Search

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i innsjøer 2017 – delprogram Øst, gjennomført iht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen startet opp i 2009 og omfatter hovedsakelig overvåking av antatt upåvirkede vannforekomster (referanse-overvåking), samt et lite utvalg påvirkede vannforekomster. Målet er å fastsette økologisk tilstand i de utvalgte innsjøene, som grunnlag for vurdering av effekten av langtids stor-skala endringer på naturtilstanden og på påvirkede innsjøer, med fokus på de vanligste vanntypene i Norge. Dataene vil dessuten inngå i grunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Overvåkingen i delprogram Øst omfattet totalt 12 innsjøer i 2017; fem referansesjøer (REFERANSE-sjøer) og syv forsuringsfølsomme innsjøer som tidligere inngikk i den nasjonale sur nedbør overvåkingen i Norge (BIOLOK-sjøer); totalt syv antatte referansesjøer. Fem av BIOLOK-sjøene er fremdeles antatt å være forsuret. Innsjøene tilhører flere ulike vanntyper: Den svært kalkfattige og svært klare innsjøtypen er representert med én innsjø i skog og fem i fjell, den svært kalkfattige og humøse med én i lavland og én i skog, den moderat kalkrike og klare med én i skog og den kalkrike og klare med én i lavland og to i skog. Størrelsen spenner fra 0,1 til 5,1 km2, og maksdypet fra fire til 60 m. Flertallet av innsjøtypene mangler klassifiseringssystem for én eller flere av de undersøkte kvalitetselementene. Alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannplanter, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere ble overvåket i REFERANSE-sjøene. Under-søkelsene i BIOLOK-sjøene ble begrenset til de mest forsuringsfølsomme kvalitetselementene (bunndyr, småkreps, fisk og kjemiske forsuringsparametere), med unntak av Atnsjøen, der også planteplankton og eutrofieringsrelevante fysisk-kjemiske parametere ble undersøkt. Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i gjeldende klassifiseringssystem. Nye forsuringsindekser basert på hhv. vannplanter, småkreps og fisk er inkludert i tilstandsklassifiseringen der dette er relevant. Samlet tilstand for hver innsjø er basert på «det verste styrer»-prinsippet, men kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet er ikke er brukt i den endelige klassifiseringen. To av innsjøene, Atnsjøen og Svartdalsvatnet, er undersøkt tidligere etter tilsvarende overvåkings- og klassifiseringsmetodikk. For disse innsjøene er resultatene presentert for hvert år med data og samlet for hele perioden. Overvåkingen i 2017 indikerer at verken REFERANSE-sjøene (Mjogsjøen, Selsvatnet, Surtningen, Øvre Drengsrudvann og Åletjern) eller de to antatt ikke-forsurede BIOLOK-sjøene (Atnsjøen og Svartdalsvatnet), er i svært god tilstand mht. alle parametere og kvalitetselementer. Med unntak av Svartdalsvatnet, Surtningen og Åletjern avviker minst to kvalitetselementer fra svært god tilstand. Fem av innsjøene har god tilstand, mens Mjogsjøen er i moderat tilstand og Selsvatnet er i dårlig tilstand. Dårligst tilstand av de antatte referansesjøene har Selsvatnet, der både planteplankton og fysisk-kjemiske støtteparametere tilsier at innsjøen er eutrofiert. De fem forsurede innsjøene er enten i god tilstand (Langtjernet, Rondvatnet, Stortjønna), moderat (Breidtjern) eller dårlig tilstand (Heddersvatn). Hvilket kvalitetselement som er avgjørende for innsjøens samlede tilstand varierer, også mellom år for innsjøer som er undersøkt flere ganger. Som oftest var tilstanden bestemt av invertebrater (bunndyr og småkreps samlet) i BIOLOK sjøene (fire av syv) og vannplanter i REFERANSE-sjøene (tre av fem). Småkreps (pelagiske og litorale vannlopper og hoppekreps) er benyttet i tilstands-klassifiseringen av forsuringsfølsomme innsjøer sammen med forsuringsindekser basert på bunndyr. Bunndyrindeksene gir ofte dårligere tilstand enn småkreps. For Breidtjern, Langtjernet og Stortjønna er det godt samsvar mellom tilstanden gitt ved bunndyrindeksen og labilt aluminium (LAl), mens småkrepsindeksen gir en vesentlig bedre tilstand. Det kan synes som småkreps er mindre følsomme for LAl, og i mindre grad fanger opp sure episoder med høye konsentrasjoner av aluminium i innsjøer som ellers har en tilfredsstillende vannkjemi. I fjellsjøene gir bunndyrindeksene imidlertid en tilstand som dårligere enn det som er antatt. Dette er fordi fjellsjøene, med lave temperaturer og kort vekstsesong, ofte gir en artsfattig flora og fauna med naturlig lave andeler forsuringsfølsomme arter. Dagens klassifiseringssystem er derfor ikke egnet for fjellsjøer. Mens bunndyr og småkreps gir økt usikkerhet i klassifiseringen dersom innsjøen ligger nær typegrensen mellom svært kalkfattig og kalkfattig, vil klassifisering av planteplankton og vannkjemiske eutrofieringsparametere være usikker dersom innsjøen er nær typegrensen kalkfattig/moderat kalkrik. Klassegrensen svært god/god økologisk tilstand kan synes å være for streng for vannplanter (trofiindeksen). Begrenset datagrunnlag generelt og kunnskap om referansetilstanden spesielt, bidrar til usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av fisk, og svært kalkfattige/kalkfattige innsjøer med naturlig lavt artsmangfold sammenlignet med mer kalkrike innsjøer, gir økt usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av de fleste biologiske kvalitetselementer. Ikke minst gjelder dette for svært kalkfattige innsjøer med kalsiumkonsentrasjoner

