Search

One of NILU’s main goals is to study the impact of pollution and supply decision-makers with a sound scientific platform for choosing measures to reduce the negative impacts. Furthermore, it is very important for the institute to have control of the impact the institute’s own activities may have on the environment and to reduce negative impacts as far as possible. NILU has for many years been working to improve the status of the environment and to reduce negative impacts. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard. The chosen standard is ISO 14001 (Environmental management systems—Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system in 2018. Et av NILUs hovedmål er å studere forurensning og konsekvenser av forurensning og gi beslutningstakere en solid plattform for valg av tiltak for å redusere negative effekter. Det er også viktig for instituttet å ha kontroll på miljøkonsekvenser av instituttets aktiviteter og redusere negative effekter så langt som mulig. NILU har i mange år arbeidet for å forbedre miljøtilstanden og redusere negative miljøeffekter. Det ble derfor bestemt å sertifisere dette arbeidet i henhold til standarden ISO 14001:2004 – Sertifisering av miljøstyringssystem. NILU ble sertifisert i henhold til ISO 14001 i oktober 2010. Denne rapporten oppsummerer resultatene av miljøstyringssystemet i 2018.

One of NILU’s main goals is to study the impact of pollution and supply decision-makers with a sound scientific platform for choosing measures to reduce the negative impacts. Furthermore, it is very important for the institute to have control of the impact the institute’s own activities may have on the environment and to reduce negative impacts as far as possible. NILU has for many years been working to improve the status of the environment and to reduce negative impacts. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard. The chosen standard is ISO 14001:2004 (Environmental management systems—Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system in 2017. Et av NILUs hovedmål er å studere forurensning og konsekvenser av forurensning og gi beslutningstakere en solid plattform for valg av tiltak for å redusere negative effekter. Det er også viktig for instituttet å ha kontroll på miljøkonsekvenser av instituttets aktiviteter og redusere negative effekter så langt som mulig. NILU har i mange år arbeidet for å forbedre miljøtilstanden og redusere negative miljøeffekter. Det ble derfor bestemt å sertifisere dette arbeidet i henhold til standarden ISO 14001:2004 – Sertifisering av miljøstyringssystem. NILU ble sertifisert i henhold til ISO 14001:2004 i oktober 2010. Denne rapporten oppsummerer resultatene av miljøstyringssystemet i 2017.

One of NILU’s main goals is to study the impact of pollution and supply decision-makers with a sound scientific platform for choosing measures to reduce the negative impacts. Furthermore, it is very important for the institute to have control of the impact the institute’s own activities may have on the environment and to reduce negative impacts as far as possible. NILU has for many years been working to improve the status of the environment and to reduce negative impacts. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard. The chosen standard is ISO 14001:2004 (Environmental management systems—Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system in 2016. Et av NILUs hovedmål er å studere forurensning og konsekvenser av forurensning og gi beslutningstakere en solid plattform for valg av tiltak for å redusere negative effekter. Det er også viktig for instituttet å ha kontroll på miljøkonsekvenser av instituttets aktiviteter og redusere negative effekter så langt som mulig. NILU har i mange år arbeidet for å forbedre miljøtilstanden og redusere negative miljøeffekter. Det ble derfor bestemt å sertifisere dette arbeidet i henhold til standarden ISO 14001:2004 – Sertifisering av miljøstyringssystem. NILU ble sertifisert i henhold til ISO 14001:2004 i oktober 2010. Denne rapporten oppsummerer resultatene av miljøstyringssystemet i 2016.

