Search

NILU har vurdert spredning av utslipp til luft fra Finnfjord AS sitt smelteverk ved Finnsnes. Bakgrunnen er oppdaterte krav fra Miljødirektoratet. Fokus i studien er på NOx, SO2 og støv/partikler. Det er utført lokale spredningsberegninger ved hjelp av modellen CONDEP. Regionale beregninger av konsentrasjoner og avsetning er utført med WRF-EMEP modellsystemet. En stor andel av forurensningen slippes ut fra tak. Dette kan gi turbulens og bygningsnedtrekk som igjen gir høye konsentrasjoner rett ved smelteverket og i umiddelbar nærhet. CONDEP-beregningene viser at for NO2 og støv/PM er norske grenseverdier overholdt. For SO2 kan overskridelse av grenseverdier oppstå opptil 500-600 m fra smelteverket. WRF-EMEP-beregningene viser liten påvirkning på regional skala. Av utslippene fra Finnfjord AS avsettes 16 % av nitrogen, 15 % av svovel og 12 % av PM innenfor det innerste gridet (105 x 105 km2). Det gis også anbefaling om målinger av SO2 og meteorologi for å tallfeste påvirkningen fra Finnfjord AS på omgivelsene. NILU has performed dispersion calculations for emissions of NOx, SO2 and particles to air from the Finnfjord AS smelter south of Tromsø in the northern part of Norway. Local dispersion calculations have been performed using the Gaussian model CONDEP. Regional dispersion calculations have been performed using the WRF-EMEP model system. A large proportion of the pollution is emitted from the roof. This may give turbulence and down draft of the plume that eventually give high concentrations close to the smelter. CONDEP calculations show that the concentrations of NO2 and Particulate matter (PM) are in compliance with Norwegian threshold values. For SO2 exceedances of Norwegian threshold values may occur up to 500-600 m from the smelter. Regional model calculations using the WRF-EMEP model system show little impact on a regional scale. Deposition calculations show that 16 % of nitrogen, 15 % of sulphur and 12 % of PM from Finnfjord AS are deposited within the innermost model grid (105 x 105 km2). Monitoring program should be conducted to quantify local concentrations.

This report presents results from the monitoring of atmospheric composition and deposition of air pollution in 2021, and focuses on main components in air and precipitation, particulate and gaseous phase of inorganic constituents, particulate carbonaceous matter, ground level ozone and particulate matter. The level of pollution in 2021 was generally low with few high episodes. Denne rapporten omhandler resultater fra overvåkningsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør og atmosfæriske tilførsler i 2021. Rapporten presenterer målinger av uorganiske hovedkomponentene i luft og nedbør, partikulært karbonholdig materiale, partikkelmasse og bakkenært ozon. Forurensningsnivået i 2021 var generelt lavt med få høye episoder.

Smelteverkene i nordvest-Russland slapp tidligere ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirket luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Smelteverket i Nikel stengte ned 23. desember 2020 og lokal luftkvalitet ble betydelig forbedret. Dog er det fortsatt utslipp fra varmekraftverket i Nikel i den kalde årstiden. Detaljer rundt utslippene fra Zapoljarnyj er ikke kjente. Herværende rapport viser resultatene for kalenderåret 2021, det vil si året etter stengningen. Nivåene av forurensning er lave og grenseverdier og målsettingsverdier er overholdt med klar margin. The nickel smelters in northwest-Russia emitted large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The smelter in Nikel ceased operation on 23 December 2020 and air quality improved substantially. However, there are still emissions from the heating plant in Nikel. The emissions from Zapolyarny are not well known. This report covers the calendar year 2021, i.e. after the smelter closed. The levels of pollutants are low and air quality in the border areas was in compliance with Norwegian limit values for SO2 for the calendar year 2021, as well as for seasonal mean for the winter 2020/21. Target values for Ni, As and Cd were not exceeded.

