Search

Holthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Jensås, J. G., Bjørnå, T. & Lo, H. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2022. NINA Rapport 2216. Norsk institutt for naturforskning. I september og oktober i 2022 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen, og 15 stasjoner oppstrøms Laksforsen. Nedstrøms Laksforsen var tettheten av laksunger, både av årsyngel og eldre laksunger lave, og tettheten av årsyngel var de laveste som er registrert siden 2017, som var det første året det ikke ble satt ut laksunger i dette vassdragsavsnittet. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger nedstrøms Laksfors var på 32 individer per 100 m2, der årsyngel utgjorde 10 individer per 100 m2. Tettheten av årsyngel og eldre ørret-unger vurderes også som lave i 2022. Samlet tetthet av ørretunger nedstrøms Laksfors var på 9 individer per 100 m2, hvorav 5 var årsyngel. På de 15 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet 20 laksunger og 22 ørretunger per 100 m2, der tetthetene av årsyngel utgjorde henholdsvis 8,5 og 15,9 individer per 100 m2. For laksunger er dette de laveste tetthetene en har funnet i undersøkelsesperioden siden 2019. Imidlertid vil tettheten av laksunger oppstrøms Laksforsen variere med utsettingsstadier og hvor det settes ut fisk i forhold til hvor elfiskestasjonene ligger. Om en kun ser på naturlig produserte årsyngel av laks, så er tettheten av disse også de laveste en har funnet i undersøkelsesperioden. For eldre naturlig produserte laksunger ligger disse omtrent på gjennomsnittet av hva som er funnet de fire siste årene, noe som tyder på at produksjonen av ungfisk frem til 2021 har vært rimelig stabil. Sammenliknet med tetthetsdata oppstrøms Laksforsen fra 1975-1978 er tettheten av årsyngel sammenliknbare med tetthetene som ble funnet på 1970-tallet, mens for eldre laksunger er tetthetene lavere enn det som ble registrert på 1970-tallet. Data fra det strandnære el-fisket på 1970-tallet er sannsynligvis ikke direkte sammenlignbart med nyere data fra el-fiske i og med at el-fiskeapparatene ikke var like effektive, og hver stasjon ble fisket kun to ganger. Det er derfor nærliggende å tro at el-fisket som praktiseres i dag, også ville gitt høyere tettheter på 1970- tallet enn det tallgrunnlaget vi har tilgjengelig. All utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet (Alizarin). Dette gjør det mulig å spore merket fisk på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Det ble funnet fire årsyngel av laks ved øra nedstrøms Pantdalsfossen i øvre del av Susna i 2022, alle var naturlig produserte. Det ble også funnet til sammen ni naturlig produserte årsyngel på stasjon 18 og 19 som begge ligger oppstrøms Hattfjelldal sentrum. Det har dermed blitt funnet naturlig produsert yngel hvert år siden 2019 i denne delen av vassdraget. I Svenningelva ble det ikke funnet naturlig produsert årsyngel ovenfor Storfossen i 2022, og det ble heller ikke funnet eldre, naturlig produserte laksunger. Naturlig rekruttering av ungfisk ovenfor Storfossen er dermed kun dokumentert gjennom påvisning av fire årsyngel og én ett-årig laks i 2019 og en årsyngel i 2021. Ut fra påvisningene av naturlig produsert laks i øvre deler av Svenningelva i perioden 2019 til 2022, er Storforsen et periodevis hinder, som laks og sjøørret ikke klarer å passere på lave temperaturer eller høye vannføringer. Det er derfor svært viktig at fisketrappa i denne fossen blir ferdigstilt så snart som mulig. Andel naturlig produsert årsyngel av laks fanget i Susna og Unkra viser at det heller ikke i delen av vassdraget har kunne vært særlig stor oppgang av gytefisk