One of NILU’s main goals is to study the impact of pollution and supply decision-makers with a sound scientific platform for choosing measures to reduce the negative impacts. Furthermore, it is very important for the institute to have control of the impact the institute’s own activities may have on the environment and to reduce negative impacts as far as possible. NILU has for many years been working to improve the status of the environment and to reduce negative impacts. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard. The chosen standard is ISO 14001:2004 (Environmental management systems—Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system in 2015. Et av NILUs hovedmål er å studere forurensning og konsekvenser av forurensning og gi beslutningstakere en solid plattform for valg av tiltak for å redusere negative effekter. Det er også viktig for instituttet å ha kontroll på miljøkonsekvenser av instituttets aktiviteter og redusere negative effekter så langt som mulig. NILU har i mange år arbeidet for å forbedre miljøtilstanden og redusere negative miljøeffekter. Det ble derfor bestemt å sertifisere dette arbeidet i henhold til standarden ISO 14001:2004 – Sertifisering av miljøstyringssystem. NILU ble sertifisert i henhold til ISO 14001:2004 i oktober 2010. Denne rapporten oppsummerer resultatene av miljøstyringssystemet i 2015.

One of NILU’s main goals is to study the impact of pollution and supply decision-makers with a sound scientific platform for choosing measures to reduce the negative impacts. It is also very important for the institute to have control of the impact the institute’s own activities may have on the environment and to reduce negative impacts as far as possible. NILU has for many years been working to improve the status of the environment and to reduce negative impacts. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard. The chosen standard is ISO 14001:2004 (Environmental management systems—Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system.

One of NILU’s main goals is to study the impact of pollution. It is thus very important for the institute to have control of the impact the institute’s own activities may have on the environment and to reduce the impact as far as possible. NILU has for many years been working to reduce the impact. In order to take this one step further, it was decided that the institute should restructure the work according to a relevant environmental standard and to seek certification according to the same standard. The chosen standard is ISO 14001:2004 (Environmental management systems—Requirements with guidance for use) and NILU achieved certification according to this standard in October 2010. This report summarizes the results of the system.

Det er utført nye beregninger av tilførsel av olje, kjemikalier og radioaktive stoffer til Barentshavet. Hovedinntrykket er relativt liten tilførsel av miljøfarlige stoffer til Barentshavet – Lofotenområdet. Nå er imidlertid tørravsetning inkludert i atmosfærisk nedfall og gir vesentlig høyere tilførsel av PAH og PCB enn tidligere kjent. Tilførsel fra luft gir største bidrag til Barentshavet av PCB, PAH, kvikksølv, krom, bly og kadmium. Skipstrafikk dominerer mht. tilførsel av olje og tributyltinn. En ny modell er tatt i bruk for å bedømme transport av miljøfarlige stoffer til Barentshavet og fordelingen innad i havområdet. Overvåking av kjemikalier i sediment og torsk viste i hovedsak lave til moderate konsentrasjoner. Konsentrasjonen av radioaktive stoffer i vann, sediment og torsk var på samme nivåer som registrert på de øvrige overvåkingsstasjonene i Barentshavet. Det er fortsatt store kunnskapsmangler og usikkerheter både i datagrunnlag og i estimatene av tilførsler. Spesielt viktig for den neste rulleringen av programmet er forbedrede tall for tilførsler via luft og forbedring av de marine transport- og spredningsmodellene Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

Hovedmålet for prosjektet er til å utarbeide et forslag til et fremtidig overvåkingsprogram for norske havområder i tilknytning til Tilførselsprogrammet. Dette har som mål til å skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til norske kyst- og havområder fra alle kilder og danne grunnlag for en helhetlig overvåking. Rapporten gir først en oversikt over aktiviteter som ble gjennomført i vinter 2008/2009. Deretter følger en oversikt over etablert overvåking og kunnskapsmangler. På dette grunnlaget framsettes forslag til supplerende, langsiktig overvåking av tilførsler og miljøtilstand for de norske kyst- og havområdene SFT

The report summarises the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin station situated on Svalbard in arctic Norway during year 2004. The measurement programme is performed by the Norwegian Institute for Air Research (NILU) and funded by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT).

Innemiljøet i kontorlokalene til A/S Norske Shell på Skøyen i Oslo er kartlagt. Inne luftkvaliteten er god, men inne temperaturen bør reduseres noe.

The report summarises the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin station situated on Svalbard in arctic Norway during year 2003. The measurement programme is performed by the Norwegian Institute for Air Research (NILU) and funded by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT).

