Search

Naturbasert reiseliv vokser raskt på verdensbasis, men kunnskapen om spesielt tilbydersida er mangelfull - så også i Norge. Rapporten er en del av «Forskningsprosjektet Naturbasert reiseliv. Bedrifter, kompetanse og rekruttering» der hovedmålsettingen er å frambringe ny kunnskap og statistikk om naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Formålet med denne rapporten er å dokumentere metoden vi har brukt for å identifisere naturbaserte reiselivsbedrifter og utsendelse av spørreundersøkelsen. Videre gir vi en oversikt over svarfordeling og hovedresultater fra enkeltspørsmålene i spørreundersøkelsen. For øvrige resultater og analyser vises publikasjonsoversikten i kommende sluttrapport. Vi definerte naturbaserte reiselivsbedrifter som «kommersielle foretak som mot betaling tilbyr aktiviteter eller opplevelser i naturen». Første steg i prosessen var å lage en database/liste over naturbaserte reiselivsbedrifter registrert i Norge. Dette ble gjort ved kontakt mot og hjelp av turistinformasjonskontorer, supplert og kvalitetssikret ved søk på internettsider. En spørreundersøkelse sendt per e-post våren 2013 ga 684 svar av et gyldig utvalg på 1785. En svarprosent på 38,3. En ikke-svarundersøkelse ga grunn til å tro at reel svarprosent ligger rundt 50 % fordi det nok blant ikke-svarerne ligger en del nedlagte bedrifter og bedrifter som ikke samsvarer med vår definisjon. I vår studie har vi anslått antallet naturbaserte reiselivsbedrifter (NBRB) som er bedriftsregistrert i Norge til mellom 2000 og 3000 bedrifter. Disse bedriftene er gjennomgående små, oftest med 1-3 årsverk innen naturbasert reiseliv, og har gjennomsnittlig omsetning fra NBR på ca. 1 million kroner. Beløpet utgjør ca. halvparten av deres totalomsetning fra samtlige næringsaktiviteter. Over halvparten av bedriftene definerer seg til å være i en oppstarts- eller vekstfase. Bedriftene uttrykker generelt sett at omsetning og lønnsomhet har økt siste 3 år. Likeledes er de optimister og tror på økt lønnsomhet for kommende 3 årsperiode. Utbudet av aktiviteter er stort og variert. Fiske er det vanligste produktet og tilbys i en eller form av 64 % av alle bedrifter. Også vandring (inkl. fotturer/toppturer) er særdeles (62 %) vanlig. Dernest følger i synkende rekkefølge sykling, jakt, andre aktiviteter på ferskvann (kano, kajakk, robåt etc.), båtsightseeing (/fjordcruiser/havrafting), overnatting knyttet direkte til naturopplevelsen, naturfoto, fuglekikking, turridning med hest, og andre aktiviteter i/på saltvann (eks. kajakk, seiling, kano). Bedriftene prioriterte samtlige livsstils- og bærekraftmotiver høyt og som klart viktigere enn inntektsmålsettinger i sitt arbeid med naturbasert reiseliv. Personlige egenskaper var ansett som de viktigste suksessfaktorene. «Erfaring» ble ansett som avgjørende og viktigste faktor for å nå virksomhetens målsettinger. De mest avgjørende hindringene eller flaskehalsene for bedriftene ble ansett å være forhold som lå utenfor bedriften, slik som «eksterne restriksjoner» i form av lovverk, reguleringer, myndighetsutøvelse og andre grunneiere. Viktigste kompetanseområder for å nå bedriftsmålsettingene var «økonomi, markedsføring, salg» og «produktutvikling, kreativitet». Mer turismeorientert kompetanse som «guiding, formidling», «språk», og «naturforvaltning, naturkunnskap» skåret også relativt høyt. Halvparten av bedriftene er ikke med i noen bransje-/nettverksorganisasjon, noe som trolig 7 gjenspeiler at de er små, men også at mange bedrifter nok føler at de står på siden av det tradisjonelle reiselivet. En betydelig andel av bedriftene (20-38 %) som deltok i undersøkelsen har aktivitet i nasjonalparkområder. To av tre nasjonalparkbedrifter brukte også nasjonalparkstatusen i egen markedsføring. I gjennomsnitt mener bedriftene at forvaltningen i for liten grad legger til rette for at reiselivsutvikling kan skje i og omkring nasjonalparkene. Etter det vi kjenner til er denne studien den mest omfattende kartleggingen av tilbyderne i det naturbaserte reiselivet (NBR) i Norge. Naturbasert reiseliv favner videre enn det hva som ofte kalles tradisjonelt reiseliv i og med at berøringsflatene er så tydelig og mange, mot eksempelvis eiendomsforhold, allemannsrett, annen utmarksbruk, arealplanlegging, landbruk, naturforvaltning og friluftsliv. Disse sammenhengene gjør at NBR byr på mange utfordringer både fra et næringsutviklingsperspektiv men også sett fra naturforvaltningen. Den nye kunnskapen og økte forståelsen som undersøkelsen har gitt mener vi kan bidra til bærekraftig utvikling og innovasjon i det naturbaserte reiselivet i Norge. Spesielt bør man merke seg at det er mange relativt nyetablerte bedrifter, de har gjerne næringsinntekt utover reiselivet, stor framtidstro, til dels store sesongvariasjoner og få årsverk per bedrift. Reiselivsstrategien har et mål om helårs arbeidsplasser. Der er ikke det naturbaserte reiselivet per i dag. Videre undersøkelser bør se nærmere på om bedriftene selv ønsker helårsdrift eller om dagens drift er en optimal situasjon.

Fiske, P., Baardsen, S., Stensland, S., Hvidsten, N.A. og Aas, Ø. 2012. Sluttrapport og evaluering av oppleieordningen i Trondheimsfjorden. (Korrigert versjon av NINA Rapport 546) - NINA Rapport 854. 70 s. Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden utgjør et av verdens viktigste områder for villaks. Mellom 20 000 og 100 000 laks går hvert år inn fjorden og opp i elvene for å gyte. Om lag 25 - 30 000 personer fisker etter laks i dette området hver eneste sesong. De fleste fisker i elvene, men det er også et betydelig sjølaksefiske i fjorden. Fordi laksen skaper større økonomiske ringvirkninger i sportsfisket i elvene enn i sjølaksefisket i fjorden, var det i perioden 2005 til 2009 en avtale mellom rettighetshavere i elv og sjø som innebar at majoriteten av sjølaksefiskerne avstod fra å fiske mot en avtalt økonomisk kompensasjon. Tanken bak avtalen var at redusert sjølaksefiske ville gi økt oppgang i elvene med gevinster både for lokaløkonomien og laksebestanden. Målet med denne rapporten er å rapportere resultatene fra evalueringen av avtalen. Avtalen har medført at oppgangen av laks i elvene har økt med mellom 15 og 49 tonn per år. Fangstene har gått opp betydelig sammenlignet med om laksefisket i sjøen hadde vært på samme nivå som før. Beskatningsraten (dvs andelen) av laksen som fanges i elvene har også gått ned. Gytebestanden i elvene har økt med mellom 0,4 og 1,2 egg per m2. Dette utgjør et betydelig tilskudd til gytemålene for elvene, som ligger mellom 2 og 4 egg per m2 i elvene i Trondheimsfjorden. Avtalen har derfor både bedret fisket i elvene og styrket laksebestandene. Den lokaløkonomiske betydningen av laksefisket i prosjektområdet er betydelig. Våre overslag tyder på at den kapitaliserte nåverdiene av samlede etterspørselsvirkninger og verdiskaping er på henholdsvis 6 og 2,3 milliarder kr. Dette er verdien av å fortsette dagens laksefiske i prosjektområdet i all framtid. I tillegg kommer årlige sysselsettingsvirkninger på minimum 83 årsverk. Resultatene tydet også på at alle parter vant økonomisk på oppleieordningen. Den medførte en årlig etterspørselsøkning rundt elv og fjord på om lag 33 millioner kr. Tilhørende økt verdiskaping var på ca 22 millioner kr pr år. I et bestandsmessig og lokaløkonomisk perspektiv var avtalen gunstig for alle partene i avtalen. Mens sportsfiskerne har vært positive til svært positive til ordningen, har det vært langt mer variasjon i synet på avtalen både blant elveeierne og sjølaksefiskerne. Ulikheter i synet på verdien av avtalen samt endringer i ytre forhold omkring lakseforvaltningen er trolig hovedårsaken til at det ikke var grunnlag for en ny avtale etter 2009. NØKKELORD : lakseforvaltning, beskatning, private avtaler, økologisk, sosial og økonomisk bærekraft, salmon management, harvest regulation, private agreements, ecologic, social and economic sustainability

The principal objective of this work was to develop market competence and more efficient trade mechanisms in the Norwegian roundwood markets. The standard delivery contract covers about 90% of the traded roundwood volume in Norway. Information about the functioning of this contract was gathered by interviewing market agents, studying their homepages and arranging a workshop. This information was then used to contrast the standard delivery contract with a set of rules designed for best practice contracting, while at the same time taking into account that most of the roundwood sales are organised by cooperatives. Improvements of the contract are suggested.

