Search

Effectiveness of tailored implementation of fall prevention in municipalities in Norway - the FALLPREVENT cluster-randomised trial

Hovedbudskap Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet (FHI) og Sogndal kommune har i dette prosjektet samarbeidet for å utvikle og prøve ut et verktøy som kan gi støtte til beslutninger om innføring av nye tiltak i kommunehelsetjenesten. Tiltaket omhandler digital samkonsultasjon mellom spesialisthelsetjenesten (voksenpsykiatriske tjenester) og fastlege, og i noen tilfeller også pasient, i Sogndal kommune. Metodikken tar utgangspunkt i erfaringer fra mini-metodevurdering i spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekt med kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Mini-metodevurdering for kommuner er et systematisk utarbeidet beslutningsgrunnlag som har som formål å gi oversikt over nytte og/eller helseeffekt av tiltaket for bruker, kostnader ved innføring og drift av tiltaket samt budsjettkonsekvenser, og hvilke organisatoriske konsekvenser innføring av tiltaket har for kommunen. Hensikten med mini-metodevurdering er å bidra til å gi beslutningstakere i kommunen et transparent og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Prosjektet startet opp i april 2022 og er basert på en modifisert versjon av mini-metodevurderingsskjemaet som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet ble gjennomført ved fem digitale arbeidsmøter hvor vi gikk igjennom de ulike delene av mini-metodevurderingsskjemaet. Forskningsomtalen er utarbeidet av FHI, mens de øvrige delene er i hovedsak utført av kommunen. Denne rapporten viser skjemaet vi brukte og hvordan de ulike spørsmålene er besvart. Vi har valgt å ikke redigere teksten, som betyr at det i de ulike delene ikke er i samme språkform.

Effectiveness of tailored implementation of fall prevention in municipalities in Norway - the FALLPREVENT cluster-randomised trial

Hovedbudskap I tråd med FNs bærekraftsmål skal tidlig død på grunn av ikke-smittsomme sykdommer reduseres med 30 % innen 2030. Hensikten med dette forskningskartet er å kartlegge omfanget av forskning om effekt av apper som blir brukt som selvhjelpsverktøy innen helse, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull. Et forskningskart oppsummerer, sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling, men sier ingenting om effekten av tiltakene som studeres. Vi identifiserte totalt 12886 referanser, hvorav vi inkluderte og kodet 802. • Det finnes et bredt utvalg av randomiserte studier og systematiske oversikter om effekt av apper som selvhjelpsverktøy innen helse (n=802). • En stor andel av studiene var små, med mindre enn 99 deltakere. • 50 % av studiene var publisert de siste to årene. • Det er flest studier som undersøker effekten på fysisk helse. • Utfallet som var med i flest studier var endringer i symptomer/tilstand. Apper som selvhjelpsverktøy er et felt i rask endring og vekst. Det er sannsynlig at dette forskningskartet vil være utdatert i løpet av relativt kort tid. Lenker til interaktive forskningskart: EPPI Mapper: www.nornesk.no/forskningskart-selvhjepsapper/forskningskart-selvhjelpsapper.html EPPI-Vis: https://eppi.ioe.ac.uk/eppivis/login/open?webdbid=153 Key message One of the UNs Sustainable Development Goals is to reduce early death due to non-communicable disease by 30% by 2030. The aim of this evidence and gap map is to provide an overview of research about the effect of health-related self-help apps that are used as tools to improve health and identify any eventual evidence gaps. An evidence and gap map (EGM) is a systematic evidence synthesis product that categorises and displays the available evidence relevant to a broad research question. It cannot say anything about the effectiveness of the apps themselves. We identified a total of 12 886 references. 802 met our inclusion criteria, were coded, and included in this map. • There is a wide variety of randomized trials and systematic reviews on the effect of health-related apps as self-help tools (n=802). • A large portion of these studies were small with less than 99 participants. • 50% of the studies were published in the last two years. • Most of the studies look at physical health. • The outcome that was present in the most studies was related to changes in symptoms /state. Health related self-help apps are a field in rapid development and change. It is very likely that this evidence and gap map will become outdated in a short period of time. Links to the interactive evidence and gap maps: EPPI Mapper: www.nornesk.no/forskningskart-selvhjepsapper/forskningskart-selvhjelpsapper.html EPPI-Vis: https://eppi.ioe.ac.uk/eppi-vis/login/open?webdbid=153

