Search

Stefan Blumentrath, Charlotte Eberz, Mari Anne Killie, Mohamed Babiker, Odd Stabbetorp, Fran-cesco Frassinelli & Matteo De Stefano 2019: Fjernmåling av landøkologisk kart i Nasjonal e-Infrastruktur for Forskningsdata (NIRD) - et infrastrukturforslag med eksempler. NINA Rapport 1746. Norsk institutt for naturforskning. Det pågår for tiden mye utviklingsarbeid for å bygge opp kunnskapssystemer for Norsk natur og arealforvaltning slik som Naturindeks, utvikling av et økologisk grunnkart og fagsystem for økologisk tilstand. Fjernmåling byr på utallige muligheter for å forbedre kunnskapsgrunnlaget i disse systemene på en kostnadseffektiv måte. Samtidig innebærer tilgang til høyoppløselige fjernmålingsdata, f.eks. fra Copernicus-programmet, utfordringer knyttet til håndtering av datamengden og å hente ut den mest relevante informasjonen som svarer til konkrete informasjonsbehov i forskning og forvaltning. I utlysning av innovasjonsprosjekt om fjernmåling for landøkologiske kart (FALK) ba Miljødirektoratet om utvikling av prototyper for «stabile løsninger for etablering og formidling av kunnskap om terrestrisk naturvariasjon basert på fjernmåling», som gir forvaltningsrelevant informasjon på nasjonalt og/eller lokalt nivå. Leveransen kunne «være en tjeneste, et produkt, et IKT-system eller en kombinasjon». Fordi oppgaven med å bedre utnytte fjernmåling i nasjonale kunnskapssystemer anses langsiktig, har vi i dette prosjektet lagt til grunn at utvikling av fjernmålingsprodukter må gå hånd i hånd oppbygging av relevant infrastruktur. Basert på spesifikasjonene i prosjektutlysningen fra Miljødirektoratet og erfaringene fra prosjekt-gruppa, ble en kravspesifikasjon identifisert og et løsningsforslag i form av en infrastrukturprototype utarbeidet. Krav til infrastrukturen er at den er samarbeidsorientert, åpen og fleksibel, og ikke er låst til spesifikk teknologi og/eller leverandør (unngå “vendor lock-in”). Utover det, må den ta i bruk eksisterende byggeklosser, være effektiv og skalerbar, forutsigbar i drift og (langsiktige) driftskostnader samt at den må sikre effektiv flyt, prosessering, lagring og formidling av kartdata. Den utviklede prototypen ble implementert i Nasjonal e-Infrastruktur for Forskningsdata (NIRD) som en veletablert, fleksibel og effektiv plattform for behandling av store datamengder. Prototy-pen dekker eksempler på løsninger for a) lagring, b) prosessering og c) deling og presentasjon av data på NIRD. Et sentral datalager er fundamentet i infrastrukturen, som prosesserings- og datadelingsløsningene kan kobles på. Disse følger en modulær tankegang der byggeklossene kan suppleres eller byttes ut etter behov. Med bakgrunn i konseptene om åpen forskning og deling av gjenbrukbare løsninger for offentlig forvaltning (Share and Reuse Framework), er alle elementer i forslaget basert på åpen kildekode, slik at lisens-kostnader bortfaller og fremtidige videreutviklinger («community contributions») blir tilgjengelig umiddelbart og uten ekstra kostna-der. Når det gjelder kommunikasjon og dataflyt, satses det på internasjonale standarder for å sikre uavhengighet av teknologi. Som eksempler på kartprodukter i denne infrastrukturen ble det utviklet et kart over hovedøkosystemer og miljøvariabler som kan beskrive dem nærmere, slik som tidsserier med daglig informasjon om snødekke med opptil 1km oppløsning fra AVHRR satellittene eller tidsserier med ulike spektrale indekser som indikerer grønnhet (og dermed fe-nologi) i vegetasjonen, fuktighet, eller lignende fra Sentinel-2. Kildekode og installasjonsrutiner for de utviklede løsningene ble gjort tilgjengelig på https://github.com/NINAnor/FALK. Prototypen tillater praktisk buk allerede i sin nåværende form. For innfasing i produksjon anbefales det å identifisere muligheter for felles krafttak med andre potensielt interesserte institusjoner i Norge og det å stille forslaget til diskusjon i en bredere gruppe av ulike typer av mulige brukere og bidragsytere. Oppbygging av infrastrukturen burde skje gradvis basert på konkrete behov, f.eks. i form av pilotprosjekter.