hverken i 2019, 2020 eller i 2021, men egenproduksjonen i dette vassdragsavsnittet er økende med tanke på at en i 2022 fant 13 naturlige produserte årsyngel oppstrøms Hattfjelldal. Otolittanalyser og skjellanalyser av 131 voksne lakser fanget i Vefsna i fisketrappa og nedstrøms Laksfors i 2022 viste at omtrent 18 % var utsatt fisk fra genbanken. Om en kun ser på fisk som ble avlivet i fisketrappa i Laksforsen, var andelen utsatt fisk hele 32 %. Avviket i andel utsatt fisk fanget i hele elva og i fisketrappa, skyldes mest sannsynlig at av fisken fanget i fisketrappa har en i tillegg til skjellprøver, også otolitter fra. Fisk som er utsatt som egg og årsyngel, er omtrent umulig å skille fra naturlig produsert fisk basert på skjellkarakter. Det er derfor mer sannsynlig at andelen utsatt fisk i Vefsna i 2022 var nærmere 32 % enn 19 %. At en stor andel av fisken som vandrer opp over Laksforsen stammer fra genbanken er en ønsket effekt i reetableringsprosjektet, siden det er et mål at laks produsert i genbanken skal dominere i vassdraget. Fisketrappa i Laksforsen ble åpnet den 08.06.2022 og var åpen til den 11.oktober samme år. Telleren som er montert i fisketrappa var i drift hele perioden. Ved analyse av videoopptak av oppvandrende fisk, gikk det opp 6 922 fisk fordelt på 2804 laks og 4 118 sjøørret, én av fiskene var en kjønnsmoden røye. Det ble ikke registrert pukkellaks i trappa i 2022. Det ble også gjennomført drivtellinger nedstrøms Laksfors den 09.09.2022. Under drivtellingene ble det observert 1 136 laks og 1 602 sjøørret. Antall laks observert under drivtellingene nedstrøms Laksforsen i 2022, var det laveste antallet som har blitt registrert nedstrøms Laksfors siden 2015. Beregninger av gytebestandsmål basert på drivtelling nedstrøms Laksfors og oppgang i fisketrappa i Laksforsen viser at det i 2022 var en måloppnåelse på om lag 60 % med en variasjonsbredde fra omtrent 45 til 90%.

Holthe, E, Jensås, J. G., Bjørnå, T. & Lo, H. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2021. NINA Rapport 2118. Norsk institutt for naturforskning. I august og september 2021 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen, og 15 stasjoner oppstrøms Laksforsen. Nedstrøms Laksforsen var tettheten av laksunger, både av årsyngel og eldre laksunger lave, og mye lavere enn tetthetene som ble registrert i 2020, som var de høyeste som er funnet siden reetableringsprosjektet startet i 2013. Samlet tetthet av laksunger på de tre stasjonene nedstrøms Laksfors var i 2021 på kun 26 individer per 100 m2. Tettheten av både årsyngel og eldre laksunger nedstrøms Laksforsen vurderes som lave, og er på nivå med tetthetene som ble funnet i 2014, to år etter bekjempel-sesaksjonene. Etter 2017 er det ikke satt ut laksunger nedstrøms Laksfors, og tetthetene som er funnet i 2021 er derfor et resultat av naturlig rekruttering. Tettheten av årsyngel og eldre ørretunger vurderes i 2021 også som lave. Samlet tetthet av ørretunger nedstrøms Laksfors var på 8,8 individer per 100 m2. På de 15 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet 20,6 laksunger og 11,3 ørretunger per 100 m2. For laksunger tilsvarer dette en nær en halvering sammenliknet med 2020. Tettheten av laksunger var da 42,1 individer per 100 m2, mens tettheten av ørretunger var på 27,5 individer per 100 m2. Sammenliknet med tetthetsdata oppstrøms Laksforsen fra 1975-1978 er tettheten av årsyngel sammenliknbare med tetthetene som ble funnet på 1970-tallet, mens for eldre laksunger er tetthetene lavere enn det som ble registrert på 1970-tallet. Data fra det strandnære el-fisket på 1970-tallet er sannsynligvis ikke direkte sammenlignbart med