Search

Denne studien omhandler styringsinformasjon i kommunale beslutningsprosesser. Norske kommuner står for en vesentlig del av produksjon, sysselsetting og etterspørselen i norsk økonomi. En stor del av kommunenes virksomhet foregår utenfor et effektivt fungerende marked. 18 prosent av kommunenes inntekter kommer inn gjennom gebyrer. Selvkostprinsippet som finansieringskilde betyr at en kommune beregner hva en tjeneste virkelig koster, og kostnaden fakturers direkte til de enkelte brukere av tjenesten. I Norge er det 356 kommuner. Disse varierer i størrelse og antall innbyggere. Felles for dem alle er at de innenfor stramme budsjettrammer, skal levere de samme tjenester til tilnærmet samme kvalitet. Jeg ønsker å studere om det påvirker engasjementet og de politiske beslutningsprosesser om finansieringen av tjenestene kommer som frie inntekter eller gjennom brukerbetalinger fra kommunens innbyggere. Problemstillingen for denne studien er: Bidrar selvkostprinsippet til en avpolitisering av vann- og avløpstjenester? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvantitativ metode med bruk av spørreskjema. Spørreskjema ble sendt ut til alle landets kommuner med oppfordring om svar fra politikere, kommunedirektør, ansatt ved teknisk- og økonomisk enhet. Selvkostområdet som belyses er avgrenset til vann- og avløpssektoren. Årsaken til at jeg finner dette særlig relevant å studere nå er at investeringsbehovet knyttet til vann og avløp er sterkt økende. Et aldrende vann- og avløpsnett krever oppgradering og nye krav knyttet til blant annet beredskap og klimautfordringer legger et press på at denne sektoren må investere for milliardbeløp de kommende år. Hvis kommunene skal møte krav til kvalitet, og dette skal dekkes gjennom selvkost alene, er det å forvente at vann- og avløpssektoren i større grad vil prege den politiske dagsorden fremover. Gjennom empiri underbygger denne studien tidligere forskning som hevder at selvkost bidrar til mindre politisk debatt. Kommunepolitikere har selv gitt sine tilbakemeldinger på hvorfor det er slik. Sammenstilt med administrasjonens refleksjoner rundt hvordan de opplever politikernes involvering, tegner det seg et bilde av en sektor som ikke likebehandles med hovedstrømningene i den politiske styringskjede. Det kommer også fram at sektoren er preget av stor grad av delegeringer fra politikere til administrasjon. Politikerne observerer utfallet av prosessene de igangsetter, men evner i mindre grad å følge tett med på hvordan og hvorfor gebyrregulativet fremkommer. Undersøkelsen viser at det er stor grad av tillit mellom politisk og administrativt nivå. Det er også stor samvariasjon mellom politikere og administrasjonens målstruktur knyttet til drift og investeringer i vann- og avløpsnettet. Gebyrregulativet i seg selv oppfattes derimot vanskelig å forstå for mange politikere, og det synes å være et dokument som langt på vei tas for gitt.

Formålet med denne studien er å få en økt forståelse av hvordan førstelinjeledere opplever og håndterer krysspress i kommunal helse- og omsorgssektor. Til tross for mengden litteratur om lederskap, har det vært lite fokus på førstelinjeledere (Hutchinson & Purcell, 2010). Førstelinjeledere i helse- og omsorgstjenesten står med en fot i det profesjonelle arbeidet, og en i ledelse som skaper ulike forventninger for hvordan man bør opptre. Dette kan skape utfordringer når lederne møter motstridende forventninger som kan være vanskelig å innfri. Problemstillingen er: «Hvordan opplever og håndterer førstelinjeledere krysspress i kommunal helse- og omsorgssektor?». For å besvare problemstillingen har vi anvendt institusjonelle logikker som rammeverk der styringslogikken og profesjonslogikken er lagt til grunn. Rammeverket kan gi forståelse for hvorfor krysspress oppstår og hvordan det håndteres basert på ulike verdier, normer og praksiser. Det er benyttet en kvalitativ tilnærming med intervjuer som metode for datainnsamling. Harstad kommune er brukt som case, der 10 førstelinjeledere i sykehjem og hjemmetjenester er intervjuet. Funnene våre omfatter 5 ulike krysspress; (1) oppgaver vs. tid, (2) oppgaver vs. kompetanse, (3) ivaretakelse av ansatte vs. økonomiske ressurser, (4) pårørendes forventninger vs. realiteter og (5) forventninger til seg selv som leder vs. følelsen av å ikke strekke til. Våre funn indikerer at opplevelse av krysspress omfatter motstridende forventninger (1) innen en logikk, (2) mellom to ulike logikker, og (3) som følge av lederidentitet. Dette håndteres gjennom å kombinere ulike verdier, normer og praksiser som er institusjonalisert i organisasjonen. Videre tyder det på at førstelinjelederne velger kortsiktige løsninger som kan skape en ond sirkel som forsterker krysspress.

Oppgaven skal synliggjøre hvordan en bransje som byggentreprenør, som i utgangspunktet er så ressurskrevende, arbeidet mot det stadig økende fokuset mot bærekraft og hvordan de tar samfunnsansvar og bærekraft inn i sin daglige drift. For å svare problemstillingen er det tatt utgangspunkt i Den Triple Bunnlinje og CSR.

Den langsiktige overlevelsen av organisasjoner og individer avhenger av et samfunn som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig. Med utgangspunkt i dette forsøker studien å bidra med kunnskap om driverne bak bærekraft. Dette gjøres ved å undersøke om det er sammenhenger mellom bærekraftstrategi og styringssystemer gjennom følgende problemstilling: «Er det sammenheng mellom bærekraftstrategi og styringsforholdene i norske dagligvarebutikker?» Studien operasjonaliserer begrepet ESG (miljø, sosial, styring) og bruker holdnings- og barrieresystemer fra Simons (1995) rammeverk «levers of control» for å svare på problemstillingen. Studien har en kvantitativ tilnærming og baserer seg på data samlet inn fra butikksjefer i hele Norge ved bruk av en elektronisk spørreundersøkelse. Sentrale funn fra studien er at butikkers oppnåelse av faktorer knyttet til ESG har sammenheng med bruk av holdnings- og barrieresystemer. Hovedsakelig er sammenhengene i studien knyttet til sosiale forhold og myndiggjøring av medarbeidere. Studien viser at størrelsen på butikkene er avgjørende for i hvilken grad ledere tar i bruk styringssystemer, noe som også reflekterer butikkens bærekraftige bidrag. Studien viser også at Simons (1995) rammeverk har behov for mer forskning. Spesielt med tanke på å operasjonalisere og tilpasse styringssystemer slik at de egner seg bedre for mindre organisasjoner. Et uventet funn i studien var at det diskrimineres mot menn med tanke på kjønnsbalanse i dagligvarebransjen

I denne studien forsker vi på hvordan ledere motiverer medarbeidere på hjemmekontor. På grunn av økt globalisering, effektivitet, rasjonalisering og økte krav blir fjernledelse mer og mer aktuelt. I 2020 ble bedrifter i hele Norge, men også bedrifter i store deler over hele verden tvunget til å innføre hjemmekontor på svært kort varsel grunnet Covid-19. Fjernledelse er et bredt begrep med mange områder som kan forskes på. Oppgaven er avgrenset med at vi ikke fokuserer på de lederne som hadde fjernledelse før Covid-19 og alle informantene er ledere i små-mellomstore bedrifter. Teorigrunnlaget for oppgaven er forskning og litteratur om transaksjonsledelse og transformasjonsledelse, kognitiv motivasjonsteori, behovsteori, jobb-karakteristikk modellen og sosiale motivasjonsteorier. Oppgaven er en kvalitativ studie med små-N-design. Vi har intervjuet 7 ledere hvor vi har brukt semi-strukturert intervju med intervjuguide. Alle informantene er ledere i 7 forskjellige bedrifter. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av den hermeneutiske spiral. Denne studien viser at lederne synes kommunikasjonen med medarbeiderne blir vanskeligere med hjemmekontor. Fokuset på tillitt blir forsterket da lederne ikke kan observere og kontrollere medarbeiderne på samme måte som de kan når de jobber samlokalisert. Lederne bruker flere tiltak for å øke motivasjonen til medarbeiderne på hjemmekontor; de bidrar til autonomi og selvbestemmelse, skaper intellektuell stimuli, de inkluderer medarbeiderne, tilrettelegger for at medarbeiderne får brukt kompetansen sin, arbeidsoppgavene varierer og de fokuserer på å møte forskjellige individuelle behov medarbeiderne har.