Additional file 1: Appendix 1. Protocol. Appendix 2. Search strategy. Appendix 3. Excluded studies and reason. Appendix 4. Certainty of evidence for secondary outcomes.

Source at https://www.fhi.no/. Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder.

Innledning Tradisjonelle sykehjem kan ha et institusjonelt preg og er ikke alltid hensiktsmessig utformet for personer med demens. Det er et politisk mål at fremtidige sykehjem og omsorgsboliger skal bygges som små tilrettelagte boenheter med hjemlig miljø, oversiktlige fellesområder og få beboere. De siste 20-30 årene har det oppstått en rekke alternative omsorgsmodeller for personer med demens. Fellestrekk ved de nye modellene er at de går vekk fra tradisjonell medisinsk institusjonell omsorg og vektlegger personsentrert omsorg. Ideen bak er å muliggjøre «et liv som er verdt å leve» for personer med demens. Disse modellene tilrettelegger for at beboerne skal ha et normalt liv med så mye autonomi som mulig innenfor trygge rammer. Det er imidlertid mangel på oppsummert kunnskap om effekter av demenslandsbyer og andre moderne boformer sammenlignet med tradisjonelle boformer. Hensikt Hensikten med denne systematiske kunnskapsoppsummeringen er å undersøke effekter av demenslandsbyer og andre moderne boformer for personer med demens, sammenliknet med tradisjonelle boformer. Metode Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i september 2021. Vi vurderte referansenes titler og sammendrag med hensyn til inklusjonskriteriene for så å sammenligne og komme til enighet om hvilke studier som var relevante. Referanser som ble vurdert som relevante ble innhentet i fulltekst og vi gjorde en endelig vurdering av hvilke studier som skulle inkluderes. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Derettter hentet vi ut forhåndsbestemte data fra studiene, og gjorde analyser der det var mulig. Når vi manglet tilstrekkelig data til å gjøre analyser beskrev vi resultatene narrativt. Vi beskrev resultatene fra hver enkelt studie for seg, da det ikke var mulig å sammenstille dem i metaanalyser. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Resultater Vi inkluderte seks studier fordelt på syv publikasjoner som var publisert i årene 2001 til 2017. Studiene ble gjennomført i Canada, Nederland, USA, Japan og Tyskland. Alle studiene var longitudinelle ikke-randomiserte studier. Studiene hadde til sammen 610 deltakere, størrelsen på utvalget varierte fra 26 til 185 deltakere. Tiltakene i alle studiene var ulike varianter av småskala bofelleskap for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle sykehjem eller demensavdelinger i sykehus. De viktigste resultatene og vår tillit til resultatene oppsummeres i tabellen nedenfor. Oppsummeringstabell for effekter moderne boformer for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer Populasjon: Personer med demens; Intervensjon: moderne boformer; Sammenligning: Tradisjonelle boformer Utfall Forventet absolutt effekt* (95% KI) Antall deltakere (studier) GRADE Risiko med moderne boformer sammenlignet med tradisjonelle boformer Sammenligning: Småskala bofelleskap på Green Care Farms vs. tradisjonelle boformer ADL etter 6 måneder MD 0 (3,07 lavere til 3,07 høyere) 56 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lava,b Sammenligning: Småskala bofelleskap vs. tradisjonelle boformer ADL etter 12 måneder MD 51,44 høyere (40,8 høyere til 62,08 høyere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavc,d Emosjonell funksjon etter 12 måneder MD 4,08 lavere (5,82 lavere til 2,34 lavere) 26 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavd,e Psykologisk funksjon etter 12 måneder MD 28,59 lavere (35,11 lavere til 22,07 lavere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavc,d Depresjon etter 12 