nyere data fra el-fiske. El-fiskeapparatene var ikke like effektive, og hver stasjon ble fisket kun to ganger. Det er derfor nærliggende å tro at el-fisket som praktiseres i dag, også ville gitt høyere tettheter på 1970- tallet enn det tallgrunnlaget vi har tilgjengelig. All utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet (Alizarin). Dette gjør det mulig å spore merket fisk på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at det ikke ble funnet utsatte årsyngel av laks oppstrøms Laksforsen i 2021. Det ble satt ut i overkant av 200 000 årsyngel i Vefsna i 2021. Disse ble satt ut et godt stykke oppstrøms øverste el-fiskestasjon i Svenningelva. Blant ettåringer av laks var merkeandelen 64 %, og hos to årige laksunger var merkeandelen på 6 %. Samlet merkeandel på ungfisk av laks oppstrøms Laksfors var på 18 %. Disse tallene er lavere enn det som ble funnet i 2019, og 2020. Det ble funnet én umerket årsyngel ved utløpet ved Pantdalsfossen i øvre del av Susna i 2021, det har dermed blitt funnet naturlig produsert yngel hvert år siden 2019 i dette avsnittet av vassdraget. Ovenfor Storforsen i Svenningelva ble det i 2021 funnet én naturlig produsert årsyngel av laks i det innsamlede otolittmaterialet, og det er dermed bare i 2019 og 2021 det er funnet naturlig produserte årsyngel oppstrøms Storforsen. Ut fra naturlig produsert laks funnet i øvre deler av Svenningelva i perioden 2019 til 2021, antas det at Storforsen fungerer som et periodevis hinder for laks og sjøørret, der fisk på bestemte vannføringer og temperaturer ikke klarer å passere fossen. Andel naturlig produsert årsyngel av laks fanget i Susna og Unkra viser at det heller ikke i dette vassdragsavsnittet har kunne vært særlig stor oppgang av gytefisk hverken i 2019 eller 2020 Otolittanalyser og skjellanalyser av 162 voksne lakser fanget i Vefsna i fisketrappa og nedstrøms Laksfors i 2021 viste at omtrent 34 % var utsatt fisk fra genbanken. Om en kun ser på fisk som ble avlivet i fisketrappa i Laksforsen, var andelen utsatt fisk hele 53 %. Voksen fisk med merker fanget i 2021 stammer fra tidligere års utsett av egg, yngel, ungfisk og smolt nedstrøms Laksforsen, og fra ettårige laksunger satt ut ovenfor Laksfors i 2018 og 2019. Det er sannsynlig at den høye merkeandelen som en finner på avlivet fisk fra fisketrappa kan stamme fra fisk utsatt som ettåringer oppstrøms Laksfors. Av 36 utsatte laks fanget i fisketrappa hadde halvparten av disse en smoltalder på to år, og er sannsynligvis utsatt som ettåringer. At en stor andel av fisken som vandrer opp over Laksforsen stammer fra genbanken er en ønsket effekt i reetableringsprosjektet, siden det er et mål at laks produsert i genbanken skal dominere i vassdraget. Hos voksen laks som ble fanget i Vefsna i 2021 var tilveksten i sjøen noe bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, og noe dårligere enn hva tilveksten var på 1970-tallet. Likevel er tilvekst i sjøen mellom 2019 - 2021 langt bedre enn den var i perioden 2014-2018. Fisketrappa i Laksforsen ble åpnet den 06. juli 2021 og var åpen til den 10.oktober samme år. Telleren som er montert i fisketrappa var i drift hele perioden, imidlertid ble det ikke registrert oppvandring i perioden mellom 12.september og 10. oktober, selv om det ved visuelle inspeksjoner ble bekreftet at det gikk fisk i denne perioden, Ved analyse av videoopptak i perioden fisketelleren var operativ, gikk det opp 4721 fisk fordelt på 3214 laks og 1507 sjøørret, 14 fisk kunne ikke bestemmes til art, og én av fiskene var pukkellaks. Det ble ikke registrert røye i trappa i 2021. Det ble ikke gjennomført gytefisktellinger i Vefsna høsten 2021.