Samisk reiseliv er reiseliv basert på samisk kultur og tradisjoner, og krever litt mer enn å ta turister med ut i naturen på spasertur eller på sjøen for å speide etter fisk og hval. Denne oppgaven har fokus på reindriftsbaserte reiselivsbedrifter, da samisk reiseliv kan være mye forskjellig. Kompetansen som er i de reindriftsbaserte reiselivsbedriftene er det som teorien definerer som tradisjonskunnskap. Tradisjonskunnskapen det er behov for er spesiell, og er ikke noe man finner hos de fleste. Formålet med oppgaven er å svare på problemstillingen: “Hvilken betydning har tradisjonskunnskap for samiske reindriftsbaserte reiselivsbedrifter?”. Oppgaven er en casestudie som skal undersøke hva tradisjonskunnskap betyr for ledere i samiske reindriftsbaserte reiselivsbedrifter, herav hvordan ledere tolker begrepet tradisjonskunnskap og hvordan den anskaffes og utvikles. Vi har brukt Linda Lai (2013) sin teori på kompetanse for å kunne se på tradisjonskunnskap som en form for kompetanse, og strategisk kompetanseledelse som et analyseverktøy for å se hvordan bedriftene anskaffer og utvikler tradisjonskunnskap. Vi har brukt teorien til Guttorm (2011) for å trekke dette inn på tradisjonskunnskap i samiske reindriftsbaserte reiselivsbedrifter. Disse hovedteoriene er med på å kartlegge tre hjelpespørsmål som skal hjelpe å besvare problemstillingen. Problemstillingen besvares gjennom en kvalitativ studie, der datainnsamlingen er gjennomført med semistrukturerte dybdeintervjuer av to informanter som er ledere i hver sine reindriftsbaserte reiselivsbedrifter. Sentrale funn i studien viser at tradisjonskunnskap er svært viktig for samiske reindriftsbaserte reiselivsbedrifter, da bedriftene er basert på samisk kultur og tradisjoner, og tradisjonskunnskap er den formen for kompetanse disse bedriftene sitter med. Det viser seg at rekruttering av kompetanse i casebedriftene stort sett skjer gjennom bekjente, og utvikling av kompetanse foretrekkes gjennom praktisk læring. Våre informanter mente til og med at praktisk læring er den aller beste måten å lære på. Nøkkelord: Kompetanse, tradisjonskunnskap, kompetanseanskaffelse, kompetanseutvikling, småbedrifter.

Denne studien har som formål å finne ut hvordan kulturen i en fusjonert bank oppleves av ansatte på et tidlig tidspunkt i integrasjonsprosessen. Studien har også et mål om å diskutere hvilken verdi en tidlig kartlegging kan ha i det videre arbeidet med kultur etter fusjoner. Studien er en singel casestudie av Sparebank 68° Nord. Organisasjonen fremstår som aktuell og relevant i en tid der tradisjonelle sparebanker må forene krefter for å møte utfordringene som kommer. Sparebank 68° Nord har i løpet av kort tid gjennomgått to fusjoner. Det teoretiske rammeverket i denne studien er basert på teori om fusjoner og kulturell integrasjon, generell teori om organisasjonskultur, samt dimensjoner og elementer ved kultur i organisasjoner. Jeg benytter to tilnærminger for å kartlegge organisasjonskulturen. Cameron og Quinns (2011) rammeverk «The competing values framework» (CVF) anvendes for å operasjonalisere fenomenet og muliggjøre den kulturelle kartleggingen. Videre tar jeg i denne studien et perspektiv der organisasjonskultur sees på som en metafor, der organisasjonskulturen gjennomsyrer alle prosesser i en organisasjon og ikke er noe som eksisterer på siden av andre prosesser (Alvesson, 2002). Følgelig vil ansattes opplevelse av involvering i beslutningsprosesser være en del av den kulturelle kartleggingen. Kvalitativ metode ble benyttet for å gjennomføre studien, og datainnsamling ble gjennomført ved bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer. Informantenes opplevelser av den studerte organisasjonskulturen skisserer en kultur som oppfattes ulikt av ulike grupper i organisasjonen. Funnene er altså på linje med et differensieringsperspektiv (Meyerson & Martin, 1987), og også forventet når en sammenligner med tidligere studier av kulturell integrasjon etter fusjoner. Studien bidrar med innsikt i ansattes opplevelse av organisasjonskulturen i en fusjonert bank på et tidlig tidspunkt i integrasjonsprosessen. Denne kartleggingen benyttes sammen med eksisterende teori for å diskutere hvilken verdi en tidlig kartlegging av organisasjonskulturen kan ha i det videre arbeidet med kultur etter fusjoner. Diskusjonen leder til en konklusjon om at en tidlig kartlegging av organisasjonskulturen «tar temperaturen», og kan bidra med å identifisere aktuelle kulturelle verktøy for det videre arbeidet med kultur.

Oppgaven ser på om det er regionale virkninger av petroleumsaktiviteten i Troms og Finnmark. Oppgaven drøfter noen sysselsettingseffekter i de økonomiske regionene Hammerfest og Harstad. Sysselsettingseffektene som analyseres er olje- og energiselskapenes bruk av lufttransport over lufthavnene Hammerfest og Harstad/Narvik Evenes, samt bruk av overnatting i Hammerfest og Harstad. Analysen gjelder for perioden 2015-2018. Dette er belyst gjennom følgende problemstilling: Ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten – nærmere om regionale virkninger i noen bransjer. Modellsystemet PANDA er benyttet til å gjøre analysene av direkte sysselsetting, og resultatet viser indirekte og indusert effekt som en fordeling av årsverk på ulike næringer. Dette er sysselsettingseffekt som kommer i tillegg til direkte sysselsetting. Analysen av lufttransport viser at regionen Hammerfest får en effekt på 4,29 årsverk, mens regionen Harstad får en effekt på 3,71 årsverk. For begge regionene er det næringene innenriks transport, forretningsmessige tjenester og varehandel som får de største effektene. Analysen av overnatting viser at regionen Hammerfest får en effekt på 1,30 årsverk, mens regionene Harstad får en effekt på 0,67 årsverk. De næringene som får størst effekt i begge regionene, er forretningsmessige tjenester, varehandel og hotell og restaurant. Effektene er størst i den økonomiske regionen Hammerfest. Dette kan forklares med at det er relativt flere ansatte knyttet til bransjen i denne regionen sammenlignet med den økonomiske regionen Harstad. Oppgaven viser at olje- og energiselskapenes kjøp av lufttransport og overnatting, også gir sysselsetting i andre næringer enn de definert til å være en del av leverandørbransjen. Denne sysselsettingen fordeler seg på mange ulike næringer, i varierende grad, og viser at store deler av arbeidsmarkedet er påvirket av petroleumsnæringen tilstedeværelse.