måneder MD 1,15 lavere (2,7 lavere til 0,4 høyere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavb,c, Bruk av psykotrope legemidler etter 12 måneder MD 0,19 lavere (0,6 lavere til 0,22 høyere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavb,c Antall fall etter 12 måneder MD 1,79 lavere (2,92 lavere til 0,66 lavere) 80 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavc,d Vanlige symptomer ved demens etter 12 måneder MD 8,35 lavere (11,61 lavere til 5,09 lavere) 26 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lavd,e Sammenligning: småskala bofelleskap i urbane leiligheter vs. tradisjonelle boformer ADL etter 12 måneder MD 0,3 høyere (11,42 lavere til 12,02 høyere) 56 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lav b,f Adferdsforstyrrelser etter 12 måneder MD 7,4 lavere (16,24 lavere to 1,44 høyere) 56 (1 observasjonsstudie) ⨁◯◯◯ Svært lav b,f *Forventet risiko i tiltaksgruppen (med 95% konfidensintervall) er basert på forventet risiko i sammenligningsgruppen og den relative effekten av intervensjonen (95% KI). KI: Konfidensintervall; MD: gjennomsnittsforskjell: ADL: aktiviteter i dagliglivet Forklaringer: a. Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. manglende beskrivelser vedr. måling av utfall og missing data b. Nedgradert et nivå for presisjon pga. kun en studie med lite utvalg og bredt konfidensintervall c. Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. ulike grupper ved baseline, stort frafall samt manglende beskrivelser vedr. tiltak og måling av utfall d. Nedgradert et nivå for presisjon pga. kun en studie og lite utvalg e. . Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga.ulike grupper ved baseline samt manglende beskrivelse vedr. missing data og måling av utfall f. Nedgradert to nivåer for risiko for systematiske skjevheter pga. stort frafall samt manglende beskrivelser vedr. tiltak og måling av utfall Diskusjon Resultatene viser at det er usikkert om moderne boformer har effekt på ADL, emosjonell og psykologisk funksjon, depresjon, medikamentbruk, fall, vanlige symptomer ved demens og adferdsforstyrrelser sammenlignet med tradisjonelle boformer for personer med demens. Vi identifisert ingen andre systematiske oversikter som har undersøkt effekt av moderne boformer for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer. Vi identifiserte imidlertid en kunnskapsoppsummering som har undersøkt effekter av ulike botilbud eller elementer ved botilbud for personer med demens. Også her er resultatene usikre og forfatterne påpeker at resultatene bør tolkes med varsomhet grunnet metodiske begrensninger i de inkluderte studiene. Når det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, må funnene fra denne systematiske oversikten ses i sammenheng med forskning på andre utfall som f.eks. livskvalitet, brukernes erfaringer og preferanser samt klinisk erfaring. Vi har gjennomgående svært lav tillit til effektestimatene i denne oversikten. Dette innebærer at vi har svært lav tillit til at effektestimatene viser ‘sannheten’ eller den ‘virkelige’ effekten av tiltakene. Tilliten til samtlige utfall ble nedgradert på grunn av høy risiko for systematiske skjevheter. Her var de kritiske punktene forvekslingsfaktorer, manglende data og utilstrekkelige beskrivelser relatert til intervensjoner og måling av utfall, i tillegg til upresise effektestimater og enkeltstudier med små utvalg. Det er behov for flere studier som undersøker effekt av moderne boformer for personer med demens av god metodisk kvalitet og med flere deltakere. Konklusjon Kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om moderne boformer har noen effekt for personer med demens sammenlignet med tradisjonelle boformer, basert på utvalget av effektmål vi har fokusert på i denne rapporten.

Hovedbudskap: Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) utført en systematisk oversikt om effekten av arbeidsrettede rehabiliteringstiltak på retur til arbeid for personer som er, eller står i fare for å bli, langtidssykmeldt. Vi utførte i mai 2020 et systematisk søk i samfunnsmedisinske forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte 20 randomiserte kontrollerte studier, samt 13 systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Primærstudiene omhandlet åtte forskjellige tiltak. Rapportens hovedfunn er: Det er usikkert om det er noen forskjell mellom arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og andre aktive tiltak eller vanlig praksis i retur til arbeid etter 12 måneder. Det er trolig ingen forskjell mellom tverrfaglig rehabilitering og andre aktive tiltak i retur til arbeid etter 24 måneder. Det er usikkert om det er noen forskjell mellom arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og vanlig praksis i helserelaterte utfall. Det ser ikke ut til å være noen forskjell på arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og andre aktive tiltak eller vanlig praksis i effekt på retur til arbeid for personer som er langtidssykmeldt. Vår konklusjon sammenfaller med tidligere systematiske oversikter. Fremtidige studier kan endre konklusjonen.

Dette oppdraget består av en oversikt over systematiske oversikter som har sett på effekten av lindrende behandling og omsorg i sykehjem og eget hjem. Vi utførte i oktober 2020 et litteratursøk i relevante databaser. Vi vurderte referansene, trakk ut data og analyserte resultatene i oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet GRADE. Fem systematiske oversikter ble inkludert. Populasjonen var i hovedsak voksne pasienter med kreft, mens pårørende ble inkludert i to oversikter. Lindrende behandling og omsorg omfattet oppfølging fra palliativt team, bruk av sansehager, støtte til pårørende og ulike alternative tiltak. Relevante utfall var pasientenes og pårørendes livskvalitet, uønskede hendelser, dødssted, pasienttilfredshet, sykehusinnleggelse, funksjonsnedsettelse, depresjon og angst. Rapportens hovedfunn er: • Det er usikkert hvilken effekt hjemmebasert eller sykehjemsbasert lindrende behandling og omsorg har blant pasienter med ulike diagnoser og deres pårørende sammenliknet med vanlig omsorg. • Det er usikkert hvilken effekt lindrende behandling og omsorg i sansehager eller gjennom alternative tiltak har blant pasienter med ulike diagnoser sammenliknet med vanlig omsorg. • Det mangler informasjon om effekten av lindrende behandling og omsorg blant barn og unge. Vi har svært lav tillit til resultatene for samtlige utfall grunnet metodiske skjevheter, manglende presisjon, samt begrenset overførbarhet til norske forhold. The Norwegian Ministry of Health and Care Services commissioned the Norwegian Institute of Public Health to summarize evidence on the effects of palliative care interventions in nursing homes and in patients' homes. We conducted an overview of systematic reviews. In October 2020, we conducted an extensive literature search. Two researchers independently selected reviews for inclusion, extracted data, and assessed risk of bias and the quality of evidence for all outcomes using the GRADE approach. Five systematic reviews were included. The population was mainly older patients with cancer, while caregivers were included in two reviews. Two reviews studied home-based palliative care, one studied palliative care in nursing homes, whereas the two remaining reviews evaluated horticulture or alternative therapies, such as massage, reflexology, and aromatherapy. The reviews reported outcome data for patients’ and caregivers’ quality of life, adverse events, place of death, patient satisfaction, hospitalization, disability, depression, and anxiety. The results indicated that: • It is uncertain whether home-based or nursing home-based palliative care have an effect on patients with different diagnoses and their caregivers. • It is uncertain whether palliative care given in a horticultural setting or alternative therapies has an effect on patients with different diagnoses. • There is a lack of summarized evidence about the effects of palliative care for children and youth. We have very low confidence in the results, and the true effect is likely to be substantially different from those reported. Our certainty in the evidence was downgraded due to methodological biases, imprecision, and limited generalizability to the Norwegian context.