Holthe, E., Berg, M., Kanstad-Hanssen, Ø., Ambjørndalen, V., Jensås, J. G., Bjørnå, T. & Lo, H. 2021. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2020. NINA Rapport 1951. Norsk institutt for naturforskning. I august 2020 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen, og 12 stasjoner oppstrøms Laksforsen. Nedstrøms Laksforsen var tettheten av laksunger, både av årsyngel og eldre laksunger til dels mye høyere enn på 1970-tallet, og de høyeste som er funnet siden reetableringsprosjektet startet i 2013. Samlet tetthet av laksunger på de tre stasjonene nedstrøms Laksfors var på 119 individer per 100 m2. Tettheten av årsyngel av laks nedstrøms Laksforsen vurderes som moderate (57 individer per 100 m2), mens tetthetene av eldre laksunger vurderes som høye (62 individer per 100 m2). Etter 2017 er det ikke satt ut laks-unger nedstrøms Laksfors, og tetthetene i 2020 er derfor et resultat av naturlig rekruttering. Tettheten av årsyngel av ørret vurderes i 2020 som lave, men er samtidig høyere enn tettheter som ble funnet på de samme stasjonene på 1970-tallet.Tettheten av eldre ørretunger var svært lav nedstrøms Laksfors i 2020. Samlet tetthet av ørretunger nedstrøms Laksfors var på 36 individer per 100 m2. På de 12 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet 42,1 laksunger og 27,5 ørretunger per 100 m2. For laksunger tilsvarer dette en nær dobling sammenliknet med 2019. Tettheten av årsyngel av laks var da 21,2 individer per 100 m2, mens tettheten av årsyngel av ørret var på 24,4 individer per 100 m2. Sammenliknet med tetthetsdata oppstrøms Laksforsen fra 1975-1978 er tettheten av årsyngel på stasjoner i de samme vassdragsavsnittene fra 2020 en del høyere, mens tetthet av eldre laksunger er noe lavere enn det som ble registrert på 1970-tallet. En må her ta i betraktning at det kun er, og kun skal være, naturlig produserte ett og toåringer i tillegg til utsatt ungfisk oppstrøms Laksfors, slik at den samlede tettheten sannsynligvis vil øke når en i årene fremover får representasjon av én til to flere årsklasser av naturlig produserte laksunger i fangstene fra det elektriske fisket. Data fra det strandnære el-fisket på 1970-tallet er sannsynligvis ikke direkte sammenlignbart med nyere data fra el-fiske. El-fiskeapparatene var ikke like effektive, og hver stasjon ble fisket kun to ganger. Det er derfor nærliggende å tro at el-fisket som praktiseres i dag, også ville gitt høyere tettheter på 1970- tallet enn det tallgrunnlaget vi har tilgjengelig. All utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet (Alizarin). Dette gjør det mulig å spore merket fisk på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at andel utsatt laks blant årsyngel oppstrøms Laksforsen var på 34 %, og blant ettåringene var merkeandelen 73 %. Samlet merkeandel var på 45 %. Disse tallene er omtrent like med det som ble funnet i 2019. Imidlertid er det sannsynliggjort at det i øvre deler av Austervefsnasystemet, har vært mindre naturlig gyting i 2019, enn det var i årene 2017 og 2018. Det er kun funnet to naturlig produserte årsyngel på de fem øverste stasjonene i denne delen av vassdraget. Ovenfor Storforsen i Svenningelva ble det i 2020 ikke funnet naturlig produserte årsyngel av laks i det innsamlede otolittmaterialet. Ut fra andeler naturlig produsert laks i øvre deler av Svenningelva, antas det at Storforsen fungerer som et periodevis hinder for laks og sjøørret, der fisk på bestemte vannføringer og temperaturer ikke klarer å forsere fossen. Merkeandelene hos årsyngel av laks fanget i Susna og Unkra viser at det heller ikke i dette vassdragsavsnittet har kunne vært særlig stor oppgang av