I 2005 kom Stortinget med en anmodning til Regjeringen om å legge fram nasjonale strategier for økt avvirkning. Landbruks- og matdepartementet (LMD) signaliserte i budsjettforslaget for 2006 at de ville komme tilbake til Stortinget med en slik strategi i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) fi kk ansvaret med å utarbeide dette kunnskapsdokumentet med innspill fra skognæringen og skogforvaltningen. Institutt for naturforvaltning (INA) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært en sentral bidragsyter i dette prosjektet. […]

The primary objective of the paper was to analyse how marginalisation affects profit efficiency, a secondary to identify and analyse some other possible inefficiency factors. In order to do this we estimated a translog restricted profit frontier function with an integrated inefficiency module. An unbalanced panel of 2161 observations of active Norwegian forest owners over the years 1991-2004 was used. The more marginal forestry income becomes the forest owner. Efficiency differences are likely to be caused by different information levels. The average forest owner could potentially increase his profit by 7.7% by catching up with the front. We suggest lease contracts as a policy means to ensure efficient timber supply with requiring much attention from the forest owner.

The principal objective of this work was to develop market competence and more efficient trade mechanisms in the Norwegian roundwood markets. The standard delivery contract covers about 90% of the traded roundwood volume in Norway. Information about the functioning of this contract was gathered by interviewing market agents, studying their homepages and arranging a workshop. This information was then used to contrast the standard delivery contract with a set of rules designed for best practice contracting, while at the same time taking into account that most of the roundwood sales are organised by cooperatives. Improvements of the contract are suggested.

The primary objective of the paper was to analyse how marginalisation affects profit efficiency, a secondary to identify and analyse some other possible inefficiency factors. In order to do this we estimated a translog restricted profit frontier function with an integrated inefficiency module. An unbalanced panel of 2161 observations of active Norwegian forest owners over the years 1991-2004 was used. The more marginal forestry income becomes the forest owner. Efficiency differences are likely to be caused by different information levels. The average forest owner could potentially increase his profit by 7.7% by catching up with the front. We suggest lease contracts as a policy means to ensure efficient timber supply with requiring much attention from the forest owner.

The overall goal of the thesis is twofold. First, it aims to increase knowledge of aesthetics in nature-based tourism and to develop certain aesthetic dimensions in such a context. Second, it aims to increase knowledge of how these aesthetic dimensions influence the variables satisfaction, positive emotions, and customer loyalty. To achieve this, aesthetics in general and aesthetic dimensions in particular in nature-based tourism are explored in four papers. The methods used for data collection are qualitative interviews and a survey. The dissertation opens up the research area with regard to nature-based tourism and the influence of aesthetic dimensions. This is one of the first systematic studies, which contributes to developing research-based knowledge of the role aesthetic dimensions play in nature-based tourists’ behaviour. Specifically, the dissertation offers three main contributions to nature-based tourism research. First, the thesis presents the concept of aesthetics from different theoretical perspectives, and empirical data from key informants’ and tourists’ understandings of central aesthetic dimensions. One of the main findings is that aesthetic qualities of nature-based destinations go beyond the visual aspects and engage all the senses. Tourists are actively sensing the overall environment, including the man-made and natural environment. Furthermore, both key informants and tourists mentioned the four aesthetic dimensions “harmony”, “variation/contrast”, “scenery/viewing”, and “genuineness”. In addition, key informants emphasized “art/architecture” and tourists emphasized “cleanliness”. The findings reveal that the dimensions “harmony” and “genuineness” are especially important for the man-made environment in nature, while the dimensions “variation/contrast” and “scenery/viewing” are important for the natural environment. The findings confirm universal patterns of aesthetics from theoretical perspectives on how “scenery” contributes to understanding the environment, and how “variation” relates to the degree of complexity (e.g., boring or chaotic). The findings also confirm previous empirical studies in tourism that emphasize “harmony”, “scenery”, and “cleanliness”. “Genuineness” is an interesting finding with regard to the man-made environment in nature. Second, the thesis contributes to furthering our understanding of the effects of aesthetic dimensions on tourists’ satisfaction with and loyalty to nature-based experiences. The findings demonstrate that tourists’ evaluations of the dimensions “scenery/viewing”, “harmony”, and “genuineness” affect their satisfaction with the scenic road positively, and that satisfaction has a direct influence on both the intention to recommend, the intention to revisit the scenic road and to visit similar roads. However, only the aesthetic dimensions “genuineness” and “cleanliness” have a direct effect on the intention to revisit the scenic road, and indicate at more complex explanatory pattern for the intention to recommend. Finally, the thesis also contributes to expanding our understanding of the relationship between aesthetic dimensions, positive emotions, and loyalty. The findings reveal that tourists’ evaluations of the aesthetic dimensions “scenery/viewing”, “cleanliness”, and “genuineness” have significant effects on positive emotions towards the scenic road. Positive emotions have direct effects on both the intention to recommend, the intention to revisit the scenic road and to visit similar roads. Moreover, the aesthetic dimension “scenery/viewing” has a direct effect on the intention to recommend, and “cleanliness” has a direct effect on the intention to visit similar roads. The main contribution of the thesis is thus not to the depth of the century-long aesthetic discussion and research in general, nor is it to aesthetic notions regarding landscape preferences, where a substantial body of literature exists. Rather, it is first of all about the role different aesthetic dimensions play in tourists’ satisfaction, positive emotions, and loyalty intentions with regard to the overall environment at a nature-based destination. The findings have practical implications for nature-based destination management, and marketing and development processes. One example is the importance for managers to develop attractive value propositions (in networks with other providers at the destination) by emphasizing the six aesthetic qualities that go beyond the visual aspect and engage all the senses, and thus adding customer value. This can maximize the tourists’ opportunities to enjoy pleasurable experiences within the overall environment at a nature-based destination, e.g., a scenic road. Furthermore, new market knowledge about aesthetic qualities must continuously be structured, and interpreted into shared understandings among tourist providers and nature-based tourist organizations. This is especially important in development and innovation processes, thus leading to a competitive advantage for nature-based destinations. The thesis also opens up some of the areas for future research on the role of aesthetics in man-made environments (in addition to the natural environment) in nature-based tourism. When most of the other variables are similar, aesthetic dimensions or qualities may make a difference to a nature-based tourist product’s performance, and thus provide that competitive edge.

