Search

Fueled by increasing inequality and rising fiscal deficits, the interest in wealth taxation has increased over the last years, both in the public debate and in academia. Yet, knowledge about the behavioral effects of a wealth tax is limited. We utilize rich Norwegian register data and a series of tax reforms implemented between 2007 and 2017 to study how a net wealth tax imposed on owners of small and medium sized businesses affects their firms' investment and employment decisions. Identification of causal effects is based on a generalized difference-in-differences strategy. We find no empirical support for the claim that a moderate wealth tax adversely affects investments and employment in firms controlled by the taxpayers. To the contrary, our results indicate a positive causal relationship between the level of a household's wealth tax and subsequent employment growth in the firm it controls. The rationale behind this result appears to be that the tax value of a given wealth can be reduced by being invested in a non-traded firm, and that this incentive becomes stronger the higher is the wealth tax.

Third-party reporting and employers’ tax withholding are powerful compliance mechanisms, as long as the employer and employee do not collude to evade. Using data from randomly assigned on-site audits among 2,462 Norwegian firms, we provide evidence of collusive tax evasion. We find that firms assigned to be audited increased their subsequent wage reporting on behalf of their employees by 18 percent relative to firms assigned to the control group. The effect is more pronounced among small firms with few employees. Our results document the limitations of third-party reporting, but also that these limitations can be counteracted by relatively inexpensive on-site audits.

Third-party reporting and employers’ tax withholding are powerful compliance mechanisms, as long as the employer and employee do not collude to evade. Using data from randomly assigned on-site audits among 2,462 Norwegian firms, we provide evidence of collusive tax evasion. We find that firms assigned to be audited increased their subsequent wage reporting on behalf of their employees by 18 percent relative to firms assigned to the control group. The effect is more pronounced among small firms with few employees. Our results document the limitations of third-party reporting, but also that these limitations can be counteracted by relatively inexpensive on-site audits.

Jeg har i denne oppgaven ønsket å sammenligne lønnsomhetsutviklingen i børsnoterte foretak og hele Foretaks-Norge. Målet har vært å studere hvorvidt lønnsomhetsutviklingen i børsnoterte foretak kan benyttes til å predikere lønnsomhetsutviklingen i hele Foretaks-Norge. En vanlig utfordring for økonomer er manglende tilgang til nåtidsdata. For å analysere lønnsomheten i foretakene er foretakenes årsregnskaper en viktig informasjonskilde. Problemet er imidlertid det tids-laget denne informasjonen har. Årsregnskapene er først tilgjengelig syv måneder etter årsslutt, noe som gir et tids-lag på opptil 19 måneder. For å kunne si noe om lønnsomhetsutviklingen på et tidligere tidspunkt, må vi vurdere andre kilder enn foretakenes årsregnskaper. En mulig kilde er de børsnoterte foretakenes kvartalsrapporter. Alle børsnoterte foretak plikter å utarbeide delårsrapporter for hvert av regnskapsårets fire kvartaler. Dette gir hyppig oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen i disse foretakene. Oppgaven har derfor tatt for seg følgende problemstillinger: 1.Hva er de viktigste forskjellene mellom børsnoterte foretak og hele Foretaks-Norge når det gjelder faktorer som påvirker foretakenes lønnsomhet? 2.I hvilken grad kan lønnsomhetsutviklingen i norske børsnoterte foretak benyttes for å anslå lønnsomhetsutviklingen i hele Foretaks-Norge? Det er flere forhold som skulle tilsi at børsnoterte foretak ikke vil ha en representativ lønnsomhetsutvikling. En sammenligning av den historiske lønnsomhetsutviklingen i perioden fra 1992 til 2003 viser imidlertid at lønnsomhetsutviklingen i børsnoterte selskaper kan gi et godt anslag på den samlede lønnsomhetsutviklingen. Når lønnsomhetsutviklingen likevel i stor grad er sammenfallende for børsnoterte konsern og alle aksjeselskaper, kan dette for det første skyldes at de børsnoterte selskaper utgjør en betydelig andel av alle aksjeselskaper. De vil på denne måten ha en direkte virkning på den samlede lønnsomhetsutviklingen. For det andre kan det skyldes at den aggregerte lønnsomheten i stor grad bestemmes av den samlede konjunkturutviklingen som er felles for alle selskaper. Det har ikke latt seg gjøre å få tilgang til årsregnskapene til alle norske foretak. Analysene sammenligner derfor lønnsomhetsutviklingen i alle norske aksjeselskaper og i børsnoterte selskaper. For alle aksjeselskapene er ordinære årsregnskaper benyttet. For de børsnoterte selskapene er konsernregnskapet benyttet dersom selskapet leverer konsernregnskap. Regnskaper for finansielle selskaper og Statoil ASA er ikke med i utvalget ettersom disse har en særegen lønnsomhetsutvikling. Med utgangspunkt i den historiske sammenhengen bruker jeg kvartalsdata for de børsnoterte selskapene til å anslå lønnsomhetsutviklingen i alle aksjeselskaper i perioden fra 2003 til 2005. I 2003 styrket lønnsomheten seg i både børsnoterte konsern og alle aksjeselskaper. Kvartalsstatistikken viser at lønnsomheten i børsnoterte konsern har fortsatt å stige i 2004 og i første kvartal 2005. Analysen predikerer at alle aksjeselskaper (uten finansielle selskaper og Statoil) samlet sett har hatt en vekst i egenkapitalavkastningen fra 16 % i 2003 til 25 % i 2005. Børsnoterte konsern har altså hatt en forholdsvis representativ lønnsomhetsutvikling i perioden 1992-2003. Dette avhenger imidlertid av hvilke nøkkeltall man bruker, og hvilken periode man ser på. Analysen i denne oppgaven bygger dessuten på få observasjoner. Det gjenstår mye arbeid for å gi en tilfredsstillende beskrivelse av sammenhengen mellom lønnsomhetsutviklingen i børsnoterte konsern og alle aksjeselskaper. For å få et mer robust anslag på lønnsomhetsutviklingen i alle aksjeselskaper, kreves det at årsakene til at utviklingen avviker i enkelte perioder kartlegges bedre enn det som er gjort i denne oppgaven. I arbeidet med oppgaven har jeg benyttet statistikkprogrammet SPSS 13.0 samt Microsoft Excel 2002.