Search

I dag er bruken av rognkjeks som en biologisk avluser svært vanlig i norsk lakseoppdrett, og den blir i all hovedsak produsert i settefiskanlegg. Det er imidlertid svært lite systematisk dokumentasjon på velferd og overlevelse av rognkjeks i settefiskfasen, samt hvilke faktorer som har størst påvirkning på dødelighet. I denne studien har man samlet inn datamateriale fra 4 settefiskanlegg for å undersøke hvilke faktorer som gir størst utslag på dødelighet hos rognkjeks i settefiskfasen. I denne studien var total registrert dødelighet i snitt 13,5 % og andel destruert fisk i snitt 18,2 % i løpet av en produksjon. Årsaken til destruering ble dessverre ikke registrert, noe som vanskeliggjorde tolkningen av innsamlede dødelighetstall. Identifisering av de viktigste dødsårsakene var svært utfordrende på grunn av mangel på systematisk registrering av biologiske parametere og miljøparametere. Finneråte var den hyppigst registrerte årsaken til dødelighet, men det var uklart hvilke faktorer som ga finneråte. Det ble påvist infeksjonssykdom hos 6 av 12 fiskegrupper. Ved infeksjon av patogenene Tenacibaculum sp. og Lumpus coronavirus ble det observert høy dødelighet. Denne studien fremhever at det er et stort behov for å iverksette standardisert oppfølging av rognkjeks i settefiskfasen med registrering av miljøfaktorer og kategorisering av underliggende dødelighetsårsaker for å kunne identifisere riktige tiltak for bedre overlevelse og velferd. Transport – settefisk rognkjeks og berggylt Dødeligheten etter transport mellom yngelanlegg og påvekst anlegg på land var på samme nivå som tidligere rapportert ved transport og utsetting i sjø. Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport og dødelighet 25 dager etter transport tyder på at transporter av fisk over 2.2 g gir en betydelig bedre overlevelse. Det ble ikke dokumentert noen effekter av AQUI-S® behandling 25 dager etter behandling noe som indikerer at de førhøyede stressnivåene som oppstår ved bruk av dette sedasjonsmiddelet under transport hverken har negative eller positive konsekvenser for fisken. Dette reiser også spørsmål om effekten av AQUI-S® som et middel for å redusere transportstress. Rognkjeks Som hos berggylt, så resulterer transport i en generell økning i plasma kortisol. Sedasjon med AQUI-S® induserer førhøyede kortisol nivåer hos fisken. Kontrollerte forsøk der stress responsen til ulike transportforhold ble målt viste at rognkjeks tolererer moderat variasjon i fiskestørrelse (30-60 g), oksygen metning (100-150 %), temperatur (8-12°C) og transporttid (8-20 t), men at fisketettheter ved transport på 60 kg m-3 resulterte i høyre plasma kortisol nivåer en 30 kg m-3 . Dødelighet og tap – settefisk berggylt Kommersiell produksjon av berggylt i Norge startet 2009 Det er nå 16 produsenter (2022) spredt langs kysten fra Agder til Møre. I 2021 ble det produsert ca 2,6 millioner berggylt. Denne rapporten baseres på svarene fra en spørreundersøkelse fra 7 av produsentene. Fysiske forhold som karstørrelse, temperatur og lysregime beskrives for hvert av produksjonstrinnene (stamfisk, klekkeri, startforing, tørrfôrtilvenning og påvekst). Vi samlet opplysninger om larve-/yngeltetthet, fôringsregime, rutiner og renholdsprosedyrer gjennom hele produksjonen, samt informasjon om flytting og sortering. Rapporterte utfordringer var problemer med å få korrekte tall på egg og larver i starten, og dermed vanskelig å tallfeste dødeligheten, Dette vanskeliggjør videre produksjonsplanlegging. Senere i produksjonen gir finneslitasje, deformiteter og spredning i vekst størst utfordringer. Dokumentasjon av dødelighet og dødelighetsårsaker hos rensefisk etter utsett i oppdrettsanlegg er forbundet med store usikkerheter knyttet til mangel på systematiske registreringer av beholdning, miljøbetingelser og produksjonshendelser. Årsaker til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)

Denne rapporten tar for seg utfordringer knyttet til temaene gjenfangst, avlivning og etterbruk av rensefisk som har hatt deler av sin livssyklus i merdene sammen med laksefisk for å spise lus. Gjenfangst av rensefisk er både tids- og arbeidskrevende, og i dette prosjektet har vi undersøkt om det er mulig å effektivisere gjenfangst av både rognkjeks og leppefisk ved å dressere fisken ved hjelp av spesifikke lyd- og/eller lyssignal. Det har blitt gjort forsøk på individ- og gruppenivå, i små og store kar, i små og full-skala merder, og alle forsøk i mindre skala viser at både rognkjeks og leppefisk er i stand til å lære, og huske, at slike signaler er relatert til en belønning, med det resultatet at en stor andel av fisken dermed trekkes mot, og samles ved, et spesifikt referansepunkt i karet/merden. Det var ikke mulig å konkludere en effekt i full-skala merder. Prosjektet har også hatt som mål å utvikle en slakteprosedyre som egner seg for industriell slakt av leppefisk og rognkjeks og som tilfredsstiller kravet om dyrevelferd og samtidig ivaretar kvalitet på produktet som mulig matvare. Resultater viser at både rognkjeks, berggylt og bergnebb kan bedøves innen 0.5 sekund i både i vann og luft. Dette gjør det mulig å anvende ulike teknologier, enten om det er tørrbedøving eller i pumpesystemer, for bedøving i kommersielle anlegg. Prosjektet har videre forsket på muligheter og utfordringer knyttet til etterbruk av rensefisk hvor vi har identifisert næringsmessige og prosesstekniske produktegenskaper som er viktig for å kunne bruke rensefisken til humant konsum. Både berggylte og rognkjeks har god proteinkvalitet og fettsyresammensetning og kan være en god kilde til B12- og D13-vitaminer, men markedsundersøkelser i Sør-Korea viser at salg av hel rensefisk til humant konsum kan være utfordrende på grunn av utseende, smak, konsistens og lusespiserhistorien til fiskene.