Det har kommet veldig mange flere turister til Norge de senere årene, noe mange destinasjoner har merket godt. Reiselivsutvikling har alltid effekter for det lokalsamfunnet det foregår i, både positive og negative effekter. Dette mastergradsarbeidet har som mål å belyse hvordan Odda har blitt påvirket av turisme sosialt, miljømessig og økonomisk. Kobro et al. (2013) har skrevet om turismeutvikling og hvilke effekter det kan ha for lokalsamfunn, og oppgaven støtter seg mye på dette arbeidet. I Odda har det kommet mange flere turister de senere årene for å oppleve den spektakulære utsikten og turen opp til Trolltunga. Her har også turismen ført med seg positive og negative effekter. Oppgaven bruker intervju og lokaløkonomisk analyse som metoder og undersøker hvordan turismen har påvirket Odda sosialt, miljømessig og økonomisk. Resultatene fra intervjuene viser at det generelt er en veldig positiv holdning til turistene i Odda. Det påpekes at det er fint med mer liv i sentrum og at bedriftene går bedre på grunn av turismen. I tillegg er det naturområder som har blitt mer tilgjengelige etter økningen i turister. De negative effektene fra reiselivet dreier seg hovedsakelig om områdene rundt Trolltunga og omhandler forsøpling og avføring langs stien. I tillegg dras det frem effekter i sentrum som villcamping, og konsekvensene av det. Den tydeligste positive effekten informantene beskriver er at Odda har fått en bedre selvfølelse, eller syn på seg selv etter økningen i antall turister. Dette innebærer at Oddingen har større tro på hjemstedet sitt, det oppfattes som vakrere og et mer attraktivt sted å være. Den lokaløkonomiske analysen baserer seg på anerkjente metoder for å beregne lokaløkonomiske virkninger og effekter. Analysen baseres på forbrukstall som Petter Dybedal (2016) har regnet ut for Hol kommune i 2014. Tallene antas å være sammenliknbare med forbrukstallene som er reelle for Odda. I den økonomiske analysen bekreftes oppfatningen om at det går bra økonomisk for bedriftene i Odda. Verdiskapningen per år fra reiselivsnæringen i Odda har økt med hele 23 millioner kroner fra 2012 til 2017. Den økte verdiskapningen bidrar til investering i infrastruktur og styrker oppfatningen om at samfunnet har fått en bedret selvfølelse. Det er en oppfatning om at den økte turismen har medført flere positive enn negative effekter for lokalsamfunnet Odda. Allikevel ser man at det eksisterer utfordringer knyttet til bruk av naturområder, dette er noe planleggere må ta hensyn til for ikke å forringe ressursene reiselivet er bygget på. In recent years there have been coming a lot more tourists to Norway. Tourism development always has effects for the local community in which it takes place, both positive and negative effects. This master's thesis aims to illustrate how Odda has been influenced by tourism socially, environmentally and economically. Kobro et al. (2013) has written about tourism development and what effects it can have on local communities, and this thesis relies a lot on this report. In Odda, there have been much more visitors in recent years that come to experience the spectacular view and hike to Trolltunga. Tourism has brought positive and negative effects to this area. The thesis uses interview and local economic analysis as methods and examines how tourism has influenced Odda socially, environmentally and economically. The results from the interviews show that it is generally a positive attitude towards the tourists in Odda. It is pointed out that it is nice to have more people in the city center and that businesses are managing better because of tourism. In addition, there are natural areas that have become more accessible after the increase in tourists. The negative effects of tourism are mainly around the areas by Trolltunga and relate to littering and stool along the path. In addition, effects in the center of Odda are highlighted as “wild-camping” and the consequences of it. The biggest positive effect is that Odda has gained a better self-esteem, or self-worth after the increase in number of tourists. This means that the locals have more faith in their home, it is perceived as more beautiful and a more attractive place to be. The local economic analysis is based on recognized methods for calculating local economic effects. The analysis is based on consumption figures that Petter Dybedal (2016) has calculated for Hol Municipality in 2014. The figures are assumed to be comparable to the consumption figures that applies for Odda. The economic analysis confirms the perception that it is going well for the companies in Odda. The added value per year from the tourism industry in Odda has increased by a total of NOK 23 million from 2012 to 2017. The increased added value contributes to investment in infrastructure and reinforces the perception that the community has improved self-esteem. There is a perception that the increased tourism has resulted in more positive than negative effects for the local community Odda. Nevertheless, there are challenges associated with the use of natural areas, which are something planners must consider in order not to detract from the resources the tourism is built on. M-REIS

Denne studien undersøker hvordan det lokale jordbruket og bonden kan bli veien til en bærekraftig samfunnsutvikling i Luster kommune. Bakgrunnen for studien er de globale klima- og miljøproblemene, og behovet for selvforsyning av mat og matsikkerhet, og en bærekraftig samfunnsutvikling. Hovedformålet med studien har vært å lære mer om landbruket i Norge, og søke å forstå mer av det rommet som tilsynelatende er et avvik mellom status i dag og behovet for fremtiden når det gjelder lokal matproduksjon, i lys av den negative trenden med gårdsbruk som går ut av drift og migrasjon fra landsbygda. Studien har en sosialkonstruktivistisk tilnærming, og bygger på deltakende observasjon og dybdeintervjuer med bønder i Luster kommune og representanter for landbruksforvaltningen. Analysen er basert på Dag Jørund Lønning sin teori om nyskaping og Willy Martinussen sin vilkårsanalyse, for å undersøke bondens handlingsrom. Drøftingen viser at motivasjon, nettverk og rammevilkår er henholdsvis sporer og føringer for bondens handlingsrom, og er avgjørende for bondens valg og handlinger. I Luster er bondens motivasjonsgrunnlag begrenset av mulighetsstrukturer knyttet til geografi/topografi, politiske og økonomiske rammevilkår, som utgjør en overvekt i bondens handlingsrom. Konklusjonen basert på vilkårsanalysen er at «jordbrukets tredemølle» tilsynelatende vil tilskynde en prosess hvor gårdsbruk og jordbruksareal går ut av drift i Luster kommune, uten en revitalisering av landbruket. Empirien tyder på at en svekkelse av landbruket i Luster vil være drivende for den generelle samfunnsutviklingen i enkelte bygder, i negativ retning. Det finnes grunnlag for å foreslå en hypotese, om at økonomisk vekst som styringsmål innenfor den moderne økonomien er den egentlige årsaken til at landbruket i distriktene svekkes. Det kan se ut som at politikere dermed tvinges til å drive en politikk i markedsliberalistisk retning, for å tilrettelegge for vekst i økonomien, en utvikling som opprettholdes av et epistemisk samfunn. Den norske landbruksmodellen ser ut til å være truet av en videre utvikling i markedsliberalistisk retning, og det kan føre til at målet om landbruk i hele landet ikke er realiserbart. Det foreslås tre alternative muligheter eller scenarier, for at jordbruket kan holdes i hevd eller revitaliseres i Luster. Den ene muligheten er at staten endrer sin oppfatning om landbruket, og dets betydning for samfunnsutviklingen, og dermed stimulerer jordbruket i Luster positivt. En annen mulighet er at bøndene selv tar skjeen i egen hånd, går inn i «modus aktiv», og etablerer «nettverket som organisasjons- og kommunikasjonsmodell» for å skape endring i det etablerte regimet, for eksempel basert på Lønning og Lysons teorier. Den tredje muligheten innebærer en kombinasjon av de to første, og vil antakelig være optimalt både for bonden og samfunnet. Det vil si at staten stimulerer jordbruket i Luster positivt, samtidig som bøndene endrer det etablerte regimet, gjennom et samarbeid om nyskaping. Kombinasjonsbonden har stått sterkt i Luster, og småbruksstrukturen er i stor grad holdt i hevd, noe som ser ut til å møte klima- og miljøproblemene på en god måte. Derfor foreslås det at småbruket og kombinasjonsbonden anerkjennes, slik at denne naturlige muligheten til å opprettholde selvforsyningssystemet ivaretas. This study investigates how the local agriculture and the farmer can be the way to sustainable community development in Luster municipality. The global climate and environmental problems, and our need of self-sufficiency of food and food safety, and sustainable community development, constitutes the background of the study. The main objective has been to learn more about agriculture in Norway, and seek to understand more of an issue which apparently is a deviation between today's status and the need for the future in terms of local food production, in view of the negative trend of farms that are running out of operation and migration from rural areas. The study has a social constructivist approach, based on participatory observation and in-depth interviews with farmers in Luster municipality and representatives of the agricultural management. The analysis is based on Dag Jørund Lønning’s theory of innovation and Willy Martinussen’s conditions analysis, to investigate the farmer’s choices of action. The discussion shows