Search

Heart surgery such as valve repair or valve replacement may at some point become necessary for people with severe rheumatic heart disease. Research is lacking about the comparative effectiveness and safety of heart surgeries for people with severe rheumatic heart disease.

Plain language summary Among people with sore throat (pharyngitis), penicillin treatment probably reduces rheumatic fever recurrences and streptococcal throat infections (moderate certainty of evidence). No studies reported the effects of penicillin treatment on rheumatic heart disease progression, disability, mortality or adverse events among people with sore throat (pharyngitis). Background Acute pharyngitis is hallmarked by acute onset of sore throat; the absence of cough, nasal congestion and discharge suggests a bacterial aetiology. Rapid antigen detection tests allow immediate point-of-care assessment of group A Streptococcus (GAS) pharyngitis. The goal of treatment of GAS is to prevent acute rheumatic fever, reduce the severity and duration of symptoms, and prevent transmission. Acute pharyngitis is generally a self-limited condition with resolution within two weeks. Infected individuals are not, however, immune to reinfection with most aetiological pathogens (BMJ Best Practice (accessed Dec 18 2020)). Acute rheumatic fever is an autoimmune disease that may occur following group A streptococcal throat infection. It can affect multiple systems, including the joints, heart, brain, and skin. Only the effects on the heart can lead to permanent illness; chronic changes to the heart valves are referred to as chronic rheumatic heart disease. No treatment has been shown to alter the progression of acute rheumatic fever to chronic rheumatic heart disease. Secondary prophylaxis can improve the prognosis of established rheumatic valvular disease. The recommended choice of treatment is long-term penicillin secondary prophylaxis (BMJ Best Practice (accessed Nov 20 2020))

Plain language summary: In March 2021 we searched for systematic reviews that analyse and summarise the effectiveness of facemasks on respiratory virus transmission, such as COVID-19. We found one systematic review of high quality. This high-quality systematic review analyses and summarises the effectiveness of facemasks versus no facemasks or different types of facemasks. All types of populations and settings are included. We have communicated the relevant findings of this systematic review as a short communication product called «Briefly summarised». This systematic review searched for studies in April 2020 and does not include studies on COVID-19. Thus, this high-quality systematic review provides indirect evidence regarding COVID-19. In the process of making this rapid overview we found that it would be very helpful to make a thorough map of the relevant primary studies included in the systematic reviews in one place. Hovedfunn (Norwegian) I mars 2021 søkte vi etter systematiske oversikter som analyserer og oppsummerer effekten av å bruke munnbind på smitte av luftveisinfeksjoner, som covid-19. Vi fant én systematisk oversikt av høy kvalitet. Denne høykvalitetsoversikten analyserer og oppsummerer effekten av å bruke munnbind sammenlignet med ingen munnbind eller ulike typer munnbind eller masker. Alle typer populasjoner og settinger er inkludert. Vi har laget en kort oppsummering av relevante funn i et kort kommunikasjonsprodukt som heter «Briefly summarised» («Kort oppsummert» på norsk). Den systematiske oversikten søkte etter studier i april 2020 og omfatter ingen studier om covid-19. Denne høykvalitetsoversikten presenterer dermed kun indirekte forskning med hensyn til Covid-19. I arbeidet med denne hurtigoversikten, fant vi at en grundig kartlegging av de relevante primærstudiene som er med i de systematiske oversiktene, vil være nyttig å samle på ett sted.

