Search

Master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi - Nord universitet, 2021

A transient reduction in parasympathetic and symptathetic activity has been demonstrated during stepwise exposure to high altitude. There are few studies assessing the effects of altitude on serotonin metabolism. Personal anecdotes suggest that ascent to high altitude can cause mood changes such as depression and apathy. In the present study 12 healthy subjects were examined during stepwise exposure to high altitude. The objective of the study was to test the hypothesis of a temporary reduction in serotonin and its relation to SaO2 during ascent. Serum serotonin, plasma cathecolamines, oxygen saturation (SaO2), pulse and BP were assessed at 2850 m, 3350 m, 4300 m and 4900 m. Data are mean ± SEM. Compared with baseline, serotonin decreased significantly at 2850moh (Baseline: 196,5ng/ml ± 19,6, T1: 151,8ng/ml ± 12,76, p=0,024). It then increased further after exposure to higher altitudes. Serum serotonin correlated with oxygen saturation at 2850 m (r=0,704, p=0,011). Furthermore, the oxygen saturation at 2850 m correlated with the values of serotonin at 4300 m (r= 0,736, p=0,006) and 4900 m (r=0,709, p=0,022). Noradrenaline also decreased significantly from baseline to 2850 m (233,1 pmol L-1 ± 28,8 til 161,73 pmol L-1± 13,4, p=0,011) before it increased to at the higher altitudes. We conclude that there is a transient reduction in serotonin during stepwise exposure to high altitude and that the initial hypoxia is related to the oxygen saturation.

Bakgrunn: Behandling av bakteriell meningitt baseres tradisjonelt på antibiotika og generell intensivbehandling. Gruppen har i midlertid observert at enkelte foretak benytter kortikosteroider som adjuvant behandling. Vi ville derfor undersøke om kortikosteroider er effektiv tilleggsbehandling ved bakteriell meningitt. Sykehuset Innlandet har ulike retningslinjer og praksis innad når det gjelder behandling av tilstanden. Med bakgrunn i dette ønsket vi å utarbeide en felles retningslinje ved Sykehuset Innlandet for behandling av bakteriell meningitt basert på oppdatert evidensbasert kunnskap. Vi ville også utforme en strategi for implementering av denne. Metode: Vi har utført systematiske søk i Evidence Based Medicine, Clinical Evidence, PubMed, Cochrane, Medline og UpToDate for å se om bruk av kortikosteroider som adjuvant behandling ved akutt bakteriell meningitt vil redusere mortalitet og morbiditet. Vi har gjennomgått de nåværende retningslinjer i Sykehuset Innlandet for bakteriell meningitt ved å se på nettbaserte retningslinjer samt metodebøker. Det er også gjort systematiske søk for å finne dokumenterte implementeringstiltak. Resultat: Nyeste metaanalyser konkluderer at det vil være hensiktsmessig å bruke kortikosteroider i behandlingen av bakteriell meningitt i det dette reduserer både mortalitet og nevrologiske sekveler. Ved å studere retningslinjene for behandling av bakteriell meningitt ved de aktuelle sykehusene fikk vi bekreftet at Sykehuset Innlandet mangler en felles og evidensbasert behandlingsstrategi for tilstanden. Konklusjon: Basert på disse resultatene og evidensbasert kunnskap om implementeringstiltak vil vi utforme en ny, felles retningslinje ved Sykehuset Innlandet vedrørende behandling av bakteriell meningitt.