NILU har studert og vurdert utslipp til luft av radon-220 fra Oncoinvent AS i Nydalen i Oslo. Studien danner underlag for utslippssøknad. Årlig omsøkt utslipp er 70 GBq. Det største bidraget til dose/eksponering kommer fra thorondøtrene, ikke fra thoron selv. Lokale spredningsberegninger med CONCX viser at ved sterk østlig vind kan røykfanen slå ned på takterrassen på bygget hvor Oncoinvent AS har sine produksjonslokaler. Beregnet årlig dose/eksponering fra utslipp fra Oncoinvent for en person som oppholder seg 520 timer årlig på terrassen er 0,7 μSv. Beregninger med FLEXPART-wrf for et 38×20 km2 modellområde viser størst aktivitetskonsentrasjon mot nordøst og mot sørvest, det vil si nedstrøms i fremherskende vindretning. Største dose beregnes ved utslippspunktet (1 nSv time-1) og ved takterrassen. NILU has calculated dispersion of emissions to air of radon-220 from the Oncoinvent facility in Nydalen in Oslo. Annual emissions equals 70 GBq. Concerning dose and exposure, the contribution from thoron progeny are more important than from thoron itself. CONCX-calculations show that annual dose for a person that spends 520 hours on the roof terrace at Oncoinvent’s production facilities equals 0,7 µSv. FLEXPART-wrf model calculations on a 38×20 km2 model domain show elevated activity concentrations in Nydalen. Highest dose is found at the ground level close to the Oncoinvent facility (1 nSv hour-1) and at the roof terrace.

NILU har gjennomført måleprogram for konsentrasjoner i luft ved Franzefoss Gjenvinning AS sine anlegg ved Eide på Sotra og ved Husøya ved Kristiansund. Ved Eide ble det tatt prøver i luft og analysert for prioriterte miljøgifter som dekloraner, fenoler, ftalater, PFAS, benzotriazoler, organiske tinnforbindelser, samt VOC inkludert D6, ammoniakk (NH3), gassfase HCl og hydrogensulfid (H2S). For de prioriterte miljøgiftene var de fleste prøvene under deteksjonsgrensen. De høyeste verdiene ble observert ved Lokasjon 11 Vannrenseanlegget. Ved Husøya ble det tatt prøver i luft og analysert for VOC inkludert D6, ammoniakk (NH3) og gassfase HCl. Verdiene ved Husøya var lavere enn ved Eide. NILU has conducted a monitoring program for environmental toxics in air at Franzefoss Eide, Sotra (W. Norway) and Husøya, Kristiansund (NW Norway). At Eide, the samples were analyzed for dechlorane, phenols, phthalates, PFAS, benzotriazoles, organotin compounds, as well as VOCs including D6, ammonia (NH3), hydrogen chloride (HCl) and hydrogen sulphide (H2S). At Husøya the samples were analyzed for VOCs including D6, ammonia (NH3) and hydrogen chloride (HCl).

Smelteverkene i nordvest-Russland slapp ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirket luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret 2020, samt for vinter 2019/20. Smelteverket i Nikel stengte ned 23. desember 2020 og dette er ventet å gi stor nedgang i forurensningen i grenseområdene. Målsettingsverdier for Ni, As og Cd er overholdt. The nickel smelters in northwest-Russia emitted large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The monitoring programme shows that air quality in the border areas was in compliance with Norwegian critical levels for SO2 for the calendar year 2020, as well as for seasonal mean for the winter 2019/20. The smelter in Nikel ceased operation on 23 December 2020. This will give less pollution in the border areas in the future. Target values for Ni, As and Cd were not exceeded.

NILU har vurdert miljøkonsekvensene av utslipp til luft fra fremtidig utbygging og drift av Wisting-feltet i Barentshavet. Utslipp av CO2, CH4, N2O og NMVOC er vurdert utfra bidrag til strålingspådriv/global oppvarming. Kraftforsyning fra land med sjøkabel vil sterkt redusere utslippene av CO2. Klimaeffekten av utslipp til luft fra produksjonen vil bli liten. Bidraget fra Wisting til eutrofiering og forsuring gjennom avsetning av NOx og SOx forventes å være lite og knapt målbart. Likeledes vil bidraget fra Wisting til ozonproduksjon være minimalt og knapt målbart. Klimaeffekten av BC-utslipp (Black Carbon) fra installasjonene på Wisting vil bli liten. Samtidig gir utslipp av BC i Arktis større effekt pr. utslippsenhet enn utslipp lenger sør. Det bør derfor være et mål å optimalisere faklingen fra Wisting slik at utslipp av BC blir redusert til et absolutt minimum. The environmental impact of future emissions from activities at the Wisting oil field in the Barents Sea has been investigated. Emissions of av CO2, CH4, N2O og NMVOC will be low and the climate effect from these emissions will be minor. Emissions of NOx and SOx will be low and their contribution to eutrophication and acidification will be minor. Also the formation of ozone due to NOx emissions will be low. The climate effect due to emissions of black carbon (BC) will be low. However, emissions of BC in the Arctic will have greater impact per unit emitted than emissions further south. Flaring at Wisting should be optimized to reduce emissions of BC to a minimum.

