Search

Landbruks- og matdepartementet har i supplerende tildelingsbrev av 11. oktober 2021 bedt om at det utredes foretaksøkonomiske konsekvenser av tilpasninger til forslag til nye grenseverdier for tilført fosfor fra all gjødsel i gjødselregelverket for et representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer. Følgende tiltak for tilpasning er utredet: reduksjon i dyretallet, borttransport av overskuddsgjødsel til ledig spredeareal, levering av overskuddsgjødsel til biogass, og nydyrking. Videre er foretaksøkonomiske konsekvenser av unntak knyttet til «fosforkrevende vekster» og fosforbalanse utredet. Som representativt utvalg med hensyn til landsdeler og driftsformer for beregningene er gårdene i statistikken «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» valgt. Det er verdt å merke seg at utredningen beregner og vurderer de foretaksøkonomiske konsekvenser av de spesifiserte tiltak og unntak isolert. Det vil si at en samlet effekt av tilpasninger til de foreslåtte endringer i gjødselregelverket på gårdsnivået ikke er utredet, det er heller ikke vurdert om nedgangen i lønnsomhet som følge av tilpasning til de foreslåtte endringer vil kunne resultere i at det ikke vil være grunnlag for videre drift på gården. Videre er agronomisk og miljømessig hensiktsmessighet av de spesifiserte tiltak eller unntak heller ikke vurdert i denne utredningen. Departementet har også bedt om beregninger av økonomiske konsekvenser av innskrenking av tidsrommet for spredning av husdyrgjødsel, og slike beregninger er presentert til slutt i denne rapporten.

Denne utredningen forsøker å avdekke hvilke samfunnsøkonomiske hensyn som kan begrunne de såkalte konkurransetiltakene innenfor markedsordningen for melk. Bak tiltakene ligger en klar ambisjon med solid forankring i Stortinget. Inntrykket er likevel at det har vært en kronglete vei mot et komplisert reguleringssystem basert på uklare problemstillinger. Målene har vært uklare, de har blitt omdefinert, og det har stadig vært konflikt om virkemidler over ca. 24 år med prøving og feiling. Denne rapporten handler ikke om virkemidlene og om effektene av virkemiddelbruken i rimelig grad tilfredsstiller intensjonene. Rapporten drøfter først og fremst begrunnelsen for tiltakene, det vil si hvilke problemer som kan tilsi statlig intervenering og regulering for konkurranse i meierisektoren. Rapporten kan sammenfattes i fire hovedtemaer: • Hundre års historie med veksling mellom utfordrende konkurranse, velorganisert monopol og famlende, omstridte konkurransetiltak • Fire krav til et fungerende melkeregime • Formuende samvirker gir etableringshindringer i markedet for melkeråvare • Formuende samvirker gir ikke nødvendigvis effektivitetstap I sammendraget oppsummeres disse temaene, før det skisseres enkelte steg for å gi melkeregimet en bedre innretning.....

NIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.

Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» er en utredning om klimaendringer og verdikjeder med matsystemet som case. Utredningen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som et ledd i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om klimaendringenes konsekvenser for natur og samfunn i Norge. Rapporten drøfter hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjon og verdikjeder fra sjø og jord til bord ved midten av århundret. For analysen av risiko legger vi i denne rapporten en svært høy utslippsbane til grunn. Med dette som forutsetning skisserer vi scenarier for det norske matsystemet med en temperaturøkning på 3°C før midten av århundret. Dette er en utvikling i øvre del av det mulighetsområdet som er skissert av FNs klimapanel. Et slikt scenario vil medføre alvorlige påkjenninger nasjonalt og globalt, og gir derfor en krevende, men mulig, ramme for å utrede motstandskraft – resiliens – i det norske matsystemet. Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer – NIBIO, Vista Analyse og Ruralis – alle med erfaring fra klimarelatert natur- og samfunnsfaglig forskning og utredning. Arne Bardalen og Siri Voll Dombu har ledet og koordinert arbeidet. Ivar Pettersen, Klaus Mittenzwei og Orvika Rosnes har vært faglige bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika Rosnes har, sammen med Andreas Skulstad, hatt ansvaret for kvantitative og modellbaserte analyser. Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metodikk og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten.

Andelen norsk frukt og grønt i offentlige anskaffelser kan økes. Ifølge vårt anslag er norskandelen av frukt og grønt i offentlige innkjøp på ca. 20 prosent, og vi anslår at norskandelen i offentlig sektor er lavere enn for resten av storhusholdningsmarkedet og dagligvaremarkedet. Faktorer som synes å bidra til en lav norskandel dreier seg om budsjettbeskrankninger og prispress på etterspørselssiden, strukturelle forhold på tilbudssiden, og om utformingen av de offentlige anbudene.