Hovedbudskap: Denne kartleggingen av oppsummert forskning innen persontilpasset medisin og folkehelse er gjort som internt oppdrag på folkehelseinstituttet. Kartleggingen skal inngå i en strategisk diskusjon om persontilpasset medisin, folkehelse og Folkehelseinstituttets fremtidige rolle på dette feltet. Bakgrunnen for oppdraget er dels at Bestillerforum for nye metoder har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjennomføre metodevurderinger knyttet til kreftlegemidler med tilhørende diagnostiske tester. Kreft er en viktig folkesykdom, men på langt nær den eneste. Denne oversikten søker å undersøke de overlappende flatene mellom persontilpasset medisin og folkehelse. For å danne oss et bilde av eksisterende oppsummert forskning, har vi kartlagt systematiske oversikter om persontilpasset medisin og folkehelse. Vi søkte systematisk etter litteratur i forskningsdatabaser og brukte forhåndsbestemte inklusjonskriterier for å vurdere hvilke systematiske oversikter som skulle inkluderes. Vi inkluderte fire systematiske oversikter som handlet om persontilpasset medisin og folkehelse. Begrepet folkehelse åpner for inklusjon av flere typer av sykdommer, men de inkluderte sykdomsspesifikke oversiktene omhandlet prostatakreft og bukspyttkjertelkreft. To oversikter vurderte ny teknologi og innovasjon ved å oppsummere studier om genomvide assosiasjonsstudier (GWAS) og kunstig intellingens. Key messages: This mapping review within personalized medicine and public health has been done as an internal commission at the National Institute of Public Health. The report will be part of a strategic discussion on personalized medicine, public health and the National Institute of Public Health's future role in this field. The commission was partially due to assignments from The Ordering Forum to the Norwegian Institute of Public Health on Health Technology Assessment (HTA) concerning cancer treatment and diagnostic tests. Cancer is an important public health matter, but by no means the only one. This report seeks to explore the interface between personalized medicine and public health. To obtain an overview of existing systematic reviews, we mapped systematic reviews pertaining to personalized medicine and public health. We performed our search in research databases and applied and evaluated studies according to pre-defined inclusion criteria. We included four systematic reviews about personalized medicine and public health. • The term of public health allows for inclusion of different types of illnesses, but the two diseasespecific reviews that was included focused on prostatic and pancreatic cancer. • Two systematic reviews assessed new technology and innovation by summarizing studies on genomewide association studies (GWAS) and artificial intelligence.

Hovedbudskap Hyperbar oksygenbehandling er et mulig behandlingsalternativ for personer med kronisk strålecystitt etter kreftbehandling i underlivet. Behandlingen innebærer at pasienten puster inn rent oksygen under forhøyet lufttrykk i et trykkammer. Behandlingen varer gjerne i 90 til 120 minutter, og gis fem til syv ganger i uken, totalt 30 til 40 behandlinger. Kunnskapsgrunnlaget om effekten av hyperbar oksygenbehandling består av to små randomiserte kontrollerte studier. Hyperbar oksygenbehandling sammenliknet med standard behandling (ikke spesifisert) gir: • Trolig en liten forbedring i livskvalitet • Trolig en forbedring i urinveissymptomer • Muligens en liten eller ingen forskjell i smerter målt med SF-36 Det er usikkert hvorvidt det er noen forskjell i effekt mellom hyperbar oksygenbehandling og hyaluronsyre ved blødende strålecystitt. En forenklet helseøkonomisk vurdering viser at: • Total kostnad per pasient er NOK 116 010 • Budsjettvirkninger over fem år NOK 16 010 133 For å kunne gjennomføre en helseøkonomisk analyse som kan svare på prioriteringskriteriene for alvorlighet og for ressursbruk trenges bedre informasjon om sykdomsforløp, nåværende standard behandling og livskvalitetsvekter. Key messages Hyperbaric oxygen treatment is a possible treatment option for radiation-induced cystitis following cancer treatment in the pelvic area. Patients receiving hyperbaric oxygen treatment breathe pure oxygen in a high-pressure chamber. The treatment session lasts for approximately one to two, and is provided five to seven days per week, 30 to 40 treatments in total. The evidence base for effects of hyperbaric oxygen treatment consists of two, small randomised controlled trials. Hyperbaric oxygen treatment compared to standard treatment (not specified): • Probably slightly improves quality of life • Probably improves urinary symptoms • May not make any differnce in pain as measured by SF-36 It is uncertain whether there is any difference in effects between hyperbaric oxygen treatment and hyaluronic acid in patients with haemorrhagic cystitis. A simplified economic assessment shows: • Total cost per patient is NOK 116 010 • Five-year budget impact is NOK 16 010 133 To conduct a health economic analysis that can address the priority criteria for severity and resource use, better information is needed about disease progression, current standard treatment and quality-of-life expressed as utility weights.

Medikamentell abort gir trolig like god effekt hjemme som på sykehus. Resultatene om komplikasjoner og bivirkninger er for usikre til å trekke konklusjoner. Det viser en Cochrane-oversikt.