that motivation, network and framework conditions are traces and guidelines for the farmer, and are decisive for the farmer’s choices and actions. In Luster, the farmer’s motivation base is limited by opportunity structures related to geography / topography, political and economic framework conditions, which constitute the limits of the farmer’s choices of action. The conclusion based on the conditions analysis is that the “agricultural treadmill” apparently will encourage a process where farms and farmland go out of service in Luster municipality, unless the agriculture is revitalized. Empirical evidence suggests that a weakening of agriculture in Luster will be driving the general societal development in some rural areas, in a negative direction. There are grounds for proposing a hypothesis that the real cause of the weakening of the agriculture in rural districts is economic growth as a steering objective within the modern economy. Consequently, it may seem that politicians are forced to pursue a policy in a market-liberal direction to facilitate growth in the economy, a development maintained by an epistemic community. The Norwegian agricultural model appears to be under threat of further development in a market-liberal direction, and the goal of agriculture throughout the country may not be realizable. Three alternatives or scenarios are suggested for agriculture to be maintained or revitalized in Luster. One possibility is that the state changes its perception of agriculture and its importance to the community development, thereby stimulating agriculture in Luster positively. Another possibility is that the farmers themselves enter into "active mode", and establish “the network as organizational and communication model” to create change in the established regime, for example based on theories of “Lønning” and “Lyson”. The third possibility involves a combination of the first two, and will probably be optimal for both the farmer and the community. That is, the state stimulates agriculture in Luster positively, while the farmers change the established regime through cooperation on innovation. Part time farming has been a tradition in Luster, and the small-scale farming structure has been largely maintained, which seem to meet the climate and environmental problems in a good way. Therefore, it is proposed that the small-scale and part time farming should be recognized so that this natural opportunity to maintain the self-sufficiency system is safeguarded. M-REIS

With the increasing focus on aesthetic experiences and symbolic values of products and services, this thesis addresses central aesthetic dimensions in nature-based experiences, and how they are linked to tourist behaviour. It empirically investigates the multidisciplinary concept of aesthetics from both key informants’ and customers’ perspectives. In particular, the thesis extends previous research by focusing on the man-made environments in nature areas. The overall goal of this thesis is twofold. First, it aims to gain knowledge of central aesthetic dimensions in nature-based tourism. Second, it aims to gain knowledge of how these aesthetic dimensions influence the variables satisfaction, positive emotions, and customer loyalty. To achieve these aims, the concept of aesthetics as a phenomenon is explored in four papers. The methods used for data collection are interviews and a survey in a nature-based context. The dissertation opens up the research area with regard to aesthetics and behaviour in naturebased tourism. This is one of the first systematic studies, which contributes to develop researchbased knowledge of the role aesthetic qualities play in the tourists’ preferences. Specifically, the dissertation offers three main contributions to tourism research. First, the thesis presents key informants’ and tourists’ understandings of central aesthetic dimensions that may influence tourists’ satisfaction and positive emotions from nature-based experiences. One of the main findings is that both key informants and tourists mentioned the four aesthetic dimensions “harmony”, “variation/contrast”, “scenery/viewing”, and “genuineness”. In addition, key informants emphasized “art/architecture” and tourists emphasized “cleanliness”. The findings show that the dimensions “harmony” and “genuineness” are especially important for the manmade environment, while the dimensions “variation/contrast” and “scenery/viewing” are especially important for the natural environment. The thesis also contributes to furthering our understanding of the effects of aesthetic dimensions on tourists’ satisfaction with and loyalty to nature-based experiences. The findings demonstrate that tourists’ evaluations of the dimensions “scenery/viewing”, “harmony”, and “genuineness” affect their satisfaction with the scenic road positively, and that satisfaction has a direct influence on both the intention to recommend and the intention to revisit the scenic road and to visit similar roads. Furthermore, only the aesthetic dimensions “cleanliness” and “genuineness” have a direct effect on the intention to revisit the scenic road. Finally, this thesis also contributes to expanding our understanding of the relationship between aesthetic dimensions, positive emotions, and loyalty. The findings reveal that tourists’ evaluations of the aesthetic dimensions or qualities “scenery/viewing”, “cleanliness”, and “genuineness” have significant effects on positive emotions towards nature-based experiences. Positive emotions have direct effects on both the intention to recommend and the intention to revisit the scenic road and to visit similar roads. Moreover, the aesthetic dimension “scenery/viewing” has a direct effect on the intention to recommend the scenic road, and “cleanliness” has a direct effect on the intention to visit similar roads. The findings also have practical implications. For example, they suggest the importance for managers to develop attractive value propositions by emphasizing aesthetic qualities, and thus adding customer value. Furthermore, new market knowledge must be structured, and interpreted into shared understandings among tourist providers and nature-based tourist organizations. This is especially important in development and innovation processes, thus leading to a competitive advantage for nature-based destinations. The thesis also opens up some of the areas for future research on man-made environments in addition to the natural environment in nature-based tourism. When most of the other variables are similar, aesthetic dimensions or qualities can make a difference to a nature-based tourist product’s performance, and can therefore provide that competitive edge.

Angling for Atlantic salmon (Salmo salar L.) is a popular recreational activity and provides income for Norwegian landowners holding fishing rights. Abundance and distribution of salmon have however declined markedly during the last 30 years. The recreational salmon fishery is a highly interesting meeting place for natural resources management, delegation of rights and responsibilities, and economic development in rural areas. Landowners are key actors in this regard by having a wide range of roles being farm owners, holders of fishing rights, suppliers of angling, tourist hosts, owners and managers of salmon habitat, and comanagers of salmon stocks through statuary river owner organizations. Landowners have limited angling tourism resources, and share salmon management responsibilities, making collective-action by the landowner group important. The recreational salmon fishery which both salmon and landowners are parts of can be viewed as a social-ecological system where there is reciprocity between salmon as a resource and landowners regarding angling tourism,management and conservation of salmon stocks. The main objectives of the thesis were 1) to identify constraints and 2) make recommendations about management of salmon stocks and development of angling tourism in Norway with an emphasis on private small scale landowners. Secondary objectives were to: a) reveal landowners’ objectives and which variables influence these objectives; b) analyze landowners’ profit efficiency; c) analyze risk sources in angling tourism and landowners’ risk management strategies; d) identify different types of landowners, their priority of management actions to strengthen salmon stocks and attitudes to river owner organizations’ work. The objectives were addressed through a study of the recreational salmon fishery in four major salmon rivers in the Trondheim fjord region of mid-Norway. Empirical results were based on a postal questionnaire survey sent landowners in the Gaula, Orkla, Stjørdal and Verdal rivers. Data analyses included use of multiple regressions, factor analysis, binary logistic regression, cluster analysis, and a stochastic profit frontier function. The study revealed a heterogeneous landowner group regarding quality of the fishing rights, farm and landowner characteristics, and objectives about the fishing right. Heterogeneity is generally a problem for cooperation and coordination. Several distinct landowner types were identified: the passive owner, the recreationist, the multiobjective owner, and the economist. Marginalization of angling income reduces profit efficiency in supply of angling tourism. The ongoing trend with more landowners taking off-farm work or not living on the farm may lead to future landowners emphasizing the recreational function of the fishing right and other farm resources rather than