Search

English: The Department of Forestry and Wildlife Management at Inland University of Applied Sciences was commissioned by Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) and their Lavlandskomite (LK) to scientifically review and assess the practice of releasing common pheasants (Phasianus colchicus, pheasant) and grey partridges (Perdix perdix, partridge), and specifically evaluate ecosystem effects, effects on biodiversity, animal welfare during rearing, breeding, transport and release, and animal health and disease risks when importing, breeding, rearing and releasing these birds into Norwegian nature. Ecosystem effects of artificially augmenting populations may be positive, negative or negligible from a conservation standpoint. Negative effects include altering of species interactions via resource consumption, agonistic behaviour or predation. These forms of species interactions are amplified with increasing number of released birds. Under extreme circumstances, vegetation and invertebrate abundance have been negatively affected inside and around pheasant release pens in the UK and in the UK, released birds are also likely sustaining high populations of generalist predators. Positive effects of releases include supporting management actions that target factors limiting survival and population growth like predator control, supplementary feeding and habitat improvement. These factors are prerequisites for successful release programs, and they can benefit the conservation status of several other species. Because of low survival and unrealized reproductive potential, population simulations suggest that partridge and pheasant releases in Norway need supporting management efforts to avoid population extinctions. The goal when breeding partridges and pheasants is to select for wild behaviours and this require different rearing conditions compared to domesticated species. Yet, the knowledge base on rearing conditions that meet the need of pheasants and partridges is low. Increasing space and enriching habitats in rearing systems, however, will reduce stress-related behaviours. Rearing conditions should approximate natural conditions with regards to diet, unrestrained sociality between individuals and the possibility of exposure to natural stressors. Various pathogens have been recorded among pheasants in Scandinavia and imports from abroad can expose native galliformes to species-specific disease they would normally not encounter. Several measures can be adopted to minimize risks of spreading pathogens. They include hygiene at rearing farms, veterinary inspections of birds before import and secure pens that prevents contact with outside wildlife. When assessing unintentional effects on ecosystems following the release of captive-bred birds, it is important to consider the scale and extent of the release. Studies focusing on impacts of releases on fauna and flora have to our knowledge only been conducted in the UK where 47 million pheasants are released on an annual basis. The Norwegian release program is dwarfed by comparison and there is currently no information that supports the hypothesis that partridges and pheasants released in Norway the last decade have had negative effects on Norwegian ecosystems or biodiversity. With our current understanding of animal welfare, it is possible to tailor rearing and release programs which minimize risk of the spreading of pathogens and that produce healthy and viable individuals that are well adapted to a life outside of the release pen. Norsk: Institutt for Skog- og Utmarksfag ved Høgskolen i Innlandet fikk i oppdrag av Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) og deres Lavlandskomite (LK) om å gjennomgå og vurdere praksisen med utsetting av fasaner og rapphøns, og spesielt evaluere økosystemeffekter, effekter på biodiversitet, dyrevelferd under oppdrett, avl, transport og utsetting, og risiko for dyrehelse og sykdommer ved import, avl, oppdrett og utsetting av disse fuglene i norsk natur. Økosystemeffektene av å øke populasjoner kunstig kan være positive, negative eller ubetydelige fra et bevaringsperspektiv. Negative effekter inkluderer endringer i artenes samhandling via ressursforbruk, agonistisk adferd eller predasjon. Disse formene for interaksjoner mellom arter forsterkes med økende antall fugler satt ut. Under ekstreme forhold har utsetting av fasan hatt negative effekter på vegetasjonsdekke og virvelløse dyr inne i og på utsiden av akklimatiseringshegn i Storbritannia, og i Storbritannia opprettholder utsatt fugl sannsynligvis også høye bestander av generalistpredatorer. Positive effekter av utsetting inkluderer støttende forvaltningstiltak som tar sikte på å begrense faktorer som reduserer overlevelse og populasjonsvekst som rovdyrkontroll, tilleggsfôring og habitatforbedring. Disse faktorene er forutsetninger for vellykkede utsettingsprogrammer, og de kan bedre bevaringsstatusen til flere andre arter. På grunn av lav overlevelse og uforløst reproduktivt potensial, antyder populasjonssimuleringer at utsatt rapphøns og fasan i Norge trenger støttende forvaltningstiltak for å unngå utdøing. Målet når man avler rapphøns og fasaner er å selektere for vill adferd, og dette krever ulike oppdrettsforhold sammenlignet med domestiserte arter. Kunnskapsgrunnlaget om oppdrettsforhold som oppfyller behovene til fasaner og rapphøns er imidlertid lavt. Å øke plassen og berike habitatene i oppdrettssystemene vil imidlertid redusere stressrelatert adferd. Oppdrettsforholdene bør tilnærme seg naturlige forhold når det gjelder kosthold, uregulert sosialitet mellom individer og muligheten for eksponering for naturlige stressorer. Forskjellige patogener er registrert blant fasaner i Skandinavia, og import fra utlandet kan eksponere norsk hønsefugl for artsspesifikke sykdommer de vanligvis ikke ville påtruffet. Flere tiltak kan iverksettes for å minimere risikoen for spredning av patogener. Disse inkluderer hygiene på oppdrettsanlegg, veterinærundersøkelser av fuglene før import, og sikre oppdrettsanlegg som hindrer kontakt med dyreliv utenfor. Når man vurderer utilsiktede effekter på økosystemer etter utsetting av oppdrettede fugler, er det viktig å ta hensyn til omfanget og skalaen på utsettingen. Studier som fokuserer fauna- og floraeffekter har hva vi kjenner til kun blitt utført i Storbritannia, der 47 millioner fasaner slippes ut årlig. Det norske utsettingsprogrammet er forsvinnende lite i forhold, og det finnes for øyeblikket ingen informasjon som støtter hypotesen om at rapphøns og fasaner som er satt ut i Norge de siste ti årene, har hatt negative effekter på norske økosystemer eller det biologiske mangfoldet. Med nåværende forståelse av dyrevelferd, er det også mulig å tilpasse oppdretts- og utsettingsprogrammer som minimerer risikoen for spredning av patogener og som produserer sunne og levedyktige individer som er godt tilpasset livet utenfor oppdrettsanlegget. Oppdragsgiver/Financed by: Fuglehundklubbenes Forbund v/Lavlandskomiteen

Mattilsynets vedtaks- og tilsynskompetanse i dyrevelferdsloven fremkommer av § 30 første ledd. I denne oppgaven vurderes det innholdet av Mattilsynets kompetanse i dyrevelferdsretten med utgangspunkt i de rettslige rammene som dyrevelferdsloven setter. Masteroppgave JUS399 MAJUR-2 MAJUR

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2022

Dyrevelferd er et tema som de siste årene har fått mer og mer oppmerksomhet i mediene, og etter publiseringen av NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmelighe-ter» 19.06.2019, ble det for alvor satt på dagsorden i norske nyhetsmedier (NRK Brennpunkt, 2019). Det er anerkjent, også internasjonalt, at Norge ligger i verdenstoppen på dyrehelse, med lav bruk av antibiotika og lav forekomst av smittsomme sykdommer. Mange forbrukere har hatt et inntrykk av at Norge også er best i verden på dyrevelferd, men etter publiseringen av dokumentaren begynte dette idylliske bildet å slå sprekker … Eller gjorde det egentlig det? For å finne ut hva som kjennetegner dekningen av dyrevelferd i norske nyhetsmedier, analyserer jeg både meningsstoff og nyhetsartikler i fire utvalgte nyhetsmedier over en pe-riode på ett år. For å besvare problemstillingen har jeg kombinert kvantitative og kvalitative metoder. Den kvalitative analysen bygger på Norman Faircloughs teori/metode for kritisk diskursanalyse, og flere kjente forskeres videreføring av hans prinsipper. Analysene viser at aktører med svært forskjellig syn på dyrevelferd og husdyrproduksjon bruker diskurser som kjemper om konsensus for å fremme bestemte verdensbilder. Det er særlig to diskursive mønstre som trer frem i nyhetsmedienes representasjon av dyrevelferd. På den ene siden av debatten finner vi legitimerende diskurser som har en hegemonisk status og ofte benyttes av myndigheter, politikere og husdyrproduksjonsnæringen. Argu-mentene til aktørene kjennetegnes av en forståelse om at dyrevelferden i Norge er god nok og at kun mindre tiltak er nødvendig, og et ønske om å beskytte husdyrproduksjonsnæ-ringen og dagens system for husdyrproduksjon. Til tross for dette, viser de kvantitative un-dersøkelsene av narrativer og løsningsforslag at myndighetenes og næringslivets forståelse av dyrevelferd utfordres av kritiske motstemmer. På den andre siden i debatten finner vi de kritiske diskursene, som kjennetegnes av et grunnsyn om at dyrevelferden ikke er god nok i norsk husdyrproduksjon, og at det vil kreves store omstillinger av systemet. Kilder med tilknytning til myndigheter og forvaltning, hus-dyrprodusenter og næringsliv slipper oftest til som kilder i saker som handler om dyrevel-ferd og husdyrproduksjon, mens vanlige mennesker knapt slipper til i det hele tatt.

Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Bachelor i politiutdanning

Masteroppgave JUS399 MAJUR-2 MAJUR

Med denne studien ønsket vi å få en bedre forståelse av hva som kjennetegner en vegetarisk identitet, samt hvordan det å ha et vegetarisk spisemønster påvirker sosiale, praktiske og kroppslige aspekter. Spørreundersøkelsen viste at vegetarisk kosthold er et relativt marginalt fenomen, men at det synes å være nokså få negative praktiske, sosiale og kroppslige implikasjoner – snarere er det kanskje tvert om. De aller fleste ga uttrykk for at det var sosial aksept for å velge bort kjøtt og andre animalske produkter. Videre rapporterte de aller fleste få bekymringer og utfordringer – både med tanke på praktisk gjennomføring og helsemessige effekter. Ni av ti erfarte at det var enkelt å ha et vegetarisk spisemønster. Videre rapporterte de aller fleste om god helse og få kroppslige utfordringer. I det hele tatt synes det som om vegetarianisme er noe som gir sosiale og helsemessige gevinster – noe som oppfattes som et sunt og riktig spisemønster. Den viktigste begrunnelsen for å ha et vegetarisk spisemønster var hensyn til miljø og klima. Deretter fulgte at dyr og fisk ble dårlig behandlet i dagens matproduksjon, samt hensyn til egen helse. The aim of this study was to gain a better understanding of what characterizes a vegetarian identity, as well as how having a vegetarian eating pattern affects social, practical and physical aspects. The survey showed that a vegetarian diet was a marginal phenomenon. However, it seems to have rather few negative implications – rather, it is perhaps the opposite. The vast majority expressed that they experienced social acceptance of opting out of meat and other animal products. Furthermore, most reported few concerns and challenges – both in terms of practical implementation and health effects. The vast majority reported good health and few physical challenges. All in all, it seems that vegetarianism in Norway is something that provides social and health benefits – considered a healthy and proper eating pattern. Not eating meat and other animal products is also considered to benefit the environment and animals.

