Search

Hovedbudskap I 2021 var det en nedgang for de fleste av infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Nedgangen skyldes sannsynligvis mindre reiseaktivitet og omfattende smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19 pandemien. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det høyeste antallet meldte tilfeller etterfulgt av EHEC-infeksjon og salmonellose. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt, og den økende trenden for Lyme borreliose som vi har sett siden 2015, fortsatte i 2021. Både skogflåttencefalitt og Lyme borreliose skyldes hovedsakelig smitte i Norge. Covid-19 pandemien har gjort det vanskelig å tolke trender for flere av de infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det desidert høyeste antallet meldte tilfeller (2055 tilfeller i 2021). Andel tilfeller smittet i utlandet var kun 11 % i 2021 og 2020 sammenlignet med årene før covid-19 pandemien (2017-2019), hvor andelen smittet i utlandet utgjorde omtrent halvparten av tilfellene. For salmonellose var antall meldte tilfeller i 2021 (390 tilfeller) og 2020 (440 tilfeller) mer enn halvert sammenlignet med årene før pandemien. Nedgangen skyldes først og fremst færre tilfeller smittet i utlandet, antakeligvis på grunn av mindre reiseaktivitet. Det var en økning i andelen sykehusinnlagte blant annet for campylobacteriose og salmonellose. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at det kun var de med de alvorligste/ langvarige symptomer som ble diagnostisert. I 2021 ble det meldt 438 tilfeller av EHEC-infeksjon, en økning fra 2020 (331 tilfeller). Antall meldte tilfeller er fortsatt lavere enn før covid-19 pandemien. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent i 2021 var sammenliknbart med 2020 (40 %) og er lavere enn årene før covid-19 pandemien (50 %). Antallet meldte tilfeller av cryptosporidiose (355 tilfeller) gikk ned i 2021 og er omtrent på samme nivå som årene før toppåret 2020. Både i 2020 og 2021 har imidlertid antallet innenlandssmittede økt sammenliknet med tidligere år. I 2020 og 2021 ble det rapportert i underkant av 100 tilfeller av tularemi (harepest). Det er lavere enn toppåret 2019 (183 tilfeller). Det er forventet å se årlig variasjon i antall tilfeller med tularemi. De vanligste smittekildene i 2021 rapporteres å være kontakt med smittede dyr, inntak av kontaminert vann og inhalasjon av støv forurenset med f.eks. gnageravføring og insekt-/ flåttbitt. Det var en økning av antall tilfeller av nephropathia epidemica (musepest) i 2021 sammenlignet med perioden 2015-2020. Det ble meldt nesten like mange tilfeller (38 tilfeller) som i toppåret 2014. Det er kjent at antallet tilfeller kan variere en del fra år til år, trolig relatert til endringer i bestanden av klatremus. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt (71 tilfeller i 2021). Antall tilfeller økte med omtrent 70 % i 2021 sammenlignet med foregående år. Årsaken til denne økningen er trolig sammensatt av ulike faktorer slik som at flere har drevet med mer aktivt friluftsliv og dermed tilbrakt mer tid utendørs, gunstige klimaforhold (klimaendringer) og bestandsstørrelsen av smågnagerpopulasjonen. Også for Lyme borreliose (536 tilfeller i 2021) fortsatte den stigende trenden vi har sett siden 2015. Dette er en sykdom som også kan påvirkes av de samme faktorene som er nevnt under skogflåttencefalitt samt landskapsendringer og biodiversitet. For importsykdommen denguefeber har antall rapporterte tilfeller aldri vært så lavt som i 2021 (9 tilfeller). Dette skyldes mindre reiseaktivitet på grunn av covid-19 pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2021.

Additional file 1. The COVID-19 epidemic: Guide to infection control for school years 1-7.pdf.