I denne rapporten drøftes matsikkerhet og forsyningsberedskap i en norsk sammenheng. Matsikker-heten i Norge er avhengig av kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende internasjonale markeder. Det har de senere år blitt stadig tydeligere at vi står overfor både nye og økte trusler mot verdens matsystemer, blant annet som følge av klimaendringer. Det kan utfordre beredskapen knyttet til matforsyningen i Norge. Rapporten presenterer forslag til tiltaksprioriteringer og strategier for forbedret matsikkerhet og forsyningsberedskap.

Denne utredningen omfatter sentrale tema relatert til foreslåtte endringer i gjødselregelverket og oppdaterer og supplerer kunnskapsgrunnlaget for de endringene som foretas. En stor del av utredningen omhandler konsekvenser av skjerpede krav til spredeareal/tillatt mengde fosfor, herunder omfanget av overskudd av gjødsel gitt nye krav, nytte og kostnader ved ulik håndtering, og effektene av geografisk differensierte krav. Det gjøres også en komparativ analyse av hvordan utfordringer med gjødsel håndteres i EU og i land som kan regnes å være sammenliknbare med hensyn til gjødselproblematikk. Utredningen omfatter også vurderinger knyttet til miljøeffekter av foreslåtte innstramminger av spredetidspunkt…..

Rapporten presenterer et forslag til utmåling av erstatning som følge av forbud mot pelsdyroppdrett basert på ekspropriasjonsrettslig praksis.

Rapporten tar utgangspunkt i handelsrelasjoner og handelspolitikk mellom Storbritannia og Norge før Brexit. Analysen er en begrenset studie med hovedfokus på direkte effekter. På dette grunnlaget drøfter rapporten både behovet for og effektene av mulige endringer i handelspolitikken. En konkret vurdering av styrket norsk markedsadgang for bearbeidet fisk på det britiske markedet sammenlignet med tollfri markedsadgang for en bestemt mengde britisk ost på det norske, sannsynliggjør at de direkte effektene for norsk verdiskaping og sysselsetting kan bli negative. ...

Rogalands bioøkonomistrategi for 2018-2030 har konkrete målsetninger om å øke biomasseproduksjonen, foredlingen fra jordbruket og grønnsaksproduksjonen i fylket. I denne rapporten kartlegges nåsituasjonen av ulike produksjoner. Det er brukt flere eksisterende, åpent tilgjengelige statistikker for å måle volum og verdi. Oppdragsgiver kan hente oppdaterte data med jevne mellomrom for å måle utviklingen og vurdere måloppnåelse...

Aalberg Haugen, I.M., Kyrkjeeide, M.O., Bjerke, J.W, Brandrud, T.E., Hegre, H., Jokerud, M., Vange, V., Westergaard, K.B., Øien, D.-I., Myklebost, H., Hanssen, O., Hassel, K., Järnegren, J., Endrestøl, A., Lyngstad, A., Nordén, J., Dervo, B.K., Evju, M., Mjelde, M., Nordén, B., Christie, H., Gjershaug, J.O., Pedersen, B., Austrheim, G., Mattison, J., Ødegaard, F., Handberg, Ø.N, Magnussen, K, Dombu, S.V., Ruano, M., Daverdin, M., Jackson, C.R., Hanssen, F., Dervo, B., & Singsaas, F.T. 2019. Tiltak for å ta vare på truet natur: Kunnskapsgrunnlag for 90 truete arter og 33 truete naturtyper. NINA Rapport 1646. Norsk institutt for naturforskning. Prosjektet «Tiltak for å ta vare på truet natur» ble gjennomført i 2018 av NINA i samarbeid med Menon Economics, NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. I prosjektet ble det fremstilt 90 kunnskapsgrunnlag for arter og 33 kunnskapsgrunnlag for naturtyper. For samtlige kunnskapsgrunnlag ble det laget et sammendrag, en såkalt «syntese», som inneholder bakgrunnskunnskap, rødlistestatus, påvirkningsfaktorer, mål, tiltak med kostnadsberegninger og en anbefaling av hvilke tiltak som bør igangsettes for måloppnåelse. Forfatter av det enkelte kunnskapsgrunnlag og referanser er ikke gjengitt i syntesene. Disse syntesene ble videreutviklet av oppdragsgiver til å inneholde et kapittel om virkemidler som vil gi måloppnåelse. De videreutviklede syntesene ble levert som beslutningsgrunnlag av oppdragsgiver til Klima- og miljødepartementet desember 2018. Denne rapporten inneholder samtlige synteser slik de ble levert til oppdragsgiver i oktober 2018. I tillegg inneholder rapporten en oversikt over samtlige kunnskapsgrunnlag som disse syntesene er bygget på. Kunnskapsgrunnlagene er laget i form av en Excel-bok og har ikke tidligere blitt publisert. Kunnskapsgrunnlagene er nå gjort tilgjengelige gjennom denne rapporten som vedlegg, og de kan lastes ned fra denne rapportens nettside. Hvert kunnskapsgrunnlag inneholder informasjon om forfatter og en referanseliste. I denne rapporten angis det hvordan kunnskapsgrunnlagene skal refereres til.