Denne oppgaven identifiserer diskurser i debatten om fiskeoppdrett i seks norske papiraviser i tidsperioden 1. januar 2019 – 31. juli 2019. Videre undersøkes det hvilke implikasjoner meningsbrytningen har på politikkutformingen, føringer og holdninger når det kommer til fiskeoppdrett i Norge. Analysen gjennomføres ved hjelp av Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse, hvor et strategisk utvalg av tekster analyseres. Målet med analysen er å kartlegge hvordan språket påvirker samfunnsordninger - i dette tilfelle på området fiskeoppdrett. Gjennom en kritisk diskursanalyse identifiseres det tre rådende diskurser: diskursen om verdiskapning, diskursen om miljøødeleggelse og diskursen om levekår. Det kommer frem at diskursene speiler grunnleggende forskjellige perspektiver på fiskeoppdrett i spenningen mellom produksjon, miljø og dyrevelferd. Samtidig kommer det frem at det økonomiske perspektivet, med et mål om fortsatt produksjon og vekst, i stor grad legger rammer for argumentasjonen på feltet. Disse rammene kommer tydelig frem i analysen av den bredere sosiale struktur, som antas å virke tilbake på den sosiale praksisen og meningsbrytningen som utspiller seg i debatten. Denne delen av analysen trekker på kapitalismens logikk for å anskueliggjøre hvordan økonomiske interesser i ulike former skaper et mulighetsrom for utnytting av dyr. Oppgaven drøfter tre rettferdighetsperspektiver – økologisk rettferdighet, miljørettferdighet og artsrettferdighet – som gir ulike normative perspektiver på næringen. Disse perspektivene benyttes i oppgaven for å rette søkelyset på hvilke normative problemer som hefter ved oppdrettsnæringen. Sekundært benyttes de også for å spore debattantenes sporadiske mobilisering av rettferdighetsprinsipper for å fremme sitt syn. Det fremstår som umulig å skape en oppdrettsnæring som er fullt forenelig med alle de tre rettferdighetsperspektivene. Nedleggelse av næringen ville på sin side være problematisk i et miljørettferdighetsperspektiv, fordi menneskene i et slikt tilfelle vil miste økonomiske ressurser og arbeidsplasser. Oppgaven konkluderer med at det økonomiske perspektivet legger avgjørende premisser for hva som er mulig å se for seg av «bærekraftig» fiskeoppdrett; at et ordskifte mindre dominert av det økonomiske perspektivet kunne åpnet for ideer og konkret politikkutforming med mer fokus på livet til fiskene i merdene.

This study compared welfare assessment results in aviary flocks using 3 approaches: 1) A novel Aviary Transect method, 2) AssureWel, and 3) the Norwegian farm advisors’ NorWel method. The Aviary Transect time requirement, interobserver reliability, and within- and across-house sensitivity to detect welfare indicators were also evaluated. The study was conducted on 6 randomly chosen commercial white-strain layer flocks of similar age and flock size, kept in multitiered aviaries. The Aviary Transect method comprised standardized walks along each aisle while screening the whole flock for 12 welfare indicators: feather loss (FL) on head, back, breast, and tail, wounds on head, back, tail, and feet, dirty birds, enlarged crop, sick birds, and dead birds. AssureWel involved scoring FL on head and back, and dirtiness of 50 random birds, and flock-level evaluation of beak trimming, antagonistic behavior, flightiness, birds needing further care, and mortality. NorWel involved scoring 8 welfare indicators on 50 random birds: FL on head, back, breast, and tail, dirtiness, and wounds on head, back, and tail. The AssureWel detected flock differences in both minor and major FL on the back (P < 0.01) as well as somewhat dirty birds (P < 0.01). The NorWel method detected flock differences in both minor and major FL on the head (P < 0.01), back (P < 0.001), breast (P < 0.001), and tail (P < 0.001) and somewhat (score 1) dirty birds (P < 0.05). The Aviary Transect method detected flock differences in FL on head, back, breast, and tail (all P < 0.001), dirty birds (P < 0.05) and enlarged crop (P < 0.001). More birds with FL on breast, and more dirty birds, were found in wall vs. central transects (P < 0.05). There was good interobserver agreement, except for dirty birds (P < 0.01), and positive correlations (P < 0.05) were identified between the Aviary Transect method and the other sampling methods for FL on head and back, and dirtiness. The three methods took similar time to complete (about 20 min/flock). In conclusion, all 3 methods detected significant differences in welfare indicator prevalence between flocks. The new Aviary Transect method provides egg producers with an efficient and sensitive whole-flock assessment of hen welfare status in multitiered aviaries.

Analyse og undersøkelse av Mattilsynets praksis av utmåling av overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven.

Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

GMO-teknologien har i en årrekke vært gjenstand for offentlig debatt i Norge og i mange andre land. Diskusjonen omhandler muligheter, bruk, fordeler, risikoer, trygghet og begrensninger. I denne studien har vi sett nærmere på hva forbrukerne mener om bruk av denne teknologien i matproduksjon: Hvordan er deres kunnskaper om GMOteknologien? Hva oppfatter de som fordelaktig ved bruk av slik teknologi? Og hva oppfatter de som bekymringsfullt? Vil de spise eller ikke spise GMO-produkter? Hva er begrunnelsene? Og hvordan stiller de seg til utvikling og bruk av gendrivere? Svarene er blitt sammenlignet med resultatene fra en forbrukerundersøkelse som ble gjennomført av SIFO i 2017. Har forbrukerne blitt mer eller mindre positive til GMO-teknologi i matproduksjon i løpet av disse tre årene? For years, GMO technology has been the subject of ongoing scientific, political and social discussion in Norway and many other countries. The discussion deals with opportunities, uses, benefits, risks, security and limitations. In this study, we have taken a closer look at what consumers think about using this technology in food production: How is their knowledge of GMO technology? What do they consider to be beneficial in using such technology? And what do they consider as worrying? Will they eat or not eat GMO products? What are the reasons? And how do they look at the development and use of gene drivers in food production? The answers have been compared to the results of a study 2 SIFO RAPPORT 3-2020 conducted by the same author in 2017. The question is whether the consumers have become more or less positive about GMO technology in food production during these years?

In the Nordic countries, permanent outdoor housing of horses in winter is gaining popularity. This practice will expose the horses to harsh weather conditions. However, horses that are kept indoors at night and turned out in the cold during daytime also experience thermoregulatory challenges. With emphasis on the special challenges in a Nordic climate, this paper aims to increase the understanding of thermoregulation in horses, and ultimately to improve management practices. First, factors related to the environment and the mechanisms of heat exchange are summarised, thereafter the factors related to the horse, such as anatomy and physiological mechanisms which are important for balancing heat gain and heat loss. Human utility of horses and management practices such as clipping, the use of rugs, and provision of shelter are discussed in the light of thermoregulation in horses. The management and care for horses should take into account the principles of thermoregulation and mechanisms of heat loss and gain, and horses should be given a freedom of choice to cope with changing weather conditions. This should include space for movement, protection from sunshine, precipitation and wind, dry bedding, and appropriate feeding. Several studies indicate that the combination of cold rain and wind is a very demanding weather type, not just very low ambient temperatures. A shelter offers the horse protection from wind, precipitation and radiation which it can use when needed, and is therefore a more flexible management solution than a rug, especially when weather conditions change rapidly. In inclement weather, a rug may be a useful supplement. Too many horse owners clip their horse, which often necessitates the use of rugs on a regular basis. More knowledge is needed on how to best manage sport horses, especially when being sweaty after exercise in winter, to ensure good welfare.

It is highly important and necessary to document finishing pigs’ welfare, as healthy and happy pigs, with the ability to express their natural behaviour, will give good quality products to the consumers. A welfare protocol was developed at NMBU in late 2019, and pig producers were recruited to participate in a project named “Griseløftet”. Data were collected from a total of 80 farms around Norway, of which 20 farms are included in this thesis. The main objective of this thesis was to investigate the extent of how welfare parameters affect environmental factors, such as pen dirtiness, air quality, amount of litter used in the pens, type, source and frequency of providing environmental enrichment, human-animal interactions and management routines. High ammonia concentration in the pens resulted in both dirtier floor and pigs. Higher temperature lead to higher prevalence of body lesions, but lower prevalence of tail lesions. Higher prevalence of ear lesions was observed for pigs in pens with lower volume per pig. Enrichment materials such as long straw, hay, silage, newspaper, and toys were shown to have a significant effect on some of the response variables. An increased fear response was observed for pigs that did not have access to silage, while an increase in ear lesions was observed for the pigs that had access to silage as enrichment material. An increase in body lesions was observed for pigs that did not have access to hay or newspaper, but this increase in body lesions was also observed for pigs that had access to long straw and toys. Cleaner pigs, with a higher prevalence of body lesions, was observed in pens with small amounts of litter, compared to deep litter pens. Dirty pigs, with a high fear response was observed in deep litter pens. Frequently providing material resulted in cleaner pigs, with decreased prevalence of body-, ear-, and tail lesions, but with an increased fear response. Cleaner floor and cleaner, more confident pigs, with a higher prevalence of body-, and ear lesions was observed in pens that got more daily contact with the handler. Our results showed that pigs that were sorted in size and age, had a change of pen environment, and was individually selected for slaughter was the cleanest. A higher prevalence of tail lesions was observed for these pigs, except for the pigs that had a change of pen environment. Higher fear response was also observed for pigs that were individually selected for slaughter. Det er viktig og nødvendig å dokumentere velferden hos slaktegris, ettersom friske og glade griser som kan uttrykke naturlig atferd vil gi produkter av god kvalitet til forbrukerne. Høsten 2019 ble det utviklet en velferdsprotokoll av NMBU, og slaktegrisprodusenter ble rekruttert til å være med på prosjektet «Griseløftet». Registeringer ble hentet fra totalt 80 besetninger rundt om i Norge, hvor av 20 er inkludert i denne oppgaven. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvor stor grad velferdsparametere påvirkes av miljøfaktorer sånn som, hygiene i bingene, luftkvalitet, mengde strø i bingene, type, kilde og hyppighet av rotemateriale, menneske-dyr interaksjoner og rutiner i fjøset. Høyere ammoniakk konsentrasjon i bingene resulterte i både skitnere gulv og griser. Høyere temperatur førte til høyere utbredelse av kroppssår, men lavere utbredelse av halesår. Høyere andel ørebitt ble observert for griser i binger med lavere volum per gris. Rotematerial som, langhalm, høy, surfôr, avispapir og leker hadde en signifikant effekt på noen av respons variablene. Økt frykt respons ble observert for griser som ikke hadde surfôr tilgjengelig, mens en høyere andel ørebitt ble observert for griser som hadde tilgang til surfôr som rotematerial. En økt andel kroppssår ble observert for griser som ikke hadde tilgang til høy og avispapir, men en økt andel av kroppssår ble også observert for griser som hadde tilgang til lang halm og leker. Renere griser, med høyere andel kroppssår ble observert i binger med lite mengde strø, sammenlignet med talle binger. Skitne griser, med økt frykt respons ble observert i bingene med talle. Ved å gi oftere daglig forsyning av rotematerial, viste resultatene renere griser, med en lavere andel kroppssår, øre-, og hale-, bitt, men med en høyere frykt respons. Renere gulv og renere, mer selvsikre griser, men med en høyere andel kroppssår og ørebitt ble observert i binger som fikk mer daglig kontakt med bonden. Våre resultater viste at griser som ble sortert etter størrelse og alder, hadde ett bingemiljø skifte, og ble plukkslaktet var de reneste. En høyere andel halesår ble observert for disse grisene, unntatt for de som hadde ett skifte av bingemiljø. Høyere frykt respons ble observert for griser som ble plukkslaktet. M-HV