Verden er i konstant endring og vi bruker mer ressurser enn vi burde. Myndighetene og rapporten til FN, har siden 1987 kommet med måter for hvordan vi burde drive med bærekraft. Det er store endringer i markedet nå og mange store bedrifter er blitt mer på endringen som gjør at en driver mer bærekraftig. Det er mer vanlig at store bedrifter har miljøsertifisering, men de små bedriftene har ikke kommet så langt ennå. I Norge har miljø og klima blitt satt på «dagsorden», der staten legger føringer for at bedrifter som har miljøsertifiseringer skal foretrekkes over de uten. Bærekraftig utvikling i bedrifter krever både tilgang på penger og ressurser. I små og mellomstore bedrifter kan det være vanskelig å sette inn ekstra tid og ressurser for å utvikle en ny og forbedret forretningsmodell, da det kan være mangel på ledige ressurser og kompetanse. Derfor ønsket jeg å studere hvordan en liten bedrift kunne jobbe mot en mer bærekraftig utvikling med deres mindre ressurser. Denne studien er en case studie av en liten bedrift med en deduktiv tilnærming, I studien har jeg brukt kvalitativ forskningsdesign og deskriptivt forskningsdesign, der forskningsstrategien er casedesign med en enkelt case. Forskningsmålet mitt med studien er å forstå og få bedre innsikt i temaene bærekraft, resultat og tredimensjonalitet, tjenestelogikk og allianser, sirkulær økonomi, markedsorientering og digitalisering. Data innsamlingen er gjort personlige intervju med de ansatte og analysen av studien er gjort ved å sammenligne og drøfte teorien mot empirien. Analysen viste at bedriften hadde gjort en relativt god start på prosessen til å bli en mer bærekraftig bedrift. Ved å velge en bedrift som hadde sertifisert seg som Miljøfyrtårn bedrift ville det si at de hadde jobbet gjennom de fleste temaene som oppgaven går gjennom. Funnene viser at bedrifter som allerede har startet prosessen har større mulighet til å fortere oppnå en bærekraftig utvikling enn en bedrift som ikke har startet. Nøkkelord: Bærekraft, markedsorientering, resultat, Sirkulær økonomi, samarbeid

Våren 2018 gjorde en ny personvernlov, General Data Protection Regulation sitt inntog og ble gjeldende for alle organisasjoner i EU. Loven skal bidra til at kundenes personopplysninger ivaretas på best mulig måte gjennom sikker og trygg innsamling, behandling, lagring og sending. Loven medfører derfor at organisasjoner er nødt til å endre rutiner og arbeidsmetoder. En organisasjonsendring slik som denne påvirker derfor alle ansatte på ulike måter. Spesielt ansatte i mindre banker opplever at loven medfører større arbeidsmengde og stress. Denne studien undersøker hvilke vurderinger, følelser og ressurser som danner grunnlag for hvordan GDPR håndteres og reageres på. Det er gjort semi-strukturerte individuelle intervju av fire ledere og fire ansatte som er strategisk valgt ut for å kunne svare på følgende problemstilling: Hvordan håndterer ledere og ansatte i en lokalbank i Nord-Norge den nye personvernloven, GDPR?. Funnene viser at ledere og ansatte vurderer GDPR som noe bra den dag i dag, selv om det er noen av disse som vurderer loven som også noe dårlig ut i fra om det inntas den ansattes, lederens, bankens eller kundenes sitt ståsted. De fleste hadde en negativ vurdering med negative følelser om endringen i starten, men den dag i dag har de utelukkende en positiv vurdering med positive følelser. Alle utviser en problem-fokuserende håndtering med en positiv/aktiv reaksjon den dag i dag, selv om kun de ansatte utviste i starten en positiv/passiv reaksjon. Hverken ressursene mengde informasjon og hvordan denne mottas, ansiennitet eller høy eller lav utdannelse påvirker hvilken håndteringsstrategi som benyttes.

Harstad kommune innførte styringsverktøyet balansert målstyring som et resultat av et pilotprosjekt. Konseptet balansert målstyring ble introdusert av Kaplan og Norton på begynnelsen av 1990-tallet. Formålet med balansert målstyring er å operasjonalisere overordnet strategi til både finansielle og ikke-finansielle mål i en samlet ramme, oftest kalt et målekort. I form av en komparativ casestudie undersøker vår studie hvordan ledere i sektorene for helse og omsorg og teknisk og service i Harstad kommune bruker målekortet. Ut ifra dette ønsket vi å finne ut hva målekortet måler, hvordan det blir anvendt og hva det blir anvendt til, samt andre effekter av bruk av målekortet. Vi valgte en kvalitativ tilnærming for å besvare problemstillingen og utførte fem dybdeintervjuer for innsamling av data. Resultatet fra intervjuene viser at målekortet er godt kjent i de to utvalgte sektorene, men viser en ulik bruk av målekortet. I helse og omsorg-sektoren blir målekortet brukt mer indirekte til både kontroll og beslutninger, mens i teknisk og service-sektoren blir målekortet brukt som et kontrolldokument. Det er også brukt som et rapporteringsformat for rapportering oppover i kommunen via enkeltpersoner. Videre viser resultatene at målekortet legitimerer lederens handlinger, samt at det er et balansert maktforhold i informasjonsflyten.

I forbindelse med kommunereformen har flere kommuner valgt å så seg sammen. En konsekvens av reformen er at tilsynelatende velfungerende interkommunale samarbeid mellom parter i og utenfor sammenslåingsprosesser blir oppløst. Dette er tilfellet for de aller fleste samarbeidene mellom Evenes og Tjeldsund kommune, som ble oppløst i etterkant av sammenslåingsvedtak mellom kommunene Skånland og Tjeldsund. Vi undersøker hvordan deler av denne prosessen forløper og studerer hvorfor og hvordan oppløsingen av interkommunalt samarbeid oppstår. I denne studien har vi følgende problemstilling: «Hvordan og hvorfor bryter interkommunalt samarbeid sammen på enkelte oppgave- og tjenesteområder mens andre består?» Studien ser på oppløsningsprosessen ved bruk av tillit, mistillit og institusjonell teori. Studien er inspirert av et hermeneutisk ståsted og har en deduktiv tilnærming til problemstillingen. Studien viser at tillit har vært vesentlig for de interkommunale samarbeidene mellom Evenes og Tjeldsund. Samarbeidsavtalen mellom kommunene er løst formulert og utsetter samarbeidspartneren for risiko. Dette har vært mulig fordi partene har hatt tillit til at samarbeidspartneren har handlet i deres beste interesse. Tillit har blitt bygget og forsterket gjennom produksjon og reproduksjon av institusjoner og har skapt en felles identitet for aktørene i samarbeidet. Faren for oppløsningen av samarbeidet ledet til en oppløsing av samarbeidets institusjoner, noe som rokket ved grunnlaget for tillit. Forhandlingene om nye samarbeidsavtaler strandet som følge av redusert tillit og økt mistillit mellom partene, hvor Evenes valgte å avslutte forhandlingene ettersom det ikke lenger forelå tillit til at den nye motparten ville handle i deres beste interesse på enkelte oppgave- og tjenesteområder. Slik sett har tillit vært nøkkelen for å få de interkommunale samarbeidene til å fungere i samarbeidsperioden og en prosess som ledet til mistillit var utslagsgivende for at samarbeidene kollapset på enkelte oppgave- og tjenesteområder.

Sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik ble i 2008 slått sammen og utgjør i dag Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Samme år ble det innført en tverrgående klinikkstruktur hvor sykehuset organiseres etter fag i funksjonelle enheter som strekker seg på tvers av lokasjonene. Klinikkorganiseringen er gjenstand for sterk kritikk, og gjennom medieoppslag fremkommer det at organiseringen skaper dysfunksjonell styring og umyndiggjør de mindre sykehusene. Denne studien undersøker ortopedisk avdeling ved UNN som strekker seg over lokasjonene Tromsø, Harstad og Narvik, og tar sikte på å frembringe forståelse av hvilke styringsutfordringer en sykehusavdeling opplever når den strekker seg over tre lokasjoner. Dette er søkt belyst gjennom følgende problemstilling: Hvilke styringsutfordringer opplever en desentralisert sykehusavdeling når den inngår i en klinikkmodell? Det er gjennomført en intensiv casestudie hvor det er benyttet kvalitativ metode. Til sammen er 6 informanter fra de tre lokasjonene er strategisk utvalgt, og det er blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av leder, mellomledere og klinikere. Våre funn viser at økonomistyringen er vertikalt orientert og det forekommer tilnærmet ingen horisontal styring. Styringsutfordringer er særlig fremtredende i den horisontale dimensjonen hvor det er mangelfull kommunikasjon og fremtredende samarbeidsutfordringer, både på tvers av geografiske lokasjoner, men også på tvers av klinikker. I den vertikale dimensjonen oppstår styringsutfordringer som følge av manglende myndighet og urealistiske budsjetter. Ortopedisk avdeling har tilsynelatende ikke lyktes i å realisere stordriftsfordeler som følge av fusjonen. Studien bidrar til litteraturen gjennom å studere styringsutfordringer og horisontal økonomistyring gjennom kvalitative intervjuer, noe som er etterspurt av tidligere forskning (Pettersen & Solstad, 2015). Ved å studere styringsutfordringer sett fra de tre lokasjonenes ståsted bidrar studien til den horisontale styringslitteraturen da tidligere forskning hovedsakelig har studert nettverk eller dyader, samt at tidligere forskning har hatt fokus på styringssystemer og ikke styringsutfordringer (Caglio & Ditillo, 2008). Studien viser også hvordan klinikere er under påvirkning av en økonomisk-administrativ logikk i valg av behandlingsmetodikk, slik at den også bidrar til litteraturen gjennom å diskutere horisontal styring i lys av særegenheter ved offentlig sektor (Kraus & Lindholm, 2010).

Selskap i sterk vekst er viktige aktører i samfunnet, og bidrar til økonomiske verdier på mange felt. Denne studien er en casestudie av havbrukskonsernet Nordlaks - som har hatt betydelig vekst fra oppstart i 1989 til i dag. Studien søker finne svar på hvordan et vekstselskap styrer sin virksomhet - med fokus på vekst, finansiering av vekst, endring i organisasjonsstruktur og ledelse. Studien tar utgangspunkt i selskapets konsernregnskap for alle år 1989-2017, og ser på den finansielle utvikling, ved bruk av analyseverktøy utviklet av Penman, samt informasjon med sentrale personer i selskapet. Dette er en kvalitativ studie av selskapet. Studien synliggjør selskapets utvikling innenfor de valgte dimensjoner, og bekrefter at disse dimensjoner må ses i sammenheng, da de gjensidig påvirker hverandre. Studien bekrefter også at gründer har særegne egenskaper, som kan knyttes mot dynamiske kapabiliteter og sensemaking, og at han innehar en meget sentral og avgjørende rolle i selskapet.

Flere studier har sett på ulike styringssystemer individuelt, og til tider i kombinasjon, men vi finner lite eller ingen forskning på Lean og Beyond Budgeting (heretter BB) som en samlet pakke av styringssystemer. Formålet med vår studie er å ta utgangspunkt i de to styringssystemene Lean og BB, for å se hvordan disse kan benyttes sammen og kombineres. Caset i vår studie er Statoil Harstad (Equinor), som nylig har implementert Lean og forsøker å kombinere Lean med det allerede eksisterende styringssystemet BB. Vår problemstilling er; Hvordan arbeider en desentralisert avdeling i en stor organisasjon med implementeringen av Lean kombinert med Beyond Budgeting filosofien? Studien har et deskriptivt formål, fordi vi ønsker å beskrive hvorfor en desentralisert organisasjon (Statoil Harstad) velger å kombinere styringssystemene BB og Lean. Innsamling av data trianguleres med fire semistrukturerte intervjuer, samt dokumentstudier. Funnene i vår studie kan oppsummeres i fem hovedfunn: (1) Kombinasjonen av styringssystemene Lean og BB skjer gjennom en revitalisering av ambisjon til handling (som er navnet på styringssystemet BB i Statoil), (2) Det er utfordringer knyttet til egen deltagelse, distanse og forståelse i implementeringen og arbeid med kombinasjon av styringssystemene, gjennom at noen informanter snakker om "Dem" og ikke Vi". (3) Eksterne konsulenter til opplæring er kuttet ut, og det satses på opplæring i Lean, og hvordan ansatte kan kombinerer Lean med BB gjennom interne konsulenter, (4) Det er mange likheter mellom Lean og BB, men begrepsbruken oppleves som annerledes. Flere av prinsippene i BB kan direkte overføres fra BB til Lean, men det brukes andre ord, (5) Lean vil medføre et større fokus på kunder, kontinuerlig forbedring, samt fokusere på å maksimere flyten i prosessene. Bidraget i vår studie er å gi et innblikk i, og å øke forståelsen av hvordan styringssystemene BB og Lean fungerer som pakke. Videre er vårt praktiske bidrag å vise hvordan implementering av Lean kombineres med det allerede eksisterende styringssystemet BB i Statoil Harstad, og hvordan styringssystemene benyttes og praktiseres i en desentralisert bedrift.

Studien undersøker hvordan strategi oversettes til økonomiske styringsmål i ideelle organisasjoner. Ideelle organisasjoner skiller seg fra andre organisasjoner på den måten at de ikke søker økonomisk vinning, men har et ideelt formål som de ønsker å oppnå. Ofte kan resultatene av arbeidet være vanskelig å måle, og ideelle organisasjoner har ofte mange som er med på frivillig basis fordi de tror på formålet. Slik er det også med organisasjonen som jeg har valgt å studere, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). NLM er en stor organisasjon som har lang historie, mange engasjerte og et tydelig oppdrag. Jeg valgte kvalitativ metode og casestudie for å få dypere innsikt i en ideell organisasjon, og ettersom jeg kjente god til NLM ble det naturlig å velge den organisasjonen. Casestudien er basert på intervjuer og dokumentstudier. Studien er basert på teori om økonomistyring, og studien bruker modellen «den ideelle styringssirkel» av Anthony og Young (2003). Studien er også basert på betingelsesteori, translasjonsteori og teori om strategi. Empirien gav flere funn, og hovedfunnene fra studien viser at NLM har en sterk og integrert visjon, «Verden for Kristus». Visjonen gir oversettelsen av strategien retning, og er på mange måter viktigere som veiviser enn de økonomiske styringsmålene. Visjonen er også hovedmotivasjonen til mange i organisasjonen, og den oversettes ulikt. Misjonsfolket består av mange forskjellige folk med ulike meninger og egenskaper, så visjonen blir oversatt til ulike aktiviteter og ledelsen ser på det som en styrke. NLM rapporterer jevnlig på regnskapet for å holde ledelsen oppdatert på den økonomiske situasjonen og det gjør at oversettelsen blir justert etter faktiske inntekter og utgifter. Det er høy grad av tillit i organisasjonen til at alle som er «med» i organisasjonen ønsker å oversette og realisere visjonen, og det gjør igjen at det er ikke er stort fokus på kontroll og styring. Det er også store forskjeller innad i organisasjonen og empirien viser at det er ulik bruk og oversettelse av strategidokumentene. Det er stor forskjell på Norge og Utland, og samtidig stor forskjell innad blant regionene i Norge og feltene i Utland. De ulike nivåene kan lage egne økonomiske mål innen gitte rammer fra hovedstyret, og dette gjør at oversettelsen av strategi til økonomiske mål skjer på flere nivå og at flere er involvert i prosessen. Nøkkelord: Ideelle organisasjoner, økonomistyring, oversettelse, strategi, økonomiske styringsmål

