Search

Krepsdyra Mysis relicta (mysis, pungreke) og Pallasiola quadrispinosa (firetornet istidskreps, heretter kalt pallasea) forekommer i Norge naturlig i noen innsjøer på Østlandet. Etter utsettinger i regulerte innsjøer i Midt-Norge på 1960-70-tallet forekommer mysis eller begge arter nå i ca. 20 innsjøer. Hensikten med utsettingene av mysis var å forbedre næringstilgangen for aure og røye i regulerte innsjøer. Pallasea fulgte i noen tilfelle «som nissen på lasset ». Kort tid etter at utsettingen hadde skjedd viste forskning at mysis er en viktig predator på vannlopper og dermed en næringskonkurrent til røya. I tillegg virket det som om røya i liten grad spiste mysis. Etter utsettingene etablerte begge arter raskt bestander, og etter tre-fem år ble de påvist i fiskemager. Både aure og røye utnytter i ulik grad mysis og pallasea. I enkelte innsjøer utgjorde mysis på noen tidspunkt opptil 95% av mageinnholdet hos røya, opptil 70% hos aure og opptil 100% hos lake. I andre tilfeller var derimot mysis av svært liten betydning. Pallasea viste seg å være noe mindre viktig som fiskediett, men utgjorde likevel i enkelte tilfeller opptil 25% hos røye, 29% hos aure og 30% hos lake. Mysis hadde stor effekt på planktonsamfunnet, særlig vannloppene, men etter flere tiår ser disse i enkelte innsjøer ut til å ha stabilisert seg på omtrent samme nivå som før utsettingene. Fordi utsettingene skjedde i hardt regulerte innsjøer, er det vanskelig å vurdere hvorvidt mysis og pallasea har kompensert for tapt bunndyrproduksjon. Etableringen av disse to artene har hatt stor effekt på energistrømmen i innsjøene, noe som kun kan belyses gjennom målrettet forskning. Introductions of Mysis relicta and Pallasiola quadrispinosa in Norwegian reservoirs: beneficial or detrimental? The crustacean species Mysis relicta (mysis) and Pallasiola quadrispinosa (pallasea) occur naturally in a few lakes in southeastern Norway. During the 1960s and -70s, management authorities initiated introduction of mysis to nine hydropower reservoirs in central Norway, in order to maintain fish production in spite of reduced invertebrate production due to water level fluctuations. Presently, mysis occurs in around 20 lakes and reservoirs in this region. Pallasea was also introduced in some of the lakes. Soon after the introductions, international research demonstrated that mysis competes with fish for zooplankton prey. It also appeared that fish only to a limited degree preyed on mysis. The introduced populations of mysis and pallasea quickly developed a high abundance, and were detected in fish stomachs within 3-5 years. In the following decades, both Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) to a varying degree preyed on the two crustaceans. In some cases mysis was shown to constitute up to 95% (by volume) of the stomach contents of Arctic charr, 70% in brown trout and 100% in burbot (Lota lota). In other cases mysis was nearly absent from the stomachs. Pallasea was generally less abundant in the diet, but in some cases constituted up to 25% in Arctic charr, 29% in brown trout and 30% in burbot. During the first years after establishment, mysis had a great negative impact on cladoceran zooplankton, but in some of the lakes zooplankton abundance and composition was back to the pre-introduction level after three to four decades. The introductions occurred in heavily regulated lakes, and it is difficult to evaluate to what extent mysis and pallasea has compensated for the loss of littoral zoobenthos production caused by the water level fluctuations. The two introduced species have obviously had a great impact on the food web and energy pathways in the lakes, but this needs to be clarified through targeted research.

Med bakgrunn i pålegg fra Miljødirektoratet har Statkraft Energi AS gitt NTNU Vitenskapsmuseet og Fersk -vannsbiologen AS i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Beiarelva i perioden 2017 -19 med sluttrapportering i 2020. Hensikten med undersøkelsen er å overvåke bestandsstatus for laks, sjøørret og sjørøye gjennom årlige ungfiskundersøkelser med kartlegging av artsfordeling, årsklassestyrke, tetthet og vekst, samt årlig gytefiskregistrering gjennom drivtellinger. Denne årsrapporten sammenstiller resultatene av undersøkelsene gjort i 2018. Den anadrome strekningen i Beiarelva fra flomålet og opp til Høgforsen er 25 km. Laks, sjøørret og sjørøye kan også vandre opp i flere sideelver, hvor Tollåga (ca. 5 km) og store Gjeddåga (0,6 km) er de største. Siden 2015 har ca. 50 gytelaks i året blitt innfanget i Beiarelva og flyttet oppstrøms Høgforsen med hensikt å utnytte det tilgjengelige produksjonsarealet oppstrøms fossen. Ungfisk ble samlet inn med elfiske på 18 stasjoner i hovedelva og 12 stasjoner i sideelver (anadrome og ikke-anadrome strekninger). Det ble fanget ungfisk av laks (n=945), ørret (n=538), røye (n=3), trepigget stingsild (n=4) og ål (n=2) under elfisket. De tre røyene var eldre (≥2+) ungfisk og ble fanget i Gråtåga, mens stingsild og ål bare ble