Despite societal concerns about the welfare of commercial laying hens, little attention has been paid to the welfare implications of the choices made by the genetics companies involved with their breeding. These choices regarding trait selection and other aspects of breeding significantly affect living conditions for the more than 7 billion laying hens in the world. However, these companies must consider a number of different commercial and societal interests, beyond animal welfare concerns. In this article we map some of the relevant dilemmas faced by genetics companies in order to outline the scope of opportunities to improve welfare under current market conditions. This includes identifying cases where different animal welfare concerns conflict. We discuss the moral responsibility of laying hen genetics companies and the welfare implications that derive from the choices they make and the policies they follow. In addition to evaluating a selection of predominant current practices and breeding goals, we outline different angles from where to assess the moral legitimacy of various industry practices and policies. We discuss specific issues such as injurious pecking, bone health, induced moulting, chick culling and the circumstances of breeding stock.

Denne kvalitative studien har undersøkt hvordan eliteutøvere i langdistanse hundekjøring oppfatter og praktiserer dyrevelferd, og hvilke utfordringer og dilemmaer knyttet til dyrevelferd de møter under utøvelse av sporten. Studien har også undersøkt hvordan eliteutøverne oppfatter at dyrevelferden bli ivaretatt innad i sporten. Det vil si hvilken innvirkning de oppfatter at løpsarrangørene og regelverkene har på dyrevelferden i sporten, samt hvordan de oppfatter at dyrevelferden ivaretas innad i utøvermiljøet. For å kunne undersøke dette har seks hundekjørere blitt intervjuet. Samtlige av disse har prestert blant topp fem i Finnmarksløpet og Femundløpet, som er de to største langdistanseløpene i Norge. I analysen av datamaterialet ble det brukt teori om dyrevelferd, dyreetikk og idrettsetikk. I tillegg ble den norske dyrevelferdsloven, samt de ulike regelverk og retningslinjer som er spesifisert for utendørs hundehold og langdistanse hundekjøringskonkurranser brukt for å analysere datamaterialet. Studien viser at hundekjørerne har en svært lik oppfatning og forståelse av dyrevelferd. Deres oppfatning har mye til felles med «de fem friheter», som er Brambellkommisjonenes definisjon av dyrevelferd. Funnene i studien tyder også på at hundekjørerne har et hybridetisk syn som bygger på et utilitaristisk utgangspunkt, der den totale nytten for hunder og hundekjører ved å holde på med den aktiviteten de elsker, oppveier for ulempen det medfører for hundene å bli utsatt for fysiologisk stress, samt en risiko for sykdom og skader. Samtidig anerkjenner hundekjørerne at hundene har rett til å bli beskyttet mot unødige påkjenninger og belastninger, inntil et visst nivå i forbindelse med sporten de utøver. Studien viser at hundekjørernes praksiser varierer en del. Samtidig viser den at alle de ulike praksiser hundekjørerne oppgir å ha, er i tråd med de retningslinjer, regelverk og lovverk som eksisterer for hold av hunder utendørs, og i forbindelse med langdistanse hundekjøringsløp. Funnene viser at det er hensynet til hundenes velferd som er det viktigste for hundekjørerne, mens ønsket om å gjøre det godt i en konkurranse kommer i annen rekke. Likevel viser datamaterialet at i enkelte situasjoner, der dilemmaet mellom dyrevelferd og ønsket om å prestere er til stede, oppgir halvparten av hundekjørerne at de føler de har «gått over grensen» for det de selv mener er god dyrevelferd. Det kommer frem at det i slike situasjoner gjerne er manglende dømmekraft, mangel på kunnskap og/eller et høyt konkurranseinstinkt som påvirker hundekjørerne til å handle på en måte som gir negative konsekvenser for dyrevelferden. Studien viser at hundekjørerne opplever en del utfordringer knyttet dyrevelferd, både i forbindelse med trening, og i forbindelse med konkurranser. Mange av disse utfordringene oppfatter hundekjørerne er knyttet til hvordan løpsarrangørene tilrettelegger konkurransene, og hvordan hviletidsreglene påvirker utøvernes muligheter til å ivareta god dyrevelferd, samtidig som de forsøker å konkurrere om topplasseringer. Til tross for enighet om at hviletidsreglene skaper utfordringer, viser funnene at hundekjørerne har to ulike oppfatninger av hvordan regelverkene ideelt sett burde vært regulert for å ivareta dyrevelferden. Fem av hundekjørerne oppfatter at minst mulig obligatorisk hvile er ideelt for å kunne ivareta dyrevelferden. En av hundekjørerne mener derimot det bør legges inn mer obligatorisk hvile enn det som er dagens praksis, for å forhindre at noen hundekjørere kjører med så minimalt med hvile som mulig og dermed utsetter hundene for et stort søvnunderskudd. Studien viser også at de fleste hundekjørerne oppfatter at dyrevelferden innad i miljøet stort sett er godt ivaretatt, og at det har vært en positiv utvikling de siste årene. Dette som en følge av det økte fokuset på dyrevelferd blant utøverne og løpsarrangørene, men også som en følge av Mattilsynets arbeid. Likevel oppfatter hundekjørerne at det er noen utøvere i hundekjørermiljøet som ikke ivaretar dyrevelferden godt nok. I forbindelse med konkurranser oppfatter de at årsakene til dette hovedsakelig er manglende dømmekraft, og mangel på kunnskap om hva som kreves for å ivareta hundenes helse og velferd. Samtidig oppfatter de også at enkelte hundekjørere har et stort jag etter gode prestasjoner, oppmerksomhet og premier, og at de som følge av dette ikke håndterer dilemmaet mellom dyrevelferd og ønsket om å prestere i konkurransen på en god måte.

Nest building is important in sow preparation for motherhood. However, straw or other bulky materials can block drains, and a finer-grained material such as peat is of interest as an alternative. The main aim of this study was to evaluate effects of different nesting materials on maternal behaviour during farrowing and early lactation. Norsvin Landrace x Swedish Yorkshire sows (n = 54) were loose-housed in individual farrowing pens with wood-shavings as litter. Mean (± SE) parity was 2.9 ± 2.0 (range 1–9), and 16 were primiparous. They were provided with peat (n = 18) or straw (n = 17) as nesting material from two days before expected farrowing until they farrowed, or received wood shavings litter only (controls, n = 18). From video recordings positive (i.e. sniffing, grunting, nudging) and negative (i.e. pushing, threatening barks, biting) communicatory behaviours from sow to piglets during farrowing (≤4 h) and on Day 1 post-partum (4 h) were registered by one-zero sampling at 1-min intervals. Nursing behaviour on Day 2 post-partum (6 h) was registered by continuous observation. During farrowing, sows provided with straw or peat as nesting material showed a lower frequency of negative communication towards piglets compared to controls (P

De siste tiårene har forståelsen for hvordan dyrearter beveger seg i ulike miljø vært et sentralt forskningstema. Biotelemetri er et viktig verktøy for å få innsikt i arters habitatbruk og vandringsmønster, og bruk av GPS-halsbånd har blitt en vanlig metode. Det er strenge krav for å benytte slike merkingsmetoder etter dyrevelferdsloven i Norge, med mattilsynet som tilsynsmyndighet. Noen få tilfeller av negative effekter av sendere er dokumentert for dyr, og knyttet til vandringsavstand, reproduksjon og overlevelse. Etter flere hendelser med dannelse av isklumper på GPS-halsbånd blant villrein (Rangifer tarandus tarandus) i Nordfjella i Norge, har fokuset økt på hvilke konsekvenser GPS-halsbånd kan påføre arten. Formålet med studien var å kartlegge om GPS-halsbånd hadde negativ effekt på kroppsvekt og reproduksjon hos simler av svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus). Data ble samlet inn fra GPS-merkede simler og kontrollsimler med plasthalsbånd fra Nordenslkiöld Land i perioden 2010-2017. I tillegg inngikk målinger av miljøvariabler som snødybde og bakkeising, også kalt Rain-On-Snow, der regn med påfølgende minusgrader gjør vinterbeiter utilgjengelig for individene. Under gjennomsnittlige miljøforhold ble ingen negative effekter påvist på kroppsvekt i april, drektighet i april eller kalvestatus i august. Noen overraskende interaksjonseffekter ble derimot funnet. For det første viste det seg at kroppsvekten på simler med GPS-halsbånd var mindre påvirket av Rain-On-Snow enn kontrollgruppen. For det andre, var sannsynligheten for å gå med kalv i august 25 % lavere for GPS-merkede simler etter isningsfrie vintre, sammenlignet med kontrollindivider. Det var derimot ikke påvist noen forskjell etter vintre med ising. Denne studien er, etter det jeg kjenner til, det første som knytter dyrevelferd opp mot GPSbruk på svalbardrein. Siden det ble dokumentert en forskjell i reproduksjon under enkelte miljøforhold mellom GPS-merkede simler og kontrollgruppen, kan det resultere i en større belasting for individer. Det er derfor viktig å vite at merking kan ha innvirkning på bestander, og ta hensyn til dette i fremtidige studier hvor det brukes GPS-halsbånd. The understanding of animal species movement in various environments has for the last decades been a key research topic. Biotelemetry is an important measure used to gain knowledge about habitat use and migration patterns, commonly applied by marking individuals with GPS-tags. There are strict regulations for marking wildlife in Norway, enforced by the Norwegian Food Safety Authority through the Animal Welfare Act. A few cases of negative impacts of transmitters are documented among animals, and these are connected to migration distances, reproduction and survival. Several cases of severe icing on GPS-collars on wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Nordfjella in Norway, has led to increased interest on potential negative impacts that may be caused by marking with GPS-collars. The aim of this study was to investigate whether GPS-collars might negatively impact bodyweight and reproduction in female Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus). The data used was collected from GPS-marked female reindeer and control animals with plastic-collars from Nordenskiöld Land, during the period 2010-2017. The dataset also included measurements of environmental variables, such as snow depths and ground icing. The latter is also known as the indicator Rain-On-Snow, meaning rain with subsequent temperatures below freezing point, leading to prevention of forage access. Under average environmental conditions, no adverse effects were observed on neither bodyweight in April, pregnancy in April, nor calf survival in August. However, some surprising interactions were detected. Firstly, the bodyweight of individuals marked with GPS-collars was less affected by Rain-On-Snow than the control group. Secondly, under good environmental conditions with ice-free winters, the probability for having a calf in August was about 25 % lower for animals carrying a GPS-collar compared to control animals. There was no detected difference after winters with icing. This study is, to my knowledge, the first to tie animal welfare to GPS-use on Svalbard reindeer. Since a difference in reproduction under certain environmental conditions was documented between GPS-marked female Svalbard reindeer and the control group, this effect could result in an increased burden for marked individuals. This highlighting the importance of considering how such measures may impact a population, and that it is important to following it up in future studies with GPS-collars. M-NF