Økonomistyring i offentlig virksomhet er mer kompleks siden formålet for offentlig virksomhet er at ressursene skal brukes slik at det skapes mest mulig velferd for brukerne av de offentlige tjenestene. Opprettelsen av de regionale helseforetakene (RHFene) har vist seg å skape økt underskudd i helseforetakene. Det stilles spørsmålstegn til om ledere jobber med økonomistyring i klinikkene. Dette skaper økt interesse for økonomistyring i helseforetakene. Studien har til formål å studere hvordan ledere jobber på ulike nivåer med økonomistyring i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K), ved å se på helseforetaket Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Problemstillingen: ”Hvordan jobber ledere på ulike nivåer med økonomistyring i en klinikk i et helseforetak?”, er undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie av K3K klinikken. Det er gjort til sammen 5 semistrukturerte intervju av ledere i Harstad og Tromsø, som tilhører klinikkledelsen, med tilhørende avdelingsledere og seksjonsledere ved K3K. Sentral i min studie er Malmi og Brown (2008) sin styringspakke og Simons (1995) sitt teoretiske rammeverk” Levers of Control”. Videre redegjøres det for teori om tradisjonell normativ økonomistyring, vertikal- og horisontal styring, betingelsesteori, økonomistyring i det offentlige og økonomistyring i sykehus. Ved hjelp av intervju med de nevnte teoriene som tema, har det resultert i mange interessante funn. Empirien indikerer at viktigheten av økonomistyring vektlegges noe ulikt blant ledere i K3K, hvor vi har fagpersoner innenfor medisin, leger og økonomer. Leger er ledere som har påtatt seg et økonomisk ansvar, det påpekes at en stor utfordring er at de har mindre fokus og manglende interesse for økonomi i klinikken. De på de laveste nivåene i klinikken vet ofte ikke hva det betyr å drive økonomistyring, samt at det er manglende kommunikasjon mellom de ulike ledernivåene nedover i hierarkiet om økonomistyring. Det påpekes at legegruppen har mindre fokus på økonomi, hvis de må prioritere mellom pasientbehandling og økonomi. På tross av at legene har hovedfokus på pasientbehandling, har de et stort fokus på budsjett og sparing. Nøkkelord: Helseforetak, klinikk, økonomistyring, sykehus, pasientbehandling

SAMMENDRAG Utforming og bruk av styringssystemer i organisasjoner er et sentralt tema innenfor fagområdet økonomistyring, og det har over tid pågått en debatt rundt konseptet om styringspakker. Malmi og Brown (2008) presenterte gjennom artikkelen ”Management control systems as a package- Opportunities, challenges and research directions”, et bredt generisk rammeverk som gjør det mulig å forske empirisk på hele styringspakker. Jeg har imidlertid begrenset min forskning til tre av delsystemene som inngår i styringspakkens hovedmekanismer, og studiens problemstilling er: ”Hvilke sammenhenger er det mellom verdistyring, budsjetter og organisasjonsstruktur i nordnorske bedrifter?” For å svare på problemstillingen valgte jeg gjennom en kvantitativ tilnærming å sende en nettbasert spørreundersøkelse til alle nordnorske bedrifter med mellom 1 og 250 ansatte. Data ble samlet inn i mars 2017, og spørreundersøkelsen ble sendt ut til 7966 bedrifter basert på fastsatte kriterier. For å belyse sammenhengene mellom styringssystemene, i lys av de kontekstuelle faktorene størrelse og usikkerhet i omgivelser, var det først og fremst nødvendig å undersøke hvilken budsjettpraksis som eksisterer i de nordnorske bedriftene. Sentrale funn i studien er at den nordnorske styringspakken fortrinnsvis består av en kombinasjon av produktdifferensiering, tradisjonell budsjettpraksis og en viss grad av desentralisering. Størrelse og usikkerhet i omgivelser har betydning for hvorvidt de nordnorske bedriftene bruker budsjetter, og bedriftene søker fortrinnsvis forutsigbarhet i sin økonomistyring. Jeg finner støtte for enkelte sammenhenger mellom bedriftenes styringssystemer, mens andre sammenhenger er fraværende, noe som tyder på at de nordnorske bedriftene i tråd med Malmi og Brown (2008) har ulike styringspakker som ikke nødvendigvis har en optimal tilpasning til hverandre, slik som tilpasning omtales i betingelsesteorien. Studien viser fremfor alt at det er behov for mer forskning på sammenhenger og koblinger mellom styringssystemene i rammeverket til Malmi og Brown (2008).

Denne oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: "Hvilke funksjoner har økonomistyring i hybride organisasjoner?". Tradisjonelle modeller for økonomistyring har gjennomgått kritikk, og det argumenteres for upassende styringssystemer som ikke tar høyde for kontekst eller spesifikke elementer ved den enkelte organisasjon. Hybride organisasjoner er ofte gjenstand for tvetydige og motstridende mål, ettersom de kombinerer flere institusjonelle, og dermed er "fanget" mellom de konkurrerende kravene de blir møtt med. Oppgavens teoretiske forankring knytter ny-institusjonelt perspektiv og legitimitet opp mot rammeverket til Malmi & Brown (2008) som refererer til økonomistyring som en "pakke". Tanken er at organisasjoner i ulik grad benytter seg av styrings-, og kontrollmekanismer, og at en bestemt miks tilsammen utgjør en "pakke". Det gjøres også en teoretisk gjennomgang av betingelsesteori, samt hva som kjennetegner hybride organisasjoner. Studien tar utgangspunkt i en enkelt case; Totonor AS. Totonor AS er et eksempel på en hybrid organisasjon, som gjennom en driftsavtale med Norsk Rikstoto har ansvar for all totalisatorvirksomhet i Nord-Norge. Funn viser at organisasjonen gjennom flere år har utfordringer som knytter seg til flere ting, blant annet organiseringen og omdømme. Økonomistyringen ser i stor grad ut til å knytte seg til tradisjonelle verktøy som for eksempel budsjett.

De siste årene har styringsverktøyet lean fått økt oppmerksomhet blant norske bedrifter, både innen privat og offentlig sektor, med hovedvekt på sistnevnte. Denne studien tar for seg hvordan lean innvirker på operasjonell effektivitet. Konteksten er den offentlige omsorgstjenesten, hvor studien tar utgangspunkt i en avdeling i Harstad Kommune. Studiens problemstilling er som følger: ”Hvordan brukes lean som styringsverktøy for å oppnå operasjonell effektivitet i omsorgstjenesten?”. Ønsket om økt operasjonell effektivitet i offentlig sektor har fordret en stor mengde styringsverktøy. Herunder har lean vist seg å kunne gi tilfredsstillende resultater, når det implementeres og brukes riktig, basert på nødvendige forutsetninger. Studien er kvalitativ og har et intensivt casedesign, hvorpå metodetriangulering innfris gjennom en kombinasjon av dybdeintervjuer, dokumentstudier og observasjoner. Studiens hovedfunn støtter opp om eksisterende teori omkring lean og operasjonell effektivitet i offentlig sektor.

