Search

The report summarizes the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin Observatory, situated on Svalbard in Arctic Norway, during the period 2001-2019, and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2009-2019. Rapporten presenterer aktiviteter og måleresultater fra klimagassovervåkingen ved Zeppelin observatoriet på Svalbard for årene 2001-2019 og klimagassmålinger og klimarelevante partikkelmålinger fra Birkenes for 2009-2019.

The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin Observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2018, and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2009-2018. Rapporten presenterer aktiviteter og måleresultater fra klimagassovervåkingen ved Zeppelin-observatoriet på Svalbard for årene 2001-2018 og klimagassmålinger og klimarelevante partikkelmålinger fra Birkenes for 2009-2018.

When CO2 is injected into aquifers, CO2 will dissolve into the water phase. CO2 dissolution initiated by diffusion, will increase the density of the water phase and thereby commence the convective flow of CO2. The objective of the presented work was to visually investigate the effects of permeability on the convective mixing of supercritical CO2 with water at realistic reservoir conditions (pressure and temperature). This required construction of a high-pressure transparent Hele-Shaw cell that allowed visualization of CO2 transport, and the development of experimental procedures. To develop the high-pressure Hele-Shaw cell, stress/strain calculations and simulations were carried out to select the best building materials for realistic working pressure and temperature and required dimensions to study convection. Porous media of different permeabilities were prepared using glass beads of different sizes. The experiments were carried out at 100 bar and 50 °C using a deionized water solution with Bromothymol blue (BTB) as pH indicator. In the constructed Hele-Shaw 2D-cell, the cell volume was formed by two glass plates separated by an adjustable spacer. In the present study, the cell thickness was 5.0 mm in the main part of the cell volume. The high-pressure Hele-Shaw cell has made it possible to investigate CO2-dissolution and mixing with water at pressures and temperatures realistic for CO2-storage reservoirs in a porous medium for the first time. CO2 mixing and finger initiation in the water phase without the presence of porous media was an instantaneous process. The rate for CO2 dissolution and mixing with water was found to increase with increasing permeability. The CO2 dissolution pattern was found to depend on the permeability. Fingering of CO2-rich high-density water was observed with the highly permeable porous medium. Piston-like displacement was observed in lower permeable porous medium. publishedVersion

I perioden fra januar 2016 til december 2017 har virksomheden Hybridfilter A/S i samarbejde med Institut for Byggeri og Anlæg ved Aalborg Universitet gennemført projektet ”Hybridfilter for fjernelse af lugt- og drivhusgasser fra septiktanke og iltfri spildevandsnet”. Projektet var støttet af MUDP og havde til formål at udvikle filterløsninger, der med ét filter kan reducere frigivelse af både lugt- og klimagasser fra spildevandssystemer.

The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin Observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2017, and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2009-2017.

Master's thesis in Environmental technology Climate change and high level of atmospheric pollution is a global problem that has taken on particular significance in recent years and will continue to grow in the near future. To deal with this problem, it is very important to adopt sustainable development practices in organizations day to day activities. The goal of sustainable development is to meet the needs of present generations without compromising the ability of future generations to meet their own needs. There are three main pillars of achieving sustainable development: environment, economic and social, in this study the focus is on the environmental pillar. To achieve environmental sustainability, there is a large number of voluntary and mandatory environmental standards. These standards provide guidelines for making the environmental pillar strong. In this study, mandatory environmental standards affecting heavy industries in the US and the EU were studied and compared. Additionally, linkage of these standards with global and continental environmental treaties were studied. The study suggests that, the EU is somewhat ahead of the US when it comes to climate change regulations. For regulations concerning air pollution, the US is still the environmental leader and the policies in the EU are not always leading to the best outcomes when it comes to industrial environmental performance due to weak enforcement system in the EU. To understand the application of environmental regulations, the aluminum industry was selected in the EU. Main regulations studied were EU-ETS for reducing GHG emissions (climate change) and IED for reducing harmful pollutants entering the atmosphere (air pollution). For EU-ETS, methods for quantification of GHG emissions were studied. For IED, monitoring methodology and emission limit values of different pollutants based on the use of best available technology was studied. The study suggests that there exists a good framework within these regulations for reducing GHG emissions and other harmful pollutants from entering into the atmosphere in the EU from aluminum industry. Finally, it has been demonstrated that reporting of organizations performance on environmental sustainability is important for both internal and external stakeholders. Therefore, effort is made to understand internal reporting mechanisms and processes in the organizations. Also, a detailed analysis was done for the monitoring and reporting process under the IED. The result from this analysis can be used to constitute a system design for implementing monitoring and reporting process of IED on software systems.

Hvordan redegør man troværdigt for noget så diffust som en hel nations udledning af drivhusgasser? Det undersøger denne afhandling i et etnografisk studie af hvordan Danmarks drivhusgasregnskab udarbejdes, rapporteres og kontrolleres. Studiet trækker på begreber og forståelser fra 'Science & Technology Studies', og bidrager med begrebet 'infrastrukturel accountability' til nye måder at forstå og tænke om det arbejde, hvormed højt specialiserede praksisser dokumenterer og redegør for kvaliteten af deres arbejde.

Sammenfatning: Rapporten beskriver hvordan man kan beregne ændringen i drivhusgasemissionen ved omlægning af landbrugsjord til naturarealer. Rapporten er primært rettet mod tilskudsordningen vedr. udtagning af organiske lavbundsjorde, men kan også anvendes i andre sammenhænge. Rapporten anvender de emissionsfaktorer som anvendes i den nationale drivhusgasopgørelse for opgørelsesåret 2013 til UNFCCC (FNs Klimakonvention).

Kvantitativ kunnskap om egen klimapåvirkning er blitt en naturlig del av moderne miljøstyring og ressurseffektivisering. Dokumentasjon av sjømatprodukters klimapåvirkning etterspørres av forhandlere, myndigheter, konsumenter og andre beslutningstakere i sjømatens verdikjede. Finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskingsfond har SINTEF Fiskeri og havbruk nå deltatt i tre arbeidspakker under et internasjonalt samarbeidsforum for å adressere klimagassutslipp fra sjømatproduksjon. Prosjektet «Samhandling for redusert klimapåvirkning fra sjømatnæringen - Standard, verktøy og håndbok» har bidratt til: - En internasjonal standard for klimaregnskap av sjømatprodukter publisert av British Standard Institute - Et nettbasert verktøy for beregning av et vi fanget sjømat produkts klimaspor fra fiske og frem til forhandler - En håndbok med grundig innføring i hvordan man kan bruke klimaregnskap i en bedrift og hvordan det kan gjennomføres. Med disse virkemidlene vii det nå være enklere og billigere for aktører i den norske sjømatindustrien å jobbe strategisk og målrettet med eget klimaregnskap og kunne dokumentere dette ovenfor viktige markeder. Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin and observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2011 and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2011. The monitoring programme is performed by the NILU - Norwegian Institute for Air Research and funded by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT) (now Climate and Pollution Agency) and NILU - Norwegian Institute for Air Research.

