Search

Aim Macroalgal habitats are believed to be the most extensive and productive of all coastal vegetated ecosystems. In stark contrast to the growing attention on their contribution to carbon export and sequestration, understanding of their global extent and production is limited and these have remained poorly assessed for decades. Here we report a first data-driven assessment of the global extent and production of macroalgal habitats based on modelled and observed distributions and net primary production (NPP) across habitat types. Location Global coastal ocean. Time period Contemporary. Major taxa studied Macroalgae. Methods Here we apply a comprehensive niche model to generate an improved global map of potential macroalgal distribution, constrained by incident light on the seafloor and substrate type. We compiled areal net primary production (NPP) rates across macroalgal habitats from the literature and combined this with our estimates of the global extent of these habitats to calculate global macroalgal NPP. Results We show that macroalgal forests are a major biome with a global area of 6.06-7.22 million km(2), dominated by red algae, and NPP of 1.32 Pg C/year, dominated by brown algae. Main conclusions The global macroalgal biome is comparable, in area and NPP, to the Amazon forest, but is globally distributed as a thin strip around shorelines. Macroalgae are expanding in polar, subpolar and tropical areas, where their potential extent is also largest, likely increasing the overall contribution of algal forests to global carbon sequestration. info:eu-repo/semantics/publishedVersion

Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har i perioden 2007-2010 finansiert Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Kartleggingen er basert på DNs håndbok 19-2001, revidert 2007. I denne rapporten ønsker faggruppen (Norsk institutt for vannforskning, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse) å fremme forslag til revidering av kriterier for verdisetting av marine naturtyper og nøkkelområder i henhold til kriterier gitt i DNs håndbok 19. Arbeidet har tatt utgangspunkt i et utvalg av kriteriesett gitt i DNs håndbok 19, og gir en diskusjon og forslag til en revidering av disse, basert på ny kunnskap som har kommet til gjennom kartleggingsarbeidet. Det har ikke vært mulig å teste de nye forslagene til reviderte kriterier til fulle, hverken med hensyn til gjennomførbarhet eller konsekvenser med hensyn til verdisetting i forhold til de tidligere kriteriene. Vi vil derfor understreke at dette er forslag til nye kriterier for verdisetting som fortsatt er under validering. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har for perioden 2007-2010 finansiert Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Kartleggingen er basert på en revidert utgave av DNs håndbok 19-2001, revidert 2007. Denne rapporten gir status for kartlegging av naturtyper og nøkkelområder for spesielle arter i perioden. Kartleggingen har foregått i Oslofjord-regionen, Agder-fylkene, Hordaland, Trøndelag og Troms for naturtypene Større tareskogsforekomster, Israndavsetninger, Bløtbunnsområder i strandsonen, Ålegrasenger og andre undervannsenger og Skjellsandforekomster og nøkkelområdene Østersforekomster, Større kamskjellforekomster og Gyteområder for fisk. Forekomster som kartlegges i programmet synliggjøres og gjøres tilgjengelig via DN sitt fagsystem Naturbasen (www.naturbasen.no). Direktoratet for Naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Tvedstrand kommune v/Asbjørn Aanonsen

Målet med dette prosjektet var å gi Fylkesmannen i Telemark en oversikt over annsynlig forekomst og utstrekning av bløtbunn og hardbunn i Telemark. I den anledning har NIVA utviklet GIS-kart for bløtbunnsområder ved ulike bølgeeksponeringsklasser og dybdeklasser, samt kombinert en romlig prediktiv modell for akkumulasjonsbunner med ulike skråningsgrader, dybdekategorier og klasser av bølgeekspoenering. Resultatene foreligger som jpg-figurer og shape-filer. Fylkesmannen i Telemark