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren

Utført på oppdrag av Riksantikvaren.

Utført på oppdrag av Riksantikvaren.

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren

Målet med denne oppgaven er å belyse måling av produktivitetsvekst på mikronivå ved å bruke meieriforetaket TINE SA som case. Jeg studerer perioden 2005-2015, og finner at endringer i relative priser gir store utslag når man bruker bruttoprodukt som mål på produksjon. Videre finner jeg også at faktorsubstitusjon i perioden har gjort at den utbredte antakelsen på næringsnivå om at veksten i arbeidsproduktiviteten og total faktorproduktiviteten vil være omtrent lik, ikke holder for TINE SA. The aim of this thesis is to illustrate the measurement of productivity growth at the microlevel, using the case of the Norwegian dairy company TINE SA. I study the time period 2005-2015, and I find that changes in relative prices make huge impact on the results when using value added as the measure of production. Moreover, I also find that factor substitution in the time period has proven wrong for TINE SA the widespread assumption at the industry level that growth in labor productivity will approximately equal growth in total factor productivity. M-ECON

Hensikten med produktivitetsmåling er å forstå utviklingen i enkeltnæringers konkurranseevne og økonomiens evne til å godtgjøre innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital. NIBIO har fulgt matindustriens konkurranseevne og produktivitetsutvikling over mange år gjennom Mat og industri-samarbeidet med næring og forvaltning. Statistikken har vist en relativt svak produktivitetsvekst for matindustrien sammenlignet med annen industri. Produktivitetskommisjonen har i NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd benyttet statistikken, og konkludert i avsnitt 13.8 at «Kunnskap om hvordan importvernet og andre reguleringer påvirker konkurranse og effektivitet i næringsmiddelindustri og dagligvarehandel, bør styrkes.» Matindustrien har med dette som utgangspunkt ønsket å bidra til en vurdering og mulig styrking av faktagrunnlaget for studier av produktivitet i matsektoren. Derfor har industrien, ved NHO Mat og drikke og Norsk landbrukssamvirke, sammen med NIBIO, tatt initiativ til et forprosjekt for å utforske statistikkgrunnlaget. Styret for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri ga i april tilsagn om forskningsmidler. Siktemålet var å utvikle grunnlag for høringsuttalelse om NOU-en, et NIBIO-notat om temaet og utforming av skisse til et hovedprosjekt. Prosjektet er utført i samråd med en referansegruppe bestående av Åge Klepp, André Monsrud og Lars Iver Wiig fra henholdsvis Norsk landbrukssamvirke, NHO Mat og drikke og Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Ivar Pettersen har ledet arbeidet for NIBIO med rådgiver Stine Evensen Sørbye og forsker Agnar Hegrenes som medarbeidere. Siri Voll Dombu har arbeidet med foretakseksempler og kommentarer til rapporten forøvrig. Mads Svennerud har, som alltid, vært viktig for datainnsamling og bearbeiding. Flere medarbeidere ved Statistisk sentralbyrå (SSB) har bidratt med god innsikt og råd i gjennomføringen. Aktører i næringsmiddelindustri og dagligvarehandel har bidratt med informasjon og synspunkter, bl.a. Tine, Nortura, Norgesgruppen og Nergaard-gruppen. Sjur Spildo Prestegard har lest dokumentet og gitt nyttige innspill. Berit Grimsrud har foretatt det endelige redigeringsarbeidet. Det er viktig å understreke at arbeidet er et forprosjekt. Flere av de usikkerhetsfaktorene som blir omtalt, kan tenkes avklart gjennom ytterligere samarbeid med SSB og næringen. Det er derfor en risiko for at arbeidet i for stor grad fremhever usikkerhet og feilkilder i datamaterialet bak produktivitetsberegningene. Det er vår hensikt å videreføre arbeidet og samarbeidet med SSB. Prosjektet er gjennomført i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF, som fra 1. juli 2015 er en del av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Selve publiseringen skjer etter 1. juli og derfor i navn av NIBIO som fra denne dato også omfatter tidligere Bioforsk og Skog og landskap.