Search

I rapporten utforsker vi brukeres veier inn familievernet, deres erfaringer med familieverntjenesten i saker med vold, og foreldres erfaringer med og tanker om barns deltakelse på familievernkontoret. Rapporten bidrar med innsikt i mange og ulike erfaringer i møte med familieverntjenesten. Dette er kunnskap som kan angi retning for familievernets videre arbeid i møte med sine brukere. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

I denne litteraturgjennomgangen har vi samlet og oppsummert resultater fra internasjonal forskning i perioden 2010-2020 om opplevd utbytte og/eller effekt av deltakelse i lærings- og mestringstilbud for barn og unge som pårørende. Vi har anvendt «scoping review» (systematisk kunnskapsoppsummering) som metode og har inkludert 19 artikler av 12570 treff i databasene. 11 av artiklene var basert på kvantitativ metode, syv på kvalitativ metode og en på kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode. Resultatene viser at barn og unge som pårørende opplevde utbytte fra deltakelse i lærings- og mestringstilbud, oppsummert i seks hovedtemaer: 1) møtet med andre som har forutsetninger for å forstå, 2) økt kunnskap og informasjon, 3) strategier for mestring, 4) bedret håndtering av angst og depresjon, 5) redusert skyldfølelse, og 6) økt selvinnsikt. This scoping review aims to give a comprehensive and systematic overview of published evaluations and the potential impact of patient education interventions for children or adolescents with parents or siblings who experience long-term conditions or disabilities. We have comprehensively reviewed relevant literature published between 2010 and 2020, focusing on variations in study design, intervention, and participant characteristics. Arksey and O’Malley’s framework (2005) for scoping reviews guided this study. This scoping review identified 12 570 titles and included 19 studies. In total, 998 children and adolescents participated in the interventions. All the interventions were group-based and aimed at increasing participants’ quality of life, self-efficacy, and health literacy. Eleven studies were quantitative, seven were qualitative, and one study had a multi-methods research design. We also have undertaken a thematic analysis to synthesize extracted data and summarized participants’ reported benefits in six themes: 1) mutual understanding and acceptance, 2) improved knowledge and understanding, 3) improved coping strategies, 4) reduced levels of depression and anxiety, 5) reduces levels of guilt, and 6) improved insight.

Rapporten handler om ivaretakelse av utvalgte rettigheter i møtet mellom barn med funksjonsnedsettelser og tjenester, i en normalsituasjon og under pandemien. På grunnlag av 27 intervjuer med fagpersoner, 150 besvarelser fra foresatte og en fokusgruppe med unge voksne med funksjonsnedsettelser, finner forskerne at det er behov for en systematisering av opplæring i rettighetene og at økonomiske og politiske betingelser trengs for å oppnå rettighetenes tilsiktede virkning.

