken i antall arter som kommer med importen fra de enkelte eksportland, eller antall arter som følger med som blindpassasjerer på de enkelte importplanteartene. Det er en utfordring for forvaltningen av denne spredningsveien, og også for forvaltningen av fremmede arter, at den økologiske risikoen de kan medføre for norsk natur i mange tilfeller ikke er kjent på forhånd. For forvaltningen, importører og forbrukere vil det være svært viktig og nyttig at fremmede, potensielt skadelige arter som importeres som blindpassasjerer oppdages tidlig, slik at man kan sette inn tiltak for å forhindre videre innførsel, etablering eller spredning fort dersom det er behov for det. En videre overvåking av spredningsveien planteimport vil bidra til et førstelinje-forsvar for tidlig oppdagelse av fremmede arter. Det er relativt sett enklere å oppdage nye arter på dette stadiet enn å oppdage dem ute i norsk natur. For å påvise fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, kreves det i de aller fleste tilfellene systematiske og ressurskrevende undersøkelser gjennom innsamling, etterbehandling av prøver, og etterbehandling og artsbestemmelse av alle de påviste artene. Dette er et ressurskrevende ekspertarbeid. Et ressurskrevende trinn har også vært å gi jordprøvene en kuldebehandling med påfølgende spiring etter den første spiringen. Basert på fem år med data har vi nå konkludert med at denne behandlingen er viktig for å kunne identifisere relevante fremmede blindpassasjerer av karplanter som kan spire ved simulerte norske forhold. For å se nærmere på hvordan en slik overvåkning kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv, har vi de siste årene prøvd ut hvordan folkeforskning («citizen science») og ny teknologi (DNAmetastrekkoding av miljø-DNA) kan brukes i overvåkningen. Pilotprosjektet innen folkeforskning har testet bruk av frivillig innsats fra amatørbiologer til kartlegging av fremmede karplanter. Erfaringene viste at man på sikt kan benytte dette som metode for datainnsamling og tidlig deteksjon av fremmede arter, men at det krever effektiv rekruttering og organisering av frivillige, og at det bør gis kurs i artsbestemmelse av aktuelle arter. DNA-metastrekkoding av miljø-DNA er en lovende metode for en sikker og effektiv identifisering av mange arter i mange prøver. Samtidig er det metodiske utfordringer som må utforskes for å implementere dette som del av overvåking og naturforvaltning. Resultatene våre viser likevel at vi ved bruk av DNA-metastrekkoding kan identifisere fremmede arter i en miks av lokale arter. Dette er et hovedmål i en overvåking av spredningsveien planteimport. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Alien stowaway species – the pathway import of horticultural plants. Monitoring and method development 2017–2018. NINA Report 1557. Norwegian Institute for Nature Research. International trade of horticultural plants is the most important pathway for intentional introductions of alien species in Europe, and stowaway species contributes a large proportion of alien species unintentionally introduced to Norway. During five years of monitoring (2014–2018) we have identified at least 95 alien invertebrate species and 66 alien vascular plant species in soil samples taken from 87 containers of horticultural plants imported to Norway. In addition, we have identified 20 alien invertebrate species beaten off the leaves of a selection of the imported horticultural plants, 61 alien invertebrate species caught in light traps or manually caught within the import premises, and more than 314 species indigenous to Norway which may have a different genetic variation. Through field studies, we have documented that several of the species are established and dispersing in Norway. Our model calculations show that the import of horticultural plants with soil imported from the Netherlands and Germany is so high that all species in the source pools are introduced to Norway each year. From countries with less volumes imported, it takes longer time before all species are imported, but the potential for introduction of species to Norway is all species in the source population of each exporting countries. After five years of monitoring we are still not reaching any asymptote of the species accumulation curves, neither in number of stowaway species imported from each of the exporting countries, nor in number of stowaway species on investigated imported plants. Management of the pathway and the introduced alien species is particularly challenging since the ecological risk the stowaway species may constitute for Norwegian nature is in most cases not known in advance. Early detection of alien, potentially harmful stowaways is important and useful for management authorities, importers and consumers to allow rapid responses preventing further import, establishment or dispersal. A continuous monitoring of this important pathway will act as a first-line defense for early detection of alien species to Norway and is cost-effective compared to early detection of alien species established in nature. To detect alien stowaway species imported with horticultural plants, systematic and resource-demanding expert-based monitoring through sampling, subsequent treatment and species determinations is necessary. In this project, soil samples have been given a cold-period treatment (vernalisation) with subsequent germination to simulate Norwegian conditions. Based on five years of data, we have concluded that this resource-demanding treatment is necessary to identify relevant alien stowaway vascular plants to Norway. Through two pilot studies, we have evaluated the use of DNA-metabarcoding of environmental DNA and citizen science as two potentially cost-effective additions to a monitoring program of the pathway and early detection of alien stowaway species in nature. The pilot study on citizen science explored how volunteer amateur botanists can contribute to mapping alien vascular plants in urban environments. Our results show that this method may contribute to early detection and data collection of alien vascular plants, but it is necessary to facilitate an effective recruitment of volunteers and to educate identification of relevant species. DNA-metabarcoding of environmental DNA is a promising method for effective species identification in samples containing many species. Although we have identified several methodological challenges that need further testing in order to implement the method as a regular part of monitoring and management, our results show that the method may identify alien species in a mix of local species, which is crucial to monitoring the pathway import of horticultural plants.

Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Kartlegging og forslag til skjøtselsplan for strandmaurløve, strandmurerbie, og strandtorn på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune. NINA Rapport 1550. Norsk institutt for naturforskning. Sandbakken på Jomfruland i Kragerø kommune har lenge vært anerkjent som en spesiell lokalitet med et spesielt artssamfunn av sjeldne og rødlistede karplanter og insekter knyttet til spesielt rik sanddynemark. I de seinere år er det også registrert flere tilsvarende, rødlistede sopparter her. Sandbakken ble vernet som naturreservat i 2006. Naturreservatet er senere opphevet, da området ble innlemmet i Jomfruland nasjonalpark i 2016. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i 2018 i oppdrag av styret for Jomfruland nasjonalpark å gjøre supplerende kartlegging av strandmaurløve Myrmeleon bore, strandmurerbie Osmia maritima og strandtorn Eryngium maritimum på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune, samt å utarbeide et forslag til skjøtselsplan for disse tre artene der. Sandbakken ble besøkt 13. juni 2018. I tillegg ble det gjort en liten supplerende undersøkelse 8. juli 2018. Alle individer av de over nevnte artene ble plottet ved hjelp av Qfield (for Android) og enkelte fotodokumentert. Det ble også utarbeidet en kryssliste av samtlige karplanter innenfor tidligere Sandbakken naturreservat. Hele 1230 fangstgroper av strandmaurløve ble registrert innenfor et område på omkring 7,6 daa. Noen delområder utmerker seg med svært høy tetthet av fangstgroper. Vi klarte ikke å påvise noen individer av strandmurerbie. Totalt påviste vi 21 individer av strandtorn innenfor området fra Øytangen (fra det inngjerdtede beitet) til og med Sandbakken. Helt generelt kan man si at tilstanden for strandmaurløve er meget god, tilstanden for strandmurerbie er ukjent, og tilstanden for strandtorn er dårlig. Vi anbefaler ingen konkrete tiltak for strandmaurløve på det nåværende tidspunkt, gitt at situasjonen for denne arten må anses som meget bra på Sandbakken. Derimot er det spesielt viktig å få avklart situasjonen for strandmurerbie, og gjort både tiltak for og kartlegging av, den arten. Tiltak for den vil trolig også gagne strandmaurløve. Vi anbefalinger også videre overvåking, ex-situ bevaring, samt habitatforbedrende tiltak (herunder luking rundt eksisterende planter) og utplanting av strandtorn. Vi anbefaler videre å overvåke gjengroingen av sanddynemarka. Spesielt viktig er det å bekjempe spredningen av fremmede arter, som rynkerose og balsampoppel, men også naturlige arter som osp. Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Mapping and a proposed management plan for Myrmeleon bore, Osmia maritima and Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality. NINA Report 1550. Norwegian Institute for Nature Research. Sandbakken at Jomfruland in Kragerø municipality has long been recognized as a special site with a special species community of rare and redlisted plants and insects, associated with the rich sand dune-sandy grassland habitats. Recently, also redlisted fungi have been documented from here. Sandbakken was protected as a nature reserve in 2006. The nature reserve was subsequently abolished when the area was incorporated into the Jomfruland National Park in 2016. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) was commissioned by the board of Jomfruland National Park in 2018 to do supplementary mapping of two insects and one vascular plant; the antlion Myrmeleon bore, the bee Osmia maritima and the plant sea holly (seaside eryngo) Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality and to suggest a management plan for these three species there. Sandbakken was visited on 13. June 2018. In addition, a small supplementary survey was conducted on 8. July 2018. All individuals of the above mentioned species were plotted using Qfield (for Android) and some individuals photo-documented. A list of all the vascular plants at the former Sandbakken nature reserve was also noted. A total of 1230 pits of Myrmeleon bore were recorded within an area of about 7.6 daa. Some sub-areas are characterized by very high density of pits. We were unable to find any individuals of Osmia maritima. In total, we detected 21 individuals of Eryngium maritimum in the area from Øytangen (south of the fence) to (including) Sandbakken. In general, it can be concluded that the condition for Myrmeleon bore is very good, the condition for Osmia maritima is unknown and the condition for Eryngium maritimum is poor. We do not recommend any concrete measures for Myrmeleon bore now, given that the situation for this species must be considered very good at Sandbakken. On the other hand, it is particularly important to clarify the situation for Osmia maritima and initiate both measures and surveys of that species. Measures for Osmia maritima will probably also benefit Myrmeleon bore. For Eryngium maritimum, we recommend further monitoring, ex-situ conservation, as well as habitat enhancing measures (including weeding around existing individuals) and supplementary planting of Eryngium maritimum. We further recommend monitoring the overgrowing of the beach meadow. It is particularly important to fight the spreading of alien species, such as Rosa rugosa and Populus balsamifera, but and natural species such as Populus tremula.

Framstad, E., Bevanger, K., Dervo, B., Endrestøl, A., Olsen, S.L. & Pedersen, H.C. 2018. Faggrunnlag for kartlegging av økologiske funksjonsområder for terrestriske arter. NINA Rapport 1598. Norsk institutt for naturforskning. Økologiske funksjonsområder er i naturmangfoldloven definert som områder som oppfyller en økologisk funksjon for arter. Slike funksjonsområder må omfatte sentrale funksjoner i artenes livssyklus, lokalisert til spesifikke områder. Disse funksjonene er knyttet til reproduksjon (paring, yngling), overlevelse eller spredning/migrasjon. Mange arter har ikke distinkte, separate områder for slike funksjoner, men dekker disse innenfor et mer generelt leveområde eller uten noen spesiell avgrenset lokalisering på en romlig skala som er hensiktsmessig for kartlegging. For å avklare om avgrensing av økologiske funksjonsområder er aktuelt, kan vi skille artene etter om de er lokalt vanlige eller uvanlige, om de har stor eller liten geografisk utbredelse, og om de har vide eller snevre habitatkrav. Vidt utbredte arter med store bestander og vide habitatkrav er lite aktuelle for avgrensing av økologiske funksjonsområder. Arter med begrenset utbredelse eller spesifikke habitatkrav vil være aktuelle. Også arter med store lokale bestander kan være relevante å vurdere dersom aktuelle økologiske funksjoner er konsentrert til spesielle, avgrensete lokaliteter. Svært fåtallige arter vil forekomme på ganske få lokaliteter som kan være aktuelle å avgrense som økologiske funksjonsområder. Karplanter, moser, lav og sopp er fastsittende organismer der økologiske funksjonsområder er avgrenset til artenes generelle leveområder. Det er særlig leveområdene til arter med spesifikke habitatkrav eller med begrenset forekomst som er aktuelle å kartlegge. Insekter og edderkoppdyr er små arter som gjerne har små leveområder der de ulike økologiske funksjonene gjennom livssyklus ofte foregår innenfor samme lokale område. Følgelig er det mest aktuelt å avgrense leveområder som økologiske funksjonsområder for arter med helt spesifikke habitatkrav eller med svært avgrenset utbredelse. Amfibier har gjerne distinkt atskilte yngleområder knyttet til bestemte vannforekomster og overvintring andre steder i nære omgivelser. Reptiler synes i større grad å ha sammenfallende økologiske funksjoner innenfor sine generelle leveområder. For svært vanlige og vidt utbredte arter vil det i mindre grad være aktuelt å kartlegge økologiske funksjonsområder. Fugler har mange ulike typer økologiske funksjonsområder. De har til dels veldefinerte hekkelokaliteter, for noen arter med store konsentrasjoner i fuglefjell eller spesielle våtmarker. Mange har velkjente trekkveier, med viktige rasteplasser. Noen arter har også tydelige overnattings-, overvintrings- eller myteområder. For mange arter er imidlertid ulike økologiske funksjoner dekket innen et mer generelt leveområde, der det vil være mest aktuelt å vurdere økologiske funksjonsområder for arter med spesifikke habitatkrav eller begrenset utbredelse. Pattedyr har ulike typer økologiske funksjonsområder, spesielt hi-lokaliteter (rovdyr) eller andre avgrensete lokaliteter (flaggermus) knyttet til overvintring eller yngling, samt mer eller mindre veldefinerte trekkveier (hjortedyr). De fleste artene har