Search

Folkehelseinstituttet (FHI) har tidligere utviklet en metode for å måle pasienters erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. FHI brukte denne metoden i en nasjonal brukererfaringsundersøkelse om erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2018, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I 2021 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag fra HOD å gjennomføre en ny nasjonal undersøkelse om brukererfaringer med fastlegen og fastlegekontoret, basert på undersøkelsen fra 2018, men med visse justeringer. Resultatene skal brukes i forbindelse med implementering av Handlingsplan for allmennlegetjenesten (2020-24). Samtidig ønsket Helsedirektoratet (Hdir) at utvalgsstørrelsen skulle oppskaleres for å beregne tall for fylker og store kommuner, som basis for kvalitetsindikatorer til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Metode Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse med basis i de metodene som Folkehelseinstituttet tidligere har utviklet og validert og undersøkelsen i 2018, men med tilpasninger knyttet til bestillingen. Tilpasningene inkluderte tilleggsspørsmål om spesifikke tema. Hovedutvalget besto av 18 861 pasienter som var 16 år og eldre som inngikk i fastlegeordningen. For å bli inkludert måtte pasientene ha hatt minst én konsultasjon med fastlegen i løpet av de siste 12 månedene før uttrekket. Bakgrunnsdata ble innhentet fra Fastlegeregisteret og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Dette ble brukt for å kunne administrere henvendelsene og videre analyser, deriblant vekting. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 15.09.2021-25.01.2022. De pasientene som var registrert med elektronisk postkasse, fikk tilsendt digital invitasjon til å svare. De som ikke hadde elektronisk postkasse, fikk et brev i posten med den samme informasjonen. Det ble sendt ut to postale purringer med papirskjema til alle som ikke hadde svart. Justerte resultater for de fem indikatorene presenteres deskriptivt på nasjonalt-, landsdel-, og fylkesnivå. I tillegg presenterer vi resultater for 13 kommuner. Resultatene for respektive nivå justeres for forskjeller i pasientsammensetning og sammenlignes med gjennomsnittsresultater for respektive nivå. Vi presenterer justerte resultater på nasjonalt nivå for enkeltspørsmål. Vi sammenligner resultater med undersøkelsen i 2018, der det er mulig. I tillegg utforskes betydningen av ulike forklaringsvariabler som kan bidra til å forstå noe av variasjonen i erfaringene. Vi utforsker også hvilke pasienter som hatt en videokonsultasjon og erfaringer hos dem som hatt en videokonsultasjon sammenlignet med dem som ikke hatt en videokonsultasjon. 500 fritekstkommentarene er analysert og sammenfattet. Resultater Totalt antall svar var 7912. Svarprosenten var 41,9 %. Resultatene viser at mange pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder. Pasientene gir best skårer på indikatorene Fastlegen, Organisering og øvrige ansatte, og Koordinering og samhandling, alle med en skår over 75 av 100. På enkeltspørsmål ser vi at pasientene er særlig fornøyde med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, at vedkommende er faglig dyktig og at fastlegen henviser videre ved behov. Dette i tråd med undersøkelsen i 2018. Ved sammenligning av skårer med undersøkelsen i 2018, er det på nasjonalt nivå en positiv signifikant endring for indikatoren Mestring, som handler om utbytte av tjenester, om fastlegen gjør pasienten bedre i stand til å forstå og mestre helseproblemene og holde pasienten frisk. Det er også signifikant bedre resultater på indikatoren Koordinering og samhandling. For enkeltspørsmål er det få signifikante forskjeller, men en positiv utvikling på fastlegenes bidrag til pasientenes mestring, koordinering av helsetjenestetilbudet, ventetid på venterommet, og muligheten for å ha fortrolige samtaler på legekontoret. Det er også en positiv utvikling på pasientens opplevelse av at legekontoret er godt organisert. Dårligst skår er på indikatoren Tilgjengelighet, med størst forbedringspotensial når det gjelder ventetid til å få time eller ventetid på venterommet. Ventetiden til å få time rask er signifikant dårligere i 2021 sammenlignet med 2018. Resultater for enkeltspørsmål viser at 36 % av pasientene oppgir at de må vente to dager eller mer ved behov for å få time raskt. 