Prophylactic penicillin probably reduces rheumatic fever recurrences and streptococcal throat infections among children and adolescents with rheumatic fever or rheumatic heart disease (moderate certainty of evidence). The effect of prophylactic penicillin on mortality and adverse events among children and adolescents with rheumatic fever or rheumatic heart disease is uncertain (very low certainty of evidence). No studies reported the effects on rheumatic heart disease progression and disability among children and adolescents with rheumatic fever or rheumatic heart disease.

Hovedbudskap Samvalgssenteret ba Folkehelseinstituttet om å finne oppsummert forskning om effekter av behandling med aktiv observasjon sammenlignet med operasjon for personer med kreft i bukspyttkjertelen. Vi inkluderte én systematisk oversikt. Den fant ingen relevante studier om tre av sammenligningene, men identifiserte fire studier om de tre andre sammenligningene. Kort oppsummert kan vi si at det er: • Muligens liten eller ingen forskjell i overlevelse mellom gemcitabin og lindrende behandling. Vi vet ikke om bruk av gemcitabin påvirker livskvalitet, symptomlindring og bivirkninger da vi ikke fant forskning om dette. • Muligens bedre overlevelse, bedre symptom-lindring og færre som opplever forverret livskvalitet med folfirinox sammenlignet med gemcitabin, men flere opplever bivirkninger. • Muligens bedre overlevelse og symptom-lindring med gemcitabin + nab-paklitaksel sammenlignet med gemcitabine alene, men flere bivirkninger. Livskvalitet var ikke målt i den inkluderte studien. • Vi vet ikke forskjellen i effekten av lindrende behandling sammenlignet med folfirinox fordi vi mangler forskning. • Vi vet ikke forskjellen i effekt mellom lindrende behandling og gemcitabin + nab-Paklitaksel da vi mangler forskning. • Vi vet ikke forskjellen i effekt mellom folfirinox og gemcitabin + nab-Paklitaksel da vi mangler forskning om dette. Key messages Centre for Shared Decision Making “Samvalgssenteret” asked the Norwegian Institute of Public Health to find and summarize key findings from systematic reviews about the effectiveness of palliative care and folfirinox, gemcitabine and gemcitabine + nab‐ paclitaxel for patients with pancreatic cancer. We identified one systematic reviews, and this systematic review included four studies with relevance for three of our six comparisons. Briefly, we found that: • There may be little or no difference in survival with gemcitabine compared to palliative care. We did not identify studies measuring quality of life, symptoms and side effects. • There may be better survival, increased relief of symptoms and fewer who experience reduced quality of life with folfirinox compared to gemcitabine, but the number of side effect may increase. • Survival and symptom relief may improve with gemcitabine + nab‐paclitaxel compared to gemcitabine alone, but may also lead to more side effect. We did not find research assessing differences in quality of life. • We don’t know if there are differences in effectiveness between palliative care and folfirinox because we did not find relevant research. • We don’t know if there are differences in effectiveness between palliative care compared to gemcitabine + nab‐ paclitaxel because we did not find relevant research. • We don’t know if there are differences in effectiveness between folfirinox and gemcitabine + nab‐paclitaxel because we did not find relevant research

Hovedbudskap Ved prostatakreft øker produksjonen av celler i selve prostatakjertelen på en ukontrollert måte. Dette fører til at det dannes en kreftsvulst i prostata. Lokalt begrenset prostatakreft innebærer ingen umiddelbar fare, men kreftcellene kan spre seg og danne kreftsvulster andre steder i kroppen. Eventuell spredning innebærer risiko for forkortet levetid og plagsomme symptomer. Lokalt begrenset prostatakreft behandles med metoder som reduserer risikoen for spredning og begrenser behandlingsrelaterte bivirkninger. Samvalgssenteret ba Folkehelseinstituttet om å finne oppsummert forskning om effekter av behandlingstiltak for prostatakreft uten spredning. Vi fant tre relevante Cochrane-oversikter. Om hovedutfallet overlevelse kan vi si: • Vi vet ikke effekten av aktiv overvåking sammenlignet med observasjon fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Kirurgi gir muligens noe bedre livslengde etter 10 og 12 år sammenlignet med aktiv overvåking, mens forskjellene på enda lengre sikt er mer usikre. • Vi vet ikke effekten av aktiv overvåking sammenlignet med strålebehandling fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Det er muligens liten eller ingen forskjell i kreftfri overlevelse etter strålebehandling sammenlignet med kirurgi etter fem år. • Vi vet ikke om kirurgi er mer effektivt enn observasjon fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Vi vet ikke om strålebehandling er mer effektivt enn observasjon fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Det er liten eller ingen forskjell i kreftfri overlevelse etter fem år når man sammenligner kirurgi og påfølgende strålebehandling med kirurgi alene, men tillegg av stråling kan muligens bedre ti års overlevelse sammenlignet med kirurgi alene