fanget nederst i Beiarelva (st. 1 og 4). I anadrom del ble det ved elfiske totalt fanget 1326 laks og ørret. FordeIingen mellom laks og ørret var på henholdsvis 63 % og 37 %. I Beiarelva og sideelver ovafor Høgforsen ble det totalt fanget 111 laks (71%) og 46 ørret (29%). Laksungene, som stammer fra gyting av laks flyttet ovafor Høgforsen, var fordelt på årsyngel (63 stk.), ettåringer (37 stk.) og toåringer (11 stk.). Tettheten av ungfisk av laks og ørret er angitt ut fra antall fisk fanget på første elfiskerunde per 100 m2. Gjennomsnittlig observert tetthet av årsyngel (0+) for laks og ørret var på henholdsvis 15,5 og 12,4 fisk/100 m2 på anadrom strekning nedstrøms Høgforsen. For eldre ungfisk (≥1+) av laks og ørret var gjennomsnittlig tetthet henholdsvis 18,8 og 13,7 fisk/100 m2. Tallene fra 2018 viser i likhet med tallene fra 2017 (Sjursen m.fl., 2018) at bestanden av ungfisk av laks har blitt vesentlig mer tallrik de siste årene enn hva som var tilfelle under tidligere undersøkelser i elva i 2002 (Halvorsen, 2003) og i perioden 1975-1992 (Jensen m.fl., 1993). Oppstrøms Høgforsen var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) på 4,0 og 0,4 fisk/100 m2 for henholdsvis laks og ørret. For eldre ungfisk (≥1+) av laks og ørret var gjennomsnittlig tetthet henholdsvis 2,9 og 2,4 fisk/100 m2. Det ble fanget betraktelig mer ungfisk av laks oppstrøms Høgforsen i 2018 i forhold til i 2017. Mye av grunnen til dette skyldes betraktelig bedre elfiskeforhold i 2018, samt tilførsel av enda en årsklasse som følge av utsetting av gytefisk i 2017. Undersøkelsen i 2018 viser at tilslaget fra utsetningene av stamlaks i 2017 har gitt ett bra tilslag av årsyngel på to av stasjonene oppstrøms Høgforsen, fullt på høyde med flere av stasjonene i anadrom strekning. © NTNU Vitenskapsmuseet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

In Greenland, Atlantic salmon are known to reproduce in only one river, the Kapisillit River. Little is known about the population characteristics or the relationship to other salmon populations across the species range, and consequently, a survey of the system was conducted in 2005 and 2012. Juvenile salmon were captured in all stations surveyed within the lower river with the highest densities lower in the river and decreasing densities with increasing distance from the river mouth. Captured juveniles ranged from 0+ to 7+ years old and the predominant smolt age was between 4-6 years. Median length of 0+ and 1+ juveniles in August-September was 38.8 and 70.4 mm, respectively. The proportion of mature male parr increased from 4% for 1+ year old fish to 95% for fish greater than 2 years old. Genetic analysis using 96 single nucleotide polymorphisms (SNPs) revealed a high degree of genetic similarity between collections, extremely low genetic diversity, and low estimates of effective population size (Ne=28.7; 95% CI: 19.7-42.4). Genetic comparison to range-wide salmon populations demonstrated that the Kapisillit River salmon is an outgroup of the eastern Atlantic stock complex, which is consistent with the hypothesized colonization from the east. River morphology and the absence of glacier runoff are hypothesized to be the main reasons for the relatively high river temperatures supporting this self-sustaining population of Atlantic salmon. Given its uniqueness and persistence, this population represents an important part of range-wide biodiversity of Atlantic salmon.

I Selbusjøen med tilløpselver og i Nea med tilløpselver ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser høsten 2016 på oppdrag for Statkraft Energi AS. I Selbusjøen omfattet undersøkelsen prøvefiske med bunngarn (Jensen-serien og nordiske oversiktsgarn) i strandsonen og på dypere bunnområder, og flytegarn i pelagialen. Det ble fisket i fire områder: Hammer-Neaoset, Fløneset, Tømra-Selbustrand og Brøttem (Klæbu). I hvert område ble det satt to utvida Jensen-serier (12,5-45 mm), to utvida Jensen-serier fordelt på to lenker på dypere vann, seks nordiske bunngarn (5-55 mm) enkeltvis og seks nordiske bunngarn fordelt påto lenker, samt ei lenke med fire flytegarn (Jensen-serien på 19,5-35 mm) og to flytegarn av nordiske oversiktsgarn. Fangstutbyttet er uttrykt som antall individ pr. 100 m² garnareal pr natt (CPUE), og som antall fisk pr. garnnatt på ulike maskevidder (Jensen-serien). Som en kompensasjon for tapt naturlig rekruttering, blir det i Selbusjøen hvert år satt ut 15 000 to-somrig ørretunger av Nea/Selbusjøstamme. Fisken har variert i størrelse mellom på ca. 100-145 gram. I Nea er det utsettingspålegg på 10 000 to-somrig ørretunger. Settefisken er merket, og forekomst av merket fisk i fangsten ble registrert. Totalfangsten på alle garntyper var 279 fisk fordelt på 85 ørret (30,5 %), 68 røye (24,4 %), 61 ørekyt (21,9) og 61 lake (21,9 % hver) og bare 4 gjedde (1,3 %). Utbyttet av ørret på Jensen-serien og Nordiske bunngarn var lavt, tilsvarende en CPUE på henholdsvis 1,9 og 1,9. Utbyttet av ørret på Jensen-serien var lavere i områdene i Selbu enn