41 % oppgir at de vanligvis må vente mer enn en uke for å få en time når behovet ikke er akutt. I 2018 var det 36 % som svarte det samme. De kvalitative kommentarene bekrefter at ventetid på akutte og ikke-akutte timer er klare forbedringsområder. Pasienter skriver om viktigheten av kontinuitet og å bli tatt på alvor og at mange ulike vikarer for egen fastlege oppleves som særlig utfordrende. Det er også et forbedringspotensial på indikatoren Mestring, til tross for at mestring har signifikant bedre skår 2021 sammenlignet med 2018. Andre forbedringsområder er informasjon om bruk og bivirkninger av medisiner og at pasienter får skrevet ut medisinlister ved endringer i medisinering. Det er også en signifikant nedgang sammenlignet med 2018 på spørsmålet om fastlegen viser interesse for pasientens situasjon. Enkelte grupper rapporterer dårligere erfaringer enn andre, som pasienter med dårlig egenvurdert fysisk og psykisk helse og pasienter som har vært kortere tid på fastlegens liste. Det er variasjon i erfaringer mellom deler av landet, både på landsdel- og fylkesnivå. På landsdelsnivå har Nord-Norge signifikant lavere skårer på alle indikatorer sammenlignet med gjennomsnittsskår. Østlandet har også signifikant lavere skårer på tre av indikatorene. Sørlandet har signifikant høyere skårer på alle indikatorer sammenlignet med gjennomsnittet. Samme mønster sees på fylkesnivå, der Oslo og Nordland har en signifikant lavere skår enn gjennomsnittet på en indikator hver, henholdsvis på indikatorene Organisering og øvrige ansatte og Tilgjengelighet. Agder har signifikant høyere skårer på fire av indikatorene sammenlignet med gjennomsnittsskår. På kommunenivå er det små forskjeller sammenlignet med snittet over alle kommuner. Pasienter i Bærum og Trondheim har signifikant høyere skårer enn gjennomsnittet over alle landets kommuner for indikatorene Fastlegen og Tilgjengelighet. Konklusjon Mange pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder, pasientene er særlig fornøyde med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, at vedkommende er faglig dyktig og henviser videre ved behov. Ved sammenligning av skårer med undersøkelsen i 2018, er det på nasjonalt nivå en positiv utvikling på indikatorene Mestring og Koordinering og samhandling. For enkeltspørsmål var det signifikante forbedringer på spørsmålene om legekontoret er godt organisert, ventetid på venterommet, og muligheten for å ha fortrolige samtaler på legekontoret. Samme utfordringsbilde står igjen: dårligst skår er på indikatoren Tilgjengelighet, med størst forbedringspotensial når det gjelder ventetid til å få time og ventetid på venterommet. Ventetiden til å få time rask og om fastlegen viser interesse for pasientens situasjon er signifikant dårligere i 2021 sammenlignet med 2018. Det er variasjon i erfaringer mellom deler av landet, både på landsdels- og fylkesnivå. Det er også variasjon mellom kommuner, men vi kan også se at det er en stor variasjon i erfaring innen kommunene.

Background The increasing emphasis on patient-centred care has accelerated the demand for high-quality assessment instruments, but the development and application of measures of the quality of care provided for mental health have lagged behind other areas of medicine. The main objective of this study was to determine the psychometric properties of the Psychiatric Inpatient Patient Experience Questionnaire – Continuous Electronic Measurement (PIPEQ-CEM), which consists of large-scale measurements from a Norwegian population. The change from cross-sectional surveys to continuous measurements necessitated further validation of the instrument. The secondary objective was to develop a short version of the PIPEQ-CEM. Methods The data included responses from the first year of continuous measurement, and included adult inpatients (age ≥ 18 years) who received specialized mental healthcare from 191 different sections in Norway (n = 3,249). Missing data, ceiling effects, factor structure and internal consistency levels were assessed. The short scale was developed by exploring missing items, ceiling effects, results from exploratory factor analysis (EFA) and item performance from item response theory (IRT) analyses. Results Psychometric testing supported previous results and illustrated that the PIPEQ-CEM comprises three empirically based scales with good internal consistency, reliability and validity, and covers structure and facilities, patient-centred interactions, and outcomes. A seven-item short form was developed, which provides an efficient approach for brief yet comprehensive measurements that can be applied in the future. Conclusion The PIPEQ-CEM can be recommended for use in future national surveys that assess patient experience with inpatient psychiatric care in Norway and in other countries with similar healthcare systems. The short form can be applied where respondent burden and cognitive load are crucial issues.