imidlertid ulike økologiske funksjoner dekket innen sine generelle leveområder, og få arter har så distinkte habitatkrav eller så begrenset utbredelse at det er aktuelt å identifisere leveområdet som økologisk funksjonsområde. Det er nødvendig å avklare noen spørsmål ved avgrensing av økologiske funksjonsområder: Hvor brede buffersoner bør funksjonsområdene omfatte? Hvordan skal bestander best avgrenses som grunnlag for økologiske funksjonsområder? I hvilken grad skal avgrensing av økologiske funksjonsområder inkludere både aktuelle og potensielle områder? Hvordan skal økologiske funksjonsområder for metapopulasjoner avgrenses? Hvordan skal områder for dynamiske økologiske funksjoner avgrenses og oppdateres over tid? Framstad, E., Bevanger, K., Dervo, B., Endrestøl, A., Olsen, S.L. & Pedersen, H.C. 2018. Scientific basis for mapping of areas for ecological functions in terrestrial species. NINA Report 1598. Norwegian Institute for Nature Research. Areas for ecological functions are defined in the Nature Diversity Act as areas that fulfil an ecological function for species. Such areas must include key functions of the life cycle of species, located to specific areas. These functions are related to reproduction, survival or migration. Many species do not have separate distinct areas for such functions but cover them within a general home range or lack any delimited localization at spatial scales appropriate for mapping. To clarify whether the delimitation of areas for ecological functions is relevant, we can distinguish the species according to whether they are locally common or unusual, whether they have large or small geographical ranges and whether they have wide or narrow habitat requirements. Wide-spread species with large populations and general habitat requirements are less suited for the definition of areas of ecological functions. Species with limited distribution or specific habitat requirements will be relevant. Species with large local populations may be relevant to assess if their ecological functions are concentrated to specific, delimited sites. Species occurring in low numbers will occupy only a few sites and these may be relevant as areas of ecological functions. Vascular plants, bryophytes, lichens and mushrooms are attached organisms where their home-ranges are relevant as areas of ecological functions. Especially home ranges of species with specific habitat requirements or with limited occurrence are relevant for mapping. Insects and arachnids are small species that usually have small home ranges where the various ecological functions throughout their life cycle often take place within the same local area. Hence, it is most suitable to delimit home ranges as areas of ecological functions for species with specific habitat requirements or very limited distribution. Amphibians have often distinct separate breeding areas related to specific water bodies and wintering areas elsewhere in close proximity. Reptiles seem to have their ecological functions within their home ranges to a greater extent. For very common and widely distributed species, it is less relevant to map areas of ecological functions. Birds have many different types of areas of ecological functions. Most have well-defined nesting sites, for some species with high concentrations at bird cliffs or in specific wetlands. Many have well-known migration routes, with important resting areas. Some species also have specific areas for leks, overnighting, wintering or moulting. However, for many species, various ecological functions are covered within their home ranges. For these it would be most appropriate to assess areas of ecological functions for species with specific habitat requirements or limited distribution. Mammals have different types of areas of ecological functions, especially denning sites (predators) or other local sites (bats) associated with wintering or reproduction, as well as partly well-defined migration tracks (deer). However, most species have various ecological functions within their home ranges, and few species have such distinct habitat requirements or so limited distribution that it is useful to identify the home range as an area of ecological functions. Some questions should be clarified when defining areas of ecological functions: How wide buffer zones should the functional areas include? How can local populations best be bounded as a basis for areas of ecological functions? To what extent should delimitation of areas of ecological functions include both current and potential areas? How should areas of ecological functions for metapopulations be defined? How should areas for dynamic ecological functions be delimited and updated over time?

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2018. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2017. NINA Rapport 1466. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015, er klippeblåvinge vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. I 2017 har hovedvekten av arbeidet med kartlegging og overvåking vært på de to lokalitetene med kjente forekomster av arten i nyere tid; henholdsvis i Halden og i Tvedestrand kommuner. I tillegg er det utført et utvidet søk med båt i skjærgården i Aust-Agder fra Strengereid (Arendal) til Mindalen (Risør). Klippeblåvinge (voksne, larver og egg) ble i 2017 kun funnet i Halden kommune. Dette betyr at arten ikke er observert i Aust-Agder (Tvedestrand) siden 2012. Heller ikke det utvidede søket i skjærgården der i 2017 ga funn av klippeblåvinge. Situasjonen er derfor kritisk for arten i Aust-Agder, hvis den da fortsatt finnes i fylket. For Halden sitt vedkommende er situasjonen langt bedre. Arten ble i 2017 funnet spredt (voksne, egg og larver) fra Torp brygge og over hele området kalt «Torpbukta» («Lilleneset», Kjellvik og «Steinbruddet [N]»). Det ble i 2017 funnet 171 egg i dette området, og følgelig omtrent like mange egg som i 2016. Videre nordover langs Iddefjorden ble arten funnet ved Monolittbruddet, langs Hovsveien og Nokkedal. Det anbefales å fortsette arbeidet med kartlegging og overvåking av nyere kjente forekomster i Norge, særlig langs Iddefjorden. Det anbefales videre å gjøre ytterligere skjøtselstiltak i Halden, spesielt langs Hovsveien og videreføre skjøtsel av allerede skjøttede arealer ved Torpbukta. Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2018. Mapping of the Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion in Norway 2017. NINA Report 1466. Norwegian Institute for Nature Research. The Chequered Blue Butterfly Scolitantides orion is one of the rarest butterflies in Norway. According to The 2015 Norwegian Red List for Species, the Chequered Blue Butterfly is considered critically endangered (CR) in Norway. This is because a sharp decline in the species’ range in Norway has been observed, and that new surveys of old and other potential sites have not resulted in the discovery of new localities for the butterfly – except a new locality detected in Sponvika at Svinesund in Halden municipality in 2017. The species is a prioritized species according to the Nature Diversity Act. In 2017, mapping and monitoring have mainly been done on the two localities with known populations from the recent years; in Halden municipality (Østfold county) and in Tvedestrand municipality (Aust-Agder county). In addition a survey was conducted along the coastline by boat in Aust-Agder county from Strengereid (Arendal municipality) to Mindalen (Risør municipality). The Chequered Blue Butterfly (imagines, larvae and eggs) was in 2017 only found in Halden municipality. This means that the species has not been observed in Aust-Agder county (Tvedestrand municipality) since 2012. Nor did the survey along the coastline in 2017 reveal any positive observations of the Chequered Blue Butterfly there. The situation is therefore critical for S. orion in Aust-Agder, if it still exists in the county. As for Halden municipality, the situation is far better. The species was found scattered (imagines, eggs and larvae) from Torp pier and throughout the area called «Torpbukta» («Lilleneset», Kjellvik and «Steinbruddet [N]»). In 2017, 171 eggs were found in this area, approximately the same amount as in 2016. Further north along the Iddefjord the species was found at Monolittbruddet, along Hovsveien and Nokkedal. It is recommended to continue the work on mapping and monitoring of recent proven localities in Norway, especially along the Iddefjord. It is also advisable to undertake further habitat management measures in Halden, especially along Hovsveien, and to follow up already managed sites at Torpbukta.

Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2018. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2017. NINA Rapport 1477. Norsk institutt for naturforskning. Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2015, og er en prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne rapporten beskriver resultatene av et oppdrag vedrørende eremitt i 2017, som ble definert gjennom tre deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård), B) Avl under kontrollerte forhold, og C) Eikehagen ved Berg fengsel, inkludert introduksjon av eremitt der. Etter en undersøkelse av de aktuelle trærne på Tønsberg gamle kirkegård ble det funnet spor etter eremitt i 20 trær - de samme som i 2016. Antall trær på kirkegården med påvist yngling er dermed fortsatt 23. Vintersprekkene var i sesongen 2017/2018 noe utviklet etter en periode i februar med lave vintertemperaturer. I løpet av vinteren 2015/2016 ble skjøtselstiltak gjennomført i eikehagen ved Berg fengsel etter veiledning fra NINA. Etter en nærmere vurdering i 2017 anbefales det å avvente videre større skjøtselstiltak, utover å sikre noen av de svake og store eiketrærne mot brekkasje. Etter 2016-sesongen var fremdeles 10 larver av eremitt under overvåking i separate bokser. Vi antok at en del av disse ville klekke i 2017, og fire individer (en hunn og tre hanner) klekket da også i slutten av juli 2017. Disse ble supplert med to hunner fra Tønsberg gamle kirkegård og overført til ei hul eik ved Berg fengsel. Sammen med disse tre eremittparene, ble det også satt ut fire 2-årige larver. De resterende individene i avl vil trolig klekke til voksne individer i 2018, som også bør settes ut ved Berg, eventuelt med suppleringer fra Tønsberg gamle kirkegård. Vi anbefaler en videre overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, samt en videreføring av arbeidet med avl under kontrollerte forhold og utsetting av ytterligere individer på den nye lokaliteten ved Berg i 2018. Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2018. Mapping and monitoring of the Hermit Beetle Osmoderma eremita in Norway 2017. NINA Report 1477. Norwegian Institute for Nature Research. The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2015 and is protected by law in Norway. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. An Action Plan for the Hermit Beetle was published by the Norwegian Directorate for Nature Management in 2011 (now The Norwegian Environment Agency). On 20th May 2011, the Hermit Beetle was pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act». This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2017. The project was divided into three subprojects; A) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality), B) Breeding under controlled conditions, and C) The oak forest at Berg penitentiary, including the introduction of the Hermit Beetle there. After searching the trees on Tønsberg old cemetery in 2017, traces of the Hermit Beetle were found in 20 trees - the same trees as in 2016. It is therefore still proven breeding in 23 trees. The wintercracks were to some degree developed in the winter season 2017/2018 due to low winter temperatures in February. During the winter of 2015/2016 specific management measures were implemented at Berg penitentiary. Following an assessment in 2017, it is recommended to abstain from further large management measures, except to secure some of the weak and large oak trees in the area from breaking. After the 2016 season, there were still 10 larvae of Hermit Beetles under control in separate boxes. We assumed that some of these would hatch in 2017, and four individuals (one female and three males) hatched at the end of July. These were supplemented with two females from Tønsberg old cemetery and transferred to a hollow oak at Berg penitentiary. Together with these three adult pairs, four 2-year-old larvae were also released in the same oak. The remaining individuals in captivity will probably hatch to adult individuals in 2018, and these ought to be released at Berg, possibly with supplements from Tønsberg old cemetery. We recommend further monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, as well as a continuation of the breeding program and a follow-up release of additional beetle individuals at the new location at Berg in 2018.

Endrestøl, A. & Berggren, K. 2018. Insekter og edderkoppdyr på Bygdøy, Oslo kommune - Supplerende kartlegging og statusoppdatering. NINA Rapport 1539. Norsk institutt for naturforskning. Bygdøy er en halvøy i Oslo kommune på omkring 3,6 km2 lokalisert innerst i Oslofjorden. Den har derfor et godt klima (med milde vintre og høye sommertemperaturer) og gunstige geologiske forhold. Geologisk er Bygdøy en del av Oslofeltet, med lagvise skifer og kalkbergarter av ordovicisk alder (500–440 millioner år siden). På tross av en sentral- og gunstig beliggenhet som legger til rette for for et høyt artsmangfold, er det gjort relativt få entomologiske undersøkelser av denne halvøya. Flertallet av artene som er registrert på Bygdøy er biller. De fleste ble funnet for nærmere 100 år siden. Det er derfor et stort behov for å gjøre oppdaterte kartlegginger av insektfaunaen som bedre beskriver dagens situasjon. Rapporten oppsummerer resultatene av en supplerende insektundersøkelse gjort på Bygdøy i 2016–2017. I perioden er det gjort innsamlinger med to lysfeller og tre malaisefeller. Samtidig gis det en oppsummering på ordensnivå av de entomologiske registreringene som er gjort på Bygdøy gjennom tidene. Undersøkelsen har påvist 752 arter av insekter og edderkoppdyr på Bygdøy, hvorav 503 arter var nye for halvøya. Fra tidligere var det kjent 1641 arter fra Bygdøy. Denne relativt beskjedne undersøkelsen har dermed bidratt til en betydelig utvidelse av artslista for Bygdøy. Pr. oktober 2018 er det dermed kjent 2144 arter av insekter og edderkoppdyr fra Bygdøy. Dette er omkring 10 % av antall kjente arter i Norge innen disse gruppene. Av de 752 artene som ble påvist i denne undersøkelsen, er minst 70 nye for Oslo kommune og 10 er nye for den entomologiske regionen region AK (Oslo og Akershus fylker). Seks arter er nye for Norge. Fremdeles er det artsrike insektsgrupper som er dårlig kartlagt på Bygdøy, og denne undersøkelsen viser at potensialet for å finne nye arter der er stort. Undersøkelsen viser samtidig at Bygdøy har høy verdi når det gjelder entomologisk mangfold, med blant annet 116 registrerte rødlistearter av insekter og edderkoppdyr. Det er vanskelig å peke på hvilke områder som er de viktigste på Bygdøy i forhold til det entomologiske mangfoldet, men til syvende og sist er det heterogeniteten av naturtyper, sammen med klimatiske og geologiske forhold, som gjør Bygdøy til et område med nasjonal verdi for det entomologiske mangfoldet. Vi anbefaler at kartleggingen av insekter og edderkoppdyr videreføres på Bygdøy, og at metodikken legger opp til å inkludere deler av den entomologiske faunaen som er dårlig kartlagt, eksempelvis edderkoppdyr, tovinger og veps. Endrestøl, A. & Berggren, K. 2018. Insects and spiders at Bygdøy, Oslo municipality - Supplementary survey and status update. NINA Report 1539. Norwegian