Search

Interview guide. (DOCX 13 kb)

Papers 1,2,3 and 5 of this thesis are not available in Munin: 1. Dyb, Kari and Halford, Susan: 'Placing globalizing technologies : telemedicine and the making of difference', Sociology (2009) vol. 43(2):232-249. Available at http://dx.doi.org/10.1177/0038038508101163 2. Dyb, Kari: 'Jordmorskap og teknologi', Tidsskrift for kjønnsforskning (2009) vol. 33(3):176-209. Available at http://www.idunn.no/ts/tfk/2009/03/art02 3. Halford, Susan; Lotherington, Ann Therese; Dyb, Kari and Obstfelder, Aud: 'Un/doing Gender with ICT?', NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research (2010) vol. 18(1):20-37. Available at http://dx.doi.org/10.1080/08038741003626791 5. Susan Halford; Ann Therese Lotherington; Aud Obstfelder and Kari Dyb: 'Getting the whole picture? New information and communication technologies in healthcare work and organization', Information, Communication and Society (2010) vol. 13(3):442-465. Available at http://dx.doi.org/10.1080/13691180903095856 Til tross for betydelig politisk satsing på å innføre ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren, er det relativt få løsninger som blir utviklet videre fra en utforsknings- og innføringsfase og integrert i den daglige praksisen i helsesektoren. Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som skjer når nye IKT-løsninger skal anvendes i helsesektoren. Ved å ta utgangspunkt i tre ulike elektroniske samhandlings- og globaliseringsmedier og følge hvordan de blir brukt eller ikke brukt i praksis, bidrar studien til å kaste lys over hvordan ny teknologi inngår i flere ulike relasjoner i sektoren, og hvordan disse sammenvevingene har betydning for den konkrete bruken. De tematiske områdene som belyses er relasjoner knyttet til hvor løsningene skal brukes, hvem brukeren er, hvordan løsningene blir brukt, hvordan de blir forstått og hvordan disse ulike aspektene veves sammen. Det tilbys ulike lesninger av forbindelser mellom en ny globaliseringsteknologi og stedet eller lokaliteten hvor teknologien skal anvendes, mellom IKT, yrker og yrkesrelasjoner, mellom IKT, kjønn og kjønnsrelasjoner, og mellom konkret teknologibruk og helsepolitiske teknologiforståelser. IKT-forbindelsene, eller mer nøyaktig sammenvevingene av de ulike forbindelsene, viser seg å være avgjørende for om og hvordan den nye teknologien blir brukt i sektoren.

Norge har, i likhet med flere andre stater i den vestlige verden, investert betydelige beløp på innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren. Til tross for politisk optimisme viser forskning at mange teknologiprosjekter feiler. Forklaringene på feilslåtte teknologiprosjekter er mange og til dels ulike. Det er likevel en klar tendens til å kategorisere IKT-utfordringene enten som teknologiske eller som organisatoriske. Denne artikkelen viser at det er mer til saken med å forstå utfordringene med bruk av IKT. Med utgangspunkt i en empirisk analyse av hvordan telemedisin både blir brukt og ikke tatt i bruk i svangerskaps- og fødselsomsorgen argumenterer Dyb for hvordan en materiellsemiotisk tilnærming er et godt inntak til å belyse mangfoldet i hva som skjer når ny teknologi blir innført i helsesektoren. Til slutt drøfter hun hvordan en materiellsemiotisk tilnærming dermed også er et godt inntak til refleksjoner omkring helsepolitiske teknologiforståelser.

Formålet med denne studien er å utforske unge ressurssterke norsksomaliernes samfunnsdeltakelse i Norge. Studien tar for seg dokumenter hvor unge norsksomaliere kommer med sine ytringer og perspektiver på samfunnet. Dokumentene studien bruker som empiri, kommer fra forskjellige felter, som musikk, dikt, TV-serier, digitale intervjuer, som er hentet fra podkast, Youtube og TV programmer. I tillegg inneholder dokumentene utvalgte avisartikler hvor disse unge norsksomalierne er omtalt, innspill de har kommet med i form av kommentarer sitert i disse sakene og avisinnlegg hvor unge norsksomaliere skriver sine ytringer, samt innlegg delt på deres sosiale medier som Facebook og Instagram. Store deler av studien er rettet mot hvordan disse individene forholder seg til de to etniske tilhørighetene de har og hvordan de balanserer dette, samt hvordan de forholder seg til de negative assosiasjonene medier og samfunnet assosierer med innvandrere generelt og norsksomaliere spesielt. Studiens hovedformål er å nyansere bilde av norske med somaliskbakgrunn, og utgangspunktet for det er at tidligere forskning og den offentlige debatten har formidlet norsksomaliere som problematiske og en vanskelig gruppe som ikke lett kan integreres i det norske samfunnet. Videre koples empirien mot sosiologisk teorier og tidligere forskning hvor det vises likheter, forskjeller og tendenser. De teoriene som brukes i denne dokumentanalysen er bl.a. WEB Du Bois sin teori om dobbeltbevisstheten, sløret og andreordennssyn. Stuart Hall og Anthony Appiah sin analyse av rase, etnisitet og nasjonalitet og Bauman sin teori om globalisering mfl.