i Klæbu. Også utbyttet av røye på bunngarn i strandsona var svært lavt med en CPUE på 0,08 og 0,3 på henholdsvis Jensen-serien og Nordiske garn. For utbyttet av lake var tilsvarende CPUE 0,75 og 0,60. Utbyttet av lake økte noe på garn satt i dypområdene 12-50 m. I tillegg ble det fanget 61 ørekyt på Nordiske bunngarn satt i strandsona, tilsvarende en CPUE på 9,2-15,6. Flytegarna (Jensen-serien) hadde bra utbytte av røye på maskeviddene 26 og 29 mm med 5,7-8 fisk pr. garnnatt og maskevidde. På nordiske flytegarn ble det bare fanget to røyer. Totalfangsten av ørret var dominert av villfisk (70,6 %). Andelen settefisk var større i Selbu (område I-III, 34,5 %) enn i Klæbu (område IV, 18,5 %). Villfisken hadde lavere gjennomsnittsvekt (159 g) enn settefisken (365 g), mens lengdefordelingen viser stor andel villfisk under 25 cm. Aldersfordelingen var ganske lik mellom villfisk og settefisk, med størst andel 2+ i begge grupper. Det var bare to ørret over 500 g i fangsten. Veksten til ørret var god med en tilvekst på 6-7 cm pr. år (2-5 år), uten stagnasjon i veksten. Ørreten har sein kjønnsmodning, fem gytehunner var gjennomsnittlig 37,8 cm. Gjennomsnittslengden til 16 gytehunner fanget i sideelvene var 38,7 cm. Ørreten hadde middels god til god kvalitet vurdert fra kondisjonsfaktor og kjøttfarge. Røyas vekst var god de tre første årene, men veksten stagnerer ved 3 - 4 års alder og en lengde på 23-26 cm. Det var flest gytehunner i lengdegruppen 25-30 cm. Kvaliteten på røya var middels god. Det ble gjennomført et elektrisk båtelfiske i strandsona i Selbusjøen og nedre del av Nea. Resultatene indikerer at bestandene av både gjedde og ørret er tynne, mens det er stor tetthet av ørekyt. Det ble gjennomført elfiske og en vurdering av gyte- og oppvekstforhold i 11 sidebekker rundt Selbusjøen. Både årsyngel og flere årsklasser ørret ble funnet i alle bekkene, men i gjennomsnittlig lave tettheter. Det var potensielt gode gyte- og oppvekstforhold i de fleste bekkene, men ørreten møter konkurranse fra gjedde og ørekyt nederst. Det anbefales gjennomført habitattiltak i fem bekker og sperre for å begrense oppvandring av ørekyt og gjedde i fire bekker/elver. I Nea omfattet undersøkelsene elfiske på 13 stasjoner (strykstrekninger), samt i åtte tilløpsbekker. I tillegg ble det fisket med bunngarn i 10 terskelbassenger fordelt på tre soner (Heggsetdammen-Usma, Usma- Heggsetfoss kraftverk og Heggsetfoss kraftstasjon – Bogstadhølen). I hver sone ble det satt én utvida Jensenserien. I tillegg ble det satt seks Nordiske oversiktsgarn (5-55 mm). Som en kompensasjon for tapt naturlig rekruttering, blir det hvert år satt ut 10 000 to-somrig ørretunger av Nea/Selbusjøstamme. Fisken har i hovedsak variert i størrelse mellom ca. 80-100 gram. Totalfangsten av ørret på Jensen-serien og Nordiske bunngarn var 44 og 20 individ, tilsvarende CPUE på henholdsvis 4,3 og 7,4 individ. Villfisk dominerte klart i prøvefiskefangstene og utgjorde 81,3 %. I terskelbassengene ble det i tillegg fanget 24 ørekyt på Nordiske bunngarn (CPUE=8,9 individ), samt én lake. Villfisken i Nea blir betydelig eldre enn settefisken, med noe innslag av fisk på 5-9 år. Settefisken var i hovedsak to år, og med ett individ på åtte år. Elfiske i Nea viste til dels lave tettheter av både yngel og eldre ørretunger. Gjennomsnittlig tetthet var henholdsvis 7,1 og 7,9 individ pr. 100 m2. De høyeste tetthetene ble registrert på to stasjoner mellom Heggsetdammen og Usma med henholdsvis 17 vs. 25 yngel og 24 vs. 12 eldre individ pr. 100 m2. For ørekyt var gjennomsnittlig tetthet 18,2 individ pr. 100 m2. De høyeste tetthetene av ørekyt var henholdsvis 88 og 110 individ pr. 100 m2. Av tilløpsbekkene/elvene til Nea hadde Bogstadelva, Kalvdalsbekken og Mølnåa de høyeste tetthetene av ørretunger. Her ble det også fanget ørekyt, bortsett fra i Mølnåa Fangstutbyttet tilsier at Nea har en svært tynn ørretbestand, og det synes å ha avtatt i løpet av de siste 20- 30 årene. Det gjelder både i terskelbassengene og på strømstrekninger. Dette har trolig bl.a. sammenheng med økt sedimentering og konkurranse fra ørekyt. Denne karpefisken spredte seg til Nea i løpet av 1980- tallet. Det er nå foreslått nye biotopjusterende tiltak, noe som antas å gi en viss bedring av forholdene for fisk. Nea vil imidlertid ikke oppnå særlig høy fiskeproduksjon og bli en bedre sportsfiskeelv uten økt vannføring. Nedstrøms Heggsetdammen er det i dag er et pålegg om en minstevannføring på 1,5 m3/sek fra 1. mai til 1. oktober. Nåværende vannføring i Nea er en klar flaskehals for ørretproduksjonen både sommer og vinter. En økt vannføring relatert til dagens situasjon vil øke den naturlige rekrutteringen ved å bedre forholdene for oppvandrende gytefisk (økt konnektivitet), og bidra til at gytegroper ikke blir tørrlagt på vinteren. I tillegg vil det hindre at store grunne strykstrekninger bunnfryser, men blir produksjonsareal for næringsdyr og fisk. Vannføringen i deler av Nea er også påvirket av kjøringen av Nedre Nea kraftverk. Det er i en tidligere undersøkelse