Den globale oppvarmingen som forventes frem mot år 2100 som følge av økte utslipp av drivhusgasser, beregnes å påvirke klimaet i syd-østre deler av Norge betydelig. Denne rapporten omhandler hvilke endringer modellberegninger gir i temperatur i luft og hav, nedbør, snø og isforhold, avrenning og flom, vind, bølger og havnivå for disse områdene, og setter dem inn i et historisk perspektiv. Ifølge en middels høy klimafremskrivning beregnes luftttemperaturen i syd-østre deler av Norge i gjennomsnitt å øke med 3,4 oC i et fra perioden 1961-1990 til 2071-2100. Vintertemperaturen beregnes å øke med 4,5 oC, vårtemperaturen med 3,2, sommertemperaturen med 2,5 og høsttemperaturen med 3,6 oC. Lave klimafremskrivninger gir 1 til 1,5 grader lavere oppvarming i et hundreårs perspektiv, mens høye fremskrivninger gir 1,5 til 2 grader større oppvarming. Området hadde en temperaturøkning også igjennom det 20. århundret. Den gjennomsnittlige beregnede oppvarmingen for det 21. århundret er imidlertid nesten fire ganger så stor som den området opplevde gjennom det 20. århundre. Gjennomsnittlig årsnedbør beregnes stort sett å øke i området gjennom det 21. århundret. Et middels høyt scenarium gir en økning i årsnedbøren på ca. 12% i østlige deler av området og 8,5% på Sørlandet. Disse verdiene er sammenlignbare med observert nedbørøkning gjennom det 20. århundre. Nedbøren beregnes stort sett å øke høst, vinter og vår, mens sommernedbøren beregnes å avta i et flertall av fremskrivningene. Antall episoder med intens nedbør beregnes i gjennomsnitt å øke i alle årstider – også om sommeren. Flommønsteret beregnes å endres utover i dette århundret. Smeltevannsflommene vil gjerne komme tidligere om våren, og kan etterhvert i gjennomsnitt bli noe mindre enn de har vært. Til gjengjeld vil det kunne forekomme flere kombinasjonsflommer i mildværsperioder med kraftig nedbør sent på høsten og om vinteren. Generelt ventes faren for regnflommer i forbindelse med intens nedbør å øke. Dette gjelder særlig i små, bratte nedbørfelt, og i urbane områder. På Østlandet og Sørlandet beregnes også økt fare for tørke om sommeren, fordi nedbøren beregnes å komme mer konsentrert, og fordi fordampningen øker. Det beregnes kun små endringer i gjennomsnittlig vindhastighet over det aktuelle området. Det er likevel tegn til at episoder med høy vindhastighet kan forekomme hyppigere. Vindhastigheter som i dag har 5 års returverdi vil kunne forekomme dobbelt så hyppig over deler av Skagerak ifølge et gjennomsnitt av 8 modeller. I så fall vil også høyden av ekstreme bølger øke over dette området. Ifølge en middels høy klimafremskrivning beregnes havnivået langs kysten fra Vest-Agder til Østfold å stige med mellom 40-80 cm i løpet av det 21. århundret. Lavest verdi beregnes innerst i Oslofjorden, og høyest verdi i Vest-Agder. Usikkerheten rundt disse verdiene er stor, både fordi det er usikkert hvor mye endringer i is-volumene på Grønland og i Antarktis vil endre seg, og på grunn av usikkerhet regional fordeling og landhevning. Det er ikke gjort beregninger av jorderosjon i denne rapporten, men kvalitativt sett 4 er det flere trekk ved klimafremskrivningene som ventes å føre til økt erosjon. Dette gjelder den generelle nedbørøkningen høst og vinter og den beregnede økningen i ekstremnedbør. Ved kysten kommer i tillegg økt havnivå og muligheter for økt bølgehøyde i ekstremværssituasjoner. Det finnes adskillig færre modellberegninger av temperaturøkningen i havet enn det gjør for atmosfæren. Et middelshøyt scenarium for Nordsjøen gir en gjennomsnittlig oppvarming på 1,4 grader i løpet av hundreårsperioden fra slutten av det 20. til slutten av det 21. århundre.. Oppvarmingen beregnes å være er sterkest i mai med 1,8 grader og svakest i november med 1,0. Overflaten beregnes å varmes opp mer enn resten av vannsøylen (årsmiddel 1,7 grader). Økte CO2-utslipp vil føre til reduserte pH-verdier i havet.

This report is Denmark’s National Inventory Report 2012. The report contains information on Denmark’s emission inventories for all years’ from 1990 to 2010 for CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs and SF6, NOx, CO, NMVOC, SO2

The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin and observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2010 and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2010. The monitoring programme is performed by the NILU ¿ Norwegian Institute for Air Research and funded by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT) (now Climate and Pollution Agency) and NILU ¿ Norwegian Institute for Air Research.

