Search

Appendix: Table 1 Overview of the main findings

Additional file 1: Table S1. Employment characteristics for mothers caring for children with and without disabilities, 4 years before and 10 years after birth. Table S2. Employment. Dependent variable: employment status in reference week. Linear probability model, mothers and fathers. The sample is from birth cohorts 2004–2011, primipara. Table S3. Working time. Dependent variable: part-time vs full-time work. Linear probability model employed mothers and fathers. The sample is from birth cohorts 2004–2011, primipara. Table S4. Labour Income, Dependent variable: income (log) from employment, OLS regression analyses, employed mothers and fathers. The sample is birth cohort 2004-2011, primipara.

Bakgrunn og problemstilling Barns utvikling skjer i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Relasjonen mellom barnet og dets nære omsorgspersoner, samspillet mellom foreldre og barn, oppdragerstil, foreldres psykiske helse, og konflikt i hjemmet er faktorer som har betydning for barns utvikling. I dag er derfor foreldreveiledning et utbredt tiltak – som tilbys både til foreldre som opplever utfordringer knyttet til det å ha barn, og av foreldre som ikke opplever slike vansker. International Child Development Programme (ICDP) er et universelt forebyggende foreldreveiledningsprogram rettet mot foreldre og profesjonelle omsorgsgivere til barn i alderen 0-18 år. Programmet har norsk opprinnelse, men benyttes i dag i over 45 land verden over. I Norge er det Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir), gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som er ansvarlig for drift og implementering av programmet, med mål om at ICDP skal tilbys i alle landets kommuner. Tiltaket gis i form av gruppeveiledning ledet av sertifiserte ICDP-veiledere, og bygger på utviklingspsykologisk, kulturpsykologisk og pedagogisk teori. Tanken er at programmet skal kunne tilpasses ulike arenaer og kulturelle kontekster, med fokus på samspill og relasjon mellom omsorgsgivere og barnet. Det er gjort studier som indikerer at foreldreveiledning kan bidra til å styrke omsorgspersoner i foreldrerollen, bedre samspillet mellom foreldre og barn samt fremme positiv helse og utvikling hos barna. Samtidig er det behov for mer forskning på dette området for å få mer kunnskap om hvor effektive slike tiltak er og hvorvidt slike tiltak har langtidseffekter. Denne studien er den første effektevalueringen av ICDP i Norge som gjennomføres som en randomisert kontrollert studie (RCT), og den største RCT-studien gjennomført av ICDP internasjonalt. Studien er gjennomført av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bufdir. Målet med studien er å undersøke effekten av standardversjonen av foreldreveiledningsprogrammet ICDP i Norge. Dette gjøres ved å undersøke foreldrerapportert endring ved 1) foreldrene, 2) foreldre-barn-relasjonen og 3) barnet. Gjennom studiens tre problemstillinger undersøker vi effekten av ICDP på tre nivåer: 1. Fører ICDP til en positiv endring i rollen som foreldre? 2. Kan ICDP styrke relasjonen mellom foreldre og barn? 3. Kan ICDP bidra til å bedre barns helserelatert livskvalitet, emosjonelle vansker og sosiale fungering? Metode Utvalget i ICDP-studien består av foreldre i Norge som har meldt seg på foreldreveiledning i standardversjonen av ICDP, i perioden 1. januar 2017 til 5. oktober 2020. For å kunne avgjøre om et tiltak virker, er det sentralt at intervensjonsgruppen, det vil si de som får tiltaket, sammenlignes med en kontrollgruppe som ikke får tiltaket, og at det er tilfeldig hvem i utvalget som kommer i hvilken gruppe. For å finne ut om ICDP-veiledning har en effekt på foreldrene som har mottatt dette tiltaket, og deres barn, har vi gjennomført en randomisert kontrollert studie. Studiedeltakerne ble tilfeldig trukket til to grupper: 1) Studiens intervensjonsgruppe, n=327 foreldre som hadde meldt seg på for å få ICDPveiledning, hvor deres gruppe ble trukket (randomisert) til å gjennomføre ICDPveiledning. Deltakerne i intervensjonsgruppen har dermed mottatt ICDP-intervensjonen. 2) Studiens kontrollgruppe, n=339 foreldre som hadde meldt seg på for å delta i en ICDPgruppe, men gruppen ble trukket til å motta ICDP først etter at studien var avsluttet. De ble altså såkalte ventelistegrupper som ikke mottok ICDP-intervensjonen. Alle deltakerne fikk tilsendt elektroniske spørreskjemaer før trekning og oppstart av intervensjonen (t1), rett etter fullført intervensjon (ti uker etter t1 for kontrollgruppen) (t2), og seks måneder etter at det første spørreskjemaet ble utsendt (t3). Veilederne fylte også ut spørreskjema: ett da de meldte inn grupper i studien og ett skjema etter hvert gjennomførte gruppemøte (åtte til sammen). Data ble analysert etter behandlingsintensjon (intention-to-treat, ITT). Det var 590 foreldre som ble inkludert i ITT analysen (292 i intervensjonsgruppen og 298 i kontrollgruppen). Ettersom vi hadde repeterte målinger, og alle utfallsmålene var kontinuerlige, benyttet vi en lineær blandet modell-regresjonsanalyse «linear mixed models» for å