NILU har vurdert spredning av utslipp til luft fra Mongstad raffineri. Bakgrunnen er krav fra Miljødirektoratet i forbindelse med ny virksomhetstillatelse. Fokus i studien er på NOx, SOx og støv/partikler. Timemiddelkonsentrasjoner er beregnet ved hjelp av modellen CONCX. Regionale beregninger av konsentrasjoner og avsetning er utført med WRF-EMEP modellsystem. CONCX-beregningene viser at maksimalt beregnet timemiddel er langt lavere enn norske grenseverdier. WRF-EMEP-beregningene viser lave maksimumsverdier av NOx/NO2, SO2 og svevestøv/PM10 i nærområdet til Mongstad raffineri. Alle beregnede maksimumsverdier er lavere enn norske grenseverdier. Av utslippene fra Mongstad avsettes 12 % av nitrogen, 17 % av svovel og 18 % av PM10 innenfor det innerste gridet (105 x 105 km2). Som et tillegg er det gjort vurderinger av de prioriterte stoffene bly, kvikksølv, krom, PCB7, kadmium og arsen. Bidraget fra Mongstad raffineri er lite. NILU has performed dispersion calculations for emissions of NOx, SOx and particles to air from Mongstad refinery north of Bergen on the west coast of Norway. Hourly mean concentrations have been calculated using the Gaussian model CONCX. All hourly mean values are below Norwegian threshold values. Regional model calculations using the WRF-EMEP model system, show low values of NOx, SOx and particles in the vicinity of the Mongstad refinery. All calculated values are below Norwegian threshold values. Deposition calculations show that 12 % of nitrogen, 17 % of sulphur and 18 % of PM10 from Mongstad are deposited within the innermost model grid (105 x 105 km2). As an additional study, the components lead, mercury, chromium, PCB7, cadmium and arsenic have been assessed. The contribution from Mongstad refinery is small.

Smelteverkene i NV-Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret 2018, samt sesongmiddel vinter 2017/18. Målsettingsverdier for Ni og As er overholdt. The nickel smelters in NW Russia emit large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The monitoring programme shows that air quality in the border areas was in compliance with Norwegian limit values for SO2 for calendar year 2018, as well as seasonal mean winter 2017/18. Target values for Ni and As are met.

Smelteverkene i NV-Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret 2017, samt sesongmiddel vinter 2016/17. Målsettingsverdier for Ni og As er overholdt. The nickel smelters in NW Russia emit large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The monitoring programme shows that air quality in the border areas was in compliance with Norwegian limit values for SO2 for calendar year 2017, as well as seasonal mean winter 2016/17.

I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier. In the project there were monitoring of mercury (Hg) in air at one station and sampling and analysis of Hg in precipitation at two stations as well as analysis of Hg in 14 fish from the Pasvik water course. The monitoring results for Hg in air in Karpdalen show background levels around 1,3 - 1,4 ng/m3. Enhanced concentrations of Hg correspond to enhanced concentrations of SO2 (episodes). It is therefore likely that there exist a small local source of Hg in the border areas co-located with the sources of SO2. Concentrations and deposition of Hg in precipitation are higher at Svanvik than in Karpdalen, but lower than background stations in Southern Norway. Analysis of Hg in fish meat show that the largest fish (pike, trout, perch) have concentrations higher than the threshold value of 0,5 mg/kg. White fish showed low values.

Miljøkonsekvensene av fremtidige utslipp til luft fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet er vurdert. Tidligere beregninger med WRF-EMEP-modellen er benyttet. CO2, CH4 og NMVOC er vurdert utfra deres bidrag til økt drivhuseffekt (klimagasser) der Johan Castberg er et middels stort felt i norsk sammenheng. Utslipp av NOx vil gi bidrag til eutrofiering og forsuring (ved avsetning), SOX gir bidrag til forsuring. Konklusjonen er at bidraget til eutrofiering og forsuring i Nord-Norge fra Johan Castberg-feltet er ubetydelig. Økning i ozon, det vil si N120, det vil si antall dager med 8-timers løpende middelverdi av O3 over 120 μg/m3 er eneste parameter der beregningene gir en viss økning, opp med 1 tilfelle fra 10. Utslipp av BC (Black Carbon) er også vurdert. Det vurderes at klimaeffekten av installasjonene på Johan Castberg vil bli liten. The environmental impact of future emissions from activities at the Johan Castberg oil field has been investigated. Concerning emissions of CO2, CH4 og NMVOC, the total emissions rank Johan Castberg as a medium size field in Norway. For NOX and SOX, the environmental impact from deposition is considered to be small. Concerning formation of ozone from NOX emissions, the model estimates give an increase of N120 (number of days with 8-hrs running mean value higher than 120 μg/m3 ), up from 10 to 11. Effects of Black Carbon emissions from Johan Castberg is also estimated, and the climate impact is considered to be small.