Institute for Nature Research. Bygdøy is a peninsula in Oslo municipality, about 3.6 km2 and located in the inner part of the Oslo fjord. It therefore has good climatic conditions (with mild winters and high summer temperatures) and favorable geological conditions. Geologically, Bygdøy belongs to the Oslo Rift (Oslo-feltet), with layers of slate and limestone of Ordovician age (500–440 milliones years old). These conditions should promote a high diversity of species. In spite of this, relatively few entomological studies have been conducted on this peninsula. Most of the species registered on Bygdøy are beetles, mainly registered almost 100 years ago. There is therefore a great need to do up-to-date surveys of the insect fauna that better describes the current situation. This report summarizes the results of a supplementary insect survey conducted on Bygdøy in 2016–2017. During the period, insects have been collected using two light traps and three malaise traps. In addition, all the entomological registrations ever reported from Bygdøy are summarized at order level. This survey documented 752 species of insects and spiders from Bygdøy, of which 503 species were new to the peninsula. From before, 1641 species were known from Bygdøy. This relatively modest supplementary entomological survey has thus contributed to expand the species list for Bygdøy substantially. By October 2018, there are 2144 species of insects and spiders known from Bygdøy. This is about 10 % of the number of species known from Norway of these groups. Of the 752 species documented in this survey, at least 70 were new to Oslo municipality and nine new to the entomological region AK (Oslo and Akershus counties). Six species are new to Norway. There are still species-rich insect groups that are poorly investigated on Bygdøy, and this survey shows that the potential for finding new species for Bygdøy is large. The survey also shows that Bygdøy has high value in terms of entomological diversity, including 116 registered red-list species of insects and spiders. It is difficult to point out which areas are the most important on Bygdøy in relation to entomological diversity, but ultimately the heterogeneity of habitats and the climatic and geological conditions makes Bygdøy an area of national value regarding entomological diversity. We recommend that the investigations of insects and spiders at Bygdøy should be continued, and that the methodology should be adapted to include parts of the entomological fauna that are poorly documented, such as spiders, flies and wasps.

Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning. Spredning av fremmede arter er et problem som øker i takt med økt transport av varer og mennesker på tvers av landegrenser. Fremmede skadelige arter kan være svært samfunnsøkonomisk belastende og kan utgjøre en stor trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det er spesielt kostbart å sette inn tiltak for å utrydde eller kontrollere skadelige fremmede arter som allerede har oppnådd en stor utbredelse, og det er derfor langt mer kostnadseffektivt å iverksette tiltak på et tidlig etableringsstadium. Da er det en reell mulighet for utryddelse. Forvaltningen av fremmede arter har derfor i økende grad begynt å fokusere på muligheten for tidlig oppdagelse og rask respons ved etablering av nye fremmede arter. Dette er nå et etablert konsept i internasjonal litteratur; «early detection and rapid response» (EDRR). I denne rapporten presenterer vi forslag til og vurderinger av mulige systemer for overvåkning som fanger opp nye fremmede arter av terrestriske karplanter, insekter og edderkoppdyr i tidlig etableringsfase i norsk natur. Vi foreslår også hvordan et slikt overvåkingssystem kan kobles til et varslingsystem som muliggjør rask respons i form av tiltak for kontroll eller utryddelse. Det inngår også en litteraturgjennomgang av eksisterende varlingssystemer knyttet til tidlig oppdagelse av fremmede arter i andre land. Vi foreslår et grunnleggende system med overvåkingsruter på 250 × 250 meter lagt til Statistisk sentralbyrås rutenett over Norge. Antall ruter som inngår i overvåkingen avhenger av hvorvidt man ønsker å utføre enkel, grundig eller omfattende kartlegging i hver rute og av det årlige budsjettet for overvåkingen. Ulike alternativer er foreslått for årlige budsjett på 1,5 millioner kroner, 3 millioner kroner eller 6 millioner kroner. Kartleggingsmetodikk ble testet ut for overvåkingen i et pilotstudium på 15 ruter i Sørøst-Norge. Rutene ble valgt ut blant annet basert på en tidligere geografisk analyse av funn av fremmede karplanter, slik at rutene ble plassert i «hotspots» for fremmede arter. Insekter ble samlet inn med malaisefelle på hver rute i pilotstudiet, mens karplanter ble kartlagt langs transekter. Metodikk for DNA-metastrekkoding ble testet ut på insektprøvene. Til sammen 120 arter fremmede karplanter ble registrert på de 15 rutene, inklusive to dørstokkarter; prydkattehale (Lythrum virgatum, risikokategori NK) og amerikansk blåbær (Vaccinium corymbosum, risikokategori LO). Basert på anslått pris per rute for forskjellige kartleggingsmetodikker beregnet vi antall ruter man kan kartlegge hvert år ved de tre ulike budsjettene, og ut fra deteksjonsraten beregnet i pilotstudiet estimerte vi total observasjonssannsynlighet («power») for de ulike kombinasjonene av metodikk og antall ruter. Den høyeste observasjonssannsynligheten for nye fremmede arter (definert som arter med forekomst i maks 0,1% av arealet i fastlands-Norge) ble estimert til 0,28 ved bruk av grundig kartleggingsmetodikk i 140 ruter per år, der hver rute ble besøkt to ganger i løpet av seks år. Dette overvåkingssystemet krever et budsjett på 6 mill. kroner per år. Kartlegging og overvåking av arter i tidlig etableringsfase vil uansett være krevende, da artene per definisjon har lav forekomstsannsynlighet. Kontinuerlig revurdering og forbedring av overvåkingssystemet vil være nødvendig for gode resultater, samt et fungerende system for varsling og rask respons. Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Early detection and warning of new alien species in Norway. System for surveillance of alien terrestrial vascular plants and insects. NINA Rapport 1569. Norwegian Institute for Nature Research. Spread of alien species is becoming increasingly more problematic as transport of goods and people across borders is increasing. Invasive alien species are a significant threat to biodiversity and can result in high socio-economic costs. Efforts to control or exterminate invasive species are especially expensive for species that have become widely distributed. Cost efficiency is much higher for measures taken against alien species at an early stage of establishment, and often extermination is only possible at this stage. Management of alien species is therefore increasingly focused on the development of early detection and rapid response (EDRR). In this report, we present suggestions and assessments of possible systems for surveillance targeted towards detecting new alien species of terrestrial vascular plants, insects and arachnids in the stage of early establishment in