Denne opgave undersøger hvordan økonomistyring bruges i turistbureauerne i Danmark. Dette er undersøgt baseret på interviews af seks forskellige. Rammeværket i studiet er baseret på Levers of Control af Simons (2013). Økonomistyringssystemet er blevet undersøgt på tre parametre: hvilke systemer bruges der, hvordan rapporteres de og hvad er formålet med dem. Der er vist at turistbureauerne fokusere på direkte styring, og mindre på kontrolsystemer. Alligevel ses det, at der i turistbureauerne findes både diagnostiske, interaktive, barriere- og holdningssystemer. I tillæg har VisitAarhus etableret et turismebarometer, som umiddelbart ikke passer ind i disse beskrivelser, men bedre beskrives som det Oates (2015) beskriver som et dynamisk kontrolsystem. Økonomistyringen baserer sig delvist på finansielle tal, for at sikre den rette ressourcefordeling, mens andre systemer bruges for at måle strategiske mål. Dette hænger logisk sammen med at turistbureauerne er afhængige af ressourcer for at lave aktiviteter, og må have andre systemer til at vurdere effekten af de ressourcer som tilføjes. I tillæg er der en række systemer som giver retning og læring i organisationen. Specielt kan nævnes netværk hvor der deles erfaring, analyser fra offentlige organisationer og værdier, som centrale systemer. Da den direkte styring er vigtig, foregår også meget af styringen udenfor formelle systemer. De formelle systemer bliver typisk rapporteret vertikalt. Rapporteringen sker typisk gennem møder mellem parter, hvilket ifølge Roberts (1996) styrker den organisatoriske læring, da man får mulighed for at forklare de historier som ligger bag tallene. Økonomistyringssystemerne i de seks interviewede organisationer minder meget om hinanden. Dette kan forklares ud fra de omgivelser og de arbejdsopgaver som turistbureauerne har. Da deres opgaver minder om hinanden, må det forventes at også styringssystemerne ligner hinanden. Desuden gives systemer gratis, og let tilgængeligt fra offentlige institutioner som VisitDenmark, turismeudviklingsselskaber og regionerne. Man kan ikke finde en bestemmende årsag til valget af systemerne, da delsystemerne har hvert sit formål. Nogle systemer sikre optimal brug af ressourcer, andre systemer sikrer strategien. Samtidig bruges nogle systemer fordi det er et krav eller for at vise den værdi turistbureauerne skaber, for fortsat at kunne få støtte fra interessenterne.

Det har vist seg å være en økende grad av fusjoner i offentlig sektor, noe Høgskolen i Harstad fikk erfare i 2016, da de ble fusjonert med Universitetet i Tromsø. Dette har berørt organisasjonsstrukturen og ansatte ved Handelshøgskolen i både Tromsø og Harstad. Fusjoner har likevel blitt kritisert for å ikke fungere slik man ønsker, og det stilles spørsmålstegn til hvorvidt fusjoner er lønnsomt. Dette skaper økt interesse for fusjoner i utdanningssektoren. Studien har til formål å studere oppstartsprosessen av fusjonen mellom Tromsø og Harstad, ved å se på hvordan styringssystemer utformes og brukes som hjelpemiddel. Problemstillingen «Hvordan brukes styringssystemer i oppstartsprosessen av en fusjon?», er undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie av Handelshøgskolen ved UIT, Norges arktiske universitet. Empirien indikerer en mulig påvirkning av geografisk distanse til toppledelsen, da dette synes å påvirke hvor tett enhetene styres. Spesielt i oppstartsprosessen av fusjonen opplevde Harstad at de ble absorbert inn i Tromsø sine systemer, med høyt fokus på standardisering. Det påpekes at styringssystemer fungerte som formaliserte rammer, men at god kommunikasjon var en viktig faktor for å både forstå styringssystemene, samt sikre læring mellom ansatte. Mangel på fysiske møter har likevel ført til at Harstad følte at styringen har vært mer preget av kontroll og overvåking enn Tromsø. Det argumenteres for at mer tillit og delegering kunne effektivisert arbeidet, spesielt i oppstartsprosessen av fusjonen. Således etterlyste informantene i Harstad mer involvering og deltakelse i selve oppstartsprosessen, som kunne vært gjort ved økt fokus på interaktive kontrollmekanismer. Nøkkelord: Fusjon, styringssystem, utdanningssektor, kommunikasjon, universitet, høgskole.

Samvirkeprinsippet stiller krav til at alle beredskapsaktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke (Meld. St. 29 (2011-2012), 2012). Luftambulansetjenesten er sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom eller skade. Ambulanseflyene er alltid i beredskap og benyttes til oppdrag over hele landet. Dette krever et smidig beredskapsnettverk og effektiv logistikk. Svikt i samvirket mellom relevante beredskapsaktører kan dermed få uheldige konsekvenser. Problemstillingen for denne studien er: Samvirkeutfordringer i Flykoordineringssentralen sitt beredskapsnettverk Studien benytter kvalitative metoder, herunder observasjon, intervju og dokumentstudier, for å besvare problemstillingen. Forskningsprosessen er todelt. Trinn 1 har en eksplorativ tilnærming og søker å finne ut hvordan flykoordinatorene i Flykoordineringssentralen arbeider med beredskap. Observasjon og intervju ble benyttet i denne delen. Trinn 2 har en deduktiv tilnærming og beskriver samvirkeutfordringer ved bruk av kvantitative data fra dokumentstudiene, herunder loggført materiale fra Flykoordineringssentralen og årsrapporter. Dette gjøres ved bruk av deskriptiv statistikk og hypotesetester. Til dette arbeidet har vi benyttet Microsoft Excel regneark og statistikkprogrammet IBM SPSS Statistics. Våre funn viser at risikovurdering og planlegging er viktig i arbeidet med å sikre nasjonal beredskap. I tillegg til å utføre bestilte oppdrag må flykoordinatorene tilstrebe å ha tilgjengelige ressurser og mulighet til å respondere på øyeblikkelig hjelp-oppdrag. Det er dermed arbeidskrevende å opprettholde beredskap, og alle valgene som tas har konsekvenser for den nasjonale beredskapen. Beredskapsnettverket til Flykoordineringssentralen består av en rekke aktører som utfører verdiskapende aktiviteter basert på det operative koordineringsarbeidet til flykoordinatorene. Disse aktivitetene er avgjørende for å kunne gjennomføre oppdrag, og dermed blir samvirke en sentral og nødvendig del av beredskapsarbeidet til Flykoordineringssentralen. Den gjennomgående samvirkeformen i beredskapsnettverket er gjensidig samvirke, og det eksisterer samvirkeutfordringer tilknyttet standardisering og planlegging mellom Flykoordineringssentralen og de medisinske koordineringspunktene i Sør-Norge. Resultatene av de statistiske analysene viser at det tar lengre tid å iverksette øyeblikkelig hjelp-oppdrag i sør sammenlignet med nord, og at det relativt sett flys flere tomme turer i sør enn i nord. Det tar i gjennomsnitt omtrent 23 minutter lengre tid å iverksette øyeblikkelig hjelp-oppdrag i sør sammenlignet med nord, noe som innebærer at det er positiv sammenheng mellom samvirke i form av standardisering og effektivitet. Dette kan være en indikasjon på at manglende standardisering i form av ulik begrepsbruk påvirker tidsbruk ved iverksettelse av øyeblikkelig hjelp-oppdrag. Den relative andelen tomme flyvninger i nord er rundt 29 %, mens den relative andelen i sør er rundt 35 %, noe som innebærer at det er positiv sammenheng mellom samvirke i form av samlokalisering og ressursutnyttelse. Dette kan være en indikasjon på at samlokalisering fremmer planlegging og mer effektiv ressursutnyttelse. Hypotesetestene viser at begge disse sammenhengene er statistisk signifikante. Funnene våre kan tenkes å være av særlig interesse for Luftambulansetjenesten HF og Helse- og omsorgsdepartementet, og det bør avdekkes om dette kan være fenomener som gjør seg gjeldende over tid. Nøkkelord: samvirke, samvirkeformer, beredskap, beredskapslogistikk, luftambulanse.

SAMMENDRAG Oppgavens problemstilling er: Hvordan lykkes med implementering av Taktskifte/Løft i Grong- og Lillestrøm Sparebank? Vi vil i oppgaven se på hvordan konteksten til bankene er i forhold til hvordan utformingen på en endringsprosess burde være. Formålet med oppgaven er at bankene i Eika som skal gå i gang med endringene har verdifull informasjon som kan lette arbeidet med implementeringen gjennom å se hvordan 2 banker har valgt å gjennomføre dette. På denne måten kan de se hvilke utfordringer de støtte på underveis. Oppgaven ble strukturert som en casestudie hvor vi gjennomførte intervjuer med sentrale personer i de to studerte bankene. Videre ble kaleidoskopet av Balogun and Hailey (2008) brukt som oppslagsverk og struktur for oppgaven videre. Konteksten til begge bankene ble analysert og vi så på resultatet opp mot teorien på området. Generelt kan vi si at bankene hadde lagt opp endringsprosessen veldig likt som teorien foreslo. Det var dog noen resultater rundt kapabiliteten til de ansvarlige, samt målemetodene som skilte seg ut.