Denne studien undersøker hvorvidt det finnes en kurvlineær sammenheng mellom økonomisk utviklingsnivå og utslipp av drivhusgasser, hvor fattige og rike land har lave utslipp mens vanlige land har høye utslipp. Dette er et omstridt argument i akademia som antyder at man kan oppnå klimavennlig utvikling ved hjelp av vedvarende økonomisk vekst. Ved å analysere data for drivhusgasser som er forholdsvis lite utforsket, samtidig som økonomiske forklaringer testes i forhold til et bredt inntak av politiske forklaringer og nyttige analyseteknikker anvendes, bidrar denne studien med ny og oppklarende kunnskap om variasjoner av drivhusgassutslipp. Hovedresultatet er at det finnes et kurvlineært forhold mellom økonomisk utviklingsnivå og utslipp av drivhusgasser, men vendepunktet - hvor høyere økonomisk utviklingsnivå går fra å medføre høyere til lavere utslipp - er langt høyere enn tidligere antatt. Blant studiens utvalg har bare de skandinaviske landene og Sveits opplevd et tilstrekkelig høyt nivå av økonomisk utvikling, for at økt rikdom skal medføre lavere utslipp. Blant de politiske påvirkningene på utslipp av drivhusgasser finner man at land med konsensuelle politiske systemer har lavere utslipp enn land hvor maktfordelingen er mer sentrert, mens et sterkt grønt sivilsamfunn fører til lavere utslipp i land hvor det demokratiske systemet fungerer godt. Høye målsetninger om utslippsreduksjon i Kyoto-protokollen fører også til lavere utslipp. Master i Sammenliknende politikk SAMPOL350 MASV-SAPO

For tiden er klima det altoverskyggende miljøproblemet, og klima er også motivet for regjeringens massive satsing på bioenergi. Det sterke fokus på klima fører til at andre viktige miljøproblemer får mindre oppmerksomhet. Når vi skal vurdere forvaltningen av norsk skog, burde det for eksempel stått sentralt i debatten at Norge har problemer med å innfri våre internasjonale forpliktelser om å bevare og forsterke vårt biologiske mangfold. Det er en konflikt mellom intensivt skogbruk, bevaring av biologisk mangfold og friluftsinteresser. En massiv overgang til bioenergi, slik regjeringen ønsker, har altså en klar kostnadsside. Da er det desto viktigere at man er sikker på at den massive overgangen til bioenergi vil tjene formålet, som er reduserte klimagassutslipp. Det mest sentrale offentlige dokument om norsk klimapolitikk nå, Klimakur 2020, tyder på at økt bruk av bioenergi i Norge vil øke våre utslipp, ikke redusere dem. Hvis dette er riktig, må det føre til en full revurdering av bioenergipolitikken i Norge.

This report contains a description of models, background data and projections of CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs and SF6 for Denmark. The emissions are projected to 2030 using basic scenarios together with the expected results of a few individual policy measures. Official Danish forecasts of activity rates are used in the models for those sectors for which the forecasts are available, i.e. the latest official forecast from the Danish Energy Agency. The emission factors refer to international guidelines and some are country-specific and refer to Danish legislation, Danish research reports or calculations based on emission data from a considerable number of plants. The projection models are based on the same structure and method as the Danish emission inventories in order to ensure consistency.