Wildlife management, conservation interventions and wildlife research programs often involve capture, manipulation and transport of wild animals. Widespread empirical evidence across various vertebrate taxa shows that handling wildlife generally induces a severe stress response resulting in increased stress levels. The inability of individuals to appropriately respond to rapidly changing environmental conditions during and after manipulations may have deleterious and long-lasting implications on animal welfare. Therefore, mitigating stress responses in the frame of conservation interventions is a key animal welfare factor. However, we have a poor understanding of the metrics to adequately assess and monitor the dynamic physiological changes that animals undergo when subjected to stressful procedures in wild or captive conditions. A growing number of studies provide good evidence for reciprocal interactions between immune processes and stress. Here, we review the existing literature on a relatively new technique—Leukocyte Coping Capacity (LCC), a proxy for stress quantifying oxygen radical production by leukocytes. We discuss the strength and weaknesses of this immunological approach to evaluate stress, the individual capacity to cope with stress and the resulting potential implications for animal welfare. Additionally we present new data on LCC in captive roe deer (Capreolus capreolus) under long-time anesthesia and free-ranging Asiatic wild asses (Kulan; Equus hemionus kulan) were LCC was used to assess stress levels in animals captured for a reintroduction project. stress, leukocyte coping capacity, endocrine-immune interaction, animal welfare, wildlife management, conservation interventions

Med forankring i kritisk grønn kriminologi søker denne studien å avmystifisere fenomenet og konseptet «dyrepoliti» i Norge og Sverige. Bakgrunnen er opprettelsen av djurskyddspolisen i Stockholm i 2011 og dyrekrimprosjektet i Trøndelag i 2015. Med gruppenes opprettelse har flere ment at Norge og Sverige har fått eget dyrepoliti, i likhet med land som Storbritannia og USA. Studien fokuserer derfor på dette spørsmålet: Hvordan kan vi forstå arbeidet til dyrekrimprosjektet og djurskyddspolisen med henhold til kontroll, håndheving og motvirkning av dyremishandling slik denne er lovregulert? Kontrollørene møter en grunnleggende utfordring når det gjelder lovverk, gjennom begrepenes innhold. Dette gjenspeiles blant annet i begrepet «god dyrevelferd», som for informantene betød ulike ting. Flere trakk frem dyrs mentale og atferdsmessige behov, noe som gjorde deres egne krav til god dyrevelferd strengere enn lovverkets. Mer utfordrende var begrepene «egenverdi» og «unødig lidelse». Lovenes åpne formuleringer stiller større krav til kontrollørene, som må anvende stadig mer skjønn i arbeidet sitt. Dette synliggjør forskjeller i det strafferettslige og forvaltningsrettslige sporet, ettersom sistnevnte har mer praksis og erfaring med forskrifter som utfyller de åpne lovformuleringene. Dyr har en egenverdi utover den nytteverdi de måtte ha for mennesker, som likevel blir tilsidesatt i de fleste tilfeller. Det er i samfunnets interesse å utnytte dyr, slik at egenverdi blir minst synlig for «økonomiske dyr» som utnyttes i produksjon. Dette forhindrer sosial nærhet og forklarer hvorfor mishandling av selskapsdyr møtes med sterkere reaksjoner enn mishandling av produksjonsdyr. Nærhet og avstand er med andre ord ikke artsspesifikke fenomener. Den sosiale nærheten er knyttet til en systematisk kategorisering som ofte skjer før fødselen, og som avgjør hvilken rolle dyret skal ha i samfunnet. Dyret som tilsynelatende har minst sosial nærhet til mennesket er oppdrettsfisk. Norsk fiskeoppdrett er en næring som har utviklet seg enormt raskt, men òg med en rekke utfordringer. Oppdrettsfisk som skal symbolisere «rå natur» sliter daglig med lidelser knyttet til sykdom og håndtering. Lakselusa er et av hovedproblemene, i tillegg til at behandlingen mot lusa som skader og svekker fisken ytterligere. Utslipp fra oppdrettsanleggene er videre et problem for nærliggende økosystemer, mens rømt fisk utgjør en fare for villfisken grunnet kryssparring og svekket genmateriale. Noen informanter føler seg begrenset i sin rolle som kontrollør gjennom manglende sanksjonsmuligheter, mens andre opplever uformelle ordre om å la oppdrettsnæringen være i fred. Informantene møtte også interne utfordringer gjennom tverretatlig samarbeid. Kontrollørene i de ulike rettslige sporene har ulike prioriteringer og rutiner. Politiets arbeid innebærer dokumentasjon av hendelsesforløpet og vurdering av skyldspørsmålet – altså om handlingen var uaktsom eller forsettlig. Kontrollørene i tilsynsforvaltningen har på sin side hatt mer fokus på det objektive gjennom å rapportere situasjonens tilstand. Det medfører at politiet har overtatt flere saker hvor de anser foreliggende dokumentasjon som utilstrekkelig for å kunne vurdere skyldspørsmålet. Gruppene kan anses som en forlengelse av både økt straff og styring gjennom økte sanksjonsmuligheter. Mennesker anses i større grad enn før som rasjonelle individer fremfor avvikere som behøver behandling. Likevel har mishandling og vanskjøtsel av dyr nyanserte årsaker, og flere informanter mente at det ofte skyldtes mangel på kunnskap og ressurser - og ikke vondvilje. Dermed blir det lite fruktbart å betegne alle lovovertredere som «monstre». Økt straff og styring er ikke gjensidig utelukkende og er et resultat av at de rettslige sporene tydeliggjøres. Det innebærer en saksfiltrering basert på alvorlighetsgrad, hvor Mattilsynet og länsstyrelsene kan anvende mildere sanksjoner på flere saker – slik at politiet dermed kan håndtere færre, men alvorligere saker. Straffens allmennpreventive effekt blir dermed støttet opp av tilsynsforvaltningens individualpreventive tiltak, som på sin side også henvender seg allment ved å fungere som en velmenende hyrde. Dette gjør det videre mer relevant å diskutere dyrs rettssikkerhet fremfor rettigheter, ettersom det er snakk om spesifikke juridiske prosesser. Dyrs rettigheter kan sies å være negative, det vil si at de har rett til å ikke oppleve frykt, stress, matmangel og så videre. De juridiske prosessene kan bidra til å gi dyr offerstatus fordi de anerkjennes som lidende aktører. Dyrekrimprosjektet og djurskyddspolisen blir dermed viktige faktorer i en slik prosess, selv om dyrs offerstatus står i en grunnleggende motsetning til deres status som eiendom. Som en forlengelse av de rettslige sporenes tydeliggjøring er gruppene heller ikke teoretisk underlegne organisasjoner som RSPCA eller MSPCA. Dette grunner i at strukturene i Norge og Sverige tilrettelegger for mer effektiv håndhevelse og kontroll, men at gruppene i praksis har langt mindre ressurser og nettverk sammenlignet med de internasjonale organisasjonene.

Avhandlingen er en analyse av det overordnede prinsippet i dyrevelferdsretten om «god dyrevelferd». Analysen tar utgangspunkt i formålsbestemmelsen og enkelte materielle bestemmelser som gjennomfører prinsippet, herunder dyreholders kompetanse, krav til driftsformer og levemiljø, og omsorgsplikten. På det spesielle handler avhandlingen om forståelsen av "god dyrevelferd" i forhold til storfe i næringsbasert hold - sett i lys av storfeets naturlige behov, alminnelig praksis i næringen og dyrevelferdsmessige utfordringer ved dagens hold. Den uunngåelige interessemotsetningen mellom dyrs velferd og næringens interesse i omsetning og økonomi fremheves.

Trond Holand,1 Kristian Ellingsen,2 Sagita Dewi,1,3 Stig Larsen1 1Centre for Epidemiology and Biostatistics, Department of Production Animal Clinical Sciences, Faculty of Veterinary Science, Norwegian University of Life Science, 2Norwegian Veterinary Institute, Oslo, Norway; 3Bali Indera Hospital, Government of Bali Province, Denpasar, Bali, Indonesia Background: Response surface pathway (RSP) design has been recently developed and described for dose-finding studies. The aim of this paper was to introduce and demonstrate additional procedures to strengthen and generalize the design and combine RSP with classical study design.Materials and methods: Nine bull calves and six heifer calves were included in an unbalanced 2×2 Latin Square (LSQ) designed study with large and small aperture bottle teats. The two LSQ sequences were performed with independent randomized three-level between-patient RSP design with an odd number of response classifications. The milk temperature window was 8°C–38°C with a mid temperature of 23°C. X-rays of the abdominal cavity were taken before, during, and immediately after intake of milk and recorded as “milk”, “trace”, or “no milk”. Based on the results of the first design level, the milk temperatures for five calves in the second design level were obtained by a randomization procedure. A similar procedure was performed for seven calves in the third design level. Adjustment of the dose from one design level to the next was based on a k-adjustment factor estimated to ensure coverage of the entire predefined dose window.Results: Starting with a low number of subjects and increasing this number with increasing design levels reduces the sample size without reducing the power. The suggested randomization procedure worked as expected. No milk in Rumen was recorded and minimum milk temperature (MMT) was estimated to be ≤8°C for both teats. The odd number of response categories increases the flexibility of RSP, enabling category redefinition in hindsight from “trace” to “uncertain”. After category redefinition, MMT for large bottle teat was estimated to be 14.3°C (95% confidence interval: 8.3–20.3°C), but 8°C for small.Conclusion: The suggested changes and additional procedures increase the strength and flexibility of the RSP design. Keywords: k-adjustment factor, Latin Square design, patient reduction in clinical trials, randomized response surface pathway design

Masteroppgave i barne- og ungdomslitteratur I denne avhandlingen har jeg studert fremstillingen av kjæledyr i realistisk barnelitteratur og hvordan normer for god dyrevelferd kommer frem her. Materiale som forskes på er to illustrerte barnebøker, med kjæledyr som protagonister. Det teoretiske grunnlaget som er tatt i bruk for å svare på forskningsspørsmålene og problemstillingen, er tidligere forskning på dyr i litteraturen, narrativ teori, etologi og ikonotekstteori. Største delen av avhandlingen består av analyse og drøfting. Her blir de litterære verkene analysert i forhold til narrative virkemidler, zoologisk korrekthet og empati. Videre blir funnene fra analysen drøftet i forhold til den historiske selvbiografiske dyrefortellingen og normer for god dyrevelferd i Norge i dag. Analysen og drøftingen blir konkludert på slutten av avhandlingen, hvor forskningsspørsmålene og problemstillingen blir besvart. In this dissertation, I have studied the fabrication of pets in realistic children’s literature and how norms for desirable animal welfare is portrayed here. The research material is two illustrated children’s books, with animal protagonists. The theoretic foundation that is being used here to answer my research questions and thesis statement, is earlier research on animals in literature, narrative theory, ethology and iconotext theory. The largest section of this dissertation consists of analysis and discussion. The research material is analysed in relation to narrative means, zoological correctness and empathy. Further on the findings from the analysis is discussed in relation to the historical animal autobiography and norms for desirable animal welfare in Norway today. The analysis and discussion is concluded at the end of the dissertation, where the research questions and the thesis statement will be answered.

En undersøkelse av straffeutmålingspraksis ved overtredelse av dyrevelferdsloven §§ 12, 14 og 24 jf. § 37.

Dyrevelferdsloven § 3 er en generell aktsomhetsnorm som tar sikte på å regulere alle tilfeller som faller utenfor ordlyden i andre materielle bestemmelser i dyrevelferdsloven. Straffansvar for overtredelser av bestemmelsen kan idømmes etter § 3, jf. § 37. Det oppstår spørsmål om ordlyden i § 3 er i tråd med presisjonskravet i Grl. § 96 og EMK art. 7 og om den i tilstrekkelig grad tilfredsstiller kravet til forutberegnelighet. Det oppstår også spørsmål om det er forsvarlig på bakgrunn av kriminaliseringsprinsippene i strafferetten at ordlyden i § 3 kriminaliserer behandling av dyr som er i tråd med allmenn akseptert praksis og normalt dyrehold. Dyrevelferdsloven stiller strengere krav til å anerkjenne dyrs rettigheter og status i samfunnet enn tidligere, og dette vil kunne få betydning for hvordan dyrevelferdsloven § 3 skal tolkes. Masteroppgave JUS399

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked. Dyrevelferd kan defineres som «Individets subjektive opplevelse av sin tilstand i sitt forsøk på mestre sitt miljø». Velferdsindikatorer vil i denne sammenheng være et utvalg enkle, målbare faktorer eller tilstander ved dyret og/eller driften. Utfordringen her var å foreslå riktige faktorer som var praktisk tilpasset dyrearten og reindriftens behov. En god indikator forteller mye om dyrets velferd, er praktisk målbar og måles likt av ulike observatører. Velferdsindikatorer kan måles på dyret selv (dyrebaserte indikatorer) og i det miljøet dyret lever i inkludert stellrutiner (ressursbaserte indikatorer). Produksjonsparametere (som slaktevekt/kjøttfylde) kan inngå, men med en viss forsiktighet i tolkningen. Gode produksjonsresultater og fine slakteskrotter er ikke alene en garanti for god dyrevelferd, mens lav kalvingsprosent, små og magre slakt definitivt kan tyde på mangler i dyrets levemiljø. Dagens moderne reindrift har mange dyrevelferdsmessige fordeler sammenlignet med øvrig husdyrhold. Reinen holdes ekstensivt på helårsbeite der de fritt kan utnytte naturen og få utløp for instinkter og adferdsmessige behov, uten de begrensninger som fjøs og et kunstig husdyrmiljø medfører. Norsk tamrein er i tillegg relativt frisk og plaget av få smittsomme sykdommer. Basert på allerede utviklede avkryssings skjema for dyrevelferd til andre husdyrarter, har forskerne kommet med et forslag til spørsmål som reindriftsutøveren selv kan bruke til egenkontroll og dokumentasjon av god drift i reinflokken gjennom året. Disse spørsmålene er ikke absolutte og skjemaet er ment som et første utkast. Det kan godt tenkes at flere og andre punkter bør være med, avhengig av lokale forhold og behov. Ved å gå gjennom sin flokk to ganger per år, kan reineier bli klar over både sterke og svake sider ved egen drift og motiveres til å gjøre forbedringer der de trengs mest. Godt formulerte spørsmål kan dessuten bidra til økt bevisstgjøring om de krav som gjelder, og fungere som tips og råd til hvordan drifta kan optimaliseres. En slik dokumentasjon kan i neste omgang være et viktig verktøy for å kunne kreve tiltak eller tilskudd fra forvaltningen. Til slutt kan slakteriet bruke dokumentasjonen som kriterium for god kvalitet og eksempelvis gi bedre pris for kjøtt med god lagringskapasitet, som dermed egner seg for å omsettes som ferskvare. The aim of this project was to identify different factors that might affect welfare of reindeer and that could be implemented in the production systems, on pasture, in fences, at the slaughterhouse, through product marking and future quality systems. In later years there has been an increased focus on animal health and welfare in reindeer production. Negative focus has been enhanced by media with reports of low carcass weights, especially in Finnmark, and with reduced meat quality and bad reputation for the reindeer industry as a result. Animal stress during handling has in addition to this, been shown to give negative effects on meat quality and shelf life. Using simple and practical welfare indicators, the welfare of other production animals in agriculture have been systematically evaluated. If a similar system for the assessment of reindeer welfare could be developed, it would contribute to a economic and cultural sustainable industry. Food chains, processers and consumers demand large carcasses of good quality. With a documentation of good animal welfare throughout the value chain, the marketing of reindeer products would be improved and markets could also expand. Animal welfare could be defined as “the individual’s subjective experience of its mental and physical condition as regards its attempt to cope with its environment”. Welfare indicator will thus be a selection of simple, easy to measure factors or conditions of the animal and/or the production environment. The challenge was here to suggest correct factors that also were practically adjusted to the animal species and the needs of the reindeer industry. A good welfare indicator will tell a lot about the animals welfare, it is easy to measure and is measured the same by different observers. Welfare indicators can be measured on the animal itself (animal based indicators) and its living environment (resource based indicators). Production parameters (carcass weights and –composition) may be included, but with careful interpretation. Good production results and nice carcasses are not a guarantee for good animal welfare per se, while low calving percentage, small and skinny carcasses definitively may indicate deficiencies in the animal environment. Modern reindeer production involves many benefits regarding animal welfare compared to animal production in agriculture. The reindeer are allowed to range free on pastures all year round where they can utilize nature resources, without the limiting factors of a barn environment and its limitations on instincts and natural behaviour. Norwegian reindeer are also relatively healthy and have few infectious diseases in the current population. Based on other standardized forms with checkboxes developed for agriculture, the researchers in the present project have suggested a selection of questions that may be used for self-control and documentation of good management in the reindeer herd throughout the year. These questions are not comprehensive but meant as a first draft. Other checkpoints and questions might be more relevant for other local conditions and needs. A review of the flock twice a year can reveal both strengths and weaknesses of own management and motivate for improvements where most needed. If questions are formulated correctly, they may also raise awareness on rules and regulations and function as advice on how flock management could be optimized. Such documentation may in turn be used as a tool when applying for subsidies or preventive measures from the government administration. Slaughter houses may also use the documentation as criteria for good quality and give extra price for meat that is suited for distribution as fresh produce.

Foranledningen for dyrevelferdsloven var en vesentlig endring i holdninger og verdisyn i samfunnet når det gjaldt behandlingen av dyr. Denne foranledningen for loven skinner tydelig igjennom lovformålene. I kapittel 2 viser jeg hvordan tre nivåer av lovformål i dyrevelferdsloven belyser ulike problemstillinger. For det første hvordan de overordnede formålene om å lage en dynamisk rammelov som presiserer dyrs status og rettigheter underbygges i den konkrete utformingen av formålsbestemmelsen i dyrevelferdsloven § 1. For det andre hvordan avveiningen mellom dyrs egenverdi og dyrenes nytteverdi for mennesker er sentral for anvendelsen av lovens bestemmelser. For det tredje hvordan enkeltbestemmelser i loven, som § 14 a, kan ivareta særlig formål som knytter dyrevelferd sammen med et større rettsfelt, som strafferetten. I kapittel 3 og 4 er fokuset på hvilken betydningen lovformålene har ved tolkningen av det straffbare forbudet mot “vold” mot dyr i dyrevelferdsloven § 14 a. I kapittel 3 kom jeg nærmere inn på spenningsforholdet mellom dynamisk lovgivning og legalitetsprinsippet på strafferettens område. En gjennomgang av de ulike rettskildene viste at særlige utfordringer oppstår når den nedre grensen for hva som anses som vold mot dyr skal trekkes, spesielt med tanke på psykisk vold. Videre knytter det seg utfordringer til vurderingen av hvilke belastninger og påkjenninger på dyr som må anses som nødvendige ut fra hensynet til dyret selv eller et annet legitimt formål. I tillegg byr forholdet mellom det straffbare forbudet mot “vold” etter dyrevelferdsloven § 14 a og voldsbegrepet i strafferetten forøvrig på utfordringer. I kapittel 4 blir blikket rettet mot rettspraksis, med særlig fokus på avgjørelsen i Bjeffehalsbånddommen. Avgjørelsen viser hvordan Høyesterett håndterer utfordringene som skissert i kapittel 3 på ulike måter. Flertallet vektla lovformålene i betydelig grad for å presisere og avklare rammene av ordlyden i § 14 a. Mindretallet på sin side prioriterte hensynet til forutberegnelighet og konsekvens i rettssystemet. Jeg etterlyste større grad av presisjon og bevissthet rundt utfordringer knyttet til legalitetsprinsippet i førstvoterendes votum. Praksis knyttet til utmåling viste hvordan lovformål har hatt betydning i skjerpingen av straffenivået for brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser. Masteroppgave JUS399