Kritikken mot mer tradisjonelle styringssystem kan oppsummert sies å være at disse systemene ikke har gitt god nok styringsinformasjon. Et system som kom som et motsvar på denne kritikken er balansert målstyring. Dette er et system som Forsvarets styringssystem; mål-, resultat- og risikostyring (MRR) har likheter med. Studien i denne oppgaven tar for seg praktisk bruk av styringsinformasjon, ved å kartlegge hvordan ledere bruker styringsinformasjon i beslutningstaking og informasjonsutveksling i anledning ledergruppemøter. Ledergruppemøtene er en del av virksomhetsstyringen i Forsvaret og et element i MRR. For å kunne svare på problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i ledere i Forsvaret, fra henholdsvis Sjøforsvarsstaben og Hærstaben. Det teoretiske rammeverket i studien ser først på teori om styringssystem og virksomhetsstyring, og deretter på teori knyttet til kommunikasjon/informasjonsutveksling og beslutningstaking, da dette er elementer i ledergruppemøtene. Teori rundt bruk av styringsinformasjon blir også presentert. Studiens metode er kvalitativ, og data ble hentet inn gjennom intervjuer samt ulike styringsdokumenter benyttet av Forsvaret. Funnene i studien viser at hvordan informantene bruker styringsinformasjon i informasjonsutveksling og beslutningstaking i anledning ledergruppemøtene i hovedsak ser ut til å være i interaktiv. Videre ser man en tendens i at diagnostisk bruk av styringsinformasjon stort sett skjer gjennom kontroll av styre- og måleparametere av finansiell og/eller kvantitativ art. Diagnostisk og interaktiv bruk av styringsinformasjonen ser ut til å være hensiktsmessig og tilpasset case-enhetenes behov. Måten informantene bruker styringsinformasjonen på ser også ut til å ha en positiv innvirkning på informasjonsutvekslingen og beslutningstakingen i anledning møtene. En mulig effekt av slik informantene bruker styringsinformasjonen er at bruken kan føre til at den potensielle verdien av styringsinformasjonen blir utnyttet på en bedre måte. Videre ser det ut til at bruken av styringsinformasjon kan føre til forbedret informasjons- og beslutningsgrunnlag, et mer nyansert syn hos informantene i vurdering av saker i anledning ledergruppemøtene og en kommunikasjons- og informasjonsutvekslingsprosess som kan føre til mer solide beslutninger.

Sammendrag: Oppgavens problemstilling er: Hvordan lykkes med implementering av Taktskifte/Løft i Grong- og Lillestrøm Sparebank? Vi vil i oppgaven se på hvordan konteksten til bankene er i forhold til hvordan utformingen på en endringsprosess burde være. Formålet med oppgaven er at bankene i Eika som skal gå i gang med endringene har verdifull informasjon som kan lette arbeidet med implementeringen gjennom å se hvordan 2 banker har valgt å gjennomføre dette. På denne måten kan de se hvilke utfordringer de støtte på underveis. Oppgaven ble strukturert som en casestudie hvor vi gjennomførte intervjuer med sentrale personer i de to studerte bankene. Videre ble kaleidoskopet av Balogun and Hailey (2008) brukt som oppslagsverk og struktur for oppgaven videre. Konteksten til begge bankene ble analysert og vi så på resultatet opp mot teorien på området. Generelt kan vi si at bankene hadde lagt opp endringsprosessen veldig likt som teorien foreslo. Det var dog noen resultater rundt kapabiliteten til de ansvarlige, samt målemetodene som skilte seg ut.

Denne oppgaven omhandler filosofien og verktøyet lean. Lean er et relativt nytt fenomen i Norge som er veldig i vinden for tiden. Hvert år arrangerer Lean Forum Norge årskonferanse som tar opp temaer knyttet til lean. Studien undersøker hvordan lean-filosofien oversettes til praksis sett i et økonomi- og styringsverktøysperspektiv. Oppgaven gir innsikt i hvordan lean-filosofien oversettes til praksis ved bruk av Fretex Norge som casestudie. Lean blir både sett på som en filosofi, som ledende prinsipper og et verktøy. Denne studien søker svar på: «Hvordan oversettes lean-filosofien til praksis?» Problemstillingen er videre blitt brutt ned i tre spørsmål som vil bli besvart i denne studien. For å svare på studiens problemstilling tar studien utgangspunkt i eksisterende teori om filosofien lean, men belyser også sentrale temaer som økonomi- og virksomhetsstyring og oversettelse. I denne studien har jeg en deduktiv forskningstilnærming, og har benyttet meg av en kvalitativ forskningsprosess ved bruk av dokumentstudier og intervjuer. Dokumentene som studeres er organisasjonens interne dokumenter som mål- og strategidokumentet, virksomhetsplanen og faktaark. Jeg har også benyttet meg av opplysninger fra blant annet organisasjonens hjemmeside, og relevante artikler om temaet på internett. Problemstillingen studeres på tre nivåer i Fretex Norge; på sentralt nivå, regionalt nivå og lokalt nivå. Funnene viser at Fretex oversetter lean-filosofien til praksis gjennom delvis imitering, hvor organisasjonen har adoptert flere elementer fra filosofien ved å ha fokus på både lean-prinsipper og enkelte lean-verktøy. Disse elementene består av prinsippene om bedre flyt og kontinuerlig forbedring, samt verktøyene verdistrømsanalyse og 5S, hvor lean 5S blant annet benyttes for å realisere prinsippene. Videre viser funn at ansatte i Fretex har tre ulike syn på lean gjennom filosofi, prinsipper og verktøy. Funn viser også at tilhørighet i organisasjonen spiller inn på forståelsen og bruken av lean-filosofien.

Formålet med denne studien er å sjekke hvilken faktorer som er avgjørende for å implementere strategi i en konsernstruktur. Det finnes en del ulik litteratur på strategiimplementering. Oppgaven belegger seg Hrebiniak sin modell for strategiimplementering. Modellen bygger på noen faktorer som bør kommunisere med hverandre, og dette kan være nøkkelen til en vellykket implementering av strategi i et konsern. I denne studien studeres et konsern i tre nivåer i to av deres datterselskaper. Med dette er formålet å sjekke hvordan konsernledelsen jobber med å implementere strategi ned i datterselskapene, og videre hvordan datterselskapene jobber for å implementere strategi ut til deres ansatte. Min litteraturgjennomgang baserer seg på styringssystemer, kontroll og tillit mot strategiimplementert litteratur. I denne studien er det brukt metodetriangulering og deskriptivt design. Datainnsamlingsmetoder er semistrukturerte intervjuer, strategidokumenter og en spørreundersøkelse. Resultatene viste at styringssystemer kan være en avgjørende faktor for strategiimplementering mellom datterselskap og deres ansatte. Og en kombinasjon av tillit og kontroll kan være sentrale faktorer i strategiimplementeringen i en konsernstruktur. Nøkkelord: Strategiimplementering, styringssystemer, kommunikasjon, kontroll og tillit.