Årsliste 2008 Denne rapporten er en delstudie, og flere rapporter om miljøtilstanden i Froan følger senere. Sjøbunnen i Froan ble undersøkt med et sedimentprofilkamera (SPI) som tar bilder og måler redokspotensial, hydrogensulfid og pH med elektroder i overgangssonen mellom vann og sedimenter. Vannkikkert og undervannskamera ble også benyttet til å kartlegge dekningsgraden av fintrådige alger, som er kjent for å respondere raskt på forhøyet næringsinnhold. Undersøkelsen ble konsentrert om de to oppdrettslokalitetene Sørøyflesa og Hallarøy. Området er generelt sterkt eksponert mot strøm og bølger og bunnen består for det meste av skjellsand, stein eller fjell. Lokaliteten ved Sørøyflesa var ikke i drift under feltarbeidet i august 2007. Bunnen var dominert av skjellsand og det ble ikke funnet spor etter avfall fra oppdrettsanlegg. Ved Hallarøy var det tre store, sirkelformete nøter med ca 1 800 tonn slaktemoden laks. Bunnen under dette anlegget var mer kupert og varierte fra fjell til skjellsand. Kameraet avdekket forekomster av surt, sulfidholdig organisk avfall i groper og mellom steiner på noen av stasjonene nærmest nøtene. Disse stasjonene ble prøvetatt med en liten van Veen-grabb, og materialet ble analysert for organisk karbon, nitrogen, fosfor, sink og kopper. Slik prøvetaking vil i større grad avdekke de dårligste enn de typiske bunnforholdene på lokaliteten. De samme stasjonene ble prøvetatt på nytt i januar 2008 etter at lokaliteten hadde ligget brakk siden utslakting i oktober 2007. Elektrodemålingene viste at forholdene, som forventet, hadde bedret seg fra august til januar. De kjemiske analysene av materialet innsamlet med grabben viste ingen klar bedring, men avdekket store variasjoner fra en prøve til en annen. I forhold til SFTs kriterier for fjord- og kystfarvann viste en prøve en konsentrasjon av kopper tilsvarende moderat tilstand, noe som ved langtidspåvirkning vil kunne potensielt ha stor effekt. De resterende åtte prøvene analysert for kopper og alle ni prøver analysert for sink var både i august 2007 og januar 2008 godt innenfor grenseverdien for bakgrunnstilstand. Bakgrunnstilstanden refererer til konsentrasjoner målt i eksponerte områder langs norskekysten. Frøya kommune

Gamle og nye utbredelsesdata på sukkertare (Saccharina latissima) fra Møre og Romsdal og ned til svenskegrensen er integrert i statistiske analyser (MaxEnt) og GIS. Resultatene er presentert i kart over referanseverdier på sukkertare, det vil si antatt utbredelse dersom området var i naturtilstand (uberørt). Kartene er gitt som sannsynlighet for tilstedeværelse og arealutbredelse av sukkertare. Resultatene har blitt tilrettelagt og kvalitetssikret for Norsk Naturindeks og gitt i form av regions-, fylkes- og kommunevise arealer. Totalt ble det estimert i underkant av 700 km2 sukkertarehabitat, fordelt på Skagerrak (litt over 100 km2), Nordsjøen (litt over 400 km2) og sørlige deler av Norskehavet (ca. 160 km2). Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Betydningen av marine naturtyper i å binde og pumpe CO2 fra atmosfæren og ned i havbunnen langs norskekysten er sannsynligvis stor. Rapporten sammenfatter dagens kunnskap om stående biomasse og potensial for ytterligere binding for sukkertare, stortare, tang og ålegras. Karbon lagres ved deponering av overskuddsproduksjon i sedimentene, og denne mengden kan økes ved potensiell økt utbredelse av tareskog som skyldes tilbakegang av kråkebolleutbredelsen og endrede eutrofi-/klimaforhold. Betydningen av taretråling for CO2-fangst og utbygging i strandsonen er sannsynligvis liten. Vi presenterer to scenarier for den kvantitative betydningen av sedimentering av partikulært organisk taremateriale, selv om faktiske data om denne potensielt store merverdien i CO2-regnskapet ikke finnes i dag. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Denne rapporten er utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning (DN) under prosjektet ”Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann”. Ved statistiske analyser og Geografiske Informasjonssystemer (GIS) viser vi her en metode for produksjon av arealrepresentative kart over referanseverdier. Vi har beregnet 5 ulike indekser: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’), artsrikhet (ES100), ømfintlighetsindeks (ISI) og Norsk kvalitetsindeks 1 og 2 (NQI1 og NQI2) basert på 30 års data fra Kystovervåkningsprogrammet og andre NIVA-prosjekter. Vi foreslår at resultatene fra dette prosjektet kan inngå i neste leveranse til naturindeksen. På bakgrunn av arbeidet vi har gjort i dette prosjektet vil vi sterkt anbefale å bruke samme eller lignende metodikk for utarbeidelse av referanseverdier med full geografisk og habitatspesifikk representativitet, der man har tilstrekkelig godt datamateriale. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Rapporten gir en oppsummering av kunnskapsstatus og forskningsbehov for tareskog og kråkeboller, basert på diskusjoner på en workshop med deltagere fra instituttsektoren (Norsk institutt for vannforskning, Akvaplan-niva, SINTEF og Havforskningsinstituttet), universiteter (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark), forvaltning (Direktoratet for naturforvaltning), Forskningsrådet og næring (FMC). Rapporten gir oversikt over kunnskapsstatus for tre hovedtema; 1) utbruddet av kråkeboller på 70-tallet og dagens situasjon, 2) hva vi trenger av kunnskap for å kunne forutsi den framtidige utviklingen av tareskog og kråkebollebeiting i Norge, og 3) anbefalte tiltak og undersøkelser på kort og lang sikt. Direktoratet for naturforvaltning. Kontaktperson: Ingrid Bysveen