Domestic sows are still highly motivated to build a nest before farrowing. Many pig houses have slurry systems that do not allow use of long straw or other bulky materials that could block the drains, which provides an incentive to investigate the functionality of finer-grained materials for nest building. The objective of this study was to evaluate the effects of providing peat or straw on the overall amount of nest-building behaviour, number of different behavioural elements performed during nest building, and behavioural time budget of sows in the nesting period before farrowing. Fifty-four hybrid sows (Norwegian Landrace x Yorkshire) ranging in parity from 1 to 9 (mean ± S.E., 2.9 ± 2.0), of which 16 were gilts, were loose-housed in individual farrowing pens. From two days before expected farrowing until farrowing the sows received nest-building material, with refills if necessary: peat (4 kg, 2 kg refills, n = 18), straw (2 kg, 1 kg refills, n = 17), or served as controls (n = 16). Behaviour in the last 12 h before onset of farrowing was instantaneously scan sampled at 5-min intervals from video recordings of each sow. Sows provided with straw or peat engaged in nest-building behaviour in a higher proportion of scans compared to the sows in the control group (P < 0.001), and the sows in the straw group displayed the highest number of nest-building elements (P < 0.001). Sows in the straw group also lied more (P < 0.001) and performed less stereotypic behaviour (P < 0.001) than sows in the other two groups. Overall, total nest-building behaviour increased to a peak at 6–4 h before farrowing and declined in the final three hours (P < 0.001). The number of different nest-building elements followed the same pattern (P = 0.032). Sows of parity ≥4 (n = 16) exhibited more nest-building behaviour compared to gilts and sows of parity 2–3 (P < 0.001). Our results demonstrate that both straw and peat stimulated more nest building compared to the control condition. However, straw elicited more complex nest-building behaviour, increased lying time and reduced time spent on stereotypies in the 12 h before farrowing, suggesting that straw has a better function as nest-building material than peat. Nest-building behaviour and activity budgets of sows provided with different materials

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked......

Formålet var å finne ut om det er en sammenheng mellom holdning og atferd blant generasjon Y og Z. Dette for å få en indikasjon på unge voksnes grad av positiv eller negativ holdning til delfiner i fangenskap. Interessen for temaet ble dannet på bakgrunn av det økende fokuset på bærekraftig turisme og dyrevelferd i nyere tid. Oppgavens problemstilling: Er det et positivt signifikant forhold mellom holdning og atferd blant generasjon Y og Z i Norge, i forbindelse med tumlere og spekkhoggere i fangenskap? Undersøkelsen foregikk kvantitativt med et tverrsnittdesign, og datainnsamlingsmetoden ble gjennomført med hjelp av en spørreundersøkelse for studentene ved Høyskolen Kristiania. Datasettet ble videre foretatt i analyser via programvaren SPSS, hvor resultatene kunne avsløre en sammenheng mellom holdning og atferd. Funnene ble videre knyttet opp mot valgt teori og tidligere forskning. Resultatene viste en sterk korrelasjon med en negativ holdning og atferd mot delfiner i fangenskap. Det kan foreligge andre faktorer som påvirker holdningen og atferden, men grunnet begrensningene i oppgaven ble det kun fokusert på variablene: kunnskap, dyrejakt, dokumentarfilmer, kjønn og dyrevant. Det ble også fokusert på bærekraftig turisme og forskjellen mellom spekkhoggere og tumlere i fangenskap. Faktoren om at bærekraftig turisme er viktig kan bekreftes, og akseptnivået for spekkhogger og tumler i fangenskap utgjorde ingen betydelige forskjeller. Dette kan tyde på at respondentene er klar over de forskjellige konsekvensene ved hold av slike dyr.

Master i læring i komplekse systemer In modern society many dogs (Canis familiaris) spend time home alone, and behavior problems specifically occurring in conjunction with caregivers’ departure and absence are a matter of great concern for dog owners and professionals. Article 1 reviews the current status of knowledge on dogs’ separation-related behavior, focusing on three aspects: First a description of the behaviors described as problematic and current data on their prevalence, then an examination of what is known what is known or hypothesized about the causes of these behaviors, and finally a review of interventions that have been attempted in the past. The first article concludes with suggestions to advance the understanding of dogs’ separation-related behavior through further research on how manipulable antecedent and consequence variables influence behavior under separation conditions, which is then the topic for the second article. Article 2 presents an experiment that used a functional analysis approach to examine weather access to a person functioned as a reinforcer in teaching and maintaining an arbitrary response under separation conditions, and whether antecedent enrichment affected such responding. The results of the study contribute to the current understanding of dogs’ behavior under separation conditions by experimentally demonstrating that human access can be an effective reinforcer. Further, the experiment demonstrated that antecedent access to different forms of food can compete with responding that gives access to an attentive human. The study was limited to three dogs but clearly demonstrated the usefulness of the functional analysis approach, and concludes with proposing further research investigating functional relations in separation-related behavior problems in individual dogs.

Master i samfunnsernæring Teori: Etterspørselen og forbruket av økologiske matvarer i Norge er under stadig vekst. Likevel er man pr. i dag langt under Stortingets målsetning om å nå målet som er 15 % økologisk produksjon og markedsandel innen 2020. Dagligvarehandelen er den viktigste salgskanalen for økologiske matvarer. NorgesGruppens Trumf-kortsystem er den databasen som brukes for å kartlegge forbrukernes matvareinnkjøp. Det er viktig å forstå motivasjonene og holdningene som ligger bak forbrukernes valg av økologisk mat, for å kunne tilrettelegge salgspotensialet fullt ut. Denne masteroppgaven har derfor følgende problemstilling: Hva karakteriser kunder som hyppigere handler økologiske matvarer i NorgesGruppens butikker? Metode: Et web-basert spørreskjema ble utviklet og sendt via e-post til totalt 10000 Trumf-kort kunder. N=597 besvarte skjemaet, hvilket tilsvarte en svarprosent på 6 %. Det ble utført en rekke statistiske analyser på datamaterialet, blant annet faktoranalyse og reliabilitetsanalyse, for å etablere holdningskonstrukter som de uavhengige variablene. Til sammen 10 holdningskonstrukter ble brukt i lineær multippel regresjonsanalyse for å predikere varians i den avhengige variabelen AndelØKO. AndelØkø viser hvor stor andel av det totale matinnkjøpet som var økologiske varer. Resultater: Holdningskonstruktene Helsebevissthet, DyrevelferdHoldning, DyrevelferdHandling, RenMat og Gastronomi, kunne forklare hele 48 % av den oppnådde variansen i den avhengige variabelen AndelØko i totalutvalget. Ved å splitte regresjonen på kjønn ble Helsebevissthet den sterkeste prediktoren hos menn, mens begge Dyrevelferd-konstruktene var de sterkeste prediktorene hos kvinner. Konklusjon: Resultatene antyder at menn i større grad vektla egosentriske faktorer som helsebevissthet, mens kvinnene vektla den asturiske determinanten dyrevelferd, når det gjaldt grunn til innkjøp av økologiske matvarer. På grunn av forholdsvis lav svarprosent i denne studien, kan funnene i masterstudien ikke generaliseres. Mer forskning trengs på dette feltet.