påpekt at utpreget uke- og døgnkjøring gjør at store områder blir tørrlagt og kan resultere i stor dødelighet hos ungfisk på grunn av stranding (Arnekleiv m.fl. 2006). Vannføringssituasjonen og minstevannføring i Nea bør derfor utredes nærmere og eventuelt tas opp i en vilkårsrevisjon. Her blir det viktig å påviseflaskehalser både mht. hydrologi og leveområder for fisken (jf. Forseth og Harby 2013). Settefisken i Nea synes i liten grad til å øke tallet på større ørret i bestanden. Ved prøvefiske i terskelbassengene ble det kun fanget to individ over 30 cm. Settefisken kan være uheldig for overlevelsen og veksten hos naturlig rekruttert fisk pga. konkurranse om plass og næring. Det vil også skje en uheldig genetisk innblanding dersom ikke stamfisken blir tatt fra Nea. Men uttak av stamfisk er også svært uheldig så lenge størrelsen på gytebestanden synes å være liten som i dag. Utsettingene bør derfor etter hvert avsluttes, og vi foreslår i første omgang å redusere de til 5000 individ pr. år (to-somrig). Det er viktig at fisken blir spredt mest mulig på den aktuelle strekningen. Det er behov for mer kunnskap om sportsfiskefangstene i Nea, både mht. andelen settefisk, fangststørrelse, genetikk og utbytte på ulike strekninger. Selbusjøen har i dag en tynn ørretbestand, og fangstutbyttet synes å ha avtatt betydelig de siste 20 årene, særlig i Selbu. Ørreten vokser imidlertid godt og det kan sannsynligvis være næring for en større bestand,særlig stor ørret som kan beskatte ørekyt. Både gjedde og ørekyt representerer en predasjonsrisiko og konkurranse om næring og plass for ørreten både i strandsona og nederst i mange av gyteelvene. Sannsynligvis er dødeligheten hos settefisken stor, men det var et større antall settefisk > 30 cm i Selbusjøen enn i Nea. Det var også en relativt stor andel settefisk (24 %) blant den større gytefisken kontrollert i sideelvene til Selbusjøen. Det vil være mulig å øke rekrutteringen med biotopforbedrende tiltak i mange av disse sidebekkene, samt tiltak for å redusere oppvandring av ørekyt og gjedde og eventuelt ta i bruk nye oppvekstarealer (Garbergselva). Grøttemselva, Stamneselva og Garbergselva er sideelver med et godt potensial for bedring av rekruttering. Også Bogstadelva i Nea har et betydelig potensial som gyteelv. Det er imidlertid usikkert hvor mye en kan bedre naturlig rekruttering med slike tiltak. På sikt bør målet være at utsettingene i Selbusjøen opphører, men i en overgangsperiode, mens en får på plass tiltak i sidebekkene, foreslår vi at det blir satt ut en redusert mengde settefisk, forslagsvis 10 000 to-somrig individ av Nea/Selbusjø stamme. Fisken bør spres i områder hvor gjedde er lite utbredt.

This is the peer reviewed version of the following article: Eldøy, S.H., Davidsen, J.G., Thorstad, E.B., Whoriskey, F.G., Aarestrup, K., Næsje, T.F., ... Arnekleiv, J.V. (2017). Marine depth use of sea trout Salmo trutta in fjord areas of Central Norway. Journal of Fish Biology, 91, 1268-1283. https://doi.org/10.1111/jfb.13463, which has been published in final form at https://doi.org/10.1111/jfb.13463. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions. The vertical behaviour of 44 veteran sea trout Salmo trutta (275–580 mm) in different marine fjord habitats (estuary, pelagic, near shore with and without steep cliffs) was documented during May–February by acoustic telemetry. The swimming depth of S. trutta was influenced by habitat, time of day (day v. night), season, seawater temperature and the body length at the time of tagging. Mean swimming depth during May–September was 1·7 m (individual means ranged from 0·4 to 6·4 m). Hence, S. trutta were generally surface oriented, but performed dives down to 24 m. Mean swimming depth in May–September was deeper in the near‐shore habitats with or without steep cliffs (2·0 m and 2·5 m, respectively) than in the pelagic areas (1·2 m). May–September mean swimming depth in all habitats was slightly deeper during day (1·9 m) than at night (1·2 m), confirming that S. trutta conducted small‐scale diel vertical movements. During summer, S. trutta residing in near‐shore habitat progressively moved deeper over the period May (mean 1·1 m) to August (mean 4·0 m) and then reoccupied shallower areas (mean 2·3 m) during September. In winter (November and February), individuals residing in the innermost part of the fjords were found at similar average depths as they occupied during the summer (mean 1·3 m). The swimming depths of S. trutta coincide with the previously known surface orientation of salmon lice Lepeophtheirus salmonis. Combined with previous studies on horizontal use of S. trutta, this study illustrates how S. trutta utilize marine water bodies commonly influenced by anthropogenic factors such as aquaculture, harbours and marine constructions, marine renewable energy production or other human activity. This suggests that the marine behaviour of S. trutta and its susceptibility to coastal anthropogenic factors should be considered in marine planning processes.