Rapporten presenterer de første resultatene fra basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. Innsjøene som var med i programmet i 2015 omfattet syv innsjøer på Østlandet: Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø, Tinnsjå, Nisser og Gjende. Resultatene viser at Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø og Tinnsjå har god økologisk tilstand og tilfredsstiller dermed miljømålet for vannforskriften. Resultatet har lav til middels usikkerhet pga kun ett år med overvåking, men rimelig godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer. Nisser er i dårlig økologisk tilstand pga bunnfauna, men tilstandsklassifiseringen anslås å ha middels til høy usikkert pga store forskjeller i tilstand mellom de forskjellige forsuringsindeksene for bunnfauna og kun ett år med data. Gjende kan foreløpig ikke gis noen samlet klassifisering pga svært høy usikkerhet for både bunnfauna og vannkjemi, men først og fremst pga manglende klassegrenser for bresjøer. This report presents the results of surveillance monitoring of seven large Norwegian lakes in 2015. Large Norwegian lakes have been monitored also before the Water Framework Directive (WFD), but for most of the lakes the earlier monitoring has been limited in time and content. Earlier data are not sufficient for a complete classification of ecological status according WFD requirements. The objective of this first surveillance monitoring of large lakes in 2015 has therefore been to monitor all biological and supporting physico-chemical quality elements, and use the data to assess ecological status in line with the WFD. An additional objective was to test and adapt existing monitoring and classification methods for use in large, deep lakes. The monitoring in 2015 included seven large lakes in Eastern Norway: Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø, Tinnsjå, Nisser and Gjende. Miljødirektoratet

Rapporten omhandler vannkvalitet, biologiske forhold og økologisk tilstand i utvalgte innsjøer og elver i Hedmark i 2012. Ut fra en samlet vurdering av vannvegetasjon, planteplankton, dyreplankton og fysisk/kjemiske forhold ble økologisk tilstand klassifisert som svært god i Lomnessjøen, god i Savalen og Råsen og dårlig i Strandsjøen. Konsentrasjonen av totalfosfor var meget høy i Strandsjøen, totalbiomassen av planteplankton var høy, og sammensetningen av planteplanktonet, med til tider dominans av cyanobakterier (blågrønnalger), viste også at innsjøen var markert overgjødslet. Vannvegetasjonens sammensetning i Strandsjøen indikerte også en dårlig miljøtilstand. Begroingssamfunnet ble undersøkt på i alt 11 elvelokaliteter. På sju av disse ble økologisk tilstand klassifisert som svært god eller god i forhold til eutrofiering. I Kaldbekken i Tynset kommune, Kjemma i Stor-Elvdal kommune, Hasla i Åsnes kommune og Domma i Grue kommune ble tilstanden mht. eutrofiering klassifisert som moderat. Disse vassdragene påvirkes trolig i betydelig grad av tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og/eller befolkning. Undesøkelsene av bunndyr på seks lokaliteter i Follavassdraget viste at vassdraget fortsatt var markert påvirket av utslippene fra tidligere gruvevirksomhet i området. Mest påvirket var Strypbekken, som er utløp fra Hjerkinndammen (tidligere avgangsdam fra Tverrfjellet gruve), og Folla ved Follshaugmoen, som ligger ca. 7 km nedstrøms de gamle gruveområdene ved Folldal tettsted. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen

Høsten 2012 ble det tatt bunndyr- og begroingsprøver på fem stasjoner i Glomma og én i Vorma. I Øyeren ble det tatt prøver av planteplankton og vannkjemi. Gjennomsnittlig konsentrasjon av total fosfor og klorofyll a var henholdsvis 9.5 µg/l og 2.45 µg/l, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Algesammensetningen viste et stort mangfold med lave konsentrasjonen av blågrønnalger. Ved Høyegga i Glomma ble det påvist høye konsentrasjoner av kobber (6 prøver: 4.6-6.4 µg/l), tilsvarende sterkt forurenset tilstand (Klif 1997). På de fleste stasjonene i Glomma var det forholdsvis lave konsentrasjoner av suspenderte partikler (

Den foreliggende rapporten utgjør kunnskapsgrunnlaget for Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii). Rapporten gir en oppdatert oversikt over de to artenes biologi og økologi, utbredelse og sprednings­veier, samt kjente effekter på vannøkosystemet. Kunnskapsbehov diskuteres, bl.a. knyttet til artenes økologiske krav og effekter på biologisk mangfold. Rapporten omtaler tiltak for å hindre videre spredning og tiltak for å redusere eller bekjempe bestander av vasspest. DN

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 10 innsjøer i Lunner, Gran og Jevnaker kommune, samt vurdere mulig interngjødsling i Jarenvatn og Elgsjøen. Totalt ble det registrert 26 arter i vannvegetasjonen, hvorav 8 rødlistearter. Antall rødlistearter varierte mellom 0 og 3 arter pr. innsjø, med høyest antall i Bergstjern, Elgsjøen og Jarenvatn. Vasspest ble registrert i Jarenvatn, Kalvsjøtjern og Bergstjern. I Jarenvatn og Kalvsjøtjern er vasspesten veletablert, mens den er sparsom og sannsynligvis nylig kommet inn i Bergstjern. Basert på trofi-indeksen TIc kan økologisk tilstand for vannvegeta­sjonen karakteriseres som god i Jarenvatn, Lønntjern, Høltjern, Karussputten og Omdalsvatn, moderat i Elgsjøen og Kalvsjøtjern, mens vegetasjonen er i dårlig tilstand i Bergstjern, Hallomtjern og Holteputten. På grunn av store bestander av vasspest i Jarenvatn korrigeres tilstandsklassen her ned til moderat tilstand. Nedgangen i artsantall og mengde av vannvegetasjonen (utenom vasspest) i Jarenvatn, som påvist1967-1980, har fortsatt fram til i 2011. Bergstjern, Hallomtjern og Omdalsvatn viste nedgang i antall kransalger i forhold til tidligere regi­streringer. Konsentrasjonen av fosfor i sedimentet til Jarenvatn og Elgsjøen medfører potensiale for interngjødling. Interngjødsling ble ikke påvist på prøvetidspunktet i noen av disse innsjøene. Lunner, Gran og Jevnaker kommuner

Vannkvaliteten i Glomma utenfor Borregaard viser sterk belastning av organisk materiale, og området rundt Pæddekummen er tydelig påvirket. Sammensetningen av bunndyrsamfunnet og dekkingsgrad av bakterien lammehaler viser at elva er belastet med lettomsettelige organiske forbindelser. Målinger utført i vannsøylen av KOF, BOD5, SPM og oksygen reflekterer ikke dette. I forbindelse med krav fra Klif om å vurdere muligheten for å flytte hovedutslippspunktet nedstrøms til Melløs, ønsket Borregaard beregninger av fortynninger og konsentrasjoner som kan forventes fra nytt utslippspunkt. Ved hjelp av modellen Visual Plumes (VP) ble forventede konsentrasjoner og fortynninger fra nytt utslippspunkt beregnet. Resultater viste at det var generelle gode betingelser i elva for å få en rask og god innblanding av avløpsvannet i Glomma. Ved flytting av utslippet til Melløs vil mest sannsynlig grusørene få en vesentlig mindre organisk belastning. Et utslipp ved Melløs blir imidlertid liggende langt nærmere Pæddekummen enn dagens utslipp. Med redusert utslipp i fremtiden, men samtidig også et utslipp nærmere Pæddekummen er det knyttet usikkerhet i hvordan belastningen i Pæddekummen blir framover. Borregaard

Rapporten omfatter undersøkelser av vannvegetasjonen i 10 kalkrike innsjøer i Tårstadvassdraget (på grensa mellom Nordland og Troms fylke), samt problem­kart­legging og vurdering av tiltak for fem av innsjøene. Det ble totalt registrert 33 arter i vannvegetasjonen, hvorav 9 rødlistearter og en hybrid hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Flest rødlistearter ble registrert i Lavangsvatn og Tennvatn. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var svært god og god i alle innsjøene. Sju av innsjøene defineres som kalksjøer, og tre av disse; Svanevatn, Lavangsvatn og Tennvatn, kan defineres som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven. Alle innsjøene er verdsatt til A-lokaliteter. De fem innsjøene som var inkludert i problem­kartlegggingen; Sommarvatn, Kjerkhaugvatn, Svanevatn, Nautåvatn og Langvatn, hadde generelt svært god og god tilstand. Nautåvatn viste imidlertid moderat tilstand i for­hold til fosfor og Svanevatn moderat tilstand i forhold til total nitrogen. Oksygensvinn eller interngjødsling er ikke påvist. Flere av til­førsels­bekkene hadde forhøyede konsentrasjoner av fosfor og nitrogen. Tiltak for enkelte innsjøer og bekker er foreslått. Fylkesmannen i Oppland

Formålet med rapporten har vært å foreta en utredning av miljøkravene til artene som inngår i utvalgt naturtype kalksjøer, samt prøve å vurdere årsakene til redusert fore­komst av kransalger i to utvalgte kalksjøer; Holetjern og Ultveittjern. Det er registrert 493 kalksjøer i Norge, fordelt på 15 fylker. Den typiske kalksjøen er liten, med et midlere areal på 0,23 km2 og totalt areal for kalksjøer i Norge er anslått til 57 km2. For hver av de utvalgte artene gir rapporten oversikt over utbredelse i Norge samt forekomst i forhold til viktige vannkjemiske parametre. Mulige årsaker til redusert forekomst av kransalger i Holetjern og Ultveittjern er vurdert. For Holetjern kan årsaken være en kombinasjon av høye nitratkonsentrasjoner i vannmassene kombinert med vekst av trådformete grønnalger på sediment­over­flaten. Årsaken til at kransalgene i Ultveittjern er i forholdsvis dårlig forfatning kan være en kombina­sjon av (økt?) humusinnhold sammen med forhøyet fosfor i vannmassene. Fylkesmannen i Oppland

Formålet med undersøkelsen har vært å dokumentere vegetasjonsforholdene i Suldalslågen før innføring av nytt manøvreringsreglement. Generelle registreringer er foretatt på 12 stasjoner, mens innsamling av begroingsprøver og ruteanalyser av vegetasjonen er fore­tatt på de fem hovedstasjonene. Under­søkelsene våre ble foretatt i september og dekker således i hovedsak ikke-perma­nent vanndekket areal. Det er ingen endringer i artsmangfoldet av begroingsalger i 2011 i for­hold til tidligere år. Vegetasjonen i Suldalslågen domineres av moser, mens kar­plantene har sparsom forekomst. Det er ikke registrert endringer i artsmangfoldet av moser og karplanter i forhold til tidligere år. Mosene hadde den største dekningen på alle hoved­stasjonene, mens karplantene generelt hadde lav dekning. Både mose- og karplante­dekningen i 2011 faller innenfor normale år til år variasjoner på alle stasjoner, og det virker som om dekningen av moser også i periodisk vanndekket areal er svært stabil fra år til år. Også data fra før 2011 vil derfor kunne benyttes som «førdata». Dekningen av algebegroingen i 2011 var lavere i forhold til tidligere, særlig i øvre og midtre deler av elva. Årsakene til dette er ikke klarlagt og bør analyseres nærmere. Tidligere under­søkelser har vist at vegeta­sjonsdekningen på permanent vanndekket areal har vært svært stabil over lang tid. Endringer i miljøforholdene vil sannsynligvis ha størst innvirkning på vegeta­sjonen i periodisk vann­dekkete areal. På denne bakgrunn antar vi at også data fra permanent vanndekket areal vil kunne benyttes som førdata når etterundersøkelser skal foretas. Statkraft

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 7 innsjøer i søndre Lunner kommune. Totalt ble det registrert 21 arter i vannvegetasjonen, hvorav 4 rødlistearter. Artsantallet i hver innsjø varierte mellom 3 og 12 arter, med flest arter i Svea. Flest rødlistearter ble registrert i Kalven. Vasspest forekommer i Svea, hvor den er vel etablert med forholdsvis store bestander. Basert på trofi-indeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som svært god i Kalven, god i Svea og Nedre Småtjern, og moderat i Nedre Kalstjern og Muttatjern. Tilstanden for Øvre Kalstjern og Øvre Småtjern kan ikke beregnes på grunn av for få arter. På grunn av store bestander av vasspest i Svea korrigeres tilstands­klassen for denne innsjøen ned til moderat. Rapporten inneholder også en presisering av kriteriene for avgrensning av naturtyper og verdisetting av kalksjøer, samt verdisetting av alle Hadelands-loklaitetene undersøkt av NIVA i 2007-2011. Lunner kommune