Hanssen, F., May, R., Van Dijk, J., Stokke, B.G., De Stefano, M. 2018. Spatial Multi-Criteria Decision Analysis (SMCDA) toolbox for Consensus-based Siting of Powerlines and Wind-power plants (Con-Site). NINA Report 1455. Norwegian Institute for Nature Research. The expansion of wind energy development causes both societal and environmental concerns worldwide. Traditional land use planning approaches however limit addressing such concerns adequately. The scale and complexity of emerging renewable energy construction projects enforce the development of improved plan- and decision support tools that ensure democratic and cost-effective processes securing qualified decision making. The multiplicity of criteria and actors involved in decision-making processes requires holistic approaches that enable capturing the variety stakeholder views from technological, economic, societal and environmental perspectives. As a response to this societal need, the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has developed a Spatial Multi-Criteria Decision Analysis tool (SMCDA) for siting of onshore wind-power plants and associated infrastructure such as powerlines and roads. The tool ConSite (Consensus Based Siting) aims to ensure socially acceptable, environmentally friendly and cost-effective siting, routing and design of wind-power plants and powerlines. ConSite helps to identify and justify decisions taken with respect to both transparency and verification. ConSite is based on current developments in stakeholder dialogue theory, GIS-based Spatial Multi-Criteria Decision Analysis (SMCDA) and decision theory. The ConSite framework is structured into the operational steps of a classical SMCDA and combines stakeholder dialogue with multi-criteria assessment. The objective of the toolbox is to identify areas with the lowest possible conflict level and the highest possible production level. Dialogue with affected stakeholders and documentation of relevant expertise is used to provide information about, and to consider the relative importance of (weighting of) the different stake-holder interests. This helps to identify potential land use conflicts in a “conflict-map”. The “conflict-map” is used together with wind resource maps to identify which areas are most optimal for wind power development. This way ConSite helps to structure the decision problem, balance conflicting interests and identify relevant decision strategies based on a holistic evaluation of risk and trade-off between different alternatives. ConSite can be used to evaluate different scenarios by visualizing the spatial consequences of different decision strategies This report exemplifies the practical usage of the ConSite toolbox. ConSite has previously been successfully implemented in spatial planning of wind-power development in Lithuania, and validated through a power line routing case study in Sør-Trøndelag County (Bevanger et al., 2014 & Hanssen et al., 2014). Further development to integrate the ecosystem services concept into an adaptive landscape planning context, helps making the complexity of social-ecological systems more comprehensible for involved stakeholders. This enables the application of ConSite across sectoral interests (e.g. renewable energy, road infrastructure, urban development and fish farming). ConSite can thus help decision makers to secure socially acceptable, environmentally friendly and cost-effective siting and optimal design of renewable construction projects. The current version of the ConSite SMCDA toolbox framework is developed for a desktop GIS platform. To increase the access to and user-friendliness of ConSite, NINA has the ambition to move the ConSite SMCDA framework to an online GIS-platform. This development will be based on an evaluation of user needs, a detailed requirement specification