Hovedbudskap Pakkeforløp for kreft ble innført i Norge i 2015. Denne rapporten viser resultater fra undersøkelser i befolkningen, blant pasienter og blant fastleger, gjennomført i perioden 2018-2020, og ser på hvorvidt resultatene har endret seg fra tidligere målinger i perioden 2014-2016. Målet har vært å undersøke vurderinger av ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet til kreftpasienter. Befolkningens syn • Nesten halvparten av svarerne hadde inntrykk av at helsetjenestetilbudet til kreftpasienter har blitt bedre det siste året • Påstanden om at kreftbehandlingen har høy kvalitet og at helsetjenestene setter pasientene i sentrum fikk best vurderinger av målene i Nasjonal kreftstrategi • Helsetjenestens opplevde tilgjengelighet og kvalitet på informasjon om forebygging har størst forbedringspotensial • Mange tror det er en viss sannsynlighet for at pasienter kan bli skadet ved behandling både i og utenfor sykehus i Norge • Inntrykket av helsetjenestetilbudet, tryggheten om å få best mulig behandling, inntrykket av kvaliteten på behandling og behandlingens tilgjengelighet er mer positiv i 2018 enn ved foregående målinger • Befolkningens vurdering av sannsynlighet for å bli skadet ved behandling både i og utenfor sykehus er større i 2018 enn tidligere Sykehuspasienters erfaringer • Alt i alt vurdering av utredning og behandling og samarbeid internt i sykehus får best vurdering av pasientene • Fastlegens informasjon om behandling og utredning har størst forbedringspotensial • Pasienter inkludert i pakkeforløp for kreft hadde bedre vurderinger av ventetid fra man blir henvist til sykehus til første time enn andre pasienter • Pasienter med opphold relatert til utredning eller behandling for kreft hadde bedre vurderinger av ventetid, legene, informasjon, pårørende, utskrivning og samhandling enn andre pasienter, men dårligere vurdering av standard • Hver tredje fritekstkommentar var ensidig negativ, og mange negative erfaringer var knyttet til organisering, samarbeid og koordinering • Erfaringer knyttet til ventetid, alt i alt vurdering av utredning og behandling, fastlegens informasjon om utredning og samarbeid internt på sykehus har blitt bedre over tid • Resultatene viste størst endringer fra 2014 til 2019 Fastlegenes oppfatninger • Mange fastleger vurderer dialog med sykehus og ventetid fra henvisning til første konsultasjon som tilfredsstillende • Tiden fra henvisning til sykehus til pasienten får første konsultasjon vurderes som mer positivt enn dialog med sykehus etter at pasientene er skrevet ut • Fastlegene hadde mer positive erfaringer med ventetid fra henvisning til første konsultasjon og samarbeid med sykehuset under utredning og behandling i 2019 enn i 2015 Undersøkelsene kan diskuteres i forhold til metodiske styrker og svakheter, men samlet sett indikerer resultatene at både befolkningen, fastlegene og pasientene mener at helsetjenestetilbudet til kreftpasienter har blitt bedre over tid. De største positive endringene gjelder ventetid på utredning og behandling og tilgjengelighet.