I § 1 i dyrevelferdsloven står det at «formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr». Videre i § 3 beskrives det at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Hvordan «god dyrevelferd», «egenverdi» og «unødige påkjenninger og belastninger» skal tolkes, er ikke tydelig. Med utgangspunkt i disse paragrafene belyser oppgaven hvilken dyrevelferd som fremmes i industrielle husdyrhold. Oppgaven undersøker hvilken dyrevelferd som forvaltes gjennom dyrevelferdsloven for gris og kylling, samt bønders syn på dyrevelferd i industrielt husdyrhold. Det empiriske grunnlaget for oppgaven består av seks intervjuer med veterinærer i Mattilsynet og fire intervjuer med bønder som driver industrielle husdyrholdvirksomheter. I oppgaven har jeg drøftet hvordan veterinærene forvalter dyrevelferdsloven og hvilken dyrevelferdsforståelse de har på industrielle husdyrhold. Jeg har også diskutert bøndenes forståelse av dyrevelferdsloven og dyrevelferd. Ved å observere forvaltningen av dyrevelferdsloven, og ved å analysere lovforarbeidene forut for dyrevelferdsloven gis et større innblikk i hvordan dyrevelferdsloven virker i teori og praksis. Jeg har observert gris- og kyllingholdvirksomheter for å få kunnskap om hvordan slike industrielle husdyrhold drives og hvordan disse dyrene lever. De teoretiske perspektivene som er brukt i oppgaven er knyttet til kriminologisk, rettssosiologisk og sosiologisk forskning. I oppgaven tar jeg utgangspunkt i en kritisk kriminologisk tradisjon, hvor grønn kriminologi med teorier om spesiesisme (artsdiskriminering) og rettigheter er sentrale. Utover dette benyttes teorier om sosial kontroll, habitus, nøytraliseringsteknikker og kulturelle benektelser. Teoriutvalget utdyper sammen med feltarbeid, intervjuer og offentlige dokumenter, hvordan og hvorfor dyrevelferdsloven forvaltes slik den gjør, hvorfor det er ulike tolkninger av dyrevelferd i industrielle husdyrhold og hva forskjellene består i. Gjennom forvaltningen av dyrevelferdsloven forholder veterinærene seg til internasjonale, nasjonale og lokale føringer, samt utøves faglig skjønn. Sammen skaper disse både muligheter og begrensninger for kontrollutførelsen i husdyrholdet. Veterinærenes fokus under kontroll er på fysiske innretninger i husdyrholdet, dyrenes fysiologi og bøndenes dokumentering. Dermed er det flere viktige deler av husdyrholdet som ikke kontrolleres; husdyrenes følelser og naturlige atferdsbehov, samt bøndenes behandling av dyrene i det daglige. Veterinærene utøver dermed et begrenset blikk i industrielle husdyrhold. Hvordan loven virker, avhenger også av bøndenes holdninger og handlinger i husdyrholdet. Bøndenes mottakelse av lovverket er medvirkende for dyrevelferdslovens virkning. «God dyrevelferd» og dyrenes «egenverdi» i dyrevelferdsloven er normative formuleringer. Dette er i tråd med den økonomiske logikken som vant fram i lovforarbeidene forut for dyrevelferdsloven. Således veies økonomi og dyrevelferd opp mot hverandre. Ifølge informantene begrenses dyrevelferden i husdyrholdet, selv om informantene påpeker at god dyrevelferd fremmes. Bøndene hevder at god velferd er oppnådd når dyrene får mat og vann, samt når dyrene har god helse. Veterinærene har en bredere forståelse av dyrevelferd enn bøndene. Likevel må den i praksis avveies mot næringens økonomiske formål i å bruke dyr. De industrielle husdyrholdvirksomhetene setter rammer for hvilken dyrevelferd som er mulig å oppnå. Egenverdi slik det vanligvis forstås, betyr at dyr er mål i seg selv, og ikke skal ofres for andres interesser. Forvaltningen av loven og slik husdyrholdet drives, viser at dyrs egenverdi har symbolsk funksjon, men liten praktisk verdi. Dyr skal ikke beskyttes mot nødvendige lidelser, men «beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Husdyr anses ikke som ofre eller lidende, når de påføres nødvendige smerter i industrielle husdyrhold. Deres nødvendige lidelse er i tråd med dyrevelferden som fremmes av veterinærene og bøndene. Ifølge informantene er måten virksomhetene drives på et kollektivt ansvar. Bøndenes reelle valgmuligheter hva det angår husdyrhold, påvirkes av økonomiske, politiske og sosiale føringer på internasjonalt og nasjonalt nivå. Samtidig har bøndenes også et individuelt ansvar. Bøndene og veterinærene tar ikke innover seg husdyrenes nødvendige lidelser. Dette kommer av at lidelsene normaliseres og støttes av sterke økonomiske interesser. Husdyrene er først og fremst ofre i dyretragedier. Dyretragedier viser som regel til vanskjøtsel av dyr. Dette anser informantene som avvikende handlinger, og slike handlinger fører ofte til at veterinærene sanksjonerer dyreeier. Bøndene betegner også andre lands husdyrhold som avvikende, i den grad de har regelverk som tillater mer medisinbruk og dyrelidelser. Bøndene sammenligner seg med avvikende bønder, andre lands husdyrhold samt dyreverneres dyrevelferdsforståelse, og dette bidrar til å normalisere bøndenes industrielle husdyrhold: den gode dyrevelferden som «vi» fremmer. Dyreverneres dyrevelferdsforståelser er alternative tolkninger av husdyrholdet. De har en annen tolkning av dyrevelferdsloven, og ønsker å tilegne husdyr rettigheter. Dermed blir dyrevelferd en problematisk verdi, ettersom dyrevelferden som fremmes i industrielle husdyrhold tilegner gris og kylling lav moralsk status. De er produsenter, hvis formål med livet er å bli mat. Dyrenes lave moralske status legitimeres gjennom tolkninger av dyrevelferdslov, kristendom, enkelte filosofer og læres via menneskers sosialiseringsprosess.

Tema for oppgaven er straffutmåling ved brudd på på dyrevelferdsloven, med vekt på momentene ved straffutmålingen. En gjennomgang av retttspraksis på området som belyser bruker av straffutmålingsmomentene og hva en avveiing av disse resulterer i.

Animal assisted interventions (AAI) have a beneficial effect on human health, but little research is done on the impact this kind of work has on the animals involved. The aim of this study is to evaluate the welfare of dogs working with AAI for elderly people with dementia during a period of 12 weeks, with two intervention days per week. Thirteen dogs participated in the study, five in animal assisted therapy (AAT) and eight in animal assisted activity (AAA). Video recordings were made during the therapy session, one in week 2 and one in week 10 per dog. Stress-associated behaviours (i.e. yawning, panting, vocalization, licking of nose, avoidance) were registered in addition to behaviours referring to the interactions between the dog and the people (i.e. head orientating, handling, etc.) as well as general behaviour (i.e. body position, movement, etc.). The dogs were observed in a behavioural test six times during the 12 weeks to measure concentration and motivation. These tests were conducted two times on resting days (in week 0 and week 6) and two times on working days (in week 2 and week 10) both before and after the visit. In addition the handler filled out log-sheets of the dogs’ and participants’ behaviours during the visits. Two of these sheets were used in the analyses (from week 2 and week 10). No significant differences were found for any of the behavioural variables when comparing the video recordings from week 2 and week 10. No significant differences were found in the dogs’ behaviours during the behavioural test when comparing baselines with different days, or behaviours before and after the interventions in week 2 and week 10. From the log sheets two significant differences were found when comparing week 2 with week 10; according to the opinion of the handler the dogs were less dependent on their handlers during week 10, and they responded better on commands from their handlers during week 10. The results show that the dogs experience little stress during visits, and that their experiences are constant over time. In addition they became more respondent to commands and less dependent on their handlers over time. This might be due to the dogs getting more familiar with the new environment and the people involved over time. The results from this study might indicate that the welfare of dogs working with animal assisted intervention is not compromised. Dyreassisterte intervensjoner (DAI) har en god effekt på helse hos mennesker, men lite forskning er gjort på hvordan denne type jobb påvirker dyrene som er involvert. Målet med denne studien er å evaluere velferden til hunder som jobber med DAI for eldre mennesker med demens i en periode på 12 uker, hvor det er to intervensjoner per uke. Tretten hunder deltok i prosjektet, fem innen dyreassistert terapi (DAT) og åtte innen dyreassistert aktivitet (DAA). Intervensjonene ble filmet en gang i uke 2 og en gang i uke 10 per hund. Stress relaterte atferder (f.eks. gjesping, pesing, vokalisering, slikking av snute, unngåelse, etc.) ble registrert i tillegg til atferder som refererer til interaksjon mellom hund og mennesker (f.eks. hodeorientering, håndtering, etc.) samt generell atferd (f.eks. kroppsstilling, bevegelse, etc.). Hundene ble observert i en atferdstest seks ganger i løpet av de tolv ukene med formål om å måle konsentrasjon og motivasjon. Disse testene ble gjennomført to ganger på hviledager (en i uke 0 og en i uke 6) og to ganger på arbeidsdager (en i uke 2 og en i uke 10) da både før og etter selve intervensjonen. I tillegg har hundeførerne fylt ut et loggskjema angående hundens og deltakernes atferd under intervensjonene. To av loggskjemaene (fra uke 2 og uke 10) ble brukt i analysen. Ingen signifikante forskjeller ble funnet for noen av atferdsvariablene når videoopptakene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i hundenes atferd under atferdstestene når referansetesten (uke 0) ble sammenlignet med ulike dager, eller når testene før og etter besøkene fra uke 2 og uke 10 ble sammenlignet. Fra loggskjemaene ble to signifikante forskjeller funnet når uke 2 ble sammenlignet med uke 10; ifølge hundeførerne var hundene mindre avhengige av førerne i uke 10, og de responderte bedre på kommandoer fra førerne i uke 10. Disse resultatene viser at hundene opplever lite stress under et besøk, og deres opplevelse av situasjonen er konstant over tid. I tillegg responderte de bedre på kommandoer og ble mindre avhengige av hundeførerne over tid. Dette kan forklares med at hundene ble mer kjent med det nye miljøet og de nye personene som var involvert i prosjektet. Resultatene fra denne studien kan indikere at velferden til hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner ikke blir svekket. M-HV

En ny og universell modell for å kvantifisere skadeskyting viser at en villrein som løper lengre enn 120 meter etter å ha blitt truffet av et skudd, må betraktes som skadeskutt.

Master i rettsvitenskap JUS399 MAJUR

NoFence is a GPS-based virtual fencing system to be used for grazing animals. Each animal wears a collar and if crossing a predefined border, the animal will get a sound warning followed by an electric shock. The aims with the two experiments reported in this report were to: 1. To test Nofence on sheep with young lambs focusing on animal welfare and learning. 2. To develop and test a learning protocol for Nofence. 3. To compare the function of Nofence when using it with and without a simple physical fence. In experiment 1, three groups with three ewes and their lambs in each group, were placed on a pasture for four days. At one side of the pasture, there was a Nofence border. The first two days, it was a physical fence outside the border. This fence was removed day 3. On day 4, the Nofence border was moved to the other end of the pasture. On day 3, when the physical fence was absent, the sheep received more shocks and spent almost 50% of the time outside allowed area. There were also many technical problems with Nofence during this trial. In experiment 2, the sheep were divided into four groups with eight ewes in each group. On day 1, the sheep were on a pasture with one Nofence border and on day 2 with two Nofence borders. In the morning both days, there were physical fences outside the virtual border. These were removed in the afternoon. After two days of trials, this trial was ended due to technical problems and learning difficulties. Many of the sheep received the maximum allowed number of shocks both day 1 and 2 and most of the sheep spent a majority of the time on the wrong side of the border in the afternoon on day 2. There were technical problems also during this experiment. There were several problems with the trials this year that made it difficult to perform the intended research. The technical problems must be completely solved before anyone aim at possibly perform any more experiments with animals. Moreover, the results this year show that there are challenges regarding learning due to the herd instinct and individual differences in how sensitive the animals are regarding the shocks. The conclusion is therefore that as it is working now, Nofence was not functioning in an acceptable way and there is a risk for reduced animal welfare.

Avhandlingen ser på skyldkravet i dyrevelferdslovens straffebestemmelse og drøfter hvor vidt det var formålstjenlig å endre skyldkravet til kun å omfatte forsett og grov uaktsomhet.