gytefisk i 2019. Otolittanalyser og skjellanalyser av 109 voksne lakser fanget i Vefsna i 2020 viste at omtrent 44 % var utsatt fisk fra genbanken. Disse fiskene ble fanget i fisketrappa i Laksforsen samt Vefsna nedstrøms Laksforsen. Om en kun ser på fisk som ble avlivet i fisketrappa i Laksforsen, var andelen utsatt fisk hele 64 %. Voksen fisk med merker fanget i 2020 stammer fra tidligere års utsett av egg, yngel, ungfisk og smolt nedstrøms Laksforsen. Laksunger (med merke) utsatt oppstrøms Laksforsen vil sannsynligvis ikke bidra i særlig grad til voksenfiskbestanden før i 2021/2022. Det er sannsynlig at den høye merkeandelen som en finner på avlivet fisk fra fisketrappa kan skyldes at all utsatt smolt i Vefsna ble satt ut i Laksforskulpen nedstrøms trappa. Høy merkeandel på avlivet fisk i fisketrappa, kan derfor muligens tilskrives en «homing-effekt». Av 30 utsatte fisk fanget i fisketrappa har halvparten av disse en smoltalder på ett år, noe som forsterker teorien om at utsatt smolt søker tilbake til dette området. At en stor andel av fisken som vandrer opp over Laksforsen stammer fra genbanken er en ønsket effekt i reetablerings-prosjektet, siden det er et mål at laks produsert i genbanken skal dominere i vassdraget. Hos voksen laks som ble fanget i Vefsna i 2020 var tilveksten i sjøen bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, men dårligere enn hva tilveksten var på 1970-tallet. Likevel er tilvekst i sjøen mel-lom 2019 og 2020 langt bedre enn den var i perioden 2014-2018. I oktober 2020 ble det ved gytefisktellinger registrert 1 231 voksne lakser, og 1 904 voksne sjøørreter på den 15 kilometer lange strekningen mellom Laksforsen og Kvalforsen Dette tilsvarer en relativ tetthet på om lag 82 lakser og 126 gytemodne sjøørreter per kilometer elvestrekning. Dette er en nedgang fra 2019, og en betydelig reduksjon siden 2017, da det ble observert 285 lakser og 179 sjøørreter per kilometer på samme elvestrekning. Gytebestandsmålet nedstrøms Laksfors ble med stor sannsynlighet ikke oppnådd i 2020. Den estimerte måloppnåelsen lå på mellom 54 % og 78%. Fisketrappa i Laksforsen ble åpnet den 07. juli 2020 og var åpen til den 01.oktober samme år. Telleren som er montert i fisketrappa var imidlertid ute av drift i til sammen 20 dager i perioden, noe som vanskeliggjør vurderinger på total oppgang i 2020. Ved analyse av videoopptak i perioden fisketelleren var operativ, gikk det opp 1 111 fisk fordelt på 609 laks og 474 sjøørret, 21 fisk kunne ikke bestemmes til art, og sju av fiskene var røyer. I og med at telleren ikke fungerte i en periode på til sammen 20 dager er dette å betrakte som absolutte minimumstall. Høsten 2020 ble det gjennomført gytefisktellinger på åtte utvalgte delstrekninger oppstrøms Laksfors. Det ble ikke gjort observasjoner av hverken laks eller sjøørret på tre delstrekninger oppstrøms Storforsen i Svenningelva. På strekningen nedstrøms Pandtalsfossen i Susna ble det observert kun to laks, mens det på en strekning nedstrøms samløpet med Unkra ble observert tre laks og 25 sjøørret. Nedstrøms Storforsen i Svenningelva ble det observert 34 laks og 31 sjøørret. Mellom Kvannholet, nedstrøms Storforsen, og Trofors ble det observert 33 laks og 90 sjøørret, mens det på strekningen fra Fellingforsen til Gluggvasshaug ble det observert 154 laks og 164 sjøørret. Det var dermed noe opphopning av fisk nedstrøms både Storforsen og Felling-forsen, og begge fossene vurderes derfor som tidvise hinder for videre oppgang i 2020. Ut fra observasjoner ved gytefisktellingene oppstrøms Laksforsen er det sannsynliggjort at oppgangen av laks i Laksforsen har vært mindre i 2020 enn de foregående år.