Sammendrag: I august 2021 kom elevene tilbake på skolen med smitteverntiltak på grønt nivå, og med testing som erstatning for karantene. I løpet av sommeren hadde den mer smittsomme deltavarianten overtatt. Med tidligere stadier av pandemien som sammenligningsgrunnlag, kan vi nå vurdere hvordan smittespredning foregår blant barn og unge i et åpent samfunn der den voksne befolkningen i stor grad er vaksinert. Her er de viktigste erfaringene: • Mange kommuner hadde lav smitteforekomst og få tilfeller i skolene gjennom perioden. • I kommuner med høy smitteforekomst så vi størst smittespredning blant ungdom i videregående skoler og ungdomsskoler, mindre blant barn i barneskoler og barnehager. • Mye av smittespredningen startet allerede før skolestart og mange elever begynte på skolen med uoppdaget smitte. • Det nye testregimet med test i stedet for karantene fungerte ikke optimalt i begynnelsen. Kommunene fikk kort tid til å forberede seg, systemet var komplekst, og det var til dels mangel på hurtigtester. • Da de hardest rammede kommunene først fikk etablert nye testregimer med jevnlig testing, sank smitten raskt, selv på grønt nivå. Reduksjonen begynte før vaksinering av ungdommer var kommet fullt i gang. Nå som de fleste voksne er vaksinert og bidrar mindre til smittespredning, ser vi tydeligere hvilken rolle barn og ungdom har i smittespredningen. Uvaksinert ungdom kan forårsake omfattende smittespredning. Barn i barneskole- og barnehagealder bidrar betydelig mindre til smittespredningen enn uvaksinert ungdom, også i et åpent samfunn med generelt høyt smittenivå. Med effektivt system for testing og sporing, samt grunnleggende smitteverntiltak, kan man få smittesituasjonen under kontroll. De strenge tiltakene som har vært rettet mot barn og unge, har først og fremst vært for å beskytte personer i risikogrupper, og ikke barna selv. Erfaringene fra skolestart høsten 2021 viser at systematisk og målrettet testing er like effektivt som karantene for å begrense smittespredning. Dette tilsier at omfattende karantenebruk ved smitte på skolene sannsynligvis ikke er nødvendig. Flere faktorer påvirker hvordan smittespredningen vil utvikle seg. I tiden fremover forventer vi at vaksinering vil bidra til å dempe smittespredning blant ungdom. Samtidig bidrar kaldere vær til at viruset naturlig smitter lettere, og dette kan føre til økt smittespredning. Hos de yngste barna forventer vi også at det kan bli høyere nivåer av smitte utover høsten og vinteren. Konsekvensene av smitte hos barn og ungdom er likevel begrenset, da de sjelden får alvorlig sykdom. Selv om situasjonen kom under kontroll relativt raskt etter skolestart, kunne trolig en del smitte vært unngått. Det nye testregimet burde vært bedre forberedt og kommet på plass tidligere, og i områder med høy smitteforekomst kunne det vært gitt råd om testing av alle elever før de kom tilbake på skolen etter sommeren. Dessuten kunne større samlinger vært frarådet selv om skolene var på grønt nivå. Likevel viser erfaringene samlet sett at det er forsvarlig med normal drift i skolene i den nåværende situasjonen. Når personer i risikogrupper i all hovedsak er vaksinert, er det ikke lenger forholdsmessig med strenge tiltak rettet mot barn. Smitte i skoler og Covid-19 i skoler høst 2021 • Folkehelseinstituttet 5 barnehager kan håndteres med målrettet testing og grunnleggende smitteverntiltak. Dette vil være viktig i den kommende perioden for å begrense smittespredning og sykdomsbyrde.

I 2020 var det en nedgang for de aller fleste infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Størst nedgang så vi for campylobacteriose, salmonellose, EHEC, hepatitt A, legionellose og giardiasis. Nedgangen skyldes hovedsakelig langt færre utenlandssmittede, men også smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19-pandemien har sannsynligvis hatt betydning. Samtidig med nedgangen i antall tilfeller smittet i utlandet var det en økning i antall innenlandssmittede for blant annet cryptosporidiose, campylobacteriose og yersiniose. Det totale antallet meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer gikk ned i 2020 sammenlignet med 2019. Det var færre meldte tilfeller av malaria og denguefeber, antall meldte tilfeller med Lyme borreliose var relativt stabilt sammenlignet med de forutgående årene, mens det var en økning i antall meldte tilfeller av skogflåttencefalitt. Selv om antall meldte tilfeller av campylobacteriose gikk ned totalt sett, økte antall innenlandssmittede sammenliknet med tidligere år. Også andelen innlagt på sykehus økte i 2020. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at kun de med de alvorligste/ langvarige symptomer ble diagnostisert. Antall innenlandssmittede for Cryptosporidium økte i 2020. En del av forklaringen for økningen vi ser i innenlandssmitte for både Campylobacter og Cryptosporidium kan være at mange tilbragte sommeren 2020 i Norge og i norsk natur på grunn av reiserestriksjoner i forbindelse med covid-19 pandemien. Dette kan ha økt bruken av vann med dårlig kvalitet i utmark og på hytter, samt gitt økt kontakt med husdyr som kyr, kalver, lam og killinger. Av det totale antallet EHEC tilfeller i 2020 ble 25 % og 15 % klassifisert henholdsvis som mistenkt høyvirulent og høyvirulente EHEC, mens 60 % ble klassifisert med lavvirulente varianter av EHEC. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent gikk ned i 2020 (40 %) sammenliknet med 2019 (49 %). I toppåret 2019 ble det meldt om 183 tilfeller med tularemi hvor de fleste ble smittet i august og insektstikk var rapportert som vanligste smittevei. I 2020 var det et mer typisk bilde for tularemi, både når det gjelder antall tilfeller (99) og med flest tilfeller rapportert i høstmånedene. Mistenkt smittekilde var oftest kontakt med smittet hare eller insekt, etterfulgt av vann fra naturen og inhalasjon av støv med f.eks. gnageravføring. Det totale antallet meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer gikk ned i 2020 sammenlignet med 2019. Antall meldte tilfeller av malaria og denguefeber var langt lavere i 2020 sammenlignet med 2019 (-76 % og -74 %). Nedgangen skyldes mest sannsynlig mindre reiseaktivitet som følge av covid-19-pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, Japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2020. Antall meldte tilfeller med Lyme borreliose var relativt stabilt sammenlignet med de forutgående årene, mens det var en økning i antall meldte tilfeller av skogflåttencefalitt. Antallet meldte tilfeller av skogflåttencefalitt for 2018, 2019 og 2020 representerer en økning sammenlignet med forutgående år, og antall meldte tilfeller i 2020 representerer en foreløpig topp i antall registrerte tilfeller.