På basis af såvel indsamlede emissionsdata som projektmålinger er der er blevet udarbejdet opdaterede emissionsfaktorer for decentrale kraftvarmeværker < 25 MWe for år 2006/2007. Projektet omfatter følgende typer af decentrale kraftvarmeværker: affaldsforbrændingsanlæg, halmfyrede værker, træfyrede værker, naturgasdrevne motorer, biogasdrevne motorer og naturgasdrevne gasturbiner, gasoliedrevne motorer, gasoliedrevne gasturbiner, fueloliedrevne dampturbiner samt motorer, der anvender forgasningsgas baseret på træ. Generelt er emissionsfaktorerne for affaldsforbrænding væsentligt lavere end de emissionsfaktorer, der tidligere er fastlagt for år 2000. Den store reduktion af emissionerne er et resultat af nye emissionsgrænseværdier i Affaldsbekendtgørelsen, Bekendtgørelse 162, der har medført ombygning af røggasrensningsanlæggene på de fleste affaldsforbrændingsanlæg. For halm- og træfyrede anlæg er der ikke nye emissionsgrænseværdier, og der har ikke været større anlægsændringer siden år 2000. Emissionsfaktorerne for naturgasdrevne motorer er reduceret siden år 2000 som et resultat af de tekniske ændringer af motorerne, som de nye emissionsgrænseværdier i Bekendtgørelse 621 har nødvendiggjort. NOx-emissionsfaktoren for naturgasdrevne turbiner er faldet 62 % siden år 2000. Dette er igen et resultat af Bekendtgørelse 621, der har betydet, at stort set alle gasturbinerne er blevet forsynet med low-NOx-brændere. Måleprogrammet omfattede screening for en række emissionskomponenter: HCB, PCB, PCDD/-F og PBDD/-F. Decentrale kraftvarmeværker er en væsentlig kilde til de danske emissioner af CH4, NOx, SO2, tungmetaller og HCB.

This report is Denmark's National Inventory Report 2010. The report contains information on Denmark's emission inventories for all years' from 1990 to 2008 for CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs and SF6, NOx, CO, NMVOC, SO2.

The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2008.The monitoring programme is performed by the Norwegian Institute for Air Research (NILU) and funded by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT) (now Climate and Pollution Agency) andNorwegianInstitute for Air Research (NILU).

Rapporten presenterer aktiviteter og måleresultater fra klimagassovervåkingen ved Zeppelinobservatoriet på Svalbard for årene 2001-2007. Overvåkingsprogrammet utføres av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og er finansiertav Statens forurensningstilsyn (SFT) og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

This report describes and documents data origin and aggregation for the derivation of indicators according to EU Monitoring Mechanism decisions, which oblige EU member states to report indicators to the EU Commission. The decision was put in force February 11, 2004 and member states are to report these specified indicators yearly to EU. Though the first year to report according to the decision was 2004 this report involves data 1990-2007. Analyses of the indicators and their trends 1990-2007 and the reasons for the trends are included in the report.

Denne rapport beskriver med udgangspunkt i sektorniveau, svarende til de danske nationale drivhusgasopgørelser, beregningsmetoder for opgørelser af drivhusgasser på kommuneniveau. Sektorerne i rapporten er kollektiv el- og varmeforsyning, individuel opvarmning, mobile kilder og transport og maskiner, industrielle processer, opløsningsmidler, landbrug, arealanvendelse samt affaldsdeponi og spildevand. Metoderne omfatter beregninger af de drivhusgasser der er mest vigtige for den pågældende sektor. Samlet set er omfattet drivhusgasserne CO2, CH4 og N2O. De enkelte metoder er bygget op i flere niveauer (Tiers) med stigende krav til kommunerne vedrørende datagrundlag.

Landmænd kan tjene penge ved at deltage i handelen med drivhusgasser under Kyotoaftalen Udgivelsesdato: Juni

Mange lande har detaljerede opgørelser af den nationale drivhusgasemissioner, men kun få har lavet opgørelse på lokal og regional skala. Danmark har udført et sådant projekt. Baseret på en ny national IT model kan kommunerne beregne deres drivhusgasemission og identificere mulige virkemidler til at reducere emissionerne. Many countries are in the process of mapping their national CO2 emissions, but only few have managed to produce an overall report at municipal level yet. Denmark, however, has succeeded in such a project. Using a new national IT-based calculation model, municipalities can calculate the extent of their CO2 emissions and identify ways to reduce them.