Lymfødem er en kronisk og progressiv tilstand som rammer opp mot 10 000 nordmenn til enhver tid. Fettsuging kan være en aktuell behandlingsmetode hos pasienter som har hatt utilstrekkelig behandling og har utviklet fettansamling forårsaket av kronisk lymfødem. Dette gjelder opp mot 20 pasienter årlig. Fettsuging ved kronisk lymfødem innebærer bruk av sug for å fjerne overflødig fettvev i lemmer affisert av lymfødem. Metoden er ikke tatt i bruk i Norge for denne indikasjonen. Bestillerforum for nye metoder har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å vurdere effekt, sikkerhet og økonomiske konsekvenser av fettsuging (lipektomi) ved behandling av pasienter med kronisk lymfødem. Vi fant ingen sammenlignende studier i vårt søk. Vi formidler derfor resultater fra en NICE-rapport fra 2017 som oppsummerte før versus etter data fra åtte pasientserier med totalt 649 pasienter. Tilgjengelige data om effekt og sikkerhet er således svært usikre. Den helseøkonomiske modellen er basert på usikre forutsetninger, men antyder at pasienter med fettansamling forårsaket av kronisk lymfødem kan ha nytte av fettsuging som tillegg til konvensjonell behandling. Nytteverdien anslås til cirka 0,29 QALYs (kvalitetsjusterte leveår). Kostnad per vunnet QALY anslås til mellom 129 000 og 315 000 NOK, men estimatene må tolkes med stor forsiktighet. About 10,000 Norwegians suffer from lymphoedema which, is a chronic and progressive condition. Liposuction of patients with fat accumulations caused by chronic lymphoedema may be a relevant method for patients experiencing this complication. Liposuction for fat accumulation caused by chronic lymphoedema involves the use of suction to remove excess adipose tissue in limbs affected by lymphoedema. The method for this indication is not a treatment option in Norway today. The Commissioning Forum RHA in “Nye Metoder” commissioned the National Institute of Public Health to assess the efficacy, safety and the health economic consequences of liposuction (lipectomy) for the treatment of chronic lymphoedema. We found no comparative studies. We disseminated a NICE report from 2017 with summarized findings from eight patient series with a total of 649 patients. The evidence regarding effect and safety is therefore very uncertain. The health economic model is based on uncertain input parameters but suggests that patients with fat accumulation caused by chronic lymphoedema may benefit from liposuction. The incremental effectiveness can be estimated to about 0,29 QALYs (Quality-Adjusted Life Years). Cost per QALY gain is estimated to between NOK 129,000 and NOK 315,000. This estimate is uncertain and must be interpreted with great caution.

Additional file 2.

Additional file 1.