Landets grunnskoler og videregående skoler deltok i en forskningskampanje arrangert av Forskningsdagene 2003,administrert av NILU. Målet var å undersøke inneklima i norske klasserom ved å måle konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) og registrere opplysninger om skolen og klasserom. Målingene ble foretatt med et tilsendt gratis målepakke. Resultatene ble registrert på nettstedet til Forskningskampanjen. I alt har 688 skoler med 1085 klasserom registret sine resultater. Dette utgjør 19% av landets skoler. 58% av klasserommene hadde CO2 konsentrasjoner lavere eller lik anbefalt faglig norm (1800 mg/m3 CO2). I 7% klasserom var CO2 konsentrasjonen over det dobbelte av normen. Det ble rapportert bedre luftkvalitet i klasserom tilknyttet ventilasjonsanlegg enn i klasserom ikke tilknyttet ventilasjonsanlegg. Andre parametere av betydning var romvolum pr. person og skolensbyggeår. I klasserom som ikke er tilknyttet ventilasjonsanlegg kan man oppnå forbedring i luftkvalitet ved å lufte. Det viste seg å være samsvar mellom hvordan elev og lærer opplever luftkvaliteten og målt CO2-konsentrasjon i klasserommet.

The report summarises the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin station situated on Svalbard in arctic Norway during year 2002. The measurement programme is performed by the Norwegian Institute for Air Research (NILU) and funded by the Norwegian Pollution Control Authority (SFT).

Et måleprogram er etablert for å måle klimagasser ved NILUs målestasjon på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Rapporten beskriver årets aktiviteter 1999 og presenterer noen av resultatene. Måleprogrammet er i oppstartfasen. I 1999 ble den gamle stasjonen på Zeppelinfjellet revet og en ny ble bygget på samme sted.

For å vurdere hvordan inneluftkvaliteten i NILUs bygning utvikler seg med tida, ble det omtrent tre år etter innflytting gjennomført en målekampanje (”3. runde”). Kampanjen omfattet målinger av svevestøv, ioner i støv uorganiske gasser, VOC, aldehyder/ketoner, pesticider og PCB. Det ble i tillegg utført målinger av luftskiftet. Resultatene viser at inneluftkvaliteten fortsatt er til dels svært god.

Som et ledd i miljøvernsamarbeidet Norge-Tsjekkoslovakia har NILU gjennomført et prosjekt i Ostrava, Tsjekkia. Formålet med prosjektet har vært å overføre kompetanse til Ostrava slik at det kan gjennomføres målinger av luftkonsentrasjoner av utvalgte organiske forurensninger. NILUs samarbeidspartner i Ostrava har vært firmaet ELCOM. Arbeidet har bestått i kompetanseoverføring og anskaffelse og etablering av utstyr og analyse-metodikk i Ostrava.

For å vurdere hvordan inneluftkvaliteten i NILUs bygning utvikler seg med tida, ble det omtrent 1 år etter innflytting gjennomført en ny målekampanje (“2. runde”). Kampanjen omfattet målinger av svevestøv, ioner i støvet, avsatt støv, uorganiske gasser, VOC, aldehyder/ketoner, pesticider og PCB. I tillegg ble det utført målinger av luftskiftet. Resultatene viser at inneluftkvaliteten fortsatt er til dels svært god.

I perioden 1992-1994 planla og bygde NILU et nytt bygg på Kjeller. I dette arbeidet ble det forsøkt å finne løsninger som ga så god inneluftkvaltiet i den nye bygningen som mulig. For å kontrollere inneluftkvaliteten ble det like før innflytting gjennomført luftmålinger av svevestøv, ioner i støvet, uorganiske gasser, VOC, aldehyder/ketoner, PCB og pesticider. For å gi et sammenlikningsgrunnlag ble det på omtrent samme tid målt i NILUs gamle bygning. Resultatene av målingene viser klart at inneluftkvaliteten i den nye bygningen er svært god og mye bedre enn i den gamle bygningen.