Norwegian nature. We suggest a possible way to link surveillance to a warning system facilitating rapid response in terms of measures to control or exterminate new alien species. Included in the report is a brief literature review of existing warning systems linked to early detection of alien species in other countries. We suggest a surveillance system based on 250 × 250 meters plots selected from the Statistics Norway (Statistisk sentralbyrå) grid net for Norway. Number of plots included in the surveillance depends on whether the survey methodology applied at each plot is simple, thorough or extensive, and the annual budget for the surveillance. Different options are suggested for annual budgets of 1.5 million NOK, 3 million NOK or 6 million NOK. Survey methodology was tested in a pilot study at 15 plots in Southeast-Norway. The plots were selected based on an earlier analysis of spatial distribution of reports of alien species in Norway, thereby placing the plots in “hotspots” for alien species. Insects were sampled with one malaise trap in each plot of the pilot study, while vascular plants were surveyed along transects. Methodology for DNA-metabarcoding was tested on the insect samples. In total 120 species of alien plants were registered in the 15 plots, including two species not previously reported from Norwegian nature; Lythrum virgatum (considered without risk, category NK) and Vaccinium corymbosum (low risk, category LO). We calculated the number of plots possible to survey each year given the three different budgets based on estimated price per plot for the different survey methodologies. With the detection rate estimated in our pilot study as a baseline, we estimated the cumulative probability of observation (“power”) of new alien species for the different combinations of methodologies and number of plots. The highest probability of observation of new alien species in early establishment (defined as species occurring in maximum 0.1% of the area of mainland Norway) was estimated at 0.28 when applying a thorough survey methodology in 140 plots per year, visiting each plot twice every six years. That sampling design would require an estimated budget of 6 million NOK. Mapping and surveillance of species in the stage of early establishment will necessarily be demanding, as such species by definition have a low probability of occurrence. Continual reassessment and improvement of the surveillance system will therefore be necessary to achieve good results, as well as a functioning warning system for rapid response.

Endrestøl, A. og Berggren, K. 2017. Sommerfugler samlet på Bygdøy i Oslo kommune i 2016. - NINA Kortrapport 71. 26 s. Bygdøy er lokalisert innerst i Oslofjorden, og har derfor godt klima (med milde vintre og høye sommertemperaturer) og gunstige geologiske forhold. Det er foretatt relativt få entomologiske undersøkelser her, og hovedandel av insektartene som er registrert på Bygdøy er biller, i hovedsak registrert der for nærmere 100 år siden. Det er derfor et stort behov for å gjøre oppdaterte kartlegginger av insektsfaunaen som beskriver dagens situasjon. Denne kortrapporten oppsummerer foreløpige resultater av supplerende insektundersøkelser gjort på Bygdøy sommeren 2016, med fokus på sommerfugler. I dette delprosjektet ble det valgt å fokusere på innsamling av sommerfugler med lysfeller, siden sommerfugler er en underepresentert gruppe i tidligere innsamlinger på Bygdøy. Vi valgte også å sette opp malaisefeller på to områder på Bygdøy som i liten grad er undersøkt. På tross av at lysfellene ble satt ut nokså seint i sesongen og en dårlig kvalitet på augustmaterialet, ble det samlet inn hele 294 arter sommerfugler. Dersom man ser hva som tidligere er registrert fra Bygdøy av sommerfugler på Artskart, er dette kun 198 arter. Av disse var det 62 arter som ble gjenfunnet i 2016, mens 136 ikke ble gjenfunnet. Det vil si at denne undersøkelsen har dokumenter 232 nye sommerfuglarter nye for Bygdøy, altså mer enn doblet det antallet som har vært registrert fra Bygdøy gjennom tidene. Totalt er det nå registrert 430 arter sommerfuglarter på Bygdøy. Det vil si at omkring 20 % av Norges sommerfugler er registrert på Bygdøy. Materialet fra malaisefellene er så langt kun grovsortert, og videre identifikasjon av enkelte grupper vil bli presentert i en senere sluttrapport. Vi anbefaler ytterligere insektundersøkelser i 2017 for å få oppdatert kunnskaper om insektfaunaen på Bygdøy.

Endrestøl, A. 2017. Kartlegging av larvespinn av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad kommune i 2015–2016. – NINA Rapport 1287. 78 s. Prikkrutevinge Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler. I gjeldende Norsk rødliste for arter (2015) er prikkrutevinge vurdert som kritisk truet (CR). Arten har hatt en sterk tilbakegang i Norge i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet så mye sikkert om årsakene. I perioden 2010–2016 er arten kun funnet på den militære øya Rauer i Fredrikstad kommune i Østfold. Prikkrutevinge finnes fortrinnsvis på tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller steinet grunn, fortrinnsvis i kulturlandskapet langs kysten. Etter parringen legger hunnene 50–300 egg samlet i 1–10 egg-grupper på vertsplanten, som er smalkjempe Plantago lanceolata. Larvene lever sosialt i et spinn de utvikler utover høsten. De overvintrer samlet i et «vinterspinn» fra slutten av august til mars. I faggrunnlaget for en handlingsplan for prikkrutevinge er det anbefalt å gjøre kartlegginger av larvespinn som en del av en overvåking av arten. Dette har kun sporadisk vært forsøkt på Rauer tidligere, men aldri på større skala. I 2015 ble det for første gang forsøkt å gjøre kartlegging av larvespinn over storparten av Rauer. Kartlegging ble videreført i 2016, og resultatene av kartleggingene i disse to årene er oppsummert i denne rapporten. Aktuelle habitater for arten på Rauer ble forhåndsdefinert basert på flyfoto, og senere undersøkt i felt. Detaljgraden av feltundersøkelsene ble basert på en helhetlig vurdering av habitat og dernest forekomsten av smalkjempe. Der hvor det var gode forekomster av smalkjempe, ble det lett grundig etter larvespinn ved å gå igjennom områdene systematisk med 3–5 meter mellomrom. Kartleggingen som er presentert her, antyder at det totalt sett ikke er så store områder på Rauer som er egnet larvehabitat for prikkrutevinge. Kun 10 av 103 kartlagte delområder hadde larvespinn av arten. I tillegg er 21 delområder definert som potensielt larvehabitat for arten. Totalt utgjør disse 31 delområder under 1 % av øyas totale areal. Det var påfallende få områder hvor det var rikelig med smalkjempe. Det ble funnet tilsammen 15 spinn av prikkrutevinge fordelt på fem delområder i 2015, og 106 larvespinn fordelt på åtte delområder i 2016. Selv om den reelle økningen fra 2015 til 2016 var oppløftende, er heller ikke antall spinn påvist i 2016 særlig høyt, og det antas at populasjonen av prikkrutevinge på Rauer er begrenset av mengden larvehabitat. Det anbefales at kartleggingen gjentas i 2017, og at man da også undersøker allerede påviste larvelokaliteter, potensielle delområder og eventuelt områder som ikke ble fullstendig undersøkt i 2015–2016. Endrestøl, A. 2017. Mapping of larval nests of the Glanville fritillary Melitaea cinxia on Rauer in Fredrikstad municipality in 2015–2016. – NINA Report 1287. 