estimere effekten av ICDP på de utvalgte utfallsmålene. Resultat Overordnet viser resultatene at ICDP har hatt en positiv effekt på foreldrene og på relasjonen mellom foreldre og barn, selv om effektene er små. Etter avsluttet ICDPveiledning oppgir foreldrene i intervensjonsgruppen at de har blitt tryggere i foreldrerollen, og at de praktiserer en mer støttende foreldrestil sammenlignet med kontrollgruppen. Den positive endringen gjelder både på kort og lang sikt. Videre oppgir foreldrene i intervensjonsgruppen at de føler mer nærhet til barnet sitt rett etter avsluttet intervensjon, og de rapporterer på siste måletidspunkt færre konflikter med partner rundt barneoppdragelse. Vi finner ingen forskjell i endring mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på noen av måletidspunktene når det gjelder positiv involvering med barnet eller konfliktnivå mellom foreldre og barn. I vår studie rapporterer foreldrene liten eller ingen endring hos barnet etter gjennomført ICDP-intervensjon. Vi finner riktignok at foreldrene i intervensjonsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen, rapporterer små positive endringer når det gjelder internaliserende vansker hos barnet og prososial atferd. Samtidig finner vi ingen forskjeller i endring mellom de to gruppene på eksternaliserende vansker eller helserelatert livskvalitet hos barnet. Konklusjon Denne evalueringen viser at standardversjonen av ICDP i Norge har en positiv effekt på foreldrene i intervensjonsgruppen gjennom at de har blitt tryggere i foreldrollen, de føler mer nærhet til barnet sitt, de opplever mindre konflikter knyttet til barneoppdragelse, og de praktiserer en mer støttende foreldrestil etter avsluttet ICDP-veiledning sammenlignet med kontrollgruppen. De rapporterte effektene på barna er små, men kan likevel være av betydning for praksis ettersom ICDP-tiltaket når ut til mange foreldre og barn. Det er også verdt å påpeke at effektene som er funnet i studien ikke er så små når de forstås i kontekst: Det er ikke forventet å finne store effekter av et universelt tiltak, og det er primært ved foreldrene (ikke barna) at ICDP sin intenderte endring ligger. Målet er likevel at en positiv effekt på foreldrene skal få betydning for barna – på kort eller lengre sikt. Det er også viktig å merke seg at dette kun er foreldrerapporterte endringer. Resultatene i denne studien er basert på et sterkt evalueringsdesign og validerte utfallsmål. Resultatene fra studien gir derfor forskningsmessig støtte til at standardversjonen av ICDP-tiltaket er et hensiktsmessig verktøy i arbeidet med å styrke omsorgspersoner i foreldrerollen og bedre samspillet mellom foreldre og barn. English Summary Introduction Children's development transpires in a complex interplay between genetic, biological, and environmental factors. The relationship between the child and their close caregivers, the interaction between parents and children, the parents' mental health, their parenting style, and conflicts within the family are all important elements in children's development. Thus, parental guidance is a widespread measure – used both by parents who experience major challenges related to having children, and by parents who do not experience such difficulties. The International Child Development Program (ICDP) is a universal preventive parental guidance program, aimed at parents of children aged 0-18 years. The program has Norwegian origins but is currently used in more than 45 countries worldwide. In Norway, The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir), is responsible for the organisation and implementation of the program, targeting to offer ICDP in all the Norwegian municipalities. The measure is provided in the form of group sessions led by certified ICDP supervisors, and the program is based on developmental and cultural psychology, as well as pedagogical theory. The focus of the program is on the interaction and relationship between the caregivers and their children, and the program is intended to suit various settings and cultural contexts. Previous studies indicate that parental guidance can contribute to the strengthening of caregivers in their parental role, improve the interaction between the parents and their children, and promote positive health and development in children. However, there is a need for more research on the effectiveness of these programs, both short- and long-term. This study is the first randomized controlled trial (RCT) of ICDP conducted in Norway, and the largest RCT study of ICDP internationally. This study was conducted by the Norwegian Institute of Public Health on behalf of Bufdir. The aim of the study is to investigate the effect of the universal, standard version of the parental guidance program ICDP in Norway by using parent-reported outcome measures. This is done by examining changes in 1) the parents, 2) the parent-child relationship, and 3) the child. We investigate the effect of ICDP on three different levels, by examining the study's three research questions: 1. Does ICDP lead to a positive change in the parental role? 2. Can ICDP strengthen the relationship between the parents and their children? 