Search

Objective: To systematically evaluate health literacy (HL) interventions in chronic conditions by exploring theoretical perspectives, intervention content and effectiveness. Method: We searched MEDLINE, Cochrane, CINAHL, EMBASE, ERIC, Web of Science and PsycINFO. Standardised systematic review methods were used, and sequences informing our research question were extracted and analysed. The study includes a descriptive summary of the included papers. Results: We included 39 unique interventions, with diabetes and heart disease as the most targeted chronic conditions. Fifty-four percent of papers included a definition of HL, but the studies showed significant hetero-geneity of theoretical underpinnings, modes, measures and content. We identified 23 HL measures, mostlyassessing functional HL. The HL interventions were often more complex than the measures indicated. A significant change in HL was found in 28 studies. Study quality was generally poor. Conclusions: Interventions optimizing HL appear important to improve health outcomes in chronic conditions. To ensure cumulative knowledge development of this field we need theory-based interventions, consistency in methods and more tailored and comprehensive measures to capture the interventions’ complexity. Practice implications: A more valid understanding of HL interventions and measurements is needed to reach an agreed understanding of their components and intentions.

Health literacy (HL) can be understood as personal and social abilities required to find, understand and use information to make informed decisions about health. There has been a lack of knowledge about how kidney transplant patients navigate the health care system, find and assess health information and interact with healthcare personnel. The overall aim of this thesis was therefore to investigate multidimensional aspects of HL through different phases in the first year after a kidney transplantation. The work consists of two sub-studies using quantitative and qualitative methods. The Health Literacy Questionnaire (HLQ) was used to identify HL at 5 days, 8 weeks, 6 months and 12 months after the transplantation. Interviews and field observations were conducted to explore experiences related to HL in the first six months after the transplantation. The results showed that participants with lower scores on self-efficacy, transplant-related knowledge and general health had lower scores in several of the HLQ domains. The longitudinal approach revealed small changes in HL through the first year after the transplantation. Compared to five days post transplantation, we found an increase in HL at eight weeks. Six months after the transplantation, participants reported lower scores than they did at the eight-week follow-up. Through interviews, HL was presented as an active process influenced by context and personal factors as the participants moved between and within three phases; the trigger phase, the information phase and the response phase. The results may provide a new understanding of what motivates kidney transplant recipients to build and use a hierarchy of information resources. The thesis adds important knowledge in both a clinical and scientific context. Knowledge of which variables are associated with HL provides insight into vulnerable subgroups, while the longitudinal perspective reveal challenging phases in relation to several aspects of HL. The qualitative study sheds light on how and why the kidney transplant recipient choose one source of information above another. These findings are important both for the follow-up of kidney transplant patients and for future research.

UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTETET Institutt for helse og samfunn, Avdeling for sykepleievitenskap. Boks 1130 Blindern, 0318 Oslo Navn: Kari Gire Dahl Dato: 22 mai, 2015 Tittel og undertittel: En ny hverdag etter nyre-pankreastransplantasjon (NPTX). Hvordan kan sykepleieren bidra til god helsehjelp i overgangen fra kronisk sykdom til hverdagen etter en NPTX? Formål: Artikkelens formål er å dele nyre-pankreastransplante personers egne beskrivelser av overgangen fra diabetes og kronisk nyresykdom til hverdagen etter transplantasjonen. I refleksjonsoppgaven brukes studiens resultat til å reflektere over oppfølgingen som gis det første året etter en NPTX. Bakgrunn : En vellykket NPTX er den mest effektive behandlingen for diabetespasienter som utvikler kronisk nyresvikt som senkomplikasjon. Oppfølgingsstudier viser økt egenrapportert livskvalitet etter transplantasjonen, men svært få studien ser på transplanterte personers egne beskrivelser av den store helsemessige overgangen de har vært gjennom. Etter transplantasjonen innebærer hverdagen nye utfordringer. Nødvendige immundempende medikamenter kan gi en rekke bivirkninger, som stiller nye krav til livsstil. Samtidig vil organenes levetiden alltid være et usikkerhetsmoment. Metode Artikkelen: Seks av åtte mulige informanter ble rekruttert i forbindelse med ettårskontrollen etter transplantasjonen. Alle informantene var menn og de ble intervjuet med bruk av semistrukturert intervjuguide. Studien hadde et eksplorativt design og empirisk materiale er analysert ved stegvis-deduktiv induktiv metode. Refleksjonsoppgaven: Elementer i Meleis overgangsteori ble brukt som rammeverk for å analysere viktige aspekter ved erfaringene informantene i studien hadde, og ut fra dette ble det formulert fire sykepleietiltak i form av rollestøtte. Resultat Artikkel: Informantene beskrev en hverdag med mer egenkontroll, selvstendighet, motivasjon og mestring, samt nye usikkerhetsmomenter knyttet til bivirkninger og organenes levetid. Refleksjonsoppgaven: Fire sykepleietiltak ble formulert; a) tilrettelegge for samhandling, b) gi tilpasset undervisning og veiledning, c) hjelp til å mestre kritiske hendelser og d) tilrettelegge for sosial kontakt og rolleavklaring. Konklusjon Resultatet av studien, og bruk av Meleis overgangsteori setter fokus på viktige aspekter ved hverdagen som transplantert. Funnene har gitt nyttig innsikt som kan bidra til forbedring av oppfølgingen som gis etter en NPTX. Det trengs imidlertid flere studier som ser på transplanterte personers egne opplevelser av hverdagen, samt oppfølgingen som blir gitt både før og etter en NPTX. Nøkkelord: Nyre–pankreastransplantasjon, pasientopplevelser, semistrukturert intervju, Meleis overgangsteori