Hovedbudskap Samvalgssenteret ba Folkehelseinstituttet om å finne oppsummert forskning om effekter av behandlingstiltak for personer med primær psykose. Vi fant 11 relevante Cochrane-oversikter. Om hovedutfallet psykosesymptomer kan vi si: Sammenlignet med placebo: • Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Betydelig færre opplever tilbakefall av psykosesymptom med vedlikeholdsbehandling. Vi har høy tillit til resultatet. Sammenlignet med standard behandling: • Det er usikkert om fysisk trening påvirker symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Det er usikkert om kognitiv atferdsterapi påvirker symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Musikkterapi har muligens positiv effekt på symptomer på psykose. Vi har liten tillit til resultatet. • Færre opplever muligens tilbakefall av symptomer på psykose etter langvarig familieterapi, men effekten av kortvarig familieterapi er usikker siden konfidensintervallet spenner fra at noen får betydelig færre psykosesymptomer til at noen får betydelig flere. Vi har liten tillit til resultatet. • Det er usikkert om kurs i sosiale ferdigheter påvirker symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Det er usikkert om kurs i livsmestringsferdigheter påvirker symptomer på psykose Vi har svært liten tillit til resultatet. • Vi vet ikke om problemløsningskurs påvirker symptomer på psykose fordi det ikke finnes oppsummert forskning om det. Det er usikkert om individuell arbeidsplassering og oppfølging har effekt på symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet.

Hovedbudskap I april 2017 ble det publisert en ny retningslinje for svangerskapsdiabetes i Norge. De nye retningslinjene har vært gjenstand for diskusjon i fagmiljøene, og det er uenighet om hvorvidt alle gravide bør tilbys glukosebelastningstest for å avdekke svangerskapsdiabetes, eller om glukosebelastningstest kun bør tilbys rutinemessig til gravide som vurderes å ha forhøyet risiko for svangerskapsdiabetes. Helsedirektoratet ba Folkehelseinstituttet om å identifisere og oppsummere forskning om effekten av å screene alle gravide for svangerskapsdiabetes sammenlignet med å screene gravide med risikofaktorer, på forekomst av svangerskapsdiabetes og andre utfall hos mor og barn. Resultater fra én kvasi-randomisert kontrollert studie fant at universell screening muligens fanger opp flere med svangerskapsdiabetes enn screening av gravide med risikofaktorer. Vi fant ingen studier som rapporterte helseutfall på mor eller barn. Vi har ikke funnet andre kontrollerte studier som svarer på problemstillingen. Det mangler solid forskning om effekt av universell screening sammenlignet med å screene gravide med risikofaktorer.

Vedlikeholdsbehandling med antidepressiva fører trolig til at færre får tilbakefall til depresjon. Det er muligens liten eller ingen endring i frafall fra behandling og uønskede hendelser. Det viser en Cochrane-oversikt. Vedlikeholdsbehandling med antidepressiva reduserer trolig tilbakefall hos voksne. Cochrane - Kort oppsummert