3. Can ICDP help improve children's quality of life, emotional difficulties, and social functioning? Methods The study sample consists of parents in Norway who signed up for ICDP (standard version), in the period between 1 January 2017 to 5 October 2020. In order to be able to decide whether an intervention is effective or not, it is imperative that the effect can be attributed to the intervention and not to systematic differences between the interventionor control groups. Thus, we conducted a randomized controlled trial to investigate the effectiveness of ICDP. The study participants were randomly allocated to one of the two groups: 1) The study’s intervention group, n = 327 parents who had signed up to receive ICDP guidance, and their group was selected to receive the ICDP guidance. 2) The study control group (waiting list groups), n = 339 parents who had also signed up to participate in an ICDP group, but the group was selected to not receive the ICDP measure (until after the study was completed). All participants received the electronic questionnaires prior to randomisation and the start of the intervention (t1), immediately after the intervention was completed (ten weeks after t1 for the control group) (t2), and six months after the first questionnaire was sent (t3). The group supervisors also handed in questionnaires, first when joining the study, and then they filled in one form after each of the eight group meetings. Data were analysed by intention-to-treat (ITT). In total, 590 parents with 494 children were included in the ITT analysis (292 parents in the intervention group, 298 parents in the control group). Since we had multiple measurement time points, and all outcome measures were continuous, we used a linear mixed model regression analysis to estimate the effect of ICDP on the selected outcome measures. Results Overall, the study results showed that ICDP had a positive effect on parents and on the relationship between them and their children, even though the effects were small. After completing the ICDP course, the parents from the intervention group had become more confident in the parental role and practiced a more supportive parenting style compared to the control group, according to self-report. The positive change applied to both shortand long-term follow-up. Furthermore, the parents from the intervention group stated that they felt closer to their child immediately after the intervention ended, and at the last measure point they reported fewer conflicts with the partner regarding child rearing. We found no difference in change between the intervention group and the control group when it comes to positive involvement with the child and level of conflict between parents and children at any of the measurement times. Our results further show that the ICDP intervention appears to have little or no effect on changes in the child. However, we do find that the parents in the intervention group, compared with the control group, report reduced internalizing difficulties and improved prosocial behaviour immediately after ICDP. At the same time, we found no differences in change between the two groups when it comes to externalizing difficulties or quality of life in the child at any measure points. Conclusion This effect evaluation of the universal parental guidance program ICDP in Norway showed that the program had a positive effect on the parents in the intervention group. They reported more confidence in the parenting role, that they felt closer to their child, experienced less conflicts related to child rearing, and practiced a more supportive parenting style after completing ICDP compared to the control group. Although the reported effects were small, they may still be important for practice, as the program is available for all parents and may thus reach many parents and their children. Our study found a limited effect on the children. It is however important to note that these effects are not inconsiderable when understood in context: One cannot expect finding large effects from a universal program, and the intended change from the ICDP is primarily on the parents. The intention is that the positive impact on the parents will be of importance to the child – in short or long term. We found some positive changes in favour of the intervention group in terms of internalizing difficulties and prosocial behaviour, but these effects are very small, and should therefore be interpreted with caution. ICDP is a universal preventive measure and is offered regardless of the level of risk; many of the children who receive ICDP will already have good psychosocial health before entering the study. The results of this study are based on a strong evaluation design and include validated instruments and scales. The results from the study therefore provide scientific support for the standard version of the ICDP being an appropriate tool in the work of strengthening caregivers in their parental role, and in improving the interaction between parents and their children.