Background: Falls and fall-related injuries in older adults are associated with great burdens for the individuals, the health care system and society. Although they have a high incidence of falls, a high prevalence of fear of falling and a lower level of health-related quality of life (HRQOL), older adults receiving home care are underrepresented in research on older fallers. Effective interventions to prevent falls and improve HRQOL, physical function and falls selfefficacy in this population is of importance to meet current and future public health challenges. Aims: The first aim of the thesis was to provide an in-depth background for the study with detailed information on the project procedures. The second aim was to describe the characteristics of the population of home care recipients, including their HRQOL, physical function and falls self-efficacy, and to determine the relationship between these factors. The third aim was to evaluate the short- and longer-term effects of a falls prevention exercise programme on HRQOL, physical function and falls self-efficacy. The final aim was to examine the agreement between the two general measures of HRQOL, SF-6D and EQ-5D, employed when evaluating interventions in home care recipients. Methods: This thesis consists of five papers in which three different designs are employed. The first paper is a study protocol for the randomised controlled trial (RCT). The second paper presents a study with a cross-sectional observational design. In the third and fourth papers, a single-blinded parallel-group RCT, including a follow-up at 3 months and 6 months is presented. The fifth paper reports on a longitudinal study on the same data. The participants in all studies were 155 older adults receiving home care from six municipality health care services in Eastern Norway. Inclusion criteria were being over 67, receiving home care, having experienced at least on fall during the last 12 months, being able to walk with or without a walking aid and being able to communicate in Norwegian. Exclusion criteria were medical contraindications to exercise, life expectancy below 1 year, a Mini-Mental State Examination (MMSE) score below 23 and currently participating in other falls prevention programmes or trials. The intervention group received an individual home-based falls prevention exercise programme based on the Otago Exercise Programme (OEP) lasting 12 weeks. The control group received usual care. Assessments were carried out at baseline, at the end of the intervention at 3 months and at a 6-month follow-up. The primary outcome, HRQOL, was measured using the Short-Form 36 Health Survey (SF-36). Physical function was measured using the Bergs Balance Scale (BBS), the 30-second sit-to-stand test (STS), the 4-metre walk test (4MWT), instrumental activities of daily living (IADL) and walking habits. Falls self-efficacy was measured using the Falls Efficacy Scale International (FES-I). Nutritional status was measured using the Mini-Nutritional Assessment (MNA). At baseline, MMSE scores, demographic information and background variables were collected. Information on adverse events and exercise adherence was collected at 3 and 6 months. Results: The sample of older home care recipients included in this project had poor HRQOL, physical function and falls self-efficacy compared to the general older population. Paper II shows that better HRQOL was associated with better physical function and falls self-efficacy, when adjusted for baseline values such as sex, education, living alone and number of falls. Paper III shows that the intervention group improved their physical HRQOL and balance in the short term following a falls prevention exercise intervention. Further analysis revealed that the effects were greater for those who managed to complete the programme as prescribed and showed a negative impact on mental HRQOL for those who did not manage to complete the programme as prescribed. Paper IV shows that the improvement in physical HRQOL was sustained at follow-up. Further analysis demonstrated that the intervention increased the probability of maintaining exercise post-intervention and that this exercise mediated the effect of the intervention on physical HRQOL. Paper V shows that older adults with a higher mean HRQOL and/or better physical function scored higher on EQ-5D, while those with lower mean HRQOL and/or poorer physical function scored higher on SF-6D. EQ-5D was more responsive to changes in physical function compared to SF-6D. Conclusions: Home care recipients are a frail group of older adults with poor HRQOL, physical function and falls-self efficacy. A falls prevention exercise programme can improve their HRQOL and physical function in the short term and can help sustain their HRQOL in the longer term. SF-6D and EQ-5D are applicable when evaluating interventions in home care, but EQ-5D seems more responsive to changes in physical function. More research on this group is needed, particularly in terms of developing interventions and evaluating the