I dette masterprosjektet har eg undersøkt korleis doktorgradsstudentar snakkar om Open Access. Dette er ei kvalitativ studie der diskursanalyse er nytta som analysemodell. Målet har vore å få eit innblikk i kva tankar, haldningar og tankar haldningar som finnast blant ferske forskarar ved universitet i Norge. Problemstillingane eg har nytta er: Korleis snakkar doktorgradsstudentar om Open Access? og Open Access – Eit gode eller eit hinder for juniorar i akademia? Under analysen har identifiserte tre tematiske diskursar under Juniorane sin Open Accessdiskurs: Viktigheita av tilgjengeleg forsking-diskursen, Tellekantdiskursen og Røvardiskursen. I arbeidet med analysen har eg nytta to perspektiv som er blitt identifisert i diskursane: Marknadsmetaforar i akademia og Spelereglar for juniorane i akademia. Eit av dei sentrale funna i studien er at diskursane kan bli sett på som ulike sider ved Open Access: Den positive sida, baksida og skuggesida. Hovudargumentet so for Open Access er at forsking skal og bør vera tilgjengeleg for alle fordi det mest forsking er offentleg finansiert. Samstundes er det funne at juniorane meiner at det ikkje nødvendigvis fører til at fleire les forsking.

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaene endring og resiliens innenfor organisasjoner. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvordan håndterer mellom- og lagledere i SNN planlagte kontra uplanlagte endringer? Problemstillingen er snevret inn til å omhandle bankkonsernet Sparebank 1 Nord-Norge som case. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av kvalitativ metode og jeg har intervjuet lag- og mellomledere i banken. De teoretiske analyseverktøyene brukt i denne oppgaven er Berger og Luckmanns internaliseringsprosess, begreper om hverdagsvedlikehold og krisevedlikehold samt signifikante andre. Det andre analyseverktøyet benyttet er begrepet om resiliens. I empiridelen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn for håndteringene og opplevelsene rundt endringene som har blitt gjort i banken. Disse ble til tre kategorier av fellesskap som er: fysiske, sosiale og digitale fellesskap. Hovedfunnene som er gjort er at både planlagte og uplanlagte endringer knyttes til flere og sterke former for fellesskap. Disse fellesskapene bidrar igjen til at banken er resilient og endringsdyktig, dvs. at banken som institusjon håndterer både planlagte og uplanlagte endringer godt. For å forstå hvordan fellesskap er så viktig for at banken skal få til endringer bruker jeg Berger og Luckmann. Hovedfunnene er at banken håndterer planlagte og uplanlagte endringer ganske likt. Fellesskapsfølelsen som er internalisert i banken gjør at lag- og mellomledere opplever og beskriver endringene på ensartede måter. Fellesskapet er samtidig med å gjøre banken motstandsdyktig.

Digitalization of healthcare is done through development and delivery of health information technology, mobile health, wearable devices, telehealth, telemedicine, health portals, personalized medicine, or in other words – ehealth. Ehealth solutions are expected to improve the treatment process, improved safety, efficiency and quality, as well as empowerment of both patients and healthcare professionals. However, enthusiasm around technological innovation around e-health has not always been matched by uptake and utilization in practice. The amount of research on ehealth has been increasing last years, but there is little attention in research on how health IT solutions are being developed. There is a need for new knowledge on how vendors approach and work when developing solutions.

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaene digitalisering og sosial ulikhet innenfor helse. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvilken betydning kan økt digitalisering ha for sosial ulikhet innenfor helse? Problemstillingen er snevret inn med å bruke medisinsk avstandsoppfølging som case. For å svare på problemstillingen er dokumentanalyse benyttet som metode. Utvalget av dokumenter består både av avisartikler, stortingsmeldinger og sluttrapporter. De teoretiske analyseverktøyene benyttet er Foucaults diskursanalyse, Bourdieus teori om sosiale rom samt hans begreper om habitus og kapital og teorien om den grunnleggende årsak (fundamental cause theory). Under analysen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn for dannelsen av de seks kategoriene: Den «rette» pasienten, den krevende forbrukerpasienten, den sosiale pasienten, den rurale og urbane pasienten, den språklige minoritetspasienten og de sårbare pasientene. Hovedfunnet som er gjort er at pasienten må oppfylle visse kriterier for å bli inkludert, og at det oppstår et skille mellom de pasientene som blir inkludert i utprøvingen og de som ikke blir det. Dette skillet baserer seg i hovedsak på kriteriene, men hvis kriteriene blir fjernet kan skillet opprettholdes av geografiske avstander, språklige barrierer og utdanningsforskjeller. Det er også blitt identifisert tre sentrale diskurser i dokumentene, som er medias, forskernes og politikkens diskurs. Hovedfunnet er at det i hovedsak var enighet mellom de forskjellige diskursene, samt en gjensidig påvirkning mellom dem. I den grad det er identifisert en kritisk tilnærming til gjennomføringen av medisinsk avstandsoppfølging er det hos medias diskurs.

The convergence of society and technology in our digital era has resulted in the development of electronic heath record (EHR) that allows accurate and systematized collection of patient health information in a digital format. Implementing of EHR is not only a transition from analog to electronically stored data but also reorganization of medical staff that in many cases may lead to various experiences. The problem statement of this thesis is: “How does medical staff experience the implementation of EHR in one municipality”. In order to analyse these experiences Normalization Process Theory has been applied. The data collection consists of conducted qualitative interviews with supplementary survey. The main result is that even fully normalized complex interventions may lead to “painful” experience among medical staff, something that is object of discussion in this thesis. Thus, according to collected data, one normalized intervention is not necessary a successful one.