the business function. Thereby, profit efficiency would decrease and less fishing could be available for anglers and have consequences for rural tourism. Policies should therefore facilitate development of specialized fishing tourism enterprises by making it easier to rent and acquire fishing rights. Thus could be done by e.g. legislating a minimum period for lease of rights. Mandatory organization of landowners in river owner organizations and introducing a minimum size for beats could also reduce some of the problems caused by heterogeneity in the landowner group. Reduced angling season and changes in strength of salmon runs salmon were seen as having the largest impact on future income from salmon angling tourism. Measures to strengthen salmon stocks might therefore be the most important measure to promote angling tourism, as this ensures that angling can take place and reduces landowners’ investment risk. Landowners used a multiple of strategies to secure household income. Salmon related strategies were least important probably because of the overall limited profit from angling (average NOK 30,000 per landowner), and the top risk sources being beyond individual landowner control. Reduce problems from salmon farming and stop the spread of the Gyrodactylus salaris (Malmberg) parasite were seen as the biggest threats to salmon stocks. The river owner organizations have little influence over unfavorable conditions in the ocean. Landowners could maximize natural smolt production in the rivers to mitigate these effects and show that they take their share of salmon conservation. Management of habitat and regulation of the fishery to ensure enough spawners are key issues. The high priority of stocking and low priority of catch and release show the apparently irrationality of landowners in prioritizing management actions to secure stocks. This demonstrates a need for knowledge building in the landowner group and for improved communication between scientists, government, river owner organizations and landowners about the effects of stocking and other management actions. The many landowners being negative to the net fishery lease might be due to a lack of information from the river owner organization but also the unfamiliarity with paying for conservation, a concept being new for landowners that historically may have taken salmon for granted. The results from this study might be useful also for understanding how landowners view other natural resources on their farm and the effects on resource management, conservation and economic development. Sportsfiske etter laks (Salmo salar L.) er en populær fritidsaktivitet og skaffer også inntekter for norske fiskerettshavere (elveeiere). Mengden og utbredelsen av laks har imidlertid gått merkbart ned de siste 30 år. Laksefiskeriet er en svært interessant arena i skjæringspunktet mellom naturforvaltning, delegering av rettigheter og plikter, og næringsutvikling i distriktene. Elveeierne er nøkkelpersoner i så måte, fordi de har en rekke ulike roller som grunneiere, tilbydere av fiske, turistverter, eiere og forvaltere av laksens leveområder, og forvaltere av laksestammene og fisket gjennom elveeierlaget. Elveeierne har hver for seg begrensede ressurser for fisketurisme, og deler også ansvaret for forvaltning av laksen. Dette gjør at samarbeid mellom elveeiere er viktig. Laksefiskeriet kan bli sett på som et sosialøkologisk system der det er en avhengighet mellom laksen som ressurs og elveeierne vedrørende fisketurisme, lakseforvaltning og bevaring av laksestammene. Hovedmålsettingene med denne doktorgradsavhandlingen har vært 1) å identifisere hindringer og 2) foreslå anbefalinger for forvaltning av laksen og utvikling av fisketurisme i Norge med spesiell fokus på private elveeiere. Delmålsettinger var å: a) avdekke elveeiernes mål med fiskeretten og hvilke variabler som påvirker disse målene; b) analysere elveeiernes profitteffektivitet; c) analysere risikokilder i fisketurismen og elveeiernes bruk av risikostrategier; d) identifisere ulike typer elveeiere, deres prioritering av forvaltningstiltak for å styrke laksestammene, og deres holdninger til elveeierlagets arbeid. Målsettingene i avhandlingen ble gjennomført ved en studie av laksefiskeriet i fire store lakseelver i Trondheimsfjorden. Empiriske resultater baseres på en spørreundersøkelse sendt elveeierne i Gaula, Orkla, Stjørdalselva og Verdalselva. Dataanalysene inneholdt bruk av multippel regresjonsanalyse, faktoranalyse, binær logistisk regresjonsanalyse, klusteranalyse, og en stokastisk profitt grenseverdifunksjon. Studiet avdekket en elveeiergruppe med stor variasjon angående kvalitet på fiskeretten, eiendoms- og elveeierkarakteristika, og mål med fiskeretten. Slik heterogenitet er vanligvis et problem for samarbeid og koordinering. Flere distinkte typer elveeiere kunne identifiseres: den passive eieren, rekreasjonisten, flerbrukeren, og økonomen. Marginalisering av inntekt fra laksefiske reduserer elveeiernes profitteffektiviteten som tilbydere av laksefiske. Den vedvarende trenden med at en stadig større andel av inntekta hentes utenfor gårdsbruket og at flere har bosted utenfor gårdsbruket, kan føre til at flere elveeiere og andre bosatt på landbrukseiendommer heller vektlegger fritidsfunksjonen til fiskeretten og brukets ressurser, enn foretaksfunksjonen. I så fall, vil profitteffektiviteten synke, og færre fiskevald vil bli tilgjengelig for sportsfiskere i et åpent marked. Dette vil også ha uheldige konsekvenser for turismeutvikling. Politikkutformingen bør derfor oppmuntre en profesjonalisering av fisketurismenæringa ved å gjøre det lettere å eie eller leie fiskeretter. Dette kan gjøres ved å lovhjemle en minimumsperiode for utleie av fiskeretter. Tvungen organisering av elveeiere i elveeierlag, og innføring av en minimumsstørrelse for vald kan motvirke noen av de problemene en heterogen elveeiergruppe skaper for lakseforvaltning og utvikling av fisketurisme. Redusert fiskesesong og endringer i lakseoppgangen ble av elveeierne ansett å ha størst innvirkning på deres framtidige inntjening fra laksefisket. Tiltak for å styrke laksebestandene kan derfor være det viktigste tiltaket for å fremme lakseturismen, ettersom dette opprettholder laksefisket og samtidig reduserer elveeiernes investeringsrisiko. Elveeierne brukte en rekke strategier for å sikre husholdningens inntekter. Lakserelaterte strategier var minst viktig av disse, sannsynligvis fordi at nettoinntektene fra laksefisket utgjør en begrenset del av husholdningens inntekter med et gjennomsnitt på ca 30.000 kroner per elveeier. Samtidig blir nok også de faktorene som hadde størst innvirkning på inntjeningen ansett for å være utenfor den enkelte elveeiers kontroll. Å redusere problemene som oppdrettsnæringen forårsaker, samt stoppe spredningen av lakseparasitten Gyrodactylus, ble av elveeierne vurdert til å være de viktigste tiltakene for å styrke laksebestanden i sine vassdrag. Elveeierlagene kan gjøre lite med de ugunstige forholdene som laksen møter i havet. Derimot kan de maksimere den naturlige smoltproduksjon i elva for å motvirke disse effektene, og samtidig vise at de tar ansvar for laksebestandene. Forvaltning av laksens leveområder og regulering av elvefisket for å sikre nok gytere er viktige virkemidler som elveeierne rår over. Elveeierne ga høy prioritet til utsetting av lakseunger – et tiltak som forskere anser som skadelig eller i beste fall uten effekt, mens fang-og-slipp fiske var lavt prioritert. Denne forskjellen i syn på forvaltningstiltak viser et behov for kompetanseheving blant elveeierne, og for bedre kommunikasjon mellom forskere, offentlig forvaltning, elveeierlag og elveeiere om effektene av fiskeutsettinger og andre forvaltningstiltak. Mange elveeiere var negative til oppleia av kilenøter i Trondheimsfjorden, og dette kan skyldes at de syntes at de hadde fått for lite informasjon fra elveeierlaget. Å betale for forvaltning og vern av laksen er også nytt og uvant for elveeierne som historisk sett kan ha tatt laksen for gitt. Resultatene fra dette studiet kan også være nyttig for å forstå hvordan eiere av landbrukseiendommer ser på bruken av andre naturressurser, og hvilke følger dette får for ressursforvaltning, vern og næringsutvikling. Verdal Vekst ; The Trondheim Fjord Rivers