Smitteverntiltak skal være målrettet og forholdsmessige. Det er viktig å ha en god oversikt over smittesituasjonen blant barn og unge for å evaluere om trafikklysmodellen for skoler og barnehager fungerer tilfredsstillende også i en situasjon der nye og mer smittsomme virusvarianter spres. Folkehelseinstituttet (FHI) har derfor undersøkt trender i forekomst av enkelttilfeller og utbrudd i barnehager og skoler i perioden fra uke 40 i 2020 til og med uke 8 i 2021. Målsetning med rapporten • å analysere smittesituasjonen blant barn og unge over tid, inkludert smitte på skoler og barnehager • å vurdere om nye og mer smittsomme virusvarianter påvirker smittesituasjonen • å vurdere om tiltakene er tilpasset den nåværende smittesituasjonen Folkehelseinstituttet har sett på antall utbrudd i skoler og barnehager og størrelsen på utbruddene per uke. Data fra nasjonalt nivå er inkludert i rapporten, men konklusjonene baserer seg hovedsakelig på funn fra Oslo og Viken der utbredelsen av nye, mer smittsomme virusvarianter har vært størst og nå er dominerende. Hovedfunn: • Smittenivået i samfunnet har økt fra og med uke 6 2021, også blant barn og unge. Det har vært størst økning i alderen 16-19 år og 0-6 år. • For skoler har det ikke vært en økning i antall utbrudd per uke, personer smittet i utbrudd (totalt), personer smittet i utbrudd i skoler, eller omfang av utbruddene i observasjonsperioden. Dette gjelder både grunnskole og videregående skoler i Oslo og Viken. Videregående skoler i områder med høy forekomst (Oslo og enkelte kommuner i Viken) har i denne perioden hovedsakelig vært åpne på rødt nivå. • For barnehager er det imidlertid en statistisk signifikant økning av gjennomsnittlig antall personer (barn og ansatte) smittet per uke i utbrudd. Dette gjelder i Oslo, men ikke i Viken. Vurderinger og anbefalinger • Utbrudd med mer smittsomme varianter krever raskere og mer omfattende håndtering, men ser i stor grad ut til å la seg kontrollere og stoppe ved en effektiv TISK-strategi (testing, isolering, smittesporing og karantene). • Manglende økning i antall utbrudd og antall personer smittet i skolene kan forklares av at det også for tidligere virusvarianter har vært større utbrudd. • Økning i antall personer smittet per uke i utbrudd i barnehager kan ha sammenheng med mer utbredt testing av barnehagebarn som settes i karantene. Tidligere var anbefalingen kun karantene, og testing kunne vurderes. • Utbrudd skyldes ofte situasjoner utenfor skolene og barnehagene. Flere av de store utbruddene har startet med at det har vært personalmøter eller sosialt samvær mellom ansatte, sosialt samvær mellom ungdom, og husstandssmitte med flere affiserte søsken. Selv når smitte ikke primært har skjedd i skolene, blir de Vurdering av utbruddssituasjonen i skoler og barnehager • Folkehelseinstituttet 4 beskrevet som “utbrudd i skoler eller barnehage”, og det vil uansett ha store implikasjoner for tiltak i skolene. • Trafikklysmodellen i skolene er viktig for å kunne tilpasse tiltak til lokal smittesituasjon, og holde skoler og barnehager åpne med smitteverntiltak. • FHI vil følge situasjonen nøye fremover, og etablerer en automatisert overvåking av utbrudd i skoler.