Smelteverkene i NV-Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt på Svanvik i 2016, men overskredet i Karpdalen fort timemiddelverdier og døgnmiddelverdier i 2016, samt sesongmiddel vinter 2015/16. Målsettingsverdier for Ni og As er overholdt. The nickel smelters in NW Russia emit large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The monitoring programme shows that air quality in Karpdalen violates Norwegian limit values for SO2 hourly mean values and daily mean values in 2016, as well as seasonal mean winter 2015/16.

Smelteverkene i NV-Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker luft-og nedbørkvalitet i grenseområdet. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt på Svanvik i 2015, men overskredet i Karpdalen for timeverdier i 2015, sesongmiddel vinter 2015/16, samt for time- og døgn i 2016 (pr 31. mars). Målsettingsverdier for Ni og As er overholdt. The nikkel smelters in NW Russia emit large quantities of sulphur dioxide (SO2) and heavy metals. These emissions lead to enhanced concentrations of environmental pollutants in the border areas. The monitoring program shows that air quality in Karpdalen violates Norwegian threshold values for SO2 hourly mean values in 2015, seasonal mean winter 2015/16 and hourly mean and daily mean values in 2016 (as of 31st March).

Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi.

Miljøkonsekvensene av fremtidige utslipp til luft fra Johan Castberg-feltet i Barentshavet er vurdert. Tidligere beregninger med WRF-EMEP-modellen er benyttet. CO2, CH4 og NMVOC er vurdert utfra deres bidrag til økt drivhuseffekt (klimagasser) der Johan Castberg er et middels stort felt i norsk sammenheng. Utslipp av NOx vil gi bidrag til eutrofiering og forsuring (ved avsetning), SOx gir bidrag til forsuring. Konklusjonen er at bidraget til eutrofiering og forsuring i Nord-Norge fra Johan Castbergfeltet ubetydelig. Økning i ozon, dvs N120, dvs. antall dager med 8-timers løpende middelverdi av O3 over 120 μg/m3 er eneste parameter der beregningene gir en viss økning, opp med 1 tilfelle fra 10. Utslipp av Black Carbon, dvs. sot er også vurdert. Det vurderes at klimaeffekten av installasjonene på Johan Castberg vil bli liten. Johan Castberg oil field - Assessment of emissions to air

WRF-Chem-modellen har blitt brukt for å studere to episoder med forurensning fra smelteverkene i Nikel og Zapoljarnij, sommerepisoden 2007 og vinteren 2010/11. Meteorologiske inngangsdata fra WRF stemmer bra med analyse fra ECMWF. Modellen underestimerer SO2-konsentrasjoner i episoder, en mulig forklaring er at røykfanen blir midlet ut i modellen, samt at tidsutviklingen av utslippene ikke er korrekt representert. Budsjett over kilder og sluk viser at kjemisk tap er viktigst om sommeren, fulgt av våtavsetning, men våt- og tørravsetning er viktigst om vinteren. WRF-Chem er meget regnekrevende og oppsummert er WRF-Chem best egnet til å studere prosesser og enkeltepisoder. Emissions, dispersion and deposition of SO2 from Nikel and Zapolyarny. A WRF-Chem model study.

Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi. Air quality monitoring in the border areas of Norway and Russia – progress report April 2013-March 2014.

© NILU – Norsk institutt for luftforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. The contaminant situation in the Norwegian-Russian border has caused concern for several decades and considerable amount of data has been gathered during the Pasvik programme (Stebel et al., 2007; Pasvik programme, 2008) for the environmental pollution, but not in this extent for food safety and potential human health risks in this region. Through the compiling of the available literature the authors of this report have identified a number of issues that need further attention.

Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi.

NILU har målt luftforurensning i Hamar sentrum fra desember 2010 til mai 2011. Målingene er sammenlignet med målinger i Lillehammer i samme periode. Konsentrasjoner av NO2 er litt lavere på Hamar enn på Lillehammer. Konsentrasjonen av svevestøv (PM10) er høyere på Hamar enn på Lillehammer. Grense for antall døgn med konsentrasjon over 50 µg/m3 er antakelig overskredet i Hamar sentrum.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har gjort spredningsberegninger av utslipp til luft.

Smelteverkene på russisk side av den norsk-russiske grense slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Dette gir forhøyede konsentrasjoner også på norsk side. Denne rapporten inngår i kartlegging av miljøbelastningen i grenseområdene og omfatter målinger av luftkvalitet, nedbørkvalitet og meteorologi.