NORSK: Denne undersøkelsen om pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten er én av følgemålingene for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som startet i 2011. Planen er å gjenta undersøkelsen hvert år i kampanjeperioden for å måle om det skjer endringer i befolkningens erfaringer med og syn på pasientsikkerhet. Årets undersøkelse kan ikke brukes som grunnlag for å generalisere til den norske befolkningen, men er viktig for å kunne etablere en nullpunktsmåling. Resultatene kan heller ikke sammenlignes direkte med tall for EU-land som har brukt det samme spørreskjemaet i 2009. Det skyldes at det i EU-undersøkelsen ble gjort vesentlige grep for å sikre representative tall for hvert land, mens undersøkelsen i Norge ikke kan generaliseres ut over utvalget, kalt GallupPanelet. Svarerne i GallupPanelet mener stort sett at norske helsetjenester har god kvalitet. Det er også en stor prosentandel som har tillit til at pasienter ikke skades i møte med helsetjenesten, men rundt hver fjerde mener skadelige hendelser er ”ganske sannsynlig”. Nesten 40 prosent rapporterer at de selv eller et familiemedlem har opplevd en skadelig hendelse i helsetjenesten. Økonomisk erstatning, formell innrømmelse og forklaring av årsakene er etter svarernes mening de vanligste oppreisningsrettighetene ved skadelige hendelser i helsetjenesten. De viktigste kildene til informasjon om skadelige hendelser er ifølge svarerne aviser, blader, TV, Internett og offentlig statistikk. ENGLISH: 1-page key messages This survey on patient safety and quality of health care is one of the following measurements for the national patient safety campaign that began in 2011. The plan is to repeat the survey every year during the campaign period to measure whether there has been a change in people's experiences and views on patient safety. This year's survey is important to establish a baseline measurement, but it cannot be used as a basis for generalizing to the Norwegian population or comparing with results for EU countries that have used the same questions in 2009. The reason is that the EU survey made ​​significant steps to ensure representative figures for each country, while the survey in Norway cannot be generalized beyond the sample. The special panel believes, by and large, that the Norwegian health services are of good quality. A large percentage is confident that patients are not harmed when encountering the health services, but one in four believes that harmful incidents are "quite likely ". Almost forty percent reported having experienced an adverse event in health care either personally or through a family member. According to the responders, economic damages, formal admission, and explanation of the reasons are the most common compensation rights when adverse events in health care occur. According to the panel, the main sources of information about adverse events are newspapers, magazines, TV, Internet, and government statistics.

NORSK: I 2010 deltok Norge for andre gang i Commonwealth Funds sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Et representativt utvalg av den voksne befolkningen (18 år eller eldre) i elleve land har vurdert hvor godt helsetjenesten fungerer. Denne rapporten presenterer de norske resultatene og sammenligner dem med andre land eller grupper av land. Hovedbildet er at det er svært få områder der Norge gjør det spesielt bra. På de fleste områdene skårer Norge middels, og på en del områder er Norges resultater dårligere enn gjennomsnittet. Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet på disse områdene: vurderinger av de intervjuedes faste lege, og det gjelder både kommunikasjon, medbestemmelse og om den faste legen tar seg nok tid i konsultasjonene omfanget av brukeropplevde medisinske feil vurderinger av sykehusene ved utskrivning, og det gjelder både informasjon om medisiner, avtale om oppfølging hos en lege eller annet helsepersonell, skriftlig informasjon om hva man skulle gjøre når man kom hjem og hvilke symptomer man skulle være oppmerksom på Norge skårer bedre enn gjennomsnittet på disse områdene: andel som oppgir at de har fast lege tilgang til helsehjelp utenom ordinær arbeidstid Norge skårer bare middels på resten av områdene. Konklusjon: De relativt entydige resultatene på noen av områdene indikerer at det er forbedringspotensial i Norge. Pasienterfaringer er en viktig del av kvaliteten på helsetjenestene. Etablering av systemer for måling av brukererfaringer på ulike nivåer og oppfølging av slike resultater anbefales. Videre er den pasientopplevde pasientsikkerheten dårligere i Norge enn snittet for alle landene samlet. Det planlegges en nasjonal pasientsikkerhetskampanje med start i januar 2011 i Norge. Kampanjen vil være et viktig tiltak for å imøtekomme utfordringene som denne undersøkelsen har avdekket. ENGLISH: 1-page key messages In 2010, Norway participated for the second time in the comparative international survey about health issues from the U.S Health Care Foundation Commonwealth Fund. A representative sample of the adult population (18 years or older) in eleven countries has assessed how well health care works. This report presents the Norwegian results and compares them with results from other countries or groups of countries. This comparison reveals that there are very few areas where Norway particularly excels. In most areas the score is “medium”, while some areas the results are lower than average. The Norwegian score is lower than average in these areas: Assessment of the general physician (including communication, patient involvement and whether the physician spends sufficient time in consultations) Amount of user experienced medical errors Assessment of hospitals at discharge; it applies to information about medicines, follow-up agreement with a physician (including health professionals, written information about what to do when you come home and symptoms to be aware of) The Norwegian score is better than average in these areas: Proportion of population who report having a regular doctor Access to medical care outside normal working hours The Norwegian score is only average in the other areas. Conclusion: Relatively consistent results in some of the areas indicate that there is potential for improvement in Norway. Patient experience is an important part of the quality of healthcare. Establishing systems for measuring the user experience at various levels and monitoring of such results is recommended. Moreover, the patient experienced poorer patient safety in Norway than the average for all countries combined. A Norwegian patient safety campaign starting in January 2011 in Norway will be an important measure to meet some of the challenges revealed by this survey.