Vast areas have been subject to an active nature protection policy in Norway over the past decades. Sixteen per cent of the land mass on the mainland is now protected in one way or another, and national parks take up the greatest share of the protected land. In many regions throughout the world, national parks offer excellent opportunities for outdoor recreation and tourism activities. The social values of contact with nature and opportunities for nature-based activities are considered to be a key element of Norwegian /North European culture and tradition. Nature-based tourism is a rapidly growing sector of the tourism industry in many parts of the world. National parks have played a major part in this growth in many countries, because they tend to be associated with relatively pristine nature and beautiful scenery and they attract visitors seeking nature-based experiences. This PhD project explores the social dimension of sustainable tourism development in Norwegian national parks. The study reflects the paradigmatic shift in national park management policy, where the traditional view of protecting nature from human use is gradually being replaced by a vision of safeguarding both nature conservation and recreation/tourism interests. The increasing emphasis on the interests of visitors and local communities related to tourism activities suggests that social values are moving to the forefront of discourses on sustainable tourism development in national parks. The political backdrop for this new integrated management philosophy is rooted in the assumption that nature-based tourism in and around Norwegian national parks (which are typically located in remote mountain regions), represents promising opportunities for rural areas that are affected by the marginalisation of traditional industries, such as agriculture and forestry. Increasing visitation and more nature-based tourism products can potentially generate local jobs and income, and tourism therefore represents a way of stemming the outmigration of the resident populations. The integration of broader social interests in the emerging management regime has also arisen from criticisms of the traditional, expertdriven, segregated and top-down national park management strategies. The inclusion of local, experience-based knowledge, the involvement of community stakeholder interests and the anchoring of management processes and solutions at the local level are now being given political attention. In examining the social preconditions for sustainable tourism development in national parks, this PhD project analyses tourism interests in various ways: Visitor desires and concerns and the viewpoints of local tourism entrepreneurs are taken into consideration, as well as the views of other rural interests with a stake in the utilisation of national parks. Nasjonalparkriket (“The National Park Realm”) was chosen as the case study area for the empirical study. This mountainous region is situated in the northern part of Oppland County in Norway. It comprises six municipalities with very high land coverage of protected areas, including six national parks. Visitors’ Nature Orientations were examined through two surveys to achieve a detailed understanding of their main types of nature appreciation. The findings illustrate tourists’ nature-related motives, values and attitudes and also their behavioural preferences in a nature setting. German, Dutch and Danish motor tourists visiting Norway were surveyed when leaving the country by ferry and four vital dimensions of Nature Orientations were identified: Inspiration, Recreation, Challenge and Sightseeing. Inspiration represents existential values and a strong emotional connectedness with landscape and nature; Recreation signifies the desire for tranquillity, peacefulness and physical relaxation in natural surroundings; Challenge represents the desire for demanding physical exercise and risk taking, and Sightseeing refers to interests in seeing sights and the appreciation of comfort aspects. An additional visitor survey among actual visitors in Nasjonalparkriket, supported these findings but the Sightseeing dimension was re-labelled Comfort due to the relative importance of the comfort aspect in the fourth dimension. Tourism facilities (and visitors’ ‘quests’ for such facilities) in and around national parks can potentially match the different Nature Orientations, and the border survey showed that each of the four identified principal Quest for Facilities dimensions related to distinct nature interests: The Nature Orientations Challenge and Sightseeing supported the expressed wishes for extension and upgrading of “Tracks & signposts” within national parks. The desire for more grand scale “Infrastructure & services” was upheld by Nature Orientations Challenge and Sightseeing but was contested by Recreation. Moreover, “Food & accommodation” products mainly located outside parks were found to be particularly appealing to the Nature Orientation Sightseeing. The expansion of “Tours & interpretation” services and facilities in natural surroundings was supported by the Inspiration or Sightseeing orientations. Tourists who seek pleasures in natural surroundings tend to express great concern for the environment. In the survey among actual visitors in Nasjonalparkriket, respondents generally expressed a very low degree of acceptance for negative ecological impacts resulting from tourism activities and installations in the national parks. The Nature Orientation dimension Inspiration was associated with a particularly great concern for the wild reindeer habitat, raptor nesting and attrition on vegetation. On the other hand, both Comfort (Sightseeing) and Challenge orientations showed less environmental concern compared to visitors in general. The Quest for Facilities dimensions “Infrastructure & service” and “Food & accommodation” (i.e. tourism product interests upheld by Comfort (Sightseeing) and Challenge according to the border survey) fell into the latter domain, and were also (in relative terms) related to a higher degree of acceptance of negative ecological impacts. Tourists’ Nature Orientations, Quest for Facilities and views on potential nature destruction (as revealed in the two surveys) represent important knowledge for managers who are looking to develop national parks into viable tourism attractions. In addition, local tourism entrepreneurs need to be aware of their guests’ interests and concerns if they want to succeed. Local tourism stakeholders are often totally dependent on the natural resources contained in the protected areas. National park management policies and regulations represent opportunities and constraints for tourism activities, and thus have a direct influence on the prospects for tourism expansion. Qualitative interviews with local tourism stakeholders in Rondane and Jotunheimen national parks (within Nasjonalparkriket) revealed that, despite their general support for national parks status, they felt that the management planning processes and outcomes left a lot to be desired. First, the tourism representatives reported only minor involvement in the national park planning processes, and that they had very little input into the final planning arrangements. Second, they felt that management rules and regulations restricted opportunities for tourism related business operations within the parks. Third, respondents perceived a lack of competence among managers concerning business management and tourism development issues. In Rondane National Park, doubts were expressed about the necessity of the measures implemented to protect the wild reindeer, and the scientific evidence supporting these measures. In Jotunheimen National Park, respondents thought that sustainable tourism development should be more explicitly included in management visions and goals for the national park, and they called for a visitor strategy to be implemented. They also expressed a desire to be involved in the co-management of the park. Considerable investment in communication and relationship-building is likely to be required in these two parks to foster durable social links and trustworthy planning partnerships between responsible managers and local tourism stakeholders. Similar opinions were identified among local tourism stakeholders in a focus group study in the two national parks mentioned above. The traditional rural users (i.e. local landowners, farmers, etc.) of the national parks are social interests defining the freedom of action with respect to existing tourism activities and also new tourism industry initiatives. When exploring the opinions of both groups (i.e. local tourism entrepreneurs and traditional rural users) about tourism in the protected areas, there were few direct clashes of interest. However, contradictory views were evident amongst groups when discussing the need for genuine tourism growth in the area. The local tourism entrepreneurs demonstrated an ‘openness to change’ in order to sustain their businesses and the local community, whereas the traditional rural user interests had a more sceptical attitude and were afraid that new developments could change the character of their countryside and undermine rural lifestyles and the integrity of their local community. Viable directions for tourism development should therefore be negotiated between the two stakeholder interests. The main contribution of this dissertation is to highlight social preconditions for sustainable tourism development in a Norwegian national park setting. Both ‘outsider’ and ‘insider’ social perspectives (i.e. visitor and local stakeholder interests), are equally taken into consideration. Existing opportunities and constraints are discussed and issues of crucial importance for tourism advancement in the national parks are identified. Store naturområder er blitt vernet av norske myndigheter i de siste tiårene. 