Formålet med min masteroppgave har vært å utforske uønskede seksuelle hendelser som skjer i relasjoner mellom ungdom. Bakgrunnen for temaet er en studie gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA): «Vold og overgrep mot barn og unge En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole». Studiens målsetting var å kartlegge forekomsten av vold og overgrep blant barn og unge i dag. Forskerne finner at omlag halvparten av alle overgrep som ungdom utsettes for skjer i sfæren av jevnaldrende (Mossige og Stefansen 2007). Funnet er stadfestet i tidligere forskning på overgrep, blant annet fant Pedersen og Aas at jenter i tenårene blir som regel utsatt for overgrep av gutter som er noen år eldre enn de (Pedersen og Aas 1995). Pedersen antyder at overgrep blant jevnaldrende ofte er forbundet med fester med mye alkohol (Pedersen 2005). NOVA undersøkelsen hadde et kvantitativt tyngdepunkt, men inneholdt også to åpne spørsmål vedrørende vold og overgrep. Der hvor elevene hadde krysset av for at de har vært utsatt for en uønsket seksuell hendelse, fikk de til rådighet fem linjer hvor de kunne beskrive det de hadde opplevd med egne ord. Fra det foreliggende datamaterialet har jeg plukket ut 275 åpne beskrivelser av uønskede seksuelle hendelser hvor jenter er de utsatte og deres kjærester, venner eller bekjente er utøvere. Gjennom en kvalitativ tilnærming har jeg forsøkt å kartlegge hvilke typer hendelser unge jenter rapporterer som uønskede og om det finnes tendenser i materialet tilknyttet utøvergruppene eller kulturelle kjønnede forventninger. Jeg har benyttet meg av teorien om seksuelle skript og heteroseksuell kjønnet habitus (Bourdieu) for å begrepsfeste observasjoner i materialet. For en nyansert forståelse av overgrep har jeg også lent meg på tidligere forskning om voldtekt, ungdom og seksualitet. Jeg har også diskutert den juridiske voldtektsforståelsens implikasjoner på den sosiale forståelsen av hva som er et overgrep (Dahl 1994). I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i en definisjon av seksuelle krenkelser som det de utsatte jentene selv formidler at de opplever som krenkende. På denne måten har jeg bidratt til definisjonsdiskusjonen i feltet for seksuelle overgrep, og jeg viderefører bruken av begrepet krenkelse. I analysen har jeg slått sammen venner og bekjente som en utøvergruppe. Uønsket beføling, voldtektsforsøk og voldtekt er de tre hyppigst rapporterte seksuelle krenkelsene. Det er flest voldtekter i alle utøvergrupper. Den uønskede befølingen mellom venner og bekjente skjer både når den utsatte jenta er alene med utøveren, og når det er andre i nærheten. I mitt materiale utgjør uønsket beføling en potensiell voldtektsforsøk-situasjon. I tråd med seksuell skript forståelse kan den uønskede befølingen signalisere guttens ønske om å inngå i samleie når han er alene med jenta. Andre som er i nærheten under den uønskede befølingen er passive eller aktive deltagere i situasjonen. En aktiv deltagelse bidrar til å bekrefte den utsatte jentas opplevelse av trussel og avkrefte utøverens interpersonlige skript (Simon 1996). Passive deltagere antyder en sosial aksept for uønsket beføling. Den sosiale aksepten for uønsket beføling kan tolkes som en forståelse av kvinner som kropp, som bidrar til objektivisering av kvinnekroppen og reproduksjon av ulikhet i et kjønnet perspektiv. Datamaterialet indikerer også oppslutning rundt den kulturelle forståelsen av mannlig seksualitet som pågående og aggressiv (Hollway 1989). De seksuelle krenkelsene mellom ungdom kan inntreffe på fest i likhet med Pedersen sine observasjoner. Samtidig utgjør festen i mitt materiale en overordnet kontekst som kan være utgangspunkt for flere forskjellige situasjoner hvor alkohol ikke nødvendigvis er med. Det finnes lite alkoholrelaterte voldtekter mellom kjærester. Jeg antyder at alkohol utgjør større betydning i seksuelle krenkelser som skjer i mer perifere bekjente relasjoner enn der hvor de utsatte jentene kjenner sine utøvere godt (Lovett og Horvath 2009). Voldtekt mellom kjærester er samleier uten samtykke preget av henholdsvis trussel, vold, subtilt press og ettergivenhet. I subtile forhandlinger om seksuelt samtykke trekker de utsatte jentene på kulturelle kjønnede forståelser om seksuell tilgjengelighet i kjæresterelasjoner. Seksuelt samtykke er kroppsliggjort og motstandsrepertoaret innskrenkes under påvirkning av kjønnede forventninger (Powell 2008). I en samfunnsmessig kontekst preget av ideer om seksuell frigjøring og frisetting fra kjønnede mønstre, avdekker beskrivelser av relasjonsrelaterte seksuelle krenkelser mellom ungdom en påvirkning av tradisjonelle ideer om kjønn og seksualitet. Det er en stor variasjonsbredde på hva unge jenter opplever som seksuelt krenkende. I tråd med forskningsfeltet for seksuelle overgrep blir det tydelig også i min oppgave at det ikke finnes klare definisjoner for hva som er press, tvang eller vold. Variasjonsbredden i mitt materiale viser at seksuelle overgrep er et komplisert fenomen som det er viktig å ta på alvor og som ikke lar seg forenkle av snevre definisjoner.