Innledning Kjeveortopedi, eller tannregulering, omhandler behandling av bittavvik og tannstillingsfeil. Behandlingen kan variere fra å flytte en enkelt tann inn i riktig posisjon i tannbuen til mer omfattende behandling som innebærer å flytte flere tenner og/eller endre over- og underkjevens relative posisjon for å oppnå et funksjonelt bitt. Dette gjøres for å få et bitt med bedre funksjon og hindre at bittproblemer tiltar. Kjeveortopedisk behandling kan variere fra kortvarige tiltak til omfattende tiltak i flere år. Det er flest barn og unge som henvises til kjeveortoped. En kjeveortoped stiller diagnose, forebygger og behandler bittavvik og tannstillingsfeil for å bedre bittfunksjon og for å forebygge tannkjøttskader og feilbelastning i kjeveleddene. Hvis det bestemmes at behandling bør begynne, blir bittavviket dokumentert. Dette kan for eksempel omfatte røntgenbilder, foto, bittavtrykk og avtrykk av tannbuen for å lage studiemodeller for blant annet å fastsette graden av behandlingsbehov og vurdere behandlingsmetode. Behandlingen kan omfatte bruk av både avtakbar og fast apparatur. Det vanligste er fast tannregulering som blir forankret på tennene for å få tennene til å bevege seg til optimal posisjon. Avtakbare plater er en annen behandlingsform. For noen kan det være aktuelt å supplere med elastiske bånd rundt hodet som festes til reguleringen i munnen (for eksempel nattbøyle). Formål Denne rapporten inkluderte systematiske oversikter om effekten av tannregulering på dybtbitt, inkludert overbitt, trangstilling, plassoverskudd, vedlikehold- og tilbakefallsbehandling. Vi har sett spesielt etter bivirkninger. Metode Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter publisert fra og med år 2000 til mars 2016 i følgende databaser: Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE), Health Technology Assessment (HTA) database, MEDLINE, Embase, Epistemonikos, SveMed. Søket var sammensatt av emneord og tekstord for kjeveortopedi (f.eks. orthodontics, dental braces, dentofacial orthopedics) og ble videre avgrenset med publikasjonsår (fra og med 2000) og søkeord for systematiske oversikter (f.eks. systematic review, meta-analysis). Tabell 1. Inklusjonskriteriene Inklusjonskriterier: Studiedesign Systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet basert på randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte studier, intervensjonsstudier med avbrutt tidsserieanalyse, kohorter Populasjon: Barn og unge under 20 år med tannstillingsfeil/bittavvik Tiltak: Kjeveortopedisk behandling uten kirurgi Sammenlikning: Tilleggsbehandling eller ingen behandling Utfall: Bittavvik Funksjon (for eksempel tyggefunksjon og tale) Kjeveledd (for eksempel smerte og gapeevne) Livskvalitet (målt med valide spørreundersøkelser) Bivirkninger (for eksempel karies, gingivale defekter, periodontitt, forkortede tannrøtter) Språk: Alle, men må ha engelsk sammendrag Uavhengig av hverandre, vurderte to medarbeidere alle identifiserte titler og sammendrag opp mot seleksjonskriteriene i prosjektbeskrivelsen. En eller to medarbeidere vurderte relevante oversikters metodiske kvalitet i henhold til Folkehelseinstituttets sjekkliste for systematiske oversikter. En medarbeider hentet ut informasjon fra de inkluderte oversiktene om studiedesign, antall deltagere, deltagernes alder og kjønn, setting, beskrivelse av tiltakene og relevante utfall slik informasjonen var presentert i oversiktene og en annen kvalitetssikret. Hvis oversiktsforfatterne hadde vurdert tilliten til resultatene for relevante utfylle med GRADE brukte vi disse, hvis ikke gjorde to medarbeidere det. Resultatene ble i presentert i oppsummeringstabeller. Resultat Vi inkluderte seks systematiske oversikter med høy metodisk kvalitet. Fire oversikter inkluderte til sammen 57 studier, mens to av oversiktene ikke hadde funnet studier som tilfredsstilte seleksjonskriteriene. Av de seks inkluderte oversiktene omhandlet tre oversikter behandling av overbitt, en vurderte effekten av forankring i kjeveortopedisk behandling og to vurderte forebygging og håndtering av tilbakefall. Funn i de inkluderte oversiktene: • Tannregulering reduserer overbitt sammenlignet med ingen behandling • Behandling i to faser, før og etter barnet er 11 år, med funksjonell apparatur eller nattbøyle, gir muligens liten eller ingen forskjell i overbitt sammenlignet med behandling i en fase. • Behandlinger i to faser gir trolig færre skader på fortennene sammenlignet med enfase behandling ved stort overbitt. • Kirurgisk forankring gir trolig litt mindre uønsket bevegelse av jeksel sammenlignet med konvensjonell forankring. • Ved vedlikholdsbehandling kan avtagbar tannregulering muligens medføre litt større bittavvik sammenlignet med fast regulering. • Avtagbar tannregulering gir muligens færre blødninger i tannkjøttet sammenlignet med fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Kort oppsummering om tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget Oversiktsforfatterne rapporterte at de studiene som var inkludert hadde svakheter og mangler. Studiene var små og hadde risiko for systematiske feil. Dette fører til at vi for de fleste sammenligninger og utfall har liten eller svært liten tillit til dokumentasjonen. Diskusjon De inkluderte oversiktene dekker ikke alle tiltakene og utfallene som var ønsket vurdert. Vi har laget en utvidet eksklusjonstabell som gir en kort presentasjon av ekskluderte oversikter og konklusjoner basert på oversiktsforfatternes vurdering. Vi har utarbeidet et systematisk litteratursøk med sortering som presenterer de oversiktene vi har identifisert om andre tema enn de vi omtaler i denne oversikten. Kort oppsummert om kunnskapshull: • Ingen av oversiktene hadde et langtidsperspektiv som sa noe om livskvalitet eller bittfunksjon når de ble voksne. • Det er ikke oppsummert kunnskap om kjeveortopedisk behandling for barn og unge med sammensatte lidelser som trenger kjeveortopedisk behandling. • Ingen av de inkluderte oversiktene omhandlet trangstilling og plassoverskudd. • Vi vet svært lite om bivirkninger siden dette var mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene i oversiktene som vi inkluderte. • Vi vet ikke noe om effekt av kjeveortopedisk behandling sammenlignet med ingen behandling for barn med dybtbitt og fortenner i overkjeven som står bakover (retroklinert). Konklusjon Kjeveortopedisk behandling ser ut til å bedre bittavvik og feilstillinger, men det er uklart hva som trenges av vedlikeholdsbehandling. To-fase behandling for overbitt (før og etter 11 år) gir trolig færre skader på fortennene i overkjeven, men muligens ikke bedre behandlingsresultat enn behandling i en-fase. Avtagbart apparatur gir muligens færre blødninger i tannkjøttet enn fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Vi mangler forskningsgrunnlag for flere av de tiltakene og utfallene vi ønsket å vurdere, for eksempel om langsiktig effekt av behandling av overbitt og behandling av trangstilling og plassoverskudd. Vi vet heller ikke hvordan livskvalitet påvirkes over tid.