16 prosent av landarealene på Norges fastland er nå vernet i en eller annen form, og nasjonalparkene utgjør den største andelen av disse verneområdene. I mange land er nasjonalparkene svært godt tilrettelagte for rekreasjons- og turistaktiviteter. De sosiale verdiene som er knyttet til befolkningens nærhet til natur og mulighetene for naturbaserte aktiviteter og opplevelser blir ofte ansett som et kjerneelement i norsk/skandinavisk kultur og tradisjon. Naturbasert turisme er en raskt voksende sektor i mange deler av verden, og nasjonalparkene blir gjerne assosiert med godt bevart, verdifull natur og vakre landskaper, som tiltrekker seg et økende antall besøkende i mange land. I dette PhD-prosjektet rettes søkelyset mot den sosiale dimensjonen ved bærekraftig reiselivsutvikling i norske nasjonalparker. Studien reflekterer det pågående paradigmatiske skiftet i nasjonalparkpolitikken, der det klassiske naturvernet mot menneskelig bruk og påvirkning gradvis blir erstattet av forestillinger om at naturforvaltning i denne typen områder bør handle om å ivareta både naturhensyn og reiselivsinteresser. Den voksende oppmerksomheten omkring de besøkendes behov og den økende vektleggingen av lokalsamfunnsinteressene som er relatert til turistaktivitetene indikerer at de sosiale aspektene gradvis får større betydning i diskusjoner om bærekraftig reiselivsutvikling i nasjonalparkene. Det generelle politiske bakteppet for denne nyere, sosialt integrerte forvaltningsfilosofien er knyttet til en antakelse om at norske nasjonalparker, som gjerne er lokalisert i relativt perifere fjellregioner, representerer næringsmuligheter for bygdesamfunn som er blitt marginalisert i økonomisk henseende som følge av tilbakegang i tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk. Mer besøk i nasjonalparkene og tilpassede naturbaserte reiselivstilbud kan potensielt skape arbeidsplasser lokalt og tilføre lokalsamfunnene nye inntekter. Utvikling av reiselivet fremstår derfor som et egnet redskap for å motvirke utflytting fra disse områdene. Innlemmingen av bredere sosiale interesser i det nye forvaltningsregimet kan også ses på som et svar på kritikken av den dominerende naturvitenskapelige, ekspertpregede og top-downorienterte forvaltningstradisjonen. Inkludering av både lokal og erfaringsbasert kunnskap, involvering av lokalsamfunnsinteresser og sikring av lokalt forankrede forvaltningsprosesser og -beslutninger blir nå i stadig større grad viet politisk oppmerksomhet. I denne studien av sosiale aspekter ved bærekraftig reiselivsutvikling i nasjonalparker rettes søkelyset både mot de besøkendes tilretteleggingsønsker og mot deres omtanke for naturmiljøet. I tillegg analyseres synspunktene på reiselivsutvikling i nasjonalparkene blant lokale reiselivsentreprenører og andre lokale brukerinteresser. Nasjonalparkriket i Nord-Gudbrandsdalen ble valgt som case for den empiriske undersøkelsen. Denne fjellregionen ligger i den nordlige delen av Oppland fylke, og omfatter seks kommuner med seks nasjonalparker, der en svært stor andel av arealet består av vernede landområder. Gjennom to surveyundersøkelser ble turistenes såkalte naturorienteringer belyst. Resultatene illustrerer turistenes naturrelaterte motiver, verdier og holdninger samt deres atferdspreferanser i et naturmiljø. Tyske, nederlandske og danske bilturister ble i den første surveyundersøkelsen bedt om å besvare et spørreskjema ved utreise fra Norge med ferge, og fire typer av naturorienteringer ble identifisert i denne grenseundersøkelsen: Inspirasjon, Rekreasjon, Utfordring og Sightseeing. Inspirasjon representerer eksistensielle verdier og en sterk emosjonell tilknytning til natur og landskaper. Rekreasjon står for ønsker om stillhet, ro og fysisk avkobling i naturomgivelser. Utfordring gjenspeiler ønsker om fysisk krevende aktiviteter og en viss risikoorientering. Sightseeing reflekterer interessen for å se attraksjoner og understreker betydningen av komfort på reisen. Den andre surveyundersøkelsen, en spørreundersøkelse blant faktisk besøkende i Nasjonalparkriket, bekreftet disse funnene, men her ble Sightseeing omskrevet til Komfort pga den sterke betydningen av komfortaspektene på den fjerde dimensjonen. De besøkendes uttrykte ønsker om tilrettelegginger av fasiliteter i og rundt nasjonalparkene kan i utgangspunktet tenkes å være knyttet til de ulike naturorienteringene. Grenseundersøkelsen blant de utenlandske bilturistene viste at hver av de fire identifiserte typene av fasilitetsønsker var relatert til hver av de fire typene av naturinteresser: Naturorienteringene Utfordring og Sightseeing understøttet ønskene om å utvide og oppgradere ”Stier & skilter” inne i nasjonalparkene. Ønskene om mer storskala ”Infrastruktur & service” ble opprettholdt av naturorienteringene Utfordring og Sightseeing, men var i liten grad relatert til Rekreasjon. Tilrettelagte turistprodukter innen ”Mat & overnatting” utenfor nasjonalparkenes grenser hadde først og fremst appell til naturorienteringen Sightseeing, mens ”Organiserte turer & formidling” i naturomgivelser var relatert til naturorienteringene Inspirasjon og Sightseeing. Turister som søker seg til naturområder er gjerne opptatt av vern av naturmiljøet. I undersøkelsen blant besøkende i Nasjonalparkriket uttrykte respondentene generelt sett lav grad av aksept for negative økologiske konsekvenser som følge av turistaktiviteter og turistmessig infrastruktur i nasjonalparkene. Naturorienteringsdimensjonen Inspirasjon var forbundet med en spesielt restriktiv holdning til negativ påvirkning av villreinhabitatet, rovfuglenes redebygging og slitasje på vegetasjonen. På den andre siden viste både orienteringene knyttet til Komfort (Sightseeing) og Utfordring større grad av aksept for negative økologiske virkninger. De som ønsket ”Infrastruktur og service” og ”Mat & overnatting” (dvs. fasilitetsønsker opprettholdt av Komfort /Sightseeing og Utfordring i følge grenseundersøkelsen) falt inn i den siste kategorien, der det var en relativt sett høy grad av aksept for negative økologiske virkninger. Turisters naturorienteringer, fasilitetsønsker og oppfatninger av potensielle naturødeleggelser, slik det ble avdekket i de to surveyundersøkelsene, er viktig kunnskap for forvaltningsmyndigheter som ønsker å utvikle nasjonalparkene til bærekraftige turismeattraksjoner. I tillegg må lokale reiselivsentreprenører ha kjennskap til gjestenes interesser og innsikt i deres miljøengasjement dersom de skal kunne overleve. De lokale næringsaktørene er dessuten helt avhengige av naturressursene som finnes inne i nasjonalparkene. Forvaltningspolitikk og -reguleringer representerer muligheter og begrensninger for turismeaktiviteter og har dermed direkte betydning for utviklingen av reiselivet i nasjonalparkene. Kvalitative intervjuer med lokale reiselivsaktører i Rondane og Jotunheimen nasjonalparker (som begge er lokalisert innenfor Nasjonalparkriket) viste at disse entreprenørene så fundamentale mangler ved både forvaltningsplanprosesser og - bestemmelser, til tross for at de generelt støttet nasjonalparkstatusen for disse fjellområdene: For det første rapporterte aktørene om bare minimal, reell involvering i nasjonalparkenes forvaltningsplanprosesser, og de uttrykte at de hadde hatt liten innflytelse på de endelige vedtakene som ble fattet. For det andre opplevde de at reguleringene begrenset mulighetene for turistaktiviteter inne i nasjonalparkene. For det tredje pekte de på at forvaltningen mangler kompetanse både på forretningsvirksomhet og reiselivsutvikling. I Rondane ble det uttrykt tvil om nødvendigheten av de strenge tiltakene for å beskytte villreinen og det vitenskapelige grunnlaget for disse initiativene. I Jotunheimen mente de lokale reiselivsaktørene at bærekraftig reiselivsutvikling burde bli eksplisitt inkludert i forvaltningens visjoner og målsettinger for nasjonalparken, og de ønsket iverksetting av en besøksstrategi for dette verneområdet. De ville også gjerne bli delaktige i forvaltningen av parken. Betydelige investeringer i kommunikasjon og relasjonsbygging er trolig påkrevd i disse to parkene for å utvikle tillitsfulle og varige sosiale bånd mellom forvaltningsmyndighetene og de lokale reiselivsaktørene. Liknende synspunkter ble identifisert blant lokale reiselivsentreprenører i en fokusgruppeundersøkelse i de to nevnte nasjonalparkene. De tradisjonelle bruksinteressene (dvs. lokale grunneiere, bønder etc.) i nasjonalparkene er sosiale interesser som kan tenkes å sette rammer for reiselivsaktivitetene og dermed også påvirke nye initiativ i reiselivsnæringen. Analysene av alle fokusgruppene (dvs. både blant de lokale reiselivsaktørene og de tradisjonelle brukerinteressene i de to parkene) viste at det var få eksisterende konflikter mellom de ulike interessene. Men ulike synspunkter kom til uttrykk når behovet for fortsatt vekst i turismen i området ble diskutert. De lokale reiselivsaktørene viste en ”åpenhet for forandring” for å videreutvikle reiselivet og livskraften i lokalsamfunnet, mens de tradisjonelle brukerinteressene hadde en mer skeptisk holdning og var engstelige for at rask reiselivsvekst kunne endre områdets karakter og underminere lokal livsstil og bygdesamfunnets integritet. Bærekraftige løsninger for videre reiselivsutvikling i området bør derfor framforhandles mellom disse ulike lokale brukerinteressene. Det viktigste bidraget i dette PhD-prosjektet har vært å analysere de sosiale forutsetningene for bærekraftig reiselivsutvikling i norske nasjonalparker. De sosiale aspektene er belyst gjennom både ”utenfra”- og ”innenfra”-perspektiver, dvs. at interessene til så vel besøkende turister som lokale næringsutøvere er inkludert i denne avhandlingen. Norges Bondelag ; Nasjonalparkriket