Sukkertareprosjektet (2005-2008) har vært finansiert av Miljøvern­departe­mentet (MD) og ledet av Statens foru­rens­nings­tilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Prosjektets formål har vært å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare på kysten av Sør-Norge. Kartleggingen av ca 600 lokaliteter viser at sukkertareskogen er sterkt redusert eller mangler helt i fjorder og skjærgårdsområder på store deler av Sørlandet og deler av Vestlandet. På ytre, bølgeeksponert kyst vokser det fortsatt sukkertare (sammen med stortare), slik at bortfallet av sukkertare har skjedd på indre, bølgebeskyttet kyst. I tillegg til redusert geografisk utbredelse, er dybdeutbredelsen for sukkertare også redusert. Bortfallet av sukkertare i dag er anslått til 80 og 40 % i hhv. Skagerrak og Rogaland-Hordaland. Det er stor variasjon i tilstanden på Vestlandet undersøkt opp til Møre og Romsdal. Det er høyst sannsynlig et samspill mellom mange faktorer som er årsak til dagens tilstand. Høy sjøtemperatur i er den enkeltfaktor som kan ha forårsaket en plutselig, regional sukkertaredød i 1997, og slik sett kan klimaendring ha initiert et regimeskifte. Overgjødsling og avrenning fra land gir oppblomstring av trådalger, tilslamming og kystvannformørking, som er sannsynlig årsaker til manglende gjenvekst av sukkertare og vedvarende dårlig tilstand. Tilførsler av næringssalter om sommeren, når de naturlig er lite tilgjengelig (bundet opp i biomasse), forskyver balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger. Stor biomasse av trådalger hemmer taren. Grumsete vann, partikler og humus gir lyssvekning og tilslamming. Verditapet knyttet til tap av naturtype, biologisk mangfold, redusert rekreasjonsverdi og tapt produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet og tapt CO2-binding, utgjør store beløp. Tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter og organisk materiale, sammen med restaureringstiltak for å øke habitatdiversiteten som utplanting av sukkertare i kombinasjon med kunstige rev, mener vi kan snu den negative utviklingen og revitalisere en forringet kystsone. SFT

Årsliste 2007 The overall aim of the study was to investigate to what extent the distribution of L. hyperborea in Skagerrak has changed during the last 10-15 years. To do this, we first needed to test to what extent available data, i.e. data from the National monitoring program (KYO) are representative enough and could be used to for predicting spatial changes in the L. hyperborea distribution. Three models were compared. The first model, referred to as the “Full model”, included registrations from the National program for mapping of prioritised nature types, and 2004 data from KYO. The second model, called KYO 2004, used only recordings from KYO 2004. The third model using KYO data from 1995 was also compared to the other two. If the predictions from the KYO 2004 model were approximately similar to the predictions of the Full model, we would assume that comparing KYO models from different years would give information about temporal differences in the distribution of L. hyperborea. The results showed that there were generally larger differences in the prediction between the full model and the model including KYO data from 2004, than between the two KYO models including data from 1995 and 2004. The KYO models underestimated the distribution of kelp compared to the Full model. The data used in KYO models did not cover the whole exposure gradient which is the main reason for the less accurate predictions. While time series data from KYO represent a very important tool for monitoring community changes in the Skagerrak, they are not designed to analyse spatial changes in the distribution of species. To do so, specific monitoring programs are needed. Danish Fprest and Nature Agency (SNS)

Årsliste 2006 Et område på Mørekysten er valgt ut for beregning av effekter av taretråling basert på høstestatistikk, eksisterende kunnskap om tareskog og taretråling, og GIS baserte modeller for å beregne arealmessig utbredelse av tareskog. Beregnet innehold av tarebiomasse i området er langt over det som høstes totalt for hele landet. Den estimerte høsteeffektiviteten varierer mellom trålsonene og er avhengig av hvilke modellkriterier som blir brukt. For hele området er årlig høsteffektivitet beregnet til å ligge på noen få prosent av totalt stående tarebiomasse, men innen de områder og dybdeintervall der man antar at taren er størst og trålingen mest lønnsom vil gjennomsnittlig høsteffektivitet ligge mellom 9 og 18 %. Høsteeffektiviteten i enkelte soner er estimert til å være så høy som 40 %. Beregningene viser at innen de tareskogsområdene som direkte berøres av tråling vil taretrålingen redusere primær- og sekundærproduksjonen vesentlig. Primærproduksjonen blir redusert med ca 45 % og sekundærproduksjonen fra 70-98 %. I mengde innebærer dette en reduksjon på ca 50 000 tonn i primærproduksjonen og ca 10 000 tonn i redusert sekundærproduksjon. Men gitt det relativt lite arealet som sannsynligvis tråles (ca 7 km2) i forhold til tilgjengelig tareskogsareal (beregnet til ca 200 km2) blir den totale effekten sannsynligvis liten. Disse resultatene er representative for miljøforholdene og landskapstypen ved midt-Norge, som har optimale vekstforhold for stortaren. Andre områder som Rogaland og Hordaland har annen landskapstype, andre bunnforhold og andre miljøforhold enn det studerte området. Dette påvirker både vekstforholdene og utbredelsen til stortaren, samt hvor effektivt trålerne klarer å høste taren. I tillegg høstes taren oftere (hvert 4. år) i Rogaland enn andre steder langs kysten. Tilsvarende undersøkelser i disse områdene vil kunne vise regionale forskjeller i høsteeffektivitet og økologiske effekter av taretråling. Fiskeri- og kystdepartementet