NO2-konsentrasjoner ble målt inne i og like utenfor norske ishaller vinteren 1994. Av de 29 hallene som var i drift, ble det målt i 24. Målingene ble utført som ukemålinger ved hjelp av “Palmes’ tubes” som er passive prøvetakere. Samtidig ble det målt i over 300 haller i åtte andre land. Utekonsentrasjonen ved norske ishaller (gjennomsnitt) var relativt lav og det samme gjaldt konsentrasjonen i innelufta (gjennomsnitt). Inneluft- konsentrasjonen i 10 av hallene var likevel over 100 µg/m^3 og vil derfor gi en betydelig eksponering for personer som oppholder seg i disse hallene.

Målinger av P AH i salat, frukt og bær fra nærområdene rundt to alwniniuimverk viste til dels høye konsentrasjoner, opp til 2000-3000 ng/g, nærmest verkene. I referanseprøver fra Østlandsområdet varierte P AH konsentrasjonen mellom 5 og 85 ng/g.

This report describes the elements that entered into a model to estimate individual exposure to SO2, NO2, O3, particles, sulfates, nitrates and chlorine for 400 individuals on an hourly basis, for around 120 days. It also describes trends in time-budget of groups of individuals and trends in exposure to the compounds.

Det er foretatt målinger av utslippskoeffisienter for metan og andre lette hydrokarboner ved vedfyring i fem forskjellige ildsteder. Det laveste utslippet ble målt i et ildsted av moderne type med katalysator, og det høyeste utslippet ble målt ved lav forbrenningshastighet i et ildsted av tradisjonell type. På basis av de målte utslippskoeffisientene ble det totale norske utslippet av metan fra vedfyring anslått til omtrent 10 000 tonn pr år.

The report contains the established relationships between indoor and outdoor concentrations of the following air pollutants: SO2, NO2, the fine fraction of the suspended particles, SO4^2- and NO3- on the fine fraction, CO, O3, pollen, the coarse fraction of the suspended particles and SO4^2- and NO3- on the coarse fraction. The relationships are based on measurements and, when necessary, values taken from the literature.

NILU ble bedt om å analysere en del utvalgte komponenter ved utslipp til luft fra Grinda avfallsdeponi. Det ble tatt en prøve ved gassuttaket ved gassutvinningsanlegget og en samleprøve fra overflaten av deponiet. Analysene omfattet aldehyder og ketoner, lette klorerte hydrokarboner og voe, svovelholdige organiske forbindelser, cyanid, kvikksølv, kadmium og svevestøv. Konsentrasjonene var høyest ved gassuttaket, med unntak av svevestøv. Av de analyserte komponentene synes det å være utslipp av H2S og CH3SH som kan gi mulige luktproblemer i omgivelsene rundt Grinda.

NILU har utført en innemiljøundersøkelse i Ekofisk Hotel 2/4 på oppdrag for Phillips Petroleum Company Norway. Denne undersøkelsen omfattet ikke bestemmelse av elementsammensetningen i finfraksjonen av svevestøvet, og NILU utførte derfor en slik bestemmelse for egne midler. Konsentrasjonene av de 28 elementene som ble målt i innelufta i Ekofisk Hotel 2/4 må karakteriseres som forholdsvis lave. Konsentrasjonene av elementene, unntatt B (bor) og Sb (antimon), var klart lavere enn det som måles i finfraksjonen i uteluft i byer og tettsteder i Norge. Tobakksrøyking var trolig kilde til utslipp av 14 av de målte elementene.

Partikkelkonsentrasjoner og -typer ble bestemt på fem punkter i innelufta i Norsk Hydro Produksjon A/S lokaler på Drengsrud ved Asker. I to av målepunktene var svevestøvkonsentrasjonene noe høyere enn det NILU vanligvis måler i kontorer. Det ble identifisert papirfirbre og -fragmenter, tekstilfibre, sot og glassfibre i innelufta. Temperaturen i bygningen lå enkelte dager opp mot 25 C i arbeidstida. Den relative fuktigheten lå omtrent i det området som anses som optimalt.

Partikkelkonsentrasjoner og -typer ble bestemt på seks punkter i innelufta i Akershus Arbeiderpresse A/S bygning i Roseveien 1 ved Lillestrøm. Svevestøvkonsentrasjonene var noe høyere enn det NILU vanligvis måler i kontorer og også noe høyere enn det som ble målt i to andre avislokaler. Svevestøvet utgjør trolig ikke noe innemiljøproblem. Det ble identifisert papirfibre, fargerester, sot, forbrenningsrester og agglomerater i innelufta. På to punkter ble det identifisert total 105 flyktige organiske forbindelser, og totalkonsentrasjonen var 3300 μg/m^3 i Plategata og 5000 μg/m^3 i Reproavdelingen i setteriet. I Annonsesetteriet var temperaturen 24 C - 28 C. Den relative fuktigheten lå i det området som anses som optimalt.

Rapporten er sammensatt av 6 foredrag utarbeidet ved NILU i 1989, og inneholder definisjoner, grenseverdier, meteorologi, spredning, modeller, inne-/utemiljø, veitrafikk og luftkvalitetsforholdene i Norge.

Partikkelkonsentrasjoner og partikkeltyper ble bestemt i fem målepunkter i bygget. Konsentrasjonene var lave i forhold til det som er målt i andre kontorbygg, og de lå langt under yrkeshygieniske grenseverdier. Følgende partikkeltyper ble identifisert: papirfibre, tekstilfibre, mineralstøv og sot.

Rapporten gir en oversikt over resultatene av målingene av konsentrasjonene av luftforurensninger i inneluft og uteluft. Målingene ble foretatt i 15 boliger i Grenlandsområdet, og det ble målt både i vinterperioden og i sommerperioden i alle boligene. Målingene inne i boligen og rett på utsida, ble utført samtidig.

Partikkelkonsentrasjoner og -typer ble bestemt på fem punkter i innelufta i NAVFs administrasjonsbygning i Sandakerveien i Oslo. Svevestøvkonsentrasjonene var noe høyere enn det NILU vanligvis måler i kontorlokaler, men svevestøvet utgjør trolig ikke noe innemiljøproblem. Det ble identifisert mineralstøv, sotpartikler og mineralfibre i innelufta. Konsentrasjonene av mineralfibre var lave i alle målepunktene. 16 flyktige organiske forbindelser ble identifisert og totalkonsentrasjonen var 5 196 μg/m, og det kan ikke utelukkes at disse forbindelsene fører til slimhinneirritasjoner og nedsatt konsentrasjonsevne hos de ansatte.

Partikkelkonsentrasjoner og -typer ble bestemt i fem punkter i innelufta i Forbrukerhuset på Lysaker ved Oslo. Konsentrasjonen av finfraksjonen var lavere enn 30 μg/m i alle punktene unntatt i korridoren i 4. etasje i nordfløyen. Konsentrasjonen av grovfraksjonen var lavere enn 21 μg/m Det ble identifisert sotpartikler og flakaktige organiske partikler. Steinull fibre fra akustikkplatene kunne ikke identifiseres i luftprøvene. Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser i innelufta var 3 større enn 6 100 μg/m Det kan ikke utelukkes at dette fører til slimhinneirritasjoner og nedsatt konsentrasjonsevne.

NILU har gjennomført en litteraturstudie for å undersøke hvilke organiske forbindelser som bør inngå i et overvåkingsprogram. Det foreslås å overvåke følgende forbindelser: Metan, eten, propen, etyn, benzen, metylbenzen, dimetylbenzener, polysykliske aromatiske hydrokarboner, nitrosubstituerte polysykliske aromatiske hydrokarboner, aza-arener, dioksiner, klormetaner og kloretener.

1-times middelkonsentrasjoner av CO og NO2 er beregnet i 46 reseptorpunkter langs E18 i Bærum i typiske sommer- og vintersituasjoner i 1987 og "2000". Konsentrasjonene var høyest i 1987 selv om trafikkmengden var 30% større i "2000". Konsentrasjonene i lokalområdene ved Riiser Larsens vei/Eiliv Dues vei og Borgveien ble beregnet i en kald vintersituasjon. De høyeste konsentrasjonene ble beregnet ved "dårlig" trafikkavvikling i 1987 ved Riiser Larsens vei/Eiliv Dues vei.