Hovedbudskap Komplikasjoner relatert til respirasjon er en viktig årsak til sykdom og død hos personer med ryggmargsskader. Dette gjelder både i akuttfasen og i langtidsforløpet. Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning om effekt av tiltak for å ivareta lungefunksjon i akuttfasen i sykehus hos pasienter med traumatisk, høy ryggmargsskade. Vi har ikke inkludert medikamentelle- eller kirurgiske tiltak i denne rapporten. • Vi fant seks små studier som viste at: Respiratorisk muskeltrening muligens fører til bedre maksimalt inspiratorisk trykk, men det er usikkert om respiratorisk muskeltrening har effekt på maksimalt ekspiratorisk trykk. • Vi fant én liten studie om hostemaskin sammenlignet med manuell hostestøtte, men det er usikkert hvilken av de to som har best effekt på lungefunksjon for pasienter i akuttfasen. • Vi fant ingen studier om leiedrenasje eller ikke-invasiv pustestøtte. • Vi mangler dokumentasjon om overlevelse, bivirkninger, døgn på respirator, liggedøgn på sykehus, astma eller kols senere i forløpet. Det er generelt lite forskning om effekt av tiltak som brukes for å ivareta lungefunksjon i akuttfasen hos pasienter med traumatisk, høy ryggmargsskade. Selv om respiratoriske komplikasjoner er nevnt som en viktig årsak til død og forlengelse av sykehusopphold, er det ingen av studiene som har rapportert overlevelse og liggedøgn på sykehus. Studier innen dette fagfeltet bør gå på tvers av klinikker eller land, slik at man får mange nok deltakere til å avdekke effekter og bivirkninger av tiltak.

Det anslås at én av ti unge i Norge har skadet seg selv, og mange av disse forsøker å ta livet av seg,men tallene er usikre. Det er viktig å ha gode tiltak i helsetjenesten for å forhindre gjentakelse av selvskading eller selvmordsforsøk. Det er forsket på en rekke tiltak, og vi har undersøkt om folk skader seg sjeldnere og har færre selvmordsforsøk når de har fått ett av disse tiltakene. Vi har også sett på om tiltakene kan redusere psykiatriske symptomer. Vi fant: aktiv kontakt og oppfølging i akuttmottak reduserer trolig antall nye selvmordsforsøk  problemsløsningsterapi reduserer muligens ny villet egenskade og psykiatriske symptomer. Psykodynamisk interpersonlig terapi reduserer muligens psykiatriske symptomer. Intensiv oppfølging og oppsøking reduserer muligens ny villet egenskade, selvmordsforsøk og selvmord  effekten av andre sekundærforebyggende tiltak som blant annet kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, telefonkontakt, og de skolebaserte programmene C‐CARE (Counselors Care: Assess, Respond, Empower) og CAST (Coping and Support Training) er usikker fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. Resultatene må tolkes med forsiktighet da det er brede konfidensintervaller rundt estimatene. Effekter av sekundærforebyggende tiltak mot villet egenskade . Effects of secondary preventive interventions against self‐harm