Holthe, E., Berg, M., Kanstad-Hanssen, Ø., Jensås, J. G., Bjørnå, T. & Lo, H. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2019. NINA Rapport 1787. Norsk institutt for naturforskning. I august 2019 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen, og 15 stasjoner oppstrøms Laksforsen. Tetthetene av eldre ungfisk av laks var la-vere enn i 2018, og til dels betydelig lavere enn hva de var før Gyrodactylus salaris ble påvist på 1970-tallet. Tettheten av årsyngel av laks i 2019 var også lavere enn i 2018, og også i all hoved-sak lavere enn på 1970-tallet. Utsettingene nedstrøms Laksforsen opphørte i 2017 og dette på-virker de registrerte tetthetene av ungfisk på stasjonsområdene. Frem til 2018 var tetthetene av eldre ungfisk kunstig høy grunnet omfattende utsettinger. I tillegg har det i årene 2017-2018 blitt sluppet opp fisk i Laksforsen. Dette har naturlig nok ført til mindre gyting på områdene ned-strøms, og bidratt til å redusere tetthetene av ungfisk på strekningen. Antall el-fiskestasjoner nedstrøms Laksfors ble redusert fra 9 i 2018 til 3 i 2019. Om en sammenligner nedgangen stasjon for stasjon for disse årene er det fortsatt en kraftig nedgang i ungfisktettheten. På de 15 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet at det var 22,8 laksunger og 20ør-retunger per 100 m2. Tettheten av årsyngel av laks var på 12,3 individer per 100 m2 og tettheten av årsyngel av ørret var på 14,6 individer per 100 m2. Sammenliknet med tetthetsdata fra ulike elveavsnittene oppstrøms Laksforsen i 1975-1978 er tettheten av årsyngel noe høyere i 2019, mens tetthet av eldre laksunger er vesentlig lavere enn det som ble registrert på 1970-tallet. Dette sammenfaller med at fisketrappa i Laksforsen ble åpnet høsten 2017, og at det følgelig kun ble fanget naturlig produserte ettåringer oppstrøms dette punktet. Den samlede tettheten forventes å øke over tid når alle årsklassene er til stede i fangstene. Data fra det strandnære el-fisket på 1970-tallet er ikke direkte sammenlignbart med nyere data fra el-fiske. El-fiskeappara-tene var ikke like effektive, og hver stasjon ble fisket kun to ganger. Det er derfor nærliggende å tro at el-fisket som praktiseres i dag ville gitt høyere tettheter på 1970- tallet enn det tallgrunnlaget som her er oppgitt. All utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet. Dette gjør det mulig å spore merket fisk på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at andel utsatt laks blant årsyngel oppstrøms Laksforsen var på 33 %, og blant ettåringene var merkean-delen 66 %. Samlet merkeandel var på 46 %. Resultatene viser at det har vært naturlig gyting i vassdraget helt opp til Susna, Unkra og øverst i Svenningdalen i 2017 og 2018. Hos voksen laks som ble fanget i Vefsna i 2019 var tilveksten i sjøen bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, men dårligere enn hva tilveksten var på 1970-tallet. Otolittanalyser og skjell-analyser av 59 voksne lakser fanget i Vefsna i 2019 viste at omtrent 66 % var utsatt fisk fra genbanken. Det er voksen fisk med totalalder på tre år som dominerer i materialet. Denne grup-pen består av fisk med smoltalder på ett år og sjøalder på to år (20 fisk), der alle ble utsatt som smolt i 2017. I oktober 2019 ble det registrert 1 956 voksne lakser, 1 162 voksne sjøørreter og 746 umodne sjøørreter på den 13 kilometer lange strekningen mellom Laksforsen og Forsjordforsen Dette tilsvarer en relativ tetthet på om lag 150 lakser og 89 gytemodne sjøørreter per kilometer elvestrekning. Dette er en betraktelig nedgang siden 2017 da det ble observert 285 lakser og 179 sjøørreter per kilometer på elvestrekningen ned til Kvalfors Ut fra videoanalyse fra telleren i fisketrappa i Laksforsen ble det estimert en oppgang på 1 744 lakser og 2 578 sjøørreter. Oppstrøms Laksforsen ble det rapportert avlivet totalt 36 laks i 2019. Totalt er det i 2019 da estimert en gytebestand på om lag 3 700 gytelaks og 3 745 voksne sjø-ørret i Vefsna. Observasjonene av laks er ganske like tallene på observert fisk nedstrøms Laks-forsen fra 2016 og 2017 da det ble observert henholdsvis 3 819 og 4 274 laks. I 2016 ble det registrert i alt om lag 7 000 sjøørret, mens det i 2017 ble registrert om lag 2 600 sjøørret. Basert på gytefiskundersøkelsene høsten 2019 var det trolig i størrelsesorden 11-22 tonn hunn-laks på gyteplassene i Vefsnavassdraget, noe som tilsvarer en rogndeponering på minimum 16 millioner lakserogn. Dette overslaget er basert på at minst halvparten av laksene som deltok i gytingen ble registrert under gytefisktellingene. Dersom en lavere andel av gytelaks ble registrert var rogndeponeringen høyere.