and system prototyping. Hanssen, F., May, R., Van Dijk, J., Stokke, B.G., De Stefano, M. 2018. Spatial Multi-Criteria Decision Analysis (SMCDA) toolbox for Consensus-based Siting of Powerlines and Wind-power plants (Con-Site). NINA Rapport 1455. Norsk institutt for naturforskning. Den omfattende utbyggingen av vindkraft forårsaker både samfunnsmessige og miljømessige bekymringer verden over. Tradisjonell arealplan-metodikk har en begrenset evne til å adressere alle disse behovene på en tilstrekkelig måte. Omfanget av og kompleksiteten i nye energiprosjekter vil tvinge frem utviklingen av forbedrede plan- og beslutningsstøtteverktøy for å sikre mer demokratiske, kostnadseffektive og kvalifiserte beslutningsprosesser. Mengden av kriterier og aktører som er involvert i plan- og beslutningsprosesser krever en helhetlig tilnærming for å kunne fange opp alle berørte interesser innenfor teknologiske, økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige perspektiver. Som en respons på dette samfunnsbehovet har NINA gjennom CEDREN1 utviklet et romlig multi-kriteriebasert verktøy for konsensusbasert lokalisering av landbasert vindkraftverk og kraftledninger. Verktøyet har fått navnet ConSite (kortform for Consensus Based Siting) og bidrar til samfunnsmessig akseptabel, miljøvennlig og kostnadseffektiv plassering og utforming av vind-kraftverk. ConSite kan bistå med å identifisere og begrunne vedtatte beslutninger både med hensyn til transparens og etterprøvbarhet. Verktøyet er basert på gjeldende kunnskap innenfor dialogteori, GIS-baserte beslutnings-systemer og beslutningsteori. ConSite-rammeverket er strukturert som et klassisk romlig multi-kriteriebasert beslutningsverktøy og kombinerer dialog med multi-kriteriaanalyse. Målet med verktøyet er å identifisere områder som har lavest mulig konfliktnivå og høyest mulig produksjonsnivå. Dialog med berørte parter og dokumentasjon av relevant fagkunnskap benyttes til å fremskaffe informasjon om, og å vurdere den relative betydningen av (vektingen av) de ulike arealinteressene. Dette bidrar til å identifisere potensielle arealkonflikter i et eget «konfliktkart». Konfliktkartet brukes sammen med vind-ressurskart til å identifisere hvilke områder som egner seg best til utbygging av vindkraft. ConSite er på denne måten behjelpelig med å strukturere beslutningsproblem, balansere motstridende interesser og identifisere relevante beslutningsstrategier basert på en helhetlig vurdering av risiko og avveining mellom ulike alternativ. ConSite kan brukes til å vurdere ulike scena-rier med tanke på romlige konsekvenser av ulike beslutningsstrategier. Denne rapporten inneholder eksempler der ConSite har vært benyttet. Dette for å illustrere den praktiske bruken av verktøyet. ConSite er tatt i bruk til planlegging av vindkraftutbygging i Litauen og validert gjennom en case-studie med trasévalg for kraftledninger I Sør-Trøndelag (Bevanger et al., 2014 & Hanssen et al., 2014). Videre utvikling for å integrere økosystemtjenester i landskapsplanlegging er under planlegging. Dette vil bidra til å gjøre kompleksiteten av sosio-økologiske systemer mer forståelig for berørte interessenter i en plansak. Dette vil også bidra til å gjøre ConSite mer anvendelig på tvers av ulike sektorer (f.eks. energiprosjekter, veibygging, byutvikling og fiskeoppdrett). ConSite kan på denne måten hjelpe beslutningstakere med å sikre en samfunnsmessig akseptabel, miljøvennlig og kostnadseffektiv lokalisering og utforming av fornybar-energiprosjekter. Den nåværende versjonen av ConSite er utviklet på en desktop GIS-plattform. For å gjøre verktøyet mer tilgjengelig og brukervennlig har NINA som ambisjon å migrere ConSite over til en online GIS-plattform. Dette utviklingsarbeidet vil bli basert på en vurdering av brukernes behov, kravspesifisering og system-prototyping.