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har på forespørsel fra Oslo universitetssykehus søkt etter oppsummert forskning for arbeidet med rusbehandling av barn, unge og unge voksne. I et avklaringsmøte ble vi enige om å søke etter eksisterende systematiske oversikter som har undersøkt effekten av lavterskeltilbud, selvhenvisning, tidlig intervensjon og enkel tilgang til spesialist. Målet med tiltakene er bedre tilgang til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk i flere data-baser. Søket ble utført i november 2015 og potensielt relevante referanser ble sortert etter tema. Resultat Vi fant åtte referanser til mulige relevante oversikter. Tema i oversiktene var: • Henvisning • Kriseteam • Samhandling primærhelse- og spesialisthelsetjeneste • Tidlig intervensjon etterfulgt av spesialisert rusbehandling • Organisert opptrapping av behandling De åtte referansene var publisert mellom 2010 og 2015. En av oversiktene var en systematisk oversikt publisert i Cochrane-biblioteket. Vi har ikke vurdert oversiktenes metodiske kvalitett eller lest rapportene i fulltekst. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjoner om oversiktenes resultater eller være sikker på at de oppfyller alle kriteriene for systematiske oversikter. Vi presenterer sammendragene fra oversiktene.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, nå Kunnskapssenteret i Folkehel-seinstituttet, fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gi en vurdering av måleegen-skapene (reliabilitet og validitet) av norskspråklige psykologiske tester og psyki-atriske måleinstrumenter brukt i helsetjenesten i Norge. Oppdraget i denne rap-porten var å gi en psykometrisk vurdering av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). HADS total (HADS-T) består av 14 spørsmål, inndelt i to delska-laer, en for angst (HADS-A) og en for depresjon (HADS-D) med respektivt 7 spørsmål hver. Metode Vi utarbeidet søkestrategi for et systematisk litteratursøk om HADS. Det ble søkt i medisinske og psykologiske databaser etter studier som anvendte HADS i norske voksne populasjoner med antall deltagere over 100. Søket ble sist oppdatert i mai 2015. Minst to forskere har gjennomgått publikasjonene, vurdert relevans i forhold til inklusjonskriteriene og hentet ut relevante data. Resultater Vi inkluderte 28 publikasjoner, 9 befolkningsstudier og 19 kliniske studier i rapp-orten. HADS-T og delskalene HADS-A/D har god indre konsistens. HADS-A/D var de mest anvendte, og da som generelle screeningsinstrumenter for psy-kologisk symptombelastning (psykologisk «distress»). Delskalagrenseverdi ≥8 ble oftest anvendt som indikasjon for behov for videre utredning av angst og/eller depresjonslidelse. Ulike grenseverdier ble imidlertid rapportert i ulike studiepopulasjoner. Studiene som sammenlignet HADS med diagnostisk «gull-standard» eller referansestandard intervju for angst- og depresjonslidelse viste tilfredsstillende validitet. Konklusjon Den norske utgaven av HADS er et relativt godt validert screeninginstrument for psykologisk symptombelastning (psykologisk «distress»). Til tross for mye norsk forskning og en stor HADS internett databank basert på generell befolk-ning, savnes et validert norsk normsett.