Rapporten omfatter undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag, med hovedvekt på kartlegging av vannvegetasjon. Det ble totalt registrert 35 arter i vannvegetasjonen i undersøkte lokaliteter (innsjøer, tjern og dammer). Artsantallet pr lokalitet varierte mellom 14 og 0 arter. Totalt 6 rødlistearter ble registrert. I tillegg ble to tjønnaks-hybrider registrert, hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Sørvatn og Prestmodammen hadde høyest antall rødlistearter. Forekomsten av vasspest (Elodea canadensis) i Liavatn på Frosta tyder på at den har vært i innsjøen noen år. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var god i fem lokaliteter, moderat i tre lokaliteter og dårlig i seks lokaliteter. For de øvrige er det ikke mulig å vurdere økologisk tilstand. Vi anser at det er behov for videre undersøkelser og tiltak i de lokalitetene hvor økologisk tilstand er vurdert som dårligere enn god. Dette gjelder ni innsjøer og tjern. Før konkrete tiltak kan foreslås bør man foreta en problemkartlegging. Hensikten med en slik undersøkelse er å identifisere årsaker til for dårlig tilstand, og kilder til forhøyet næringsinnhold i innsjøene. Det viktigste tiltaket i forhold til vasspest vil være å hindre spredning til andre lokaliteter og vassdrag, f.eks. ved å sette opp opplysningsskilt ved parkerings- og fiskeplasser. Totalt 17 av de undersøkte lokalitetene kan karakteriseres som kalksjøer. Av disse kan to karakteriseres som kransalgesjøer, 10 som kalkrike tjønnaksjøer og én som vegetasjonsfri kalksjø. I tillegg har vi 3 kalkrike dammer hvor ingen av undertypene passer. Av de 17 kalksjøene er 14 verdsatt til A, B eller C lokalitet. Alle undersøkte lokaliteter i Nord-Trøndelag hører til naturtypene kalksjøer, kalkrike dammer og tjern og klare intermediære innsjøer, som alle er vurdert som sterkt truete eller sårbare naturtyper. I henhold til naturmangfoldloven kan Grønntjern, Prestmodammen og Sørvatn karakteriseres som utvalgte naturtyper. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke vannvegetasjonen og vurdere økologisk tilstand i forhold til eutrofiering i fire kalksjøer i Ringerike kommune i Buskerud; Bergstjernet, Grunntjern, Gullerudtjern og Ultvedttjern, samt kartlegge tilstanden for myrflangre-bestandene ved Ultveidttjern og Grunntjern. Totalt ble det registrert16 arter av karplanter og kransalger i innsjøene. Det ble registrert rødlistearter i Grunntjern, Gullerudtjern og Ultvedttjern. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen kan karakteriseres som god i Grunntjern og Gullerudtjern og moderat i Ultvedttjern, mens Bergstjern har dårlig tilstand. Mengde og dybdeutbredelse av kransalger i Ultvedttjern ser ut til å være redusert i forhold til tidligere undersøkelser. Myrflangre-bestandene ved Ultvedttjern og Grunntjern er vurdert som uendret/ noe redusert i forhold til 1998. Tiltak for å opprettholde bestandene er foreslått. Fylkesmannen i Buskerud

Undersøkelser av undervannsbiotoper (fastsittende alger, undervannsenger og bløtbunnsfauna) og vannmasser (næringssalter, klorofyll-a, oksygen) i Ruakerkilen, Grimstad kommune, ble gjennomført i 2009-2010 som første fase av en langvarig overvåking. Formålet med undersøkelsen har vært å dokumentere dagens status og danne grunnlag for de videre undersøkelsene. Resultatene viser at Ruakerkilen er preget av næringsrike forhold i vannmassene og stor nedbrytning i bunnområdene som resulterer i anoksiske sedimenter uten dyreliv i de dypeste områdene. Algevegetasjonen i strandsonen er artsfattig, antagelig grunnet små arealer med egnet substrat, i tillegg til noe næringsanrikning og lav saltholdighet. Bløtbunnsfaunaen er typisk for brakkvannsområder med varierende saltholdighet. En stor undervannseng med skruehavgras (Ruppia cirrhosa) vokser midtre deler av Ruakerkilen. Resultatene viser også at vannmassene ikke er stagnerende, men at det stadig tilføres nytt vann utenifra. Fylkesmannen i Aust-Agder