effects of falls prevention programmes on mental HRQOL and falls self-efficacy. Bakgrunn: Fall og fallrelaterte skader hos eldre er forbundet med store belastninger, både for eldre, helsevesenet og samfunnet. Selv om eldre som mottar hjemmetjenester har en høy forekomst av fall og frykt for fall samt lavere helserelatert livskvalitet (HRQOL), er denne gruppen underrepresentert i helseforskning. Effektive tiltak for å forebygge fall og forbedre HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro i denne befolkningen er av betydning for å møte dagens og fremtidige folkehelseutfordringer. Formål: Det første målet var å gi en grundig bakgrunn for studien med detaljert informasjon om prosedyrene i prosjektet. Det andre målet med prosjektet var å beskrive egenskapene til hjemmetjenestemottakere, inkludert deres HRQOL, fysiske funksjon og mestringstro, samt å undersøke forholdet mellom disse faktorene. Det tredje målet var å evaluere de kortsiktige og langsiktige effektene av et fallforebyggende treningsprogram på HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro. Det siste målet var å undersøke likheter og forskjeller mellom SF-6D og EQ-5D for å kunne evaluere nytteverdien av intervensjoner for hjemmetjenestemottakere. Metode: Dette PhD-prosjektet inkluderer fem artikler der det benyttes tre ulike design. Den første artikkelen er en studieprotokoll for den randomiserte kontrollerte studien (RCT). I den andre artikkelen presenteres en tverrsnittsstudie. I tredje og fjerde artikkel presenteres en enkeltblindet RCT studie, med en oppfølging etter tre måneder og en etter seks måneder. Den femte artikkelen presenterer en longitudinell studie. Deltakerne i alle studiene var 155 eldre med hjemmetjenester fra seks kommuner i Norge. Inklusjonskriterier var alder 67+, mottaker av hjemmetjenester, opplevd minst ett fall i løpet av de siste 12 månedene, kunne gå med eller uten ganghjelpemiddel og kunne kommunisere på norsk. Eksklusjonskriterier var medisinske kontraindikasjoner for trening, forventet levealder under ett år, en score under 23 på Mini-Mental State Examination (MMSE) og deltakelse i andre fallforebyggende programmer eller forskningsprosjekter. Intervensjonsgruppen mottok et individuelt hjemmebasert fallforebyggende treningsprogram basert på Otago treningsprogram med varighet 12 uker. Kontrollgruppen mottok tjenester som vanlig. Vurderinger ble utført ved oppstart, ved intervensjonsslutt etter tre måneder og ved oppfølging etter seks måneder. Det primære utfallet, HRQOL, ble målt ved Short-Form 36 Health Survey (SF-36). Fysisk funksjon ble målt ved Bergs Balanse Skala (BBS), 30 sekunder reise seg til stående test (STS), 4 meter gang test (4MWT), instrumentelle daglige aktiviteter (IADL) og gangvaner. Mestringstro ved aktiviteter som innebærer fallrisiko ble målt ved Falls Efficacy Scale International (FES-I). Ernæringsstatus ble målt ved Mini-Nutritional Assessment (MNA). Ved første måletidspunkt ble også MMSE samt bakgrunnsvariabler samlet inn. Informasjon om uheldige hendelser og fysisk aktivitet ble samlet inn ved tre og seks måneder. Resultater: De eldre hjemmetjenestemottakere inkludert i prosjektet hadde redusert HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro sammenlignet med den generelle eldre befolkningen. Artikkel II viser at bedre HRQOL var assosiert med bedre fysisk funksjon og bedre mestringstro, justert for bakgrunnsvariabler som kjønn, utdanning, å bo alene og antall fall. Artikkel III viser at intervensjonsgruppen forbedret deres fysiske HRQOL og balanse ved intervensjonsslutt. Ytterligere analyser viste at for de som klarte å fullføre programmet som foreskrevet, var effektene større, og for de som ikke klarte å fullføre programmet, ble det observert en negativ innvirkning på mental HRQOL. Artikkel IV viser at forbedringen i fysisk HRQOL ble opprettholdt ved oppfølging etter seks måneder. Ytterligere analyser avslørte at intervensjonen økte sannsynligheten for at deltakerne opprettholdt treningen etter intervensjonsslutt og at denne treningen påvirket effekten av intervensjonen på fysisk HRQOL. Artikkel V viser at eldre med høyere gjennomsnittlig HRQOL og/eller bedre fysisk funksjon scorer høyere på EQ-5D, mens de med lavere gjennomsnittlig HRQOL og/eller dårligere fysisk funksjon scorer høyere på SF-6D. EQ-5D var mer sensitiv til endringer i fysisk funksjon sammenlignet med SF-6D. Konklusjoner: Hjemmetjenestemottakere er en skrøpelig gruppe av eldre med redusert HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro. Et fallforebyggende treningsprogram kan forbedre HRQOL og fysisk funksjon på kort sikt og opprettholde HRQOL på lengre sikt. SF-6D og EQ-5D er nyttig når man skal evaluere intervensjoner for hjemmetjenestemottakere, men EQ-5D virker mer sensitiv for endringer i fysisk funksjon. Mer forskning i gruppen av hjemmetjenestemottaker er nødvendig, spesielt for å kunne utvikle intervensjoner og videre evaluere effekter av fallforebyggende programmer med hensikt å bedre mental HRQOL og mestringstro ved aktiviteter som innebærer fallrisiko.