78 pp. The Glanville fritillary Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) is one of Norway’s rarest butterflies. The species is listed as critically endangered (CR) in the current Norwegian Red List for Species (2015). The Glanville fritillary has had a strong decline in Norway during the last 20–30 years, but we do not know for sure what the main reasons are. In the period 2010–2016, the species has been found only on the island Rauer (military area) in Fredrikstad municipality in Østfold county. The Glanville fritillary is generally found on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on traditionally farmed low-input systems. After mating, the females lay 50–300 eggs in 1–10 clusters on the host plant Plantago lanceolata. The larvae live socially in a web they develop throughout the fall. They hibernate collectively in a «winter nest» from late August to March. In the scientific basis for a management action plan for the Glanville fritillary, it is recommended to do surveys of larval nests as part of monitoring the species. This has only occasionally been tried out on Rauer earlier, but never on a larger scale. In 2015 mapping of larval nests over large areas of Rauer was conducted for the first time. This was work continued in 2016 and the results of the surveys conducted these two years are summarized in this report. Potential habitats for the species on Rauer were predefined based on aerial photos and later investigated in the field. The level of detail of the field investigations was based on a general habitat evaluation, and secondly, on the amounts of the host plants present. Where there were high amounts of host plants, thorough searches for larval nests were conducted by systematic searches throughout the patch at 3–5 m intervals. The survey presented here suggests that the total area on Rauer suitable for larval habitat for the Glanville fritillary is not as large as expected. Only 10 of the 103 mapped patches had larval nests. In addition, 21 patches where defined as potential habitat for the species. In total these 31 patches represents less than 1% of the island’s total area. Surprisingly few patches had sufficient amounts of P. lanceolata. A total of 15 larval nests of the Glanville fritillary was found in five patches in 2015 and 106 larval nests in eight patches in 2016. Although the real increase from 2015 to 2016 was reassuring, the number of nests detected in 2016 is still not particularly high, and it is believed that the population of the Glanville fritillary on Rauer is limited by the amount of larval habitat. It is recommended that the survey be repeated in 2017, and that it also examines already proven larval patches, potential patches and any areas that were not thoroughly investigated in 2015–2016. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. og Ødegaard, F. 2017. Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. – NINA Rapport 1329. 221 s. Målet med prosjektet har vært å finne ut hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, og hvilken risiko de utgjør for stedegent biologisk mangfold. Basert på dette skal vi gi råd om framtidig overvåking av denne spredningsveien for fremmede arter. Prosjektet har fokusert på invertebrater (hovedsakelig insekter og spretthaler) og karplanter som kommer som blindpassasjerer med planter som importeres med jord til Norge. Prøvetakinga er gjort ved 3 importlokaliteter og 6 plantesentra i Oslo-området og i Rogaland. Gjennom prosjektet har vi registrert i alt 661 831 individer av invertebrater og 16 417 individer av karplanter som har vært blindpassasjerer i jord fra planteimport til Norge. Disse er videre identifisert til 329 takson invertebrater og 138 takson karplanter, hvorav 24 % av invertebratene (80 arter) og 43 % av karplantene (59 arter) representerte fremmede arter. Det er tatt prøver fra 60 konteinere med planter importert med jord til Norge i 2014–2016, noe som tilsvarer om lag 1 % av alle importkonteinere med denne varetypen i perioden. Den totale importen av disse varegruppene (planter importert med jord) har utgjort 62 820 tonn i 2014–2016, og vi har prøvetatt i alt 326 kg jord (våtvekt) i dette prosjektet. Modellberegningene viser at importen fra enkelte land (Nederland, Tyskland) er så høy at alle arter i som finnes i disse varene på eksportstedet trolig følger med til Norge i løpet av ett år. For land med mindre importvolum vil det ta lengre tid før alle arter blir importert, men potensialet for import av fremmede arter til Norge er i utgangspunktet alle arter som finnes i denne typen substrat i eksportlandene. Beregningene viser også at vi har liten mulighet til å oppdage alle arter, selv om mengden laster som prøvetas økes drastisk. Årsaken er at mange arter vanskelig oppdages. Mange forekommer i små mengder i få laster, og med få prøver og manuell metodikk for artsobservasjon, har vi liten mulighet til å oppdage disse artene. For å få oversikt over hvor mange arter som faktisk kommer via denne spredningsveien, trengs avanserte statistiske analyser. I perioden har vi eksempelvis funnet 34 fremmede arter invertebrater og 10 karplanter i jord fra Nederland, mens de estimerte tallene er 104 fremmede arter invertebrater og 28 fremmede karplantearter fra Nederland i perioden. Tilsvarende tall har vi også for Tyskland og Italia. Av de prøvetatte plantene hadde lyng, lavendel, oliven og rosmarin flest fremmede arter invertebrater per prøve, mens oliven og rosmarin hadde høyest antall fremmende karplanter. I framtidig overvåking er det viktig å finne metoder som kan øke oppdagbarheten i de systematiske prøvetakingene. Vi har derfor gjennomført en pilot med miljø-DNA-strekkoding av jordprøver som supplement til de manuelle metodene for artsidentifikasjon. Denne gav færre og til dels andre arter enn den manuelle gjennomgangen, og metoden må videreutvikles før den eventuelt kan erstatte en del av de manuelle metodene. For å vurdere økologisk risiko har vi gjennomført søk etter fremmede arter i og omkring importlokaliteter og plantesentra, og har påvist en rekke arter som er i sprednings- og etableringsfase, eller potensielt kan komme dit. Dette inkluderer flyvende insekter tatt i feller innendørs, karplanter og invertebrater drevet fram fra jord samlet utendørs på plantesentrene, og arter observert ved feltstudier ute. I alt 294 fremmedarter er påvist gjennom ulike deler av prosjektet, 154 invertebrater og 140 karplanter. 47 svartelistearter (SE + HI) er påvist, 38 arter med potensielt høy risiko (PH), 45 med lav risiko (LO), 20 ikkereproduserende (NR), 15 uten kjent risiko (NK) og hele 129 arter som ikke tidligere er risikovurdert. Denne utilsiktede innførselen av fremmede arter til norske hager og grøntområder, representerer et kontinuerlig høyt introduksjonspress fra disse områdene til omliggende natur. Til sist presenterer vi forslag til overvåkingsprogram. Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. and Ødegaard, F. 2017. Invasive alien species in plant import – Mapping and monitoring 2014–2016. – NINA Report 1329. 221 pp. The aim of this project is to find out how many alien species come to Norway as hitchhikers with plant import, and what risk these species pose to the natural environment and local biodiversity. Based on this, we will give advises for an invasive alien species (IAS) monitoring program related to plant import. The project has focused on two species groups: invertebrates (mainly insects and springtails Collembola) and vascular plants. Samples have been taken from 3 import localities og 6 nurseries in the Oslo area and in Rogaland, SW Norway Throughout the project, we have registered a total of 661,831 individuals of invertebrates and 16,417 individuals of vascular plants as hitchhikers in plant import to Norway. We have further identified these to 329 taxa of invertebrates and 138 taxa of vascular plants, of which 24% of the invertebrates (80 species) and 43% of the vascular plants (59 species) represented alien species to Norway. We have altogether sampled 60 cargos containing plants with soil imported to Norway in 2014–2016, which corresponds to about 1% of this particular import during the period. The total import of these product groups amounts to 62,820,000 kg during 2014–2016, and in this project, we have tested a total of 326 kg of soil (wet weight). Model calculations show that the imports to Norway from some countries (the Netherlands, Germany) are so high that all species in the source population are likely to come to Norway during one year. For countries with less import volumes, it will take longer time before all species are imported, but the potential for imports of species to Norway is basically all species found in this type of substrate in the exporting countries. The calculations also show that we have poor chances of detecting all species, even if the sample size is increased substantially, as many species have low detectability. Most species occur in small quantities in a few loads, and with the current sampling level and the manual methods for species observation, we have little chance of detecting these species. To get an overview of how many alien species actually enter the country through this pathway, we need advanced statistical analyzes. As an example, we have found 34 alien species of invertebrates and 10 vascular plants in plant soil from the Netherlands, while the estimated numbers are 104 alien species of invertebrates and 28 alien species of plants from the Netherlands during the period. We also have similar figures for Germany and Italy. Calluna, Lavendula, Olive and Rosemarin hosted the highest number of alien invertebrate species per sample; Olive and Rosemarin had the highest number of alien vascular plant species. It is important to find methods to increase the detectability of species in the systematic sampling. We have therefore carried out a pilot study on environmental DNA barcoding of soil samples parallel to the manual methods for species identification. This resulted in fewer and partly different species than the manual survey, and the e-DNA method has to be further developed before it can be fully integrated in the monitoring program. To assess ecological risk, we have conducted searches for alien species in and around import locations and plant centers, and we have identified a number of species that are or might be, in the spreading and establishing phase. This includes flying insects caught in traps indoors, plants and invertebrates from soils outdoors and species observed by outdoor field studies. 294 alien species have been detected through the various parts of the project, 154 invertebrates and 140 vascular plants. 47 blacklisted species (risk category SE and HI) have been detected, 38 species with potentially high risk (PH), 45 species with low risk (LO), 20 species not likely to reproduce in Norway, 15 species with unknown risk (NK), and 129 species without any risk assessment category. This unintended introduction of alien species to Norwegian gardens and parks represents a continuous high propagule pressure to the surrounding natural areas.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Often, A., Hanssen, O., Åström, J., Fossøy, F. & Kyrkjeeide, M.O. 2017. Fremmede arter: import av planteprodukter. Overvåking og metodeutvikling 2017 – NINA Rapport 1397. 23 s. I denne rapporten gjør vi greie for metodene og de foreløpige resultatene for kartlegging og overvåking av fremmede karplanter og invertebrater som kom til Norge med planteimport i 2017. Målet med prosjektet er å videreføre og utfylle basisovervåkingen av karplanter og invertebrater som følger med som blindpassasjerer ved planteimport, men også kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken ved å bruke data fra foregående prosjektår (2013-2016) for å systematisk jobbe med de statistiske modellene for artsforekomster og deteksjonsevne. I 2017 har vi videreført basisovervåkingen med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra konteinerjordprøver, bankeprøver og lysfeller på to importlokaliteter på Østlandet. Det var fokus på å ta så mange prøver som mulig fra konteinere som kommer fra Italia for å komplementere tidligere data. Invertebratene fra jordprøvene er drevet ut, sortert og talt opp på høyere taksonomisk nivå, og frøbanken i jordprøvene er spirt, delvis artsbestemt, og satt til vernalisering. Endelig artsbestemmelse av materialet vil foreligge tidlig i 2018. Bankeprøvene gav 237 individer invertebrater som er delvis artsbestemt, der antall edderkopper utmerker seg med 84 individer. Sommerfuglene som ble fanget i lysfellene er artsbestemt, og her ble det påvist ni fremmede arter, hvorav tre er nye for Norge. Ute rundt importlokalitetene har vi gjort manuell og målrettet innsamling etter fremmede invertebrater i flere ulike habitat. Dette materialet er ikke ferdig sortert, men det ble blant annet funnet mange individer av en fremmed løpebille (Tachyura parvula) som nå ser ut til å ha etablert seg i bevokste sprekker mellom belegningsstein. Ved å bruke en kombinasjon av innsamlede jordprøver og konstruerte prøver satt sammen av allerede artsbestemt materiale, tester vi hvordan miljø-DNA-analyser kan brukes for å artsbestemme samleprøver av invertebrater. Ulike markører påviser ulike arter, og vi beskriver her hvordan vi jobber for å finne en kombinasjon av markører som kan påvise flest mulig aktuelle arter i en slik overvåking av fremmede invertebrater. For 2018 har vi planlagt et folkeforskningsprosjekt som skal øke mengden registrerte artsobservasjoner av fremmede karplanter, samt gjøre målrettede søk etter fremmede karplanter i tidlig spredningsfase. For å kunne vurdere hvorvidt antall registrerte funn vil øke etter et slikt prosjekt, har vi foreslått et utvalg av både sjeldne og mer vanlige fremmede arter, som også varierer i hvor enkle de er å artsbestemme. Til slutt beskriver vi en nyutviklet database for å bedre sikre og systematisere alle artsfunnene gjort gjennom hele prosjektperioden fra 2013. Databasen tilrettelegger for uttrekk av informasjon, og forenkler eksport til for eksempel Artskart.