Denne rapporten beskriver numeriske modellberegninger som er foretatt for Lavutslippsutvalget (LUU). Oppdraget har gått ut på å beregne effekter i norsk økonomi og effekter på klimagassutslipp av en konkret tiltakspakke utarbeidet av LUU. LUU antar blant annet at tiltakene fases inn i løpet av en lang tidsperiode, og at andre land ikke implementerer noen nye politikktiltak på miljøområdet. 14 tiltak er del av LUUs pakke, sammen med antakelser om kostnader, produktivitetsøkninger og utslippsreduksjoner. Det har ikke vært noen del av Statistisk sentralbyrås (SSBs) prosjekt å foreta noen vurdering av disse tallene. SSBs beregningsmodell MSG-6, som er en generell likevektsmodell, er brukt i analysen. For noen av tiltakene er ikke denne beregningsmodellen så godt egnet for analysen. Derfor er svært forenklede fremgangsmåter benyttet for å få implementert disse tiltakene. Innfasingen av de 14 politikktiltakene til LUU, kalt lavutslippbanen, blir sammenliknet med en referansebane som i høy grad er basert på Finansdepartementet (2004). Sammenlikning av lavutslippsbanen med referansebanen viser at klimagassutslippene på lang sikt (dvs. i 2050) er redusert fra 66,9 til 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er imidlertid slik at det meste av denne utslippsreduksjonen er bestemt eksogent, dvs. før modellberegningene, siden LUUs politikktiltak dreier seg om påbud om implementering av ny (og mindre forurensende) teknologi for de større forurenserne i norsk økonomi. Sammenliknet med referansebanen øker bruttonasjonalproduktet (BNP) med 0,1 prosent og privat konsum reduseres med 0,1 prosent i 2050 (målt i faste 1999-priser). Dette er små endringer. Økningen i BNP skyldes LUUs tiltak ”energieffektivisering i boliger”, "energieffektivisering i næringsbygg" og "effektivisering av transportarbeidet". Disse tiltakene innfører produktivitetsøkninger. Den positive effekten på BNP av disse produktivitetsøkningene oppveier den negative effekten på BNP av utvalgets kostnader knyttet til alle tiltakene. Det er større effekter på næringsnivå. __ Abstracts: This report describes numerical model calculations undertaken for the Low Emission Commission (LEC). The task has consisted in calculating the effects on the Norwegian economy and on greenhouse gas (GHG) emissions of a concrete policy package drawn up by LEC. Important assumptions made by LEC are that the policy measures are phased in over a long time period and that other countries do not implement any new environmental policy measures. 14 policy measures are part of LEC's package, together with assumptions regarding costs, productivity increases and emission reductions. Evaluation of these assumptions has not been part of Statistics Norway's task. Statistics Norway's computable general equilibrium (CGE) model MSG-6 is employed in the calculations. Concerning some of the policy measures, the CGE model is not very suitable for the analysis. Therefore, very simplified procedures have been employed in order to implement these policy measures. The phasing in of LEC's 14 policy measures, called the low emission scenario, is compared with a baseline scenario, which is to a high degree based on Ministry of Finance (2004). Comparing the low emission scenario with the baseline scenario shows that GHG emissions in the long run (i.e. 2050) are brought down from 66.9 to 20 million tons of CO2-equivalents. However, most of this emission reduction is determined exogenously, i.e. before the model calculations, since LEC's policy measures are characterised by command and control regarding implementation of new (and less pollutive) technologies covering the major pollutants in the Norwegian economy.