Bakken, T. H., Forseth, T. & Harby, A. (red.). 2016. Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri. - NINA Temahefte 62. 205 s. Effektkjøring som fenomen (Kapittel 1) Denne boka inneholder en kunnskapsoppsummering av miljøvirkningene i elver med raske og hyppige endringer i vannføring og vannstand, omtalt som effektkjøring. Boka anses også relevant for hendelser som utfall og andre typer planlagt eller ikke-planlagt driftsstans med raske endringer i vannføring nedstrøms kraftverket som konsekvens. Boka inneholder forslag til tiltak for å redusere negative konsekvenser og er et hjelpemiddel for å oppnå en mer miljøtilpasset effektkjøring. Effektkjøring karakteriseres av raskere og hyppigere endringer i vannføring og vannstand enn i uregulerte vassdrag eller i vassdrag nedstrøms kraftverket som drives med stort sett stabil energiproduksjon. Størrelsen på endringene vil variere fra vassdrag til vassdrag, men den maksimale vannføringen ved effektkjøring er typisk godt under for eksempel årsflom i vassdraget. Effektkjøring motiveres utfra behov for stabilisering av strømnettet og ønsket om økt inntjening ved produksjon og salg av strøm i perioder med gunstig pris. Raske endringer kan også være et resultatet av tekniske restriksjoner på kraftverket. Hydro-peaking as a phenomenon (Section 1) This book summarises state-of-the art about environmental impacts from hydro-peaking operations in rivers, introducing rapid and frequent changes in discharge and water level. The book is considered relevant also for other types of abrupt changes in the operation of hydropower plants such as fallouts, or other controlled or non-controlled operations causing rapid changes in discharge downstream the outlet of the power plant. The book describes and evaluates mitigating measures to reduce the impacts from hydro-peaking operations, and should be considered an operative tool in order to move in the direction of more environmental friendly operation of hydropower plants. Hydro-peaking operations can be characterised as introducing more rapid and frequent changes in discharge and water level than naturally occurring in unregulated rivers or in rivers exposed to traditional, base-load production. The range of discharge variations varies between rivers, but the discharge during maximum production is normally well below the annual flood. Hydro-peaking operations are typically motivated by the need to stabilise the electricity grid and to produce electricity in periods where the power price is favourable to the power producer. Rapid changes in production can also be a result of technical limitations on the power plant. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Author preprint To study migration performance and return rates of hatchery brown trout Salmo trutta smolts the first 5 months after release, 50 fish in each year (fork length, LF, 158–288 mm) were in two subsequent years tagged with acoustic transmitters and recorded by automatic listening stations in the River Nidelva (central Norway), its estuary and in the marine environment. More than half of the smolts became anadromous migrants (52% in 2011 and 70% in 2012). The fish spent longer time in the estuary than in the marine environment and the results suggest that migratory behaviour of S. trutta smolts is not only restricted to be resident or anadrome–lacustrine, but that there is also an intermediary strategy of estuarine feeding. There were no differences in LF or mass between groups of smolts with different migration patterns. Return rates from the sea within the first 5 months after release were in both years 16%. Median progression rate in the river was 0·090 LF s−1 but decreased significantly as the smolts entered the estuary (0·015 LF s−1). The long residential time in the estuary may increase the risk of negative effects of anthropogenic activities in estuaries, such as harbours and industrial development, and special attention should be given to evaluate effects of such activities This is the peer reviewed version of the following article: Davidsen, J. G., Daverdin, M., Arnekleiv, J. V., Rønning, L., Sjursen, A. D. and Koksvik, J. I. (2014), Riverine and near coastal migration performance of hatchery brown trout Salmo trutta. Journal of Fish Biology, 85: 586–596. , which has been published in final form at DOI: 10.1111/jfb.12439 This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Self-Archiving

Forseth, T. & Harby, A. (eds.). 2014. Handbook for environmental design in regulated salmon rivers. - NINA Special Report 53. 90 pp. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bakgrunn: Opplandskraft DA sendte i februar 2010 meldinga om Kåja kraftverk ut på høring (Opplandskraft 2010). Prosjektet omfatter ingen nye reguleringer, men vil føre til hydrologiske endringer over en strekning på 4.8 km av Lågen, gjennom oppdemming oppstrøms dam (3.5 km) og kanalisering og fjerning av fossenakke nedstrøms dam (1.3 km). Metode: Konsekvensutredningen (KU) av tiltaket har fokusert på å dokumentere de økologiske funksjonene til områdene som vil bli direkte berørt av utbygging, og hvorvidt disse områdene har lokal og/eller regional betydning for opprettholdelse av fiskeproduksjon, bunndyrproduksjon og livshistorievariasjon hos fisk i influensområdet. Vi har av har valgt to alternative definisjoner av influensområdet: Alternativ A: Influensområde i Lågen fra Harpefoss – Kvam: 17 km elvestrekning (dette tilsvarer delområde 5 i konsekvensutredningen av Nedre Otta og Rosten kraftverk) Alternativ B: Influensområde i Lågen fra Harpefoss til Rosten (55 km) og i Ottaelva opp til Eidefoss (15 km): 70 km elvestrekning. Dagens situasjon og verdi: Influensområdet har i dag livskraftige bestander av både harr og ørret. Ørret er dominerende på strekningen som vil bli direkte påvirket av eventuell utbygging av Kåja kraftverk. Her er strømhastigheten forholdsvis høy. Innslaget av harr øker på mer stilleflytende områder som bakevjer og flomløp. Samlet sett vurderes elvestrekningen som vil bli direkte berørt av Kåja kraftverk som svært produktiv mht. fiske- og bunndyrproduksjon. Bunndyrfaunaen på det undersøkte området karakteriseres som relativt artsrik og med høy tetthet. Det ble påvist en rødlisteart i materialet; vannbillen Brychius elevatus (oppført som nær truet, NT) Konsekvensvurdering: Bygging av Kåja kraftverk i Lågen ved Vinstra vil føre til betydelige endringer på en i dag variert elvestrekning av Lågen: Kanalisering og økt vannhastighet nedstrøms dam og oppdemming og redusert vannhastighet oppstrøms dam. Konsekvensene av tiltaket for fisk og bunndyr vil være knyttet til endrede fysiske forhold på en snaut 4.8 km elvestrekning og etablering av en dam som vil påvirke vandrende harr og ørret negativt. De samlede negative konsekvensene av tiltaket vurderes til stor negativ for Lågen mellom Harpefoss og Kvam (alt. A) og middels negativ for Lågen mellom Harpefoss og Ottaelva opp til Eidefoss (alt. B). Avbøtende tiltak: Det viktigste avbøtende tiltaket vil være å sikre toveis fiskepassasje forbi dam. I ny teknisk beskrivelse av tiltaket (Multiconsult, september 2012) er det gjort en rekke forbedringer for å ivareta fiskevandringer. Hvis disse tiltakene får tilstrekkelig oppmerksomhet før, under og etter anleggsperioden vurderes det som sannsynlig at fiskevandringene forbi damsted opprettholdes og at man unngår betydelig dødelighet som følge av turbinpassasje. Når det gjelder gyteområder i inntaksmagasin er det sannsynlig at ingen avbøtende tiltak vil ivareta disse. Ny teknisk beskrivelse av tiltaket er forbedret betraktelig i forhold til melding og det konkluderes med at de samlede negative konsekvensene av tiltaket kan reduseres til middels negativ (--) for Lågen mellom Harpefoss og Kvam (alt. A) og til liten negativ (-) for Lågen mellom Harpefoss og Ottaelva opp til Eidefoss (alt. B). Den viktigste årsaken til dette er at de negative virkningene for ørret reduseres fra stor negativ (---) til middels negativ (--) gjennom foreslåtte avbøtende tiltak. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Som et tillegg til konsekvensundersøkelsenene for nye Svean kraftverk ble det gjennomført en vandringsstudie av 30 ørreter fanget og merket ved Løkaunhølen og Moodden i øvre deler av Nidelva. Fiskene ble ved hjelp av radiotelemetri fulgt igjennom 13 måneder. Resultatet fra undersøkelsen viste at området mellom Løkaunet kraftverk og Svean kraftverk året rundt er et viktig område for ørreten og at det spesielt er viktig for gyting. Undersøkelsen viste også at flere fisker foretok periodevise vandringer mellom Løkaunhølen, Tanem bru og Fjæremsfossen, hvilket indikerer at hele det tilgjengelige elvestrekningen er et felles vandringsområde. Konklusjonen av denne undersøkelsen støtter derfor våre konklusjoner i konsekvensvurderingen i hovedrapporten (Arnekleiv m.fl., 2012): Utløp ved dagens Svean kraftverk. Dette alternativet vil samlet sett ha middels negative konsekvenser for bestandene av ørret, først og fremst på grunn av reduserte strykpartier med redusert gyte- og oppveksthabitat, men også ved økt konkurranse fra ørekyte (negativ faktor). Foreslåtte minstevannføringer på 1,4 – 6,0 m³ s-1 vurderes å være for små til å hindre middels negative konsekvenser for ørretbestanden. Utløp i Løkaunhølen. Dette alternativet vil gi en økt vannføring på strekningen Løkaunet-Svean og vil gi økte produksjonsarealer og en strykstrekning med mye større habitatvariasjon enn i dag og en vil få tilbake flere strykpartier i Nidelva. Dette vil totalt sett ha en stor positiv konsekvens for ørretbestanden i hele influensområdet. For ørekyte (som er svartelistet) vil alternativet bety færre tilgjengelige habitater, noe som vurderes som en liten positiv konsekvens.

Høsten 2010 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Hovedformålet med disse undersøkelsene var å i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laksXaure) og ii) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer i vert/parasittforhold. Totalt ble det fanget 1132 ungfisk av aure, laks og hybrid. Totalt ble 147 individer i felt bestemt til å være laks og/eller hybrid. De genetiske undersøkelsene viste at 121 individer var laks (10,7 % av totalen), 22 individer var hybrid (1,9 % av totalen) og 4 individer var aure. Av de 985 som ble bestemt til aure i felt var samtlige aure og av det totale ungfiskmaterialet var dermed 989 aureunger (87,4 %). Andelen hybrider i aldersgruppe 0+ (0,8 %) var på samme nivå som i 2004, mens andelen hybrider i eldre aldersgrupper (3,6 %) var signifikant lavere enn i 2004 (8,4 %). I sidevassdraget Grøa utgjorde aure, laks og hybrider henholdsvis 81,0, 9,5 og 9,5 %. Tettheten av 0+ aureunger i hovedvassdraget var lavere i 2010 enn i 2002 med tettheter på henholdsvis 27,5 og 57,0 individer pr 100 m2. Tilsvarende var også tettheten av eldre aureunger lavere i 2010 enn i 2002 med henholdsvis 16,3 og 31,1 individer pr 100 m2. Det ble funnet aure i aldersgruppene 0+ - 4+ i hovedvassdraget og de dominerende aldergruppene var 0+ og 1+. I sidevassdraget Grøa ble det funnet ungfisk av aure i aldersgruppene 0+ til 5+ i tillegg til en større gytefisk (367 mm) som ble sluppet fri. Dominerende aldersgruppe av aure her var 1+, men antallet av alle aldersgrupper var lavt. Laks ble funnet i tre aldersgrupper i hovedvassdraget (0+ - 2+) og dominerende aldersgruppe var 0+. I sidevassdraget Grøa var antallet laks fanget svært lavt (N=4) og fordelt på to aldersgrupper (0+ og 1+). Antall hybrider som ble funnet var lavt og bestod i hovedvassdraget av aldersgruppene 0+ - 3+. Det ble fanget flest hybrider i aldersgruppen 1+. De få hybridene som ble fanget i sidevassdraget Grøa var 2+ (N=1) og 3+ (N=3). Totalt var 68 av de 71 laksene i aldersgruppe 0+ infisert av G. salaris (prevalens 96 %), med en gjennomsnittlig intensitet på 674 parasitter pr. infisert individ. Samtlige 42 ettåringer av laks var infisert (100 % prevalens) med en gjennomsnittlig intensitet på 1811 parasitter pr. individ. Av åtte toårige laksunger var samtlige infisert med en gjennomsnittlig intensitet på 1551 parasitter pr. individ. Resultatene fra undersøkelsene i Driva-vassdraget høsten 2010 viste at bestanden av aureunger i vassdraget var til dels betydelig lavere enn i 2002 og 2004. Lav gytebestand av sjøaure de senere år er trolig mye av årsaken til dette. Bestanden av aureunger ble beregnet for arealene ovenfor og nedenfor en planlagt fiskesperre i Snøvasfossen i Driva. Våre beregninger for høsten 2010 viser at man uten kompensasjonstiltak for sjøaure i forbindelse med sperra må påregne et produksjonstap for aure på anslagsvis 60 %. Tettheten av laksunger var lav for hele vassdraget og intensitet og prevalens av G. salaris var høy. De lave tetthetene av laksunger og de høye parasitt-infeksjonene blant laksungene, tyder på at det ikke har skjedd noen endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris i Driva siden 2004. Det er derfor ikke noe i våre undersøkelser som tyder på en mulig tilpasning i forholdet mellom vert og parasitt. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Rapporten oppsummerer kunnskapsstatus omkring miljøvirkninger av effektkjøring og raske vannstandsendringer og beskriver mulige avbøtende tiltak. Rapporten vurderer miljøvirkninger av mulig økt effektinstallasjon i Mauranger og Tonstad kraftverk, basert på eksisterende data og kunnskap. For Straumsmo kraftverk i Barduelva er det samlet inn noen fysiske data og miljøvirkninger av eksisterende effektkjøring er vurdert

Museth, J., Kraabøl, M., Johnsen, S., Arnekleiv, J. V., Kjærstad, G., Teigen, J. & Aas, Ø. 2011. Nedre Otta Kraftverk: Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet - NINA Rapport 621. 85 s. Bakgrunn: I januar 2009 sendte AS Eidefoss og Opplandskraft DA melding om Nedre Otta kraftverk ut på høring. Det er beskrevet to utbyggingsalternativer i meldinga. Alternativet ”Pillarguri” vil utnytte fallet mellom inntaket til Eidefossen Kraftverk i Ottaelva og Lågen ved Einangen tre km nedstrøms samløpet mellom Ottaelva og Lågen. Dette alternativet vil føre til betydelig redusert vannføring på 18 km elvestrekning (15 km av Ottaelva og tre km av Lågen). ”Pillarguri” vil gi en årlig kraftproduksjon på ca 390 GWh. Alternativet ”Åsåren” vil utnytte fallet i Ottaelva mellom inntaket til Eidefossen kraftverk og Åsåren (Grindhølen). Dette alternativet vil direkte berøre 10 km av Ottaelva og gi en årlig kraftproduksjon på ca 316 GWh. Foreslått minstevannføring ved begge alternativene er 5 m3/s om vinteren og 20 m3/s om sommeren. Dette prosjektet har hatt følgende målsettinger: 1. Identifisere overvintrings-, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i Ottaelva og Lågen (minstevannføringsstrekning) som direkte vil bli berørt av de ulike utbyggingsalternativene. 2. Avdekke den relative betydningen av de potensielle minstevannsføringsstrekningene i Ottaelva og Lågen som overvintrings-, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i hele influensområdet. 3. Beskrive omfanget av vandringer hos harr og ørret for å definere influensområdet til Nedre Otta kraftverk, og omfang av vandringer forbi potensielle problemområder ved eventuell utbygging (f.eks. tunnelutløp og minstevannføringsstrekning). 4. Kartlegge bunndyrsamfunnet og evt. rødlistede arter på prøvestasjoner i Ottaelva og Lågen (minstevannføringsstrekning). 5. Vurdere fiskesamfunnet i Ottaelva basert på innsamling av data på fangst per innsatsenhet (CPUE) ved stangfiske. 6. Foreta konsekvensutredning av Nedre Otta Kraftverk på fiskebestandene i influensområdet basert på vurderingene i punktene 1-5, og gi en grundig beskrivelse av ”før-situasjonen” for fisk og bunndyr. Resultatene skal derfor også kunne danne grunnlag for overvåking og vurderinger av avbøtende tiltak i etterkant av eventuell utbygging.