Nature based tourism is often considered as an important area for rural municipalities when traditional industries such as agriculture, forestry and manufacturing has been downgraded and rationalised because they are no longer profitable. The main objective of this PhD thesis has been to investigate the opportunities within the Norwegian holiday and leisure market for various nature based tourism products. Furthermore, it has been the goal of this study to identify professionally valid criteria for commercial segmentation of these markets. The thesis consist of four papers based on three quantitative surveys: (1) a national survey among a representative sample of the Norwegian population between 16 and 79 years (N = 1904), (2) a survey among members of the two largest outdoor organizations in Norway (DNT and NJFF) (N = 763), and (3) a survey of second-homeowners in a mountainous municipality in southern Norway, Ål municipality (N = 1128). The findings from the four studies deliver collectively a good insight into the Norwegian market for nature based tourism activity products. The typical buyers are young men with a high education and high income, who are a member of an outdoor organization and have access to a second-home. They are often motivated by a desire to learn something new or learn more about an activity that they are already performing. They are motivated by risktaking and being socialise. Furthermore, it is clear that life situation (age, family relationships, children) affects the type of products purchased. However, not everyone who chooses to purchase nature based tourism activity products has the same socio-demographic characteristics and they may have different motives for purchasing. The fact that nature based tourism activity products is a collective term for a range of products that only have a commonality because they are based on activities that are dependent on or are enhanced by nature, implies that this is a group of products that appeal to different segments of tourists with very different needs, desires and preferences. Therefore, it has been argued that there is a need for more precise segmentation techniques to identify the various tourists. The study shows that the members of outdoor recreation organization and secondhomeowners are two strategically important segments to target for nature based tourism businesses. Both these segments are very large in a Norwegian frame of reference, and it is therefore necessary to further divide these segments into more homogeneous groups. This can be done based on both the purchase motivation (Paper II) and household composition (Paper III). Based on the four purchase motivation factors identified: new activities, social, skill development and quality improvement, it was possible to identify five market segments: Want-it-all, Social, Try new activity, Performer and Unexplained. These five segments were different from each other not only with regard to motives for purchasing nature based tourism products, but also regarding their socio-demographic characteristics and travel behaviour. The composition of households affected which experience dimensions tourists sought when they purchased the nature based tourism products. Five household types were defined: Nuclear family, Single parent, Couples without children, Single and Adults live together. Four key experience dimensions were identified: Risk/challenge, Facilitation, Learning, and Family/children friendly. The risk/challenge dimension was most popular among households without children. Members of nuclear families emphasized to a lesser extent on the facilitation dimension than the other household types did. The learning dimension was most important to the single parents. Unsurprisingly, the family/children-friendly dimension was most important to members of the nuclear family. In Paper IV a combination of recreation experience preference (REP), motivation to have a second-home at a specific location and demographic variables was used to explain the variation in intention to purchase nature based tourism activity products. The study suggest that the second-home market can be segmented in a useful way on the basis of these variables. The results are useful for nature based tourism actors since they provide insight into some important market segments, and the differences in the preferences of unique market segments in the Norwegian domestic market. This is knowledge that companies can find useful in the development of products that are more suitable to the segments on which they focus. In the long-term, this could also be a part of increasing the profitability for this part of the tourist industry in that they may appear more attractive to the growing groups of customers. The findings will also be interesting to politicians and management authorities who wish to lay the groundwork for the development of rural areas into successful tourism destinations. The results from the study are also interesting from an academic standpoint because the findings from the study contribute new knowledge that may help to explain the emergence of nature based tourism in recent decades, and to a more nuanced understanding of the purchase motivations in nature-based tourism. Naturbasert turisme blir ofte ansett som et satsningsområde for rurale kommuner når tradisjonell næringsvirksomhet som jordbruk, skogbruk og industri blir lagt ned som en konsekvens av at de ikke lenger er lønnsomme. Hovedmålsettingen for denne doktorgradsavhandlingen har vært å kartlegge nærmere hvilket potensial det norske ferie- og fritidsmarkedet for ulike naturbaserte reiselivsprodukter har. Videre har det vært et mål å identifisere faglig holdbare kriterier for kommersiell segmentering av disse markedene. Avhandlingen består av fire artikler som er basert på tre kvantitative spørreundersøkelser: (1) en nasjonal undersøkelse blant et representativt utvalg av Norges befolkning mellom 16 og 79 år (N = 1904), (2) en undersøkelse blant medlemmene av de to største friluftslivsorganisasjonene i Norge (DNT og NJFF) (N = 763), og (3) en undersøkelse blant fritidsboligeiere i en fjellkommune i Sør-Norge, Ål kommune i Buskerud (N = 1128). Funnene fra de fire arbeidene gir samlet et godt innblikk i det norske markedet for aktivitetsbasert naturturisme produkter. Den typiske kjøperen er en ung mann med lang utdanning og høy inntekt, er medlem av en friluftsorganisasjon og har tilgang på en fritidsbolig. De er ofte motivert ut fra et ønske om å lære noe nytt eller lære mer om en aktivitet som de allerede driver med. De er risikovillige og de er også motivert ut i fra et ønske om å være sosiale. Videre er det tydelig at livssituasjonen (alder, familieforhold, barn) påvirker hvilke type produkter som kjøpes. Likevel er det ikke slik at alle som velger å kjøpe aktivitetsbasert naturturisme produkter har de samme sosiodemografiske egenskapene og de kan ha ulike beveggrunner for å kjøpe. Det faktum at aktivitetsbasert naturturisme produkter er en samlebenevnelse for et spekter av produkter, som kun har til felles at de tar utgangspunkt i aktiviteter som er avhengig av eller blir beriket av natur, medfører at dette er en gruppe produkter som appellerer til ulike segmenter med turister med svært ulike behov, ønsker og preferanser. Det har derfor blitt hevdet at det er behov for mer presise segmenteringsteknikker for å identifisere ulike turister som er interessert i å kjøpe denne typen reiselivsprodukter. Studien viser at medlemmene av friluftslivsorganisasjoner og eiere av fritidsbolig er to strategisk viktige satsingsområder for naturbaserte reiselivsbedrifter. Begge segmentene er svært store i en norsk sammenheng og det er derfor behov for å ytterligere dele disse segmentene inn i mer homogene grupper. Dette kan gjøres med utgangspunkt i både kjøpsmotiver (Artikkel II) og husholdingssammensetting (Artikkel III). Basert på de fire kjøpsmotiver som ble avdekket; ny aktivitet, sosial, ferdighetsutvikling og kvalitetssikring, var det mulig å identifisere fem markedssegmenter; Sosial, Vil ha alt, Prøve en ny aktivitet, Utøver og Uforklart. Disse fem segmentene skilte seg fra hverandre ikke bare med hensyn på motiver for å kjøpe naturbaserte reiselivsprodukter, men også med hensyn på sosiodemografiske egenskaper og reiseatferd. Sammensettingen på husholdingen påvirket hvilke opplevelsesdimensjoner turister søkte når de kjøpte naturbaserte reiselivsprodukter. Fem husholdingstyper ble definert: Kjernefamilien, Aleneforeldre, Par uten barn, Single og Voksne som bor sammen (eks. i kollektiv). Fire opplevelsesdimensjoner ble identifisert; Spenning, Tilrettelagt, Læring og Familie- og barnevennlig. Spenningsdimensjonen var mest populær blant husholdinger uten barn. Medlemmer av kjernefamilier vektla i mindre grad tilretteleggingsdimensjonen enn de andre husholdingstypene. Læringsdimensjonen var viktigst for aleneforeldrene. Ikke overraskende var familie- og barnevennligdimensjonen mest viktig for medlemmer av kjernefamilien. I artikkel IV ble en kombinasjon av rekerasjonspreferanser, stedsmotiver og demografiske variabler benyttet for å forklare variasjonene i intensjonen om å kjøpe naturbaserte aktivitetsprodukter. Studien tyder på at fritidsboligmarkedet kan segmenteres på en fruktbar måte med utgangspunkt i disse variablene. Resultatene er nyttige for naturbaserte reiselivsaktører siden den gir innsikt i noen viktige markedssegmenter, og til ulikhetene i preferansene til ulike markedssegmenter i det norske hjemmemarkedet. Dette er kunnskap som bedriftene kan ta med seg i utviklingen av produkter som er mer tilpasset de segmentene de satser på. På sikt vil dette også kunne være med på øke profitabiliteten til denne delen av reiselivsnæringen ved at de i større grad vil fremstå som attraktive for økende grupper av kunder. Funnene vil også være av interesse for politikere og forvaltingsmyndigheter som ønsker å legge til rette for å utvikle rurale områder til suksessfulle reiselivsdestinasjoner. Resultatene fra studien er også av interesse fra et akademisk ståsted i og med at funnene fra undersøkelsen bidrar med ny kunnskap som kan bidra til å forklare fremveksten av naturbasert turisme de siste tiårene, og til en mer nyansert forståelse av kjøpsmotiver i naturbasert turisme.