Search

Mange profesjonsutøvere forholder seg til religion, direkte eller indirekte, ofte eller sjelden. Mange profesjonsutøvere har selv en religiøs tilhørighet, en religiøs identitet, som utgjør en viktig del av deres liv. Mange har kolleger som tilkjennegir en religiøs identitet og mange profesjonsutøvere forholder seg til religion gjennom de menneskene som de yter tjenester for, pasienter, pårørende, klienter, brukere, elever, barnehagebarn eller allmenheten som sådan. Til tross for dette er det få profesjonsutøverne som har opparbeidet seg fagkompetanse om religion gjennom sine respektive utdanningsløp, og for de fleste profesjonsutøvere er det sjelden klare regler og retningslinjer å gå etter i befatning med religion, egen så vel som andres. I denne artikkelen utforsker vi religion og profesjonsutøvelse med utgangspunkt i to forhold. Det ene handler om at religionsvitenskapelig forskning i liten grad har utforsket de strukturelle og institusjonelle betingelsene for profesjonsutøvelse. Det andre handler om profesjonsutøveres kompetanse om religion. Artikkelen søker å være et bidrag til å løfte profesjonsutøvelse som et aktuelt og interessant religionsvitenskapelig studieobjekt, og å øke profesjoners kunnskaps- og kompetansegrunnlag om religion, da særlig knyttet til behov i møte med økende religiøst mangfold i befolkningen som samfunnets profesjoner betjener.

Papers 2 and 3 of this thesis are not available in Munin: 2. Christensen, Cato og Kraft, Siv Ellen: 'Religion i Kautokeino-opprøret: en analyse av samisk urfolksspiritualitet', Nytt Norsk Tidsskrift (2011), vol.1:18-27. Available at http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/01/art06 3. Christensen, Cato: 'Reclaiming the past: on the history-making significance of the Sámi film The Kautokeino Rebellion', Acta Borealia (2012), vol.29(1):56-76. Available at http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2012.678720 Avhandlingen drøfter betydningen av religion i konstruksjonen av samisk identitet. Det empiriske utgangspunktet er film, og særlig de samiske spillefilmene Veiviseren (1987, Nils Gaup) og Kautokeino-opprøret (2008, Nils Gaup). Et overordnet argument er at disse filmene har bidratt til å fremme religion som samisk identitetsmarkør, og da en bestemt type religion med koblinger til fortidens samiske religiøsitet, så vel som til senmoderne urfolksdiskurser. Avhandlingen følger opp et økende fokus mot filmproduksjon som et viktig medium for selvrepresentasjon og artikulasjon av kulturell identitet blant mange urfolksgrupperinger, verden over. Drøfting av forholdet mellom film, religion og identitet i en samisk kontekst er dessuten et forsøk på å empirisk utdype en tendens som påpekes av flere forskere, nemlig at samtidens urfolksbevegelser, både på internasjonale og nasjonalt lokale arenaer, har fått en fremtredende religiøs dimensjon. Avhandlingens analyser tar utgangspunkt i sosialkonstruktivistiske tilnærminger til både «religion» og «samisk identitet». Et særlig poeng er å belyse hvordan religion og religiøse diskurser utfoldes og formidles utenfor tradisjonelle religiøse institusjoner og grupper, og hvordan religion i samtiden kan ta form av en symbolsk ressurs som lar seg mobilisere strategisk for formål som i tradisjonell begrepsmessig forstand ikke kan karakteriseres som «religiøse». Avhandlingen er artikkelbasert. Tematikken drøftes gjennom fire supplerende artikler.

In 1960, the Mexican government, through the Secretary of Public Education (SEP), implemented a policy of standardized textbooks for all. Every school student in the country, be they in public or private education, would receive a textbook for each subject of every grade free of charge. Since then, there have been nine sets of books, called generations. Throughout these generations, there are substantial changes on how they are written and how they portray certain people or events. This thesis explores those differences in the narrations and images of historic events in Mexico. More specifically, the thesis focuses on the History books used in 4th and 5th grade of elementary school from the generations of 1960, 1993, and 2014. I examine the changes in the representation of Spain, the Catholic Church, the United States, and historical figures important to Mexican history across the generations. The thesis is based on document analysis, particularly drawing on discourse analysis. I combine elements from Critical discourse analysis (CDA) and Discursive psychology to explore the content of the textbooks from different angles, particularly emphasizing the role of the textbooks in forging a national identity and national cohesion through the exaltation of heroes and common enemies. The textbooks are seen as tools for the Mexican state in the construction of a common identity, to promote collective views and values, to legitimize governments, and to impact the perception of external actors, such as Spain, the Church and United States.