Studie som ser på kostnader og brukererfaringer hos eiere av biovarmeanlegg tilknyttet landbruket Bioenergi er en viktig energikilde globalt og nasjonalt. Denne oppgaven har som mål å beskrive biovarmeanleggene i norsk landbruk og undersøke hvordan eierne er fornøyd. Den ser også på hva som har vært motivasjonen for investeringen, resultater investeringene har ført til og erfaringer som er gjort. Regjeringen har satt ambisiøse mål for videre økning, og et av de mest sentrale virkemidlene er Bioenergiprogrammet for landbruket som forvaltes av Innovasjon Norge. Innenfor programmet utgjør støtte til gårdsvarmeanlegg næring et stort antall anlegg, og det er denne gruppen som er undersøkelsesmaterialet i dette studiet. Gårdsvarmeanlegg næring er anlegg som benytter rent biobrensel og er tilknyttet næringsvirksomhet på en landbrukseiendom. Oppgaven har benyttet kvantitativ metode og samlet inn data ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse. Utvalget er på 464 respondenter og har en svarprosent på 82,5 %. Grunnet ulike tidspunkter for igangsettelse av anlegg er det 279 anlegg som utgjør analysematerialet. Anleggene er kategorisert etter brenseltype hvor 56,6 % benytter flis, 24,4 % ved og 7,5 % halm. 11,5 % er klassifisert som anlegg som benytter flere typer brensel, men dette vil i hovedsak være halmfyringsanlegg som også bruker annet brensel i anlegget. Installert effekt er 19 – 600 kW for anleggene, hvor over halvparten av anleggene befinner seg i intervallet 25 – 100 kW. Det er avdekket en sammenheng knyttet til at halmfyringsanlegg og anlegg for flere typer brensel stort sett er relativt store anlegg på over 300 kW. Ved- og flisfyringsanleggene som inngår er hovedsakelig anlegg på under 150 kW. Varmeproduksjon for anleggene som har fått støtte gjennom Bioenergiprogrammet er beregnet til 54,5 GWh (465 anlegg), 1 % høyere enn antatt. Spisslast står for 3,7 GWh av total varmeproduksjon Flis- og vedfyringsanlegg produserer 11 – 12 % mindre enn antatt, men dette veies opp av tilsvarende større varmeproduksjon enn antatt hos de andre anleggene. Over halvparten av eierne svarer at de har økt varmeforbruket sitt etter investering i nytt anlegg. Studiet avdekker også at de tre vanligste tidligere oppvarmingskildene er elektrisitet, biomasse og olje. Landbruks- og Matdepartementet legger til grunn en CO2-reduksjon for all varmeproduksjon, som tilsvarer at all produksjon erstatter olje. Dette blir en for enkel omregning som gir et for høyt tall for reduksjon av CO2. Det anbefales derfor å se på andre måter å beregne dette på. Undersøkelsen presenterer nye og oppdaterte tall for investeringskostnader. Totalt for alle anlegg i undersøkelsen er disse beregnet til 6 028 kroner/kW eller 42 øre/kWh. Det er indikasjoner på at kostnaden per års-kWh synker for større anlegg, sannsynligvis grunnet høyere varmeproduksjon å fordele kostnadene på. For investeringskostnader per kW er det ikke funnet noen tilsvarende sammenheng ved større anlegg. Flisfyringsanlegg har en investeringskostnad på 8 588 kroner/kW, og kapitalkostnadene er 48 øre/kWh, uten investeringsstøtte. Dette er noe høyere enn det som tidligere er presentert av Hohle (2001), (Fønhus (2007) og Belbo & Fisknes (2012), men svært nær Rosenberg (2010) og Fløystad, Halvorsen & Qvenlid (2013). Vedfyringsanlegg har en investeringskostnad på 6 167 kroner/kW, og kapitalkostnadene er 74 øre/kWh ved 20 års levetid og 62 øre/kWh ved 30 års levetid. Dette er vesentlig mye høyere enn tidligere vist av Jansson (2008). Halmfyringsanlegg har en investeringskostnad på 3 332 kroner/kW og for fyringsanlegg som benytter flere typer brensel 3 365 kroner/kW. Kapitalkostnadene blir 27 og 32 øre/kWh. Dette er betydelig høyere enn det Belbo (2011) hevder man kan legge til grunn ved investering i halmfyringsanlegg, og noe høyere enn intervallet presentert av Frislid & Krokann (2010). Brenselkostnadene er totalt 19 øre/kWh for varme produsert. For flis er dette beregnet til 21 øre/kWh, ved 31 øre/kWh, halm 14 øre/kWh og for anlegg med flere typer brensel 13 øre/kWh. Brenselkostnadene samsvarer stort sett med tidligere antakelser. Arbeidskostnad for drift og vedlikehold er totalt 7 øre/kWh produsert. I flisfyringsanlegg er den 2 øre/kWh og for vedfyringsanlegg 13 øre/kWh, mens halmfyringsanlegg og anlegg for flere typer brensel har begge 7 øre/kWh. Bak alle tallene ligger det et større antall anlegg enn det har vært mulig å finne i tidligere studier av tilsvarende anlegg i Norge. Lønnsomhetsanalysene viser en total kostnad på 55 øre/kWh ved 30 % investeringsstøtte. Halmfyringsanlegg og anlegg med flere typer brensel har lavest spesifikk varmekostnad med 40 og 42 øre/kWh. Flisfyringsanlegg har en kostnad på 57 øre/kWh. Vedfyringsanlegg med levetid 30 år har kostnad på 87 øre/kWh, og 96 øre/kWh med levetid på 20 år. Sammenlignet med elektrisitetspris på 84 øre er alle anlegg med unntak av vedfyringsanlegg lønnsomme, mens alle anlegg blir lønnsomme med utgangspunkt i pris for fyringsolje på 117 øre/kWh. De to viktigste motivasjonsfaktorene for å investere i biovarmeanlegg er ønsket om lavere energikostnad og om økt komfort for folk og/eller dyr på gården, noe som er i tråd med tidligere antakelser. Eierne opplever at biovarmeanlegget har bidratt til å øke komforten for beboere på gården og at det har gitt et bedre driftsresultat for virksomheten. Eierne av biovarmeanlegg framstår totalt sett som en svært fornøyd gruppe med lønnsomhet, investering, tekniske løsninger, tidsbruk til drift og vedlikehold og brenseltilgang og kvalitet. De vurderer sin egen kompetanse om drift og vedlikehold til å være god, og er også fornøyd med montører, servicepersonell og bistand til planlegging og prosjektering av anlegget. Det kan se ut som eiere av flisfyringsanlegg er de mest fornøyde eierne. Flere av funnene i undersøkelsen avkrefter enkelte tidligere undersøkelsers antydninger om flaskehalser og hindringer for å få flere til å begynne med bioenergi. Eierne er fornøyd med lønnsomheten, og dette understøttes delvis av undersøkelsens undersøkelse av spesifikk varmekostnad. Det samme gjelder for brenseltilgang og kvalitet. Dette kan dermed ikke være avgjørende flaskehalser slik det tidligere er hevdet. Eierne er også fornøyd med montører, servicepersonell og bistand til planlegging/prosjektering, noe som bryter med enkelte tidligere funn. Oppgavens konklusjon derfor en anbefaling om å øke utbyggingen av biovarmeanlegg i landbruket. Oppgaven er støttet av Innovasjon Norge

Bioforsk Nord Tjøtta kartla i løpet av sommeren 2013 bruken av uteareal i to utvalgte fokusbesetninger med melkerobot (AMS). Vi ønsket å undersøke hvordan (hvor ofte og hvor lenge) kyr bruker tilgjengelig uteareal (beite el. luftegård) ved ulike værforhold og om tilgang på uteareal hos kyr i løsdrift påvirker dyrevelferden og melkeproduksjonen. I Besetning 1 hadde kyrne tilgang på et 28 mål stort beite, og i besetning 2 hadde kyrne tilgang på en 7,4 mål stor luftegård i skogsterreng. I besetning 1 gikk i gjennomsnitt 66 % av kyrne ut når de hadde mulighet. Kyrne hadde signifikant høyere aktivitet på dager med beitetilgang. De stod 80,6 % av tiden, de lå 19,4 % av tiden og gikk i gjennomsnitt 275 steg mellom kl. 09-16. Adferdsregistreringene viste at 72,2 % av observasjonene utendørs var beiting/eting. På dager uten tilgang på beite stod/gikk kyrne 37 % av tiden, de lå 63 % av tiden og gikk i gjennomsnitt 70 steg mellom kl. 09-16. Kyrne gikk ut hvis de fikk mulighet, men været påvirket antall kyr som gikk ut og hvor lenge de oppholdt seg ute. På dager med lett regn/yr eller solskinn/varme var det færre kyr ute enn på dager med overskyet vær og middels temperatur (10-15 °C). Det var en klar tendens til reduksjon i både melkeytelse (P

I denne masteroppgaven i rettsvitenskap drøftes i hvilken grad fiskevelferd for oppdrettslaks er ivaretatt i regelverket og i praksis.

NoFence er et usynlig gjerdesystem og har en målsetting om å holde dyr innenfor en definert grense hvor tradisjonelle fysiske gjerder ikke er et alternativ. Systemet består av en klave med innebygd GPS-teknologi. Når et dyr med en aktivert klave passerer en, på forhånd programmert, grense vil klaven gi et lydsignal. Dersom dyret snur og går tilbake til beiteområdet stopper lydsignalet. Dersom dyret fortsetter å gå rett fram ut av beiteområdet vil klaven gi dyret et strømstøt gjennom to elektroder plassert på dyrets nakke. Bioforsk Økologisk har vært innleid til å gjennomføre en uavhengig evaluering av dyrevelferden ved bruk av dette systemet. Målet med førsøkene i 2012 har vært å evaluere om og hvordan NoFence påvirker dyrevelferden hos sau, og hvor raskt dyrene kan lære seg systemet.

Rapporten gjengir resultater fra EU-prosjektet CORE Organic ANIPLAN 2007-2010. Prosjektet dokumenterte at et planmessig arbeid for bedre dyrehelse og dyrevelferd i økologiske melkekubesetninger førte til redusert medisinbruk gjennom bedre helse. I prosjektet ble det utviklet en protokoll som hjelpemiddel for å registrere kalvers helse og velferd. Denne samt en veileder er vedlegg til rapporten.

Formålet med dette forsøket var å prøve ut NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd og hjertefrekvensvariabilitet hos forsøksdyra. Seks voksne simler ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over fire dager med en tilvenningsfase, en dag med observasjon av normalatferd (fase 1) en dag med observasjon av atferd med aktive NoFence klaver (fase 2) og en dag med observasjon av atferd med aktive NoFence klaver og åpent skillegjerde (fase 3). Det virket ikke som reinen i vårt forsøk lærte å unngå sonen for lyd- og strømsignal i løpet av de to dagene med aktive NoFence klaver. Vi fant heller ingen klar effekt av NoFence på hjertefrekvens og stress hos forsøksdyra. Systemet fungerte ikke optimalt under de gjeldene forhold og både varselog strømsignaler bør tilpasses reinsdyr på en bedre måte før videre utprøvinger finner sted.