Thorstad, E.B., Foldvik, A., Bjørnå, T., Lo, H. & Stensli, J.H. 2010. Tåler sjøørret fra Vefsna håndtering i forbindelse med bevaringstiltak? Undersøkelse av vandringer og overlevelse ved bruk av radiotelemetri. - NINA Rapport 550. 25 s. I forbindelse med planlagt kjemisk behandling av Vefsna for å bekjempe G. salaris, er oppvandring av laksefisk sperret i Laksforsen ved at fisketrappa er stengt. Samtidig gjennomføres tiltak for å bevare sjøørretbestanden. Dette går ut på å fange kjønnsmoden sjøørret, genteste og saltbehandle dem og sette dem ut igjen i vassdraget ovenfor Laks-forsen, slik at de kan gyte i områder som ikke skal kjemisk behandles. På denne måten kan bestanden av sjøørret opprettholdes. Formålet med prosjektet var å undersøke om sjøørreten som ble sluppet ut ovenfor trappa i Laksforsen overlevde, og om de oppholdt seg ovenfor, eller slapp seg nedover i vassdra-get igjen forbi Laksforsen. Dette ble gjort ved å radiomerke sjøørret ved Laksforsen, slik at overlevelse og atferd etter håndtering og utsetting kunne undersøkes. Halvparten av den merkede fisken ble satt ut like ovenfor Laksforsen (n = 20), mens resten ble transportert med bil og satt ut 9 km lengre opp, ovenfor Fellingsforsen (n = 19). Overlevelsen for merket sjøørret var 97 eller 100 % etter flyttingen. En fisk flyttet seg ikke mellom peilinger, og det kunne ikke verifiseres om den gytte i området der den ble sluppet, om den hadde mistet senderen, eller om den var død. De øvrige var verifisert i live basert på at de hadde forflyttet seg mellom peilinger. Ingen fisk slapp seg nedover i vassdraget igjen i forhold til utsettingsstedet og de spredte seg over store strekninger ovenfor avsperringen før gyteperioden (opp til 27 km fra utset-tingsstedet). Det var ingen forskjell i vandringsavstand fra utsettingsstedet mellom fisk satt ut ovenfor Laksforsen og Fellingsforsen. Sjøørret satt ut ovenfor Fellingsforsen ble imidlertid registrert lenger opp i vassdraget, tilsynelatende fordi de ble satt ut lenger opp. Oppvandringen startet raskt etter utsetting for de fleste individene. I løpet av de seks første dagene etter utset-ting var øverste registrerte posisjon i forhold til utsettingsstedet gjennomsnittlig 5,9 km opp-strøms (variasjonsbredde 0-25 km). Hvis de merkede fiskene er representative for all sjøørret som flyttes opp i vassdraget, kan bevaringstiltaket karakteriseres som vellykket i forhold til at overlevelsen er høy, og sjøør-reten ikke flytter seg nedover i vassdraget igjen, men forblir i vassdraget ovenfor avsper-ringen og kan potensielt gyte over store strekninger. Norge, Nordland fylke, Mosjøen kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune, Vefsna, Laksforsen, Fellingsforsen sjøørret, sjøaure, Salmo trutta, håndtering, Gyrodactylus salaris, bevaringstiltak, radiomerking, telemetri