Background Sickness absence in pregnancy accounts for a large part of sickness-related absenteeism among women. Exercise in pregnancy is associated with a lower level of sickness absence, however little is known about how sedentary behaviour is related to sickness absence in pregnancy. In the current study, we hypothesize a positive association between sedentary hours/day and the risk of long-term sickness absence. Methods Population-based cohort study of pregnant women attending three Child Health Clinics in Groruddalen, Oslo, 823 Women (74% of those eligible) were included between 2008 and 2010. Questionnaire data were collected at gestational weeks 10–20 (visit 1) and 28 (visit 2). Sedentary time and physical activity were objectively recorded at visit 1 with the multi-sensor SenseWear™ Pro3 Armband (SWA). Long-term sickness absence was self-reported at visit 2. We explored the association between sedentary time and long-term sickness absence in pregnancy using multiple logistic regression analysis. Results The odds of long-term sickness absence was significantly increased per one-hour increase in daily sedentary time (odds ratio 1.45 [95% confidence interval 1.13–1.84]), providing support for our hypothesis that sedentary time is positively associated with long-term sickness absence. Conclusions Pregnant women with a sedentary lifestyle have a higher risk of long-term sickness absence from work. Reducing sedentary time in pregnancy may improve health, and may, in turn reduce sickness absence in pregnancy. The Research Council of Norway supported this work under grant number (187928) grant number (201534) and grant number (227022/H20).The Research Council of Norway, the South-Eastern Norway Regional Health Authority and The Norwegian Directorate of Health funded the data collection.

Den horisontale kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet springer ut av en rekke sammensatte samfunnsprosesser. Prosessene utspiller seg på ulike nivåer, fra individuelle evner og valg, via familie og omgangskrets, barnehager, skoler og arbeidsplasser, til større samfunnsstrukturer, medierepresentasjoner og politiske og juridiske rammebetingelser. Gitt utdanningssystemets stadig voksende rolle som sorteringsinstans, ligger noe av utfordringen i gutters og jenters valg av utdanning. Hvorfor velger gutter og jenter såpass ulikt som de gjør? I hvor stor grad er gutters og jenters utdanningsvalg i endring? Særlig jenters utdanningsvalg har endret seg kraftig i løpet av de siste 50 årene. Dette indikerer at kvinners og menns preferanser og mulighetsrom er langt fra uforanderlige. Samtidig tyder den vedvarende kjønnsdelingen på at noen av arbeidsmarkedets kjønnede strukturer ikke så lett lar seg endre. Rapporten kartlegger status og endring i den horisontale segregeringen i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet i Norge og diskuterer noen av de sentrale årsakene. Med utgangspunkt i rapportens konklusjoner foreslås ideer til tiltak for å motvirke kjønnssegregering, samt områder der det er behov for videre forskning.

Denne kunnskapsstatusen har hatt som mål å presentere klasseteori, klasseskjemaer og forskning på klasse i et kjønn-, og likestillingsperspektiv. I tillegg har vi gått gjennom en rekke sentrale policydokumenter for å undersøke hvordan klassebegrepet blir behandlet av myndighetene, spesielt i forhold til ulikhet mellom kvinner og menn. I den empiriske delen av kunnskapsstatusen går vi gjennom forskning som belyser kjønn og likestilling i forhold til sosial ulikhet, og fokuserer på utdanning, arbeidsmarkedet, og skjæringspunktet mellom arbeid og familie. I delen om kjønn og likestilling i arbeidslivet tar vi spesielt for oss yrkesfordeling, lønnsulikhet og autoritet på arbeidsplassen. Her viser forskningen at kvinner og menn er svært ulikt fordelt i yrkeshierarkiet i Norge, med kvinner overrepresentert i den store offentlige sektoren. Dette har også konsekvenser for lønnsulikhet mellom kvinner og menn. I gjennomgangen av policydokumentene blir det klart at myndighetene i stor grad behandler klasse og kjønn på sammen måte som forskningen. Det vil si at klassebegrepet sjelden blir brukt eksplisitt, og at forholdet mellom sosial ulikhet og kjønn sjelden belyses direkte i et likestillingsperspektiv.