Årsliste 2003 Innføringen av Vannrammedirektivet (VRD) medfører at Norges kystvann innen utgangen av 2004, skal deles inn i unike vanntyper etter gitte økologisk relevante kriterier. Denne typeinndelingen skal danne grunnlaget for overvåkning og fastsettelse av økologisk tilstand i vannforekomstene. Denne rapporten gir en evaluering av betydning og bruk av ulike fysiske og kjemiske faktorer for marin typifisering og presenterer et forslag til nasjonal typologi med 23 vanntyper fordelt på økoregionene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Økologisk status skal fastsettes ut fra avvik fra ren, uforstyrret naturtilstand. Metodikk for karakterisering og klassifisering av vannkvalitet er beskrevet og viser behov for utvikling av verktøy for biologisk klassifisering. Referansetilstanden skal i den grad det er mulig bygge på et nettverk av referansestasjoner med høy status, som også viser tillatt variasjonsbredde for den enkelte vanntype. Kart med stasjonsoversikter og foreslåtte referanseområder er vedlagt. Utkast til faktaark for utvalgte vanntyper er vedlagt. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Este artículo contiene 10 páginas, 10 figuras., As habitat mapping is crucially important for developing effective management and restoration plans, the aim of this work was to produce a census of available map resources at the European scale focusing on: a) key marine habitats; b) degraded habitats; c) human activities and pressures acting on degraded habitats, and d) the restoration potential of degraded habitats. Almost half of the 580 map records were derived from grey literature and web resources but contained no georeferenced files for download, thus limiting further use of the data. Biogeographical heterogeneity was observed and varied between the type and quality of information provided. This variability was mainly related to differences in research efforts and stakeholder focus. Habitat degradation was assessed in only 28% of the map records and was mostly carried out in a qualitative manner. Less than half of the map records included assessments on the recovery/restoration potential of the degraded habitats, with passive restoration by removal of human activities being the most commonly recommended measure. The current work has identified several gaps and challenges both in the thematic and geographic coverage of the available map resources, as well as in the approaches implemented for the harmonized assessment of habitat degradation. These should guide future mapping initiatives in order to more comprehensively support and advise the marine habitat restoration agenda for better meeting the objectives set in relevant policy documents and legislative acts in Europe., This research has received funding from the European Union’s Horizon 2020, research and innovation programme under grant agreement No 689518 (MERCES: Marine Ecosystem Restoration in Changing European Seas). TM was supported by Program Investigador FCT, Portugal (IF/01194/2013).

A comprehensive expert consultation was conducted in order to assess the status, trends and the most important drivers of change in the abundance and geographical distribution of kelp forests in European waters. This consultation included an on-line questionnaire, results from a workshop and data provided by a selected group of experts working on kelp forest mapping and eco-evolutionary research. Differences in status and trends according to geographical areas, species identity and small-scale variations within the same habitat where shown by assembling and mapping kelp distribution and trend data. Significant data gaps for some geographical regions, like the Mediterranean and the southern Iberian Peninsula, were also identified. The data used for this study confirmed a general trend with decreasing abundance of some native kelp species at their southern distributional range limits and increasing abundance in other parts of their distribution (Saccharina latissima and Saccorhiza polyschides). The expansion of the introduced species Undaria pinnatifida was also registered. Drivers of observed changes in kelp forests distribution and abundance were assessed using experts' opinions. Multiple possible drivers were identified, including global warming, sea urchin grazing, harvesting, pollution and fishing pressure, and their impact varied between geographical areas. Overall, the results highlight major threats for these ecosystems but also opportunities for conservation. Major requirements to ensure adequate protection of coastal kelp ecosystems along European coastlines are discussed, based on the local to regional gaps detected in the study. Project TETRIS (PRIN 2010-2011, MIUR)