Bakgrunn og formål Det gjøres mange lokale brukerundersøkelser i det norske helsevesenet. De varierer i metodisk tilnærming og i kvalitet og kan i liten grad brukes til sammenlikninger mellom ulike enheter. Kunnskapssenteret fikk høsten 2006 en bestilling fra daværende Helse Øst RHF om støtte til instrumentutvikling for lokale brukerundersøkelser. Kunnskapssenteret konkretiserte denne bestillingen til å utvikle et opplegg for å måle pasienters erfaringer med dagkirurgiske sentre. Dette innebar at vi skulle utvikle spørreskjema og prosedyrer for innsamling, registrering og analyser av data. Det var også et mål å kartlegge problemstillinger som dukket opp underveis, og bruke denne informasjonen til å utvikle hjelpemidler for andre som ønsker å gjennomføre liknende undersøkelser. Metode Kunnskapssenteret samarbeidet med dagkirurgiske sentre ved Akershus universitetssykehus, Ullevål universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus om utvikling av spørreskjema og dataregistreringsverktøy. Sykehusene sto selv for innsamling og analyse av egne data. Undersøkelsen ble gjennomført postalt ca fem uker etter at pasientene hadde vært ved det dagkirurgiske senteret. Kunnskapssenteret fikk data fra alle tre sentrene og gjorde analyser på det samlede materialet. Resultat I alt svarte 56 prosent av deltakerne på spørreskjemaet. Vi analyserte erfaringsspørsmålene og fant to faktorer med klart innhold og god reliabilitet: faglig dyktighet og informasjon. Erfaringene underveis ga nyttig informasjon til å sette opp en sjekkliste for lokale undersøkelser. Analyseverktøyet vi utviklet, var for rigid til å kunne gjøre lokale tilpasninger. Det kunne derfor ikke benyttes som et generelt verktøy for denne typen undersøkelser. Vi viser imidlertid til et gratisprogram som kan lastes ned fra nettet, og som muligens kan være til større hjelp ved lokale undersøkelser. Konklusjon Kunnskapssenteret har utviklet et spørreskjema for å måle pasienters erfaringer med dagkirurgisk senter. Dette skjemaet har gode psykometriske egenskaper. Vi har også utviklet en veileder til bruk ved lokale undersøkelser og foreslår et dataregistreringsverktøy som kan benyttes til lokale undersøkelser. ENGLISH: 1-page key messages The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services cooperated with three day surgery centres in Norway to develop a method for conducting patient experience surveys. We also supported the centres in implementing the method. We developed a questionnaire and procedures for collecting, recording and analyzing data. We also sought to identify problems occurring in carrying out the survey. This information was used to create check lists for others who plan to conduct such a survey. The day surgery centres analyzed their own data, and The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services analyzed the pooled material from all three centres. The questionnaire had good psychometric properties. We also developed a guide for conducting local surveys, and propose a tool for registration and analyses of data in local surveys.