Udgivelsesdato: 2. april

To find an optimal climate policy we must balance abatement of different greenhouse gases. There is substantial uncertainty about future damages from climate change, but we will learn more over the next few decades. Gases vary in terms of how long they remain in the atmosphere, which means that equivalent pulse emissions have very different climate impacts. Such differences between gases are important in consideration of uncertainty and learning about future damages, but they are disregarded by the conventional concept of Global Warming Potential We have developed a numerical model to analyze how uncertainty and learning affect optimal emissions of both CO2 and CH4. In the model, emissions of these greenhouse gases lead to global temperature increases and production losses. New information about the severity of the climate problem arrives either in 2010 or in 2020. We find that uncertainty causes increased optimal abatement of both gases, compared to the certainty case. This effect amounts to 0.08 oC less expected temperature increase by year 2200. Learning leads to less abatement for both gases since expected future marginal damages from emissions are reduced. This effect is less pronounced for the short-lived CH4.

Den tredje arbeidsgruppen i FNs klimapanel (IPCC) fikk i 1996 oppgaven med å utvikle en spesialrapport om utslippsscenarier (Special Report on Emission Scenarios, SRES). Utslippsscenarier er beskrivelser av hvordan man tenker seg fremtidige utviklinger for utslipp av drivhusgasser. Avhengig av hvilke forutsetninger en bygger scenarier på, vil en kunne ”avbilde” ulike fremtidige utviklingsbaner. De viktigste drivkreftene bak klimagassutslipp er befolkningsstørrelse, økonomisk utvikling, og teknologisk utvikling. Utslippene er svært avhengige av disse faktorene og det er det stor usikkerhet om hvordan de vil utvikle seg, spesielt når tidsperspektivet er så langt som år 2100. Samtidig er samspillet mellom disse drivkreftene komplekst. Formuleringen av fire fremtidsutsikter var vært sentralt i arbeidet med de nye scenariene. Fremtidsutsiktene beskriver utviklinger i flere ulike økonomiske, tekniske, miljø og sosiale dimensjoner. Seks modeller ble brukt for å kvantifisere de fire fremtidsutsiktene, og 40 nye såkalte SRES scenarier ble utviklet. Settet av scenarier består av seks scenariegrupper, og ett scenario fra hver av disse gruppene har blitt såkalte illustrative scenarier. Usikkerheten forbundet med å kvantifisere scenarier øker betraktelig på lang sikt fordi grunnlaget for antagelsene blir mer spekulativt. Scenariene dekker et stort usikkerhetsområde med hensyn til drivkrefter, og arbeidet med scenariene har resultert i seks illustrative scenarier. Disse scenariene skal være like sannsynlige og likeverdige. Resultatene viser en variasjon blant disse scenariene i f.eks. CO2-utslipp fra 6 til 29 milliarder tonn karbon i år 2100. Utslippene av andre klimagasser viser også stor variasjon. Selv om usikkerheten knyttet til å predikere drivkrefter og utslipp på lang sikt er stor, kan de nye SRES scenariene gi beslutningstakere et langsiktig perspektiv for analyser med kortere tidshorisont. De vil bli brukt i fremtidige IPCC vurderinger og av andre som jobber med virkningene av antropogene utslipp av drivhusgasser. De kan bli brukt i generelle og regionale modeller, og kan bli brukt som utgangspunkt for vurdering av ulike tiltak og virkemidler. Scenariene vil, etter å ha blitt testet for konsistens, være en viktig komponent i IPCCs tredje rapport (Third Assessment Report). Det hadde sannsynligvis vært mer fordelaktig med kun et BAU scenario ettersom de fleste klimaanalyser neppe vil benytte seg av alle de seks nye scenariene samtidig. Man bør allikevel unngå å kun bruke et scenario i analyser om fremtidige utslipp av klimagasser.

*

Forskningen i drivhusgasser og deres betydning for Jordens klima er ikke en ny dille, men har rødder tilbage til før kvantemekanikkens og atomforskningens begyndelse. Allerede i 1896 beskrev den verdensberømte svenske forsker og nobelpristager Svante Arrhenius (1859-1927), hvordan CO2 påvirker klimaet, og han foreslog, at den øgede udledning af CO2 fra afbrænding af fossile brændstoffer ville lede til global opvarmning