Dagligvaremarkedet i Norge har endret seg kraftig de siste tiår, og per dags dato styres hele markedet i hovedsak av kun tre aktører. Konkurransen er hard og kjedene ser hele tiden etter muligheter for forbedring. Samtlige av de tre største kjedene bruker en kjedemodell som kan knyttes mot franchise, og det brukes da det har mange fordeler i forhold til andre modeller. Dermed er det også viktig at denne modellen brukes optimalt. Problemstillingen som skal studeres i denne studien er: «Baseres styringen i en franchisekjede seg på tillit eller mistillit?» For å finne ut av dette har jeg tatt utgangspunkt i prinsipal-agentteorien for å beskrive mistillit og forvalterteorien for å beskrive tillit. I tillegg vurderes dette opp mot teorien om kjedesamarbeidet franchise. Studien ser på til hvilken grad samarbeidet er basert på tillit og mistillit, og vurderer dette opp mot hva som oppfattes som optimalt ut fra utsagt i dataen. For å undersøke problemstillingen ble Coop Norge Handel AS sitt datterselskap Norsk Butikkdrift AS brukt som studieobjekt da de benytter franchise. Det ble benyttet kvalitativ metode i form av individuelle telefonintervjuer med syv individer i organisasjonen for å samle inn data til å besvare problemstillingen. Disse syv informantene var både franchisegivere og franchisetakere i Norsk Butikkdrift AS. Gjennom denne studien viser det seg at begge elementene er med i styringen av denne franchisekjeden. Samtidig er fokuset plassert på tillit, og styringselementene knyttet til mistillit brukes mer som en grunnmur for samarbeidet. Tillit er derfor en svært stor og viktig del av styringen da det gir mange ulike fordeler for begge parter i samarbeidet.

Det har vært et økende fokus på samfunnsansvar de siste årene, spesielt med tanke på hvilken effekt dette har på omdømme. Den siste tiden har det eksempelvis vært en økende andel av kritiske medieoppslag knyttet til omdømme og samfunnsansvar. Med basis i dette har vi kommet med følgende problemstilling: «Hvordan praktiseres corporate social responsibility i en bank og et kraftselskap?» For å reflektere over problemstillingen har vi utviklet følgende forskningsspørsmål; «Hva rapporterer selskapene innen CSR?» «Hva er motivene for å praktisere CSR?» Studien vil gi et bidrag på hvordan CSR fungerer i praksis. Formålet med vår studie er å undersøke hvordan praksisen i bedrifter er omkring corporate social responsibility. Her har vi valgt å se dette fra ledelsens perspektiv. For å belyse problemstillingen har vi først sett på begrepet corporat social responsibility. Videre har vi tatt i bruk «Triple bottom line» og «Pyramide og CSR» og knyttet disse opp mot forskningsspørsmålene. Vi har i oppgaven hatt to casebedrifter, Hålogaland Kraft og Harstad Sparebank. Videre er studien basert på kvalitativ datainnsamling, hvor vi har benyttet intervju. Vi har intervjuet tre personer fra hver av case bedriftene. I tillegg gjennomførte vi en dokumentstudie hvor vi innhentet informasjon fra hjemmesidene og årsrapportene til bedriftene. Konklusjonen på oppgaven vår er at HLK og HS har praksis omkring CSR tilknyttet lover og regler. Begge bedriftene omtaler også det å bidra med ressurser i samfunnet i tilknytning til samfunnsansvar. HS hevder at de arbeider med samfunnsansvar både fordi de må, og fordi de vil, mens HLK omtaler det som en del av primæroppdraget. Ifølge HLK er samfunnsansvaret deres integrert i bedriften. Ut ifra studien konkluderer vi også med at rapporteringen på CSR kunne vært bedre for begge bedriftene, i tillegg kunne de gjort mer for å integrere CSR.

Det har i den senere tid blitt påpekt et større behov for økt produktivitet i offentlig sektor. Et virkemiddel det offentlige benytter for denne hensikt er konkurranseutsetting, hvor utførelsen av tjenesten settes ut i markedet. Det er likevel et omdiskutert tiltak, hvorpå det argumenteres for at private kommersielle tilbyderes målstruktur kan medføre redusert kvalitet på tjenestene. På bakgrunn av dette vil denne studien forsøke å besvare problemstillingen: «I hvilken grad sikres det mot redusert kvalitet ved konkurranseutsetting av velferdstjenester til private kommersielle tilbydere?». Studien er avgrenset til å studere kommuners utsetting av sykehjemstjenesten. Studiens teoretiske rammeverk knyttes til et ny-klassisk perspektiv hvor ulik kontraktteori, som prinsipal-agent teorien, er sentral. Kommunenes kvalitetssikring blir dermed belyst gjennom antagelsen om at tilbyderen vil opptre opportunistisk om muligheten er tilstede. For studien er det valgt et deskriptivt casedesign med en kvalitativ tilnærmingsmåte for datainnsamling. Det ble foretatt intervju av relevante informanter i kommuner og sykehjem, i tillegg til dokumentundersøkelse av anbudskunngjøringene. Studien tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål hvor det første knyttes til aspekter forut kontraktinngåelse, mens det andre knyttes til aspekter i etterkant. Funnene viser at markedskonsentrasjonen av kommersielle tilbydere, og kommunenes kvalifikasjonskrav, skaper marginale forskjeller i aktuelle tilbydere. Dette gjør utvelgelsesprosessen enklere, og kommuner velger med høy sannsynlighet en tilbyder som egner å levere god kvalitet. Funnene viser at kommunene benytter i ulik grad tillit, kontroll og oppfølging som styringsmekanismer, noe som indikerer at kvalitetssikringen vil variere etter hvilke mekanismer som er mest passende for sykehjemstjenesten. Det konkluderes i studien med at kommuner sikrer seg mot redusert kvalitet i ulik grad, men at forskjellen kan tilskrives det arbeidet som legges i kontroll og oppfølgingsrutinene.

Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan implementering av lean som styringssystem i omsorgstjenesten foregår, og hvordan implementering oppfattes av de som er involvert i prosessen. Jeg forsøker også å finne ut hvilke utfordringer som møter organisasjonsmedlemmer i forhold til lean implementeringen og hva de vektlegger som viktig i implementering av lean i omsorgstjenesten. Jeg har studert to omsorgsavdelinger i Harstad Kommune som har implementert lean-filosofien. Begge avdelinger har en felles avdelingsleder, som var med å iverksette lean i begge omsorgsenhetene. Den ene avdelingen innførte lean i januar 2015, mens den andre har jobbet med filosofien siden september 2015. Begge avdelingene har brukt samme innføringsmodel ”Læringslean” som er utviklet av Harstad Kommune, og implementeringen gjennomføres ved hjelp av lean-veiledere fra kommunen. Teorigrunnlaget i min oppgaven baseres på teori vedrørende lean, samtidig mer konkret teori om anvendelse av konseptet i kommunal helsesektor. Jeg vil også benytte teori om implementering av lean, der jeg ser nærmere på utfordringer vedrørende iverksetting, effekter av lean og ledelsens rolle i implementeringsprosessen. For å gjennomføre oppgaven har jeg valgt metodetriangulering med et deskriptivt design. For datainnsamling har jeg benyttet dokumentstudier, observasjon og flere semistrukturerte dybdeintervjuer. Informantene har vært lean-veileder fra Harstad Kommune, avdelingsleder, mellomledere, og øvrige ansatte i de omsorgsavdelingene som jeg studerte. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at leders engasjement og involvering i implementeringsprosess er en svært viktig faktor som må legges vekt på for å få til en vellykket innføring av lean-filosofi. I tillegg spiller lean-veiledere en sentral rolle i implementeringen. Flere utfordringer avdekkes i studien, blant annet vanskeligheter knyttet til kulturendring, mangel på tid for å engasjere seg i lean-arbeid, vedlikehold av lean målene som ble satt i starten av implementeringen, og utfordringer med opplæring av nye medarbeidere. Funnene viser også at innføring av lean bidra til å synliggjøre det som skjer i arbeidsprosesser, har en positiv innvirkning på kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte, samt gir en større fokus på utfordringer som fører til at problemstillinger løses fortere. I tillegg avdekket studien min at lean bidrar til mer jevn fordeling av arbeidsoppgaver og reduserer unødvendig tidsbruk. Nøkkelord: Lean, omsorgstjenesten, implementering, utfordringer, ledelsens rolle.

Fikk beskjed om at abstract ikke skal skrives .