Schizofreni (personlighetsspaltning) er en kronisk lidelse som rammer omtrent én prosent av befolkningen. Antipsykotika er viktig som behandlingstilbud til personer med schizofreni, men det er usikkert om vedlikeholdsbehandling hindrer tilbakefall. Kortidseffekten av behandling med antipsykotika for personer med schizofreni er dokumentert i svært mange studier. Resultatene fra oppsummeringene av disse studiene er entydige. Vedlikeholdsbehandlingen med antipsykotika til personer med schizofreni gir flere klare positive effekter. Vi baserer oss på dokumentasjon av høy kvalitet og vi har stor tillit til disse funnene. Bruk av antipsykotika som vedlikeholdsbehandling fører til; •færre tilbakefall etter syv til tolv måneder •færre frafall fra behandling etter tre år •mindre bruk av helsetjenester, målt som innleggelser i sykehus Vedlikeholdsbehandlingen med antipsykotika til personer med schizofreni har ikke klare positive effekter på enkelte utfall. Vi baserer oss på dokumentasjon av lav kvalitet og vi har begrenset tillit til disse funnene. Det er mulig, basert på dokumentasjon av lav kvalitet, at behandlingen gir: •bedret livskvalitet målt etter sju til atten måneder •liten eller ingen innvirkning på forekomsten av selvmord •liten eller ingen innvirkning på daglig funksjon målt på andel personer i arbeid Vedlikeholdsbehandlingen har også klare bivirkninger, blant annet: •vektøkning •tretthet •bevegelsesvansker Oppfølgingstiden i studiene var over tre måneder, men sjelden mer enn tre år.

I Norge får alle barn gratis offentlig tannhelsetjeneste frem til de er 18 år. Ved to årsalder skal barnas tenner undersøkes ved helsestasjon og henvises til tannhelsetjeneste ved behov. Ved tre års alder innkalles de til en tannhelseundersøkelse i den offentlige tannhelsetjenesten. Denne undersøkelsen innebærer vanligvis ikke rutinemessig fluorpensling. En undersøkelse fra 2003 viste at 13 prosent av norske treåringer hadde karies. Forekomst av karies varierer ˗ mens mange barn har lite eller ingen karies utvikler noen barn karies tidlig og har mye karies. I denne systematiske oversikten har vi oppsummert resultater fra ni randomiserte kontrollerte studier om effekt av fluorpensling for barn under tre år. Rapportens hovedresultater: •Vi kan med rimelig sikkerhet si at fluorpensling reduserer karies i melketenner. •Fluorpensling ser ikke ut til å ha bivirkninger eller andre utilsiktede hendelser. •Vi har ikke informasjon om fluorforgiftning eller infeksjoner.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre et systematisk litteratursøk og finne mulige relevante systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier om effekt av elektrokonvulsiv behandling (Electroconvulsive therapy, ECT) på selvmord og selvmordsforebygging. Våre funn er presentert i denne systematiske litteraturlisten. Metode Det systematisk litteratursøket ble utført av Helsedirektoratet ved bibliotekar Marita Heintz. Søket ble utført i relevante medisinsk og psykologiske databaser. Søkene ble avsluttet i januar 2015. To personer ved Kunnskapssenteret gikk uavhengig av hverandere gjennom søket og vurderte referanser som var relevant i forhold til inklusjonskriteriene. Resultater Søket identifiserte 711 referanser, 571 etter dublettsjekk. Disse ble gjennomgått og vi vurderte seks av disse til å være mulig relevante for vårt spørsmål: •systematiske oversikter (4) •randomiserte kontrollerte studier (2)

BAKGRUNN Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2011 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av tilbud om tilrettelagt dagaktivitet for personer med demens. Hovedfunnene var: Vi inkluderte åtte studier. De viste inkonsistente resultater og alle konklusjoner er basert på dokumentasjon av lav eller svært lav kvalitet. Resultatene må derfor tolkes med stor forsiktighet.  Det er usikkert om bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan bidra til utsettelse av innleggelse i sykehjem/sykehus (to studier – lav/svært lav kvalitet).  Vi kan ikke konkludere sikkert, men tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til - noe lavere forekomst av atferdsproblemer (fem studier – svært lav kvalitet) - mindre belastning for pårørende (tre studier – svært lav kvalitet) - mindre bruk av medikamenter av typen psykofarmaka (én studie – svært lav kvalitet) Det ser ikke ut til at tilrettelagt dagaktivitetstilbud påvirker funksjonsnivået til personer med demens. Vi kan ikke besvare spørsmålet om kostnader knyttet til tilbudet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2011 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. METODE Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra rapporten. Det ble søkt i flere medisinske databaser. Søket ble utført i mars 2014. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene. RESULTATER Vi identifiserte totalt 764 referanser. Av disse var ingen relevant.