Utslipp til luft av NOx, CO, SO2og støv er vurdert. Gitt utslipp av disse fire komponentene er CONCX-modellen brukt for å beregne maksimalt timemiddel. Maksimalt timemiddel er så sammenholdt med KLIFs veiledende luftkvalitetskriterier og eksisterende bakgrunnsverdier på Kollsnes. For NOx, CO og SO2er både utslippet fra Hot Oil Heater-installasjonen og eksisterende bakgrunnskonsentrasjoner langt under KLIFs kriterier. For støv (sot) viser beregningene at maksimalt timemiddel fra utslippet kan være i samme størrelsesorden som eksisterende bakgrunnskonsentrasjoner og KLIFs kriterier. Til dette er å bemerke at her er det beregnet maksimalt timemiddel, mens KLIFs grenseverdier er døgnmiddel. Erfaringsmessig er døgnmiddel høyst 50% av maksimalt timemiddel. Dessuten er utslippstallene som er brukt i beregningene sannsynligvis for høye. Fyrgassen som skal brukes i Hot Oil Heater er lett og den vil gi svært fullstendig forbrenning og derved lite sotdannelse. Konklusjonen for støv/sot er også at bidraget fra Hot Oil Heater ligger under KLIFs kriterier.

En omfattende kartlegging av forekomst og omfang av luftforurensninger langs grensen mot Russland i Sør-Varanger startet i oktober 1988. Måleprogrammet omfatter luftkvalitet, meteorologiske forhold og nedbørkvalitet. I området måles de høyeste SO2-konsentrasjonene i Norge. Høyeste timemiddelkonsentrasjon i Svanvik i rapporteringsperioden var 598 μg/m^3. Utslippene kommer fra de russiske smelteverkene i Nikel og Zapoljarnij.

NILU (Norsk institutt for luftforskning) har på oppdrag fra Eni Norge vurdert konsekvensene av utslipp til luft fra aktiviteter på Goliat oljefelt i Finnmark vest i Barentshavet. To forskjellige utbyggingskonseopter/scenarier er vurdert, "Shore to Beach, S2B" og ”Floating Production, Storage and Offloading, FPSO". Det er beregnet middelkonsentrasjoner av de komponentene som slippes ut. Utslippene vil ikke medføre overskridelse av noen terskelverdier. Avsetning av svovel og nitrogen er beregnet. Utslippene fra Goliat vil utgjøre mellom 1 ‰ og 5 ‰ av bakgrunnsavsetningen. Dette vil ikke gi noen merkbar økning i forsuringsbelastningen i området. Økt nitrogenavsetning er vurdert med tanke på eutrofiering (overgjødsling), det ventes ingen økt gjødslingseffekt. Betydningen av NOx-utslippene for bakkenært ozon er vurdert ogventes å være marginal. Beregninger gjort med EIF-Air konkluderer med at FPSO-konseptet har minst konsekvenser for miljøet.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Kreftregisteret utført spredningsberegninger for Shells raffineri ved Sola. Raffineriet var i drift fra 1967-200 og slapp ut VOC (deriblant benzen), partikler, NOx og SO2 fra til sammen tre kildepunkter; skorstein, flammetårn og diffuse utslipp. Utslippene av de forskjellige komponentene varierte over driftsperioden. Maksimum konsentrasjon av utslipp fra skorstein og flammetårn forekommer 4-5 km nedstrøms av raffineriet i dominerende vindretninger (fra nordvest og fra sørøst). For diffuse utslipp er maksimum konsentrasjon rett ved raffineriet. Maksimum beregnet konsentrasjon av VOC (fra diffuse utslipp) er 104 μg/m^3 i raffineriets nærområde, maksimum konsentrasjon av benzen er 2,3 μg/m^3. Maksimum beregnet konsentrasjon av partikler er 0,11 μg/m^3, maksimum NOx 0,26 μg/m^3 og maksimum SO2 er beregnet til å være 2,8 μg/m^3. Disse tre siste komponentene slippes ut fra skorstein/flammetårn og har derved maksimum 4-5 km fra raffineriet.

En omfattende kartlegging av forekomst og omfang av luftforurensninger langs grensen mot Russland i Sør-Varanger startet i oktober 1988. Måleprogrammet omfatter luftkvalitet, meteorologiske forhold og nedbørkvalitet. I området måles de høyeste SO2-konsentrasjonene i Norge. Høyeste timemiddelkonsentrasjon i Svanvik i rapporteringsperioden var 598μg/m^3. Utslippene kommer fra de russiske smelteverkene i Nikel og Zapoljarnij.