Securing the welfare and maximising the lice removal efficacy of ~60 million cleaner fish used each year on salmonid farms is essential to develop a productive and ethical industry with low salmon lice Lepeophtheirus salmonis levels. We tested whether ballan wrasse Labrus bergylta welfare and lice consumption differed depending upon whether they were acclimatised in cages with either no Atlantic salmon Salmo salar, salmon without lice, or lice-infested salmon, prior to deployment in sea cages. After 1 wk, commercial densities of lice-infested salmon were stocked with the acclimatised wrasse in cages and kept for a further 3 wk. Each week, the number of lice on salmon was counted and a subset of wrasse was sampled for gut contents and physical welfare. Lice occurred less frequently in wrasse guts (6% of all dietary items) compared to caprellid amphipods (76%). Ballan wrasse consumed more lice if they were pre-exposed to lice-infested salmon (mean ± SE = 0.79 ± 0.4 lice) compared to wrasse not pre-exposed to salmon (0.15 ± 0.1 lice, p = 0.003) or wrasse pre-exposed to salmon without lice (0.01 ± 0.09 lice, p = 0.03). This did not affect overall mobile lice loads on salmon, which doubled over the study period regardless of acclimatisation strategy. Decline in condition factor (K) and the increase in specific physical damage over time were not affected by acclimatisation strategy. If welfare can be secured, acclimatisation could be tested on cleaner fish at commercial scales as a strategy to improve biological control agents.

Fiskeridirektoratet har i en bestilling datert 07.09.2020 bedt Havforskningsinstituttet (HI) om kunnskapsstøtte for regulering av totaluttak, fartøykvoter, artsbegrensninger i fisket etter leppefisk. Det bes også om ny kunnskap om effekten av mindre innganger i teiner. Fiskeridirektoratet ønsker også kunnskap om hvordan fiske etter stamfisk av berggylte kan gjennomførers på en bærekraftig måte, kunnskap om oppdretternes behov for stamfisk, og kunnskapsstøtte knyttet til fangsten av stamfisk med hensyn på fangsttid, antall, redskaptype, røkting og bifangst.

Rensefisk er lakseoppdretternes viktigste, ikke-medikamentelle hjelpemiddel i kampen mot lakselus. Det brukes ofte flere arter rensefisk i kombinasjon, men det er lite kjent om adferd og artssamspill kan påvirke effekten av lusebeiting i merd. I dette forsøket ble kombinasjoner av rensefiskartene berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks testet i kombinasjoner. Adferd ble undersøkt ved bruk av kamera og antenner til posisjonsregistrering for PIT-merket rensefisk. Lus ble talt i alle merder ukentlig. Forsøket ble avsluttet etter tre uker pga. sykdomsutbrudd på laksen, men vi kunne likevel se tydelig effekt av rensefisken på antall lus sammenlignet med kontrollgrupper. Kombinasjoner med berggylt + bergnebb og berggylt + grønngylt var mest effektive for å redusere lusetallene, men leppefiskene fungerte også bra når de ikke var i kombinasjon med andre. Rognkjeks gav mindre effekt i kombinasjoner med leppefisk og fungerte dårlig når den ble brukt som eneste rensefiskarten. Dette kan relateres til at vi observerte tydelige forskjeller i dybdeatferd; leppefiskene benyttet et større dybdespenn, mens rognkjeksen ble hovedsakelig registrert i overflaten. Dette kan skyldes høy vanntemperatur og mye maneter i sjøen som rognkjeksen ble observert beitende på. Det er derfor sannsynlig at rognkjeksen har en annen dybdepreferanse og bedre effekt på lusetall under andre miljøbetingelser. Selv om forsøkene demonstrerer at kombinasjoner av ulike leppefiskarter tyder på å gi en god effekt og fungerer fint sammen, er det fortsatt behov for bedre forståelse av sesongmessige variasjoner i adferd og lusebeiting for å få en optimal utnyttelse av rensefisk og en rett kombinasjon av artene gjennom hele året. AGD-utbrudd på laksen i merdforsøkene gav utfordringer angående rensefiskenes toleranse for de vanlige behandlingene som blir brukt mot AGD hos laks, ferskvann og hydrogenperoksid. Hovedfunnene i forsøkene med de to behandlingsmetodene på rognkjeks, berggylt, grønngylt og bergnebb var at verken berggylt, bergnebb eller grønngylt kan settes direkte i ferskvann, men de tålte 2 timers opphold i tilnærmet ferskvann ved gradvis tilvenning til ferskvann. Alle de undersøkte artene klarte 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (1500 ppm). Cleanerfish program: Behaviour and species interactions in the seacages. Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerder