Search

This is an annual report describing the activities and main results of the monitoring programme “Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation” for 2004.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 2003. For Oslo og Andøya er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2003.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 2002. For Oslo og Andøya er trenden for tidsrommet 1979-2002 beregnet.

This report summarises the results from the first three years of the Norwegian Coordinated Ozone and UV project (COZUV). Results are reported on the following topics: 1. 3-dimensional atmospheric chemistry modelling 2. Dynamical modelling and ozone mini-hole climatology 3. Ozonesonde observations 4. DOAS observations of ozone and other stratospheric gases 5. Ozone lidar measurements 6. Analysis of ozone loss 7. Instrument development and measurements of UV radiation 8. Development of an instrument for measurements of actinic flux in the troposphere and stratosphere 9. UV modelling

NILU has designed and implemented a system for organizing and presentation of ground based measurement data, and for retrieval of the same data by scientists that perform comparisons with measurements from the ENVISATsatellite. Data are stored in the HDF 4.x file format, and are accessed through a web-interface based on PHP server-sidescripting, a MySQL database, an Apache server and Red Hat Linux running on a standard Intel processor PC. This report explains the different system components and its related software packages, and describes how the data centre is operated.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i2000. For Oslo og Andøya er trenden i totalozon for tidsrommet 1979 - 2000 beregnet

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i1999. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979 - 1999 beregnet. For Tromsø er trenden for 1979 - 1999 beregnet.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 1998. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979-1998 beregnet. For Tromsø er trenden for 1985-1998 beregnet.

Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling ved norske målestasjoner i 1997. For Oslo er trenden i totalozon for tidsrommet 1979-1997 beregnet.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1996.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1995.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1994.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1992.

Rapporten presenterer måledata fra norske bakkestasjoner i 1991. Ozondata fra Dobson-instrumentet i Oslo for 1979-1991 er reanalysert. Data for 1991 from the Norwegian Ozone Monitoring Programme are presented. Total ozone data obtained with the Dobson instrument in Oslo for the period 1979-1991 have been reanalyzed.

Rapporten beskriver den observerte svekkingen av ozonlaget. Det blir fokusert på globale endringer og på endringer over Europa og Norge. Utviklingen av atmosfærens innhold av klor og brom, som bryter ned ozonlaget, blir diskutert.

A new atmospheric research station is built on the Zeppelin Mountain near Ny-Ålesund on Svalbard. The station is equipped with instruments measuring acid compounds and photochemical oxidants including precursors, greenhouse gases, gases that deplete the ozone layer, chlorinated hydrocarbons, particulate matter and meteorological parameters. The site is open for international collaboration.

Rapporten beskriver et forslag til instrumentering av den atmosfærekjemiske målestasjonen på Zeppelinfjell i Ny-Ålesund på Svalbard. Det tas sikte på permanente målinger av ozon i troposfæren og stratosfæren, og bakkemålinger av NOx, hydrokarboner, halokarboner, klimagasser som CO2, metan, lystgass, og SO2, sulfat og aerosoler.

Utslipp av drivhusgasser som følge av menneskelig aktivitet vil sannsynligvis føre til en effektiv dobling av dagens CO2-konsentrasjon innen år 2030. Ifølge modellberegninger vil dette føre til en global temperaturøkning på 2-3ºC. For Norges vedkommende kan man forvente en økning i vintertemperaturen på 3-4ºC og sommeren vil bli ca. 2ºC varmere enn i dag. Dagens klimamodeller er imidlertid beheftet med store usikkerheter og mye arbeid gjenstår før de kan gi pålitelige prognoser på regional og lokal skala. Anthropogenic emissions of greenhouse gases will probably result in an effective doubling of the present CO2 concentration within year 2030. According to climate model calculations this will lead to an increase in the global mean temperature of 2-3°C. In Norway one can expect an increase of 3-4°C in the winter temperature, and summers will be 2°C warmer than today. Climate models at their present stage of development, are ridden with large uncertainties and much work remains to be done before the models can give reliable projections for the future climate on regional and local scales.

Norge var relativt tidlig ute med et eget forskningsprogram omkring klima- og ozonspørsmål. Ved starten i 1989 var IPCC-prosessen såvidt kommet i gang. Den interdepartementale klima-utredningen ble gjort i 1989-1990 med statusbeskrivelse av norsk klimaforskning og vurdering av klimaeffekter med hovedvekt på naturgrunnlaget. Programmet startet opp omtrent samtidig med at EU-kommisjonen begynte å støtte europeisk ozonlagsforskning. Dette var før de store europeiske stratosfærekampanjene, som startet i 1991, og omtrent samtidig med den amerikanske flykampanjen i Arktis vinteren 1988-89. Det arktiske ozonhullet hadde på det tidspunkt ikke manifestert seg, men mengden av klor og brom i stratosfæren var stigende og man fryktet at dette kunne få negative konsekvenser, slik som i Antarktis. Målet for Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål var å bidra til forbedrede prognoser for fremtidig global, og hvis mulig, regional klima- og ozonlagsutvikling. Programstyret prioriterte å støtte forskning som kunne bidra til sikrere viten om de fysiske og kjemiske forhold som kan føre til endringer i klimaet eller ozonlaget. I visse tilfeller ble det gitt støtte til effektforskning, med særlig vekt på effekter av endret UV-stråling ved bakken. Forskningsinnsatsen i programmet var tverrfaglig, og programmet bidro til at sterke forskningsmiljøer, f.eks. innen paleoklimatologi og oseanografi, samlet seg og dreiet innsatsen mot klimaforskning. Programmet har uten tvil bidratt mye til å styrke og samle norsk klima- og ozonforskning. Programmet har også bidratt til å sette i gang og samordne norsk forskning på viktige områder, som CO2-balansen mellom atmosfære og hav i Grønlands-, Islands- og Norskehavet. Programmet har gjennomført en rekke seminarer, og dette har bidratt til å knytte forskningsmiljøene ytterligere sammen. Etterhvert som forskningen omkring det fysiske grunnlag for klima- og ozonlagsendringer kom i god gjenge, ble det gjennomført en prioriteringsendring slik at effektforskningen i større grad ble tilgodesett. Etter 1996 ble det foretatt en fokusering av klimadelen av programmet med hovedvekt på regionale klimaendringer. Utfordringene med forebyggelse og tilpasning til klimaforandringer står i dag sentralt på samfunnets dagsorden. Ozonlagsreduksjonen ser ut til å kunne fortsette enda i flere tiår selvom internasjonale avtaler overholdes, bl. a. på grunn av at klimaforandringene kan forsterke ozonnedbrytningen. Langsiktig satsing på klima- og ozonforskning er betimelig og nødvendig for at den politiske responsen skal kunne være kunnskapsdrevet.