Kyrkjeeide, M.O., Often, A., Olsen, S.L., Myklebost, H.E., Hagelin, J., Ruano, M., Frivoll, V. & De Stefano, M. 2017. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær Nord-Norge. NINA Rapport 1427 Fremmede arter som har blitt introdusert til et område ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst, regnes i dag som en av de store truslene mot biologisk mangfold globalt. I Norge har flere fremmede treslag blitt plantet i forbindelse med skogproduksjon. En stor del av plantingen har vært foretatt utenfor grana sin naturlige utbredelse, og alle granarter omtales her som frem-mede. I utplanting er vanlig gran P. abies mest brukt, men også sitkagran P. sitchensis og lutz-gran P. × lutzii innført fra Nord-Amerika. Disse to har særlig blitt plantet langs kysten av Norge, fordi de har høyere salttoleranse enn vanlig gran. I Norsk svarteliste ble sitkagran risikovurdert til svært høy risiko (SE) i 2012, blant annet fordi den etablerer og sprer seg i kystlynghei, som er en truet naturtype. Lutzgran er imidlertid klassifisert med lav risiko (LO), mens vanlig gran ikke ble risikovurdert da Norsk svarteliste ikke vurderer arter som finnes naturlig i Norge. I Norsk svarteliste brukes spredningsevne og påvirkning på naturtyper i risikovurdering av hvilken trussel en fremmed art utgjør for norsk natur. Det er få studier av spredning- og etableringsevne hos fremmede bartrær i Norge, og derfor et lite grunnlag for risikovurdering av disse artene. Dette prosjektet har fokusert på kortdistansespredning av gran, lutzgran og sitkagran fra plantefelt i Nord-Norge, og inngår i et større prosjekt for å øke kunnskap om sprednings- og etableringsevne til bartrær (gran og lerk) i naturtyper langs kysten av Norge. Feltmetodikk og innsamling av data har vært todelt. For det første har vi samlet data for å kunne si noe om spredningspotensialet til fremmede granarter og i hvilke naturtyper (NiN 2.0) etablering eventuelt skjer. Dette ble gjort ved å totalkartlegge kortdistansespredning fra plantefelt med gra-narter innenfor en rute på 0,5 x 0,5 km hvor plantefeltet var plassert i midten av ruta. Spredning innenfor plantefeltet ble ikke registrert. For det andre har vi kartlagt alle granplantefelt innenfor en rute på 2x2 km, med 0,5x0,5 km-ruta som midtpunkt. Disse granforekomstene ble sammen-lignet med utarbeidet kart over sannsynlige forekomster av fremmede granarter basert på fjern-målinger. Til sammen ble fem lokaliteter kartlagt, et i henholdsvis Bodø, Tromsø og Balsfjord kommuner, og to i Vestvågøy kommune. Plantefeltene i Bodø og Balsfjord var plantet med vanlig gran, mens de øvrige lokalitetene var plantet med sitkagran og lutzgran. Det ble observert høy spredning på begge lokaliteter i Vestvågøy (sitka-/lutzgran), moderat spredning i Balsfjord (gran) og svært lite spredning i Bodø (gran) og Tromsø (lutzgran). Foryngelse ble registrert i hovedsakelig skogs-mark og boreal hei. Det var disse to naturtypene som dominerte i lokalitetene, samt at disse naturtypene lå nærmest plantefeltene. Lutzgran er vurdert til lav risiko (LO) i Norsk svarteliste, men våre funn indikerer at også lutzgran sprer og etablerer seg utenfor plantefelt som sitkagran på Vestlandet. Våre kartlagte granforekomster innenfor 2x2 km-rutene overlappet til dels dårlig med kartet over sannsynlig forekomst av gran basert på fjernmålinger. De sannsynlige forekomstene er enten overestimert i forhold til de faktiske granforekomstene (Bodø) eller underestimert i forhold til re-elle forekomster (Tromsø og Balsfjord). For lokalitetene i Vestvågøy var det overlapp mellom sannsynlige forekomster og reelle granforekomster, men det var mange flere reelle gran-forekomster enn det som var estimert med fjernmålinger.

In this study on 28 operated patients, the Authors show that total thyroidectomy with elective central neck dissection and ipsilateral neck dissection is the most appropriate surgical treatment for medullary thyroid carcinoma. Pathologic study on lymph nodes removed in central and in latero-cervical compartments showed malignancy respectively in 75% and in 70% of the cases. However the role of elective ipsilateral lateral neck dissection remains controversial.

The Authors describe two cases of simultaneous association of papillary and medullary thyroid carcinoma. They emphasize the treatment of these cases stressing the correlation between the therapeutic criteria and the malignancy of medullary carcinoma.