1. Acentrella almohades Alba-Tercedor & El Alami, 1999 Acentrella almohades Alba-Tercedor & El Alami, 1999 [larva, egg] Type locality: Morocco, Oued Ksar Essghir, bridge of Ketama, 90 m. a.s.l., Tetouan, Rif Mountains, 35 �� 46��97 ���� N, 5 �� 31��33 ���� W (Alba-Tercedor & El Alami 1999). Distribution: Spain and Morocco (Alba-Tercedor & El Alami 1999), not recorded after original description., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 15, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Alba-Tercedor, J. & El Alami, M. (1999) Description of the Nymphs and Eggs of Acentrella almohades sp. n. from Morocco and Southern Spain (Ephemeroptera: Baetidae). Aquatic Insects, 21 (4), 241 - 247."]}

7. Acentrella joosti (Zimmermann & Braasch, 1979) comb. nov. Baetis joosti Zimmermann & Braasch, 1979 [imago female, larva] Baetis (Acentrella) joosti Zimmermann & Braasch, 1979 in Novikova & Kluge (1987) [combination] Type locality: Armenia, brook near Rasdan (Zimmermann & Braasch 1979). Distribution: Armenia (Zimmermann & Braasch 1979), not recorded after original description., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on pages 16-17, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Zimmermann, W. & Braasch, D. (1979) Baetis joosti n. sp., eine nueue Eintagsfliege aus Armenien (UdSSR) (Ephemeroptera, Baetidae). Reichenbachia, 17 (10), 75 - 84.","Novikova, E. A. & Kluge, N. J. (1987) Systematics of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae), with description of new species from Middle Asia. Vestnik Zoologii, 1987 (4), 8 - 19. [in Russian]"]}

3. Acentrella fenestrata (Kazlauskas, 1963) Pseudoclo��on fenestratum Kazlauskas, 1963 [larva] Pseudocloeon fenestratum Kazlauskas, 1963 in Kluge (1980) [imago male, imago female, larva] Baetis (Acentrella) fenestratum (Kazlauskas, 1963) in Novikova & Kluge (1987) [combination] Acentrella fenestrata (Kazlauskas, 1963) in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: Russia, Katinka River near estuary to the Baikal Lake (Kazlauskas 1963). Distribution: Eastern Russia (Kluge 1980), Mongolia (Sold��n et al. 2009)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 16, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Kazlauskas, R. (1963) New and little known mayflies (Ephemeroptera) from the USSR. Entomologicheskoe Obozrenie, 42 (3), 582 - 593. [in Russian]","Kluge, N. J. (1980) To the knowledge of mayflies (Ephemeroptera) of Taimyr National District. Entomologicheskoe Obozrenie, 59 (3), 561 - 579. [in Russian]","Novikova, E. A. & Kluge, N. J. (1987) Systematics of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae), with description of new species from Middle Asia. Vestnik Zoologii, 1987 (4), 8 - 19. [in Russian]","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568.","Soldan, T., Enktaivan, S. & Godunko, R. J. (2009) A commented check-list of the Ephemeroptera of Mongolia. In: Staniczek, A. H. (Ed.): International Perspectives in Mayfly and Stonefly Research. Proceedings of the 12 th International Conference on Ephemeroptera and the 16 th International Symposium on Plecoptera, Stuttgart 2008, Aquatic Insects, 31, Supplement 1, pp. 645 - 662."]}

9. Acentrella lata (M��ller-Liebenau, 1985) Pseudocloeon latum M��ller-Liebenau, 1985 [larva] Acentrella lata (M��ller-Liebenau, 1985) in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: Taiwan, Ta-tu River, 4 km N of Tsaotun (M��ller-Liebenau 1985). Distribution: Taiwan (M��ller-Liebenau 1985), Japan (Fujitani 2008)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 17, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Muller-Liebenau, I. (1985) Baetidae from Taiwan with remarks on Baetiella Ueno, 1931 (Insecta, Ephemeroptera). Archiv fur Hydrobiologie, 104 (1), 93 - 110.","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568.","Fujitani, T. (2008) The family Baetidae from Japan. In: Hauer, F. R., Stanford, J. A. & Newell, R. L. (Eds.), International advances in the ecology, zoogeography and systematics of mayflies and stoneflies. University of California Publications in Entomology, vol. 128, pp. 205 - 218."]}

Acentrella glareosa sp. nov. Figs. 1���24 Mature larva (preserved in 75 % EtOH) General coloration yellowish brown. Body length 4���5 mm. Head yellowish with darker pattern consisting of small irregular spots, arranged in two rows. This pattern not apparent in mature male larvae because of presence of turbinate eyes in middle head portion. Head surface with hairs and tube scales, mainly on genae and clypeus. Genae highly developed and its size comparable with eyes (Fig. 5). Antennae ca. 1.7 �� length of head capsule. Inner margin of scape projected apicomedially, with numerous tube scales occurring on surface of this projected part. Similar scales present also on inner margin of pedicel. Incisors of right mandible (Fig. 9) with seven bluntly pointed teeth. Outer margin with minor subapical tooth on ventral side. Right prostheca extended apically, with numerous sharp teeth. Left mandible incisors (Fig. 8) with six major bluntly pointed teeth. Left prostheca apically extended, with mostly short blunt teeth and several pointed teeth on inner side. Maxillary palp (Fig. 10) two-segmented, distal segment slightly longer than proximal one. Articulation between segments distinctly narrow. Proximal segment of maxillary palp enlarged apicomedially. Surface of maxillary palp with occasional hairs, distal segment with one apical scale, distinguishable with difficulty. Labrum (Fig. 7) approximately 1.7 �� wider than long, with 1 + 3���4 long submarginal setae. Only very sparse hairs occurring on dorsal side. One regular row of fringed setae, arranged in pairs, situated along anterior margin (Fig. 13). Labial palp (Figs. 11, 12) three-segmented, articulation between second and third segment indistinct. Second segment almost without apparent apicomedial projection. Shape of third segment regular, rounded. Ventral surface of labial palp covered with sparse hairs (first and second segment) and stout setae accompanied with hairs (third segment). Dorsal surface of labial palp with a group of 2���3 long setae on second segment. Paraglossae approximately 2 �� wider than glossae. Apical part of paraglossae with 3 irregular rows of long, serrated setae. Prothorax approximately 2.5 �� wider than long, pale brown, with indistinct darker smudges laterally. Mesothorax of same basic color as prothorax, with several darker spots mainly frontally and medially. Forewing pads significantly extended sidewards. Both prothorax and mesothorax with occasional occurrence of hairs and tube scales. On mesosternum and metasternum presence of bluntly pointed appendages near bases of coxae. Hind wing pads (Fig. 2) reduced to small posterolateral appendages of metathorax. Legs (Fig. 4) brownish, with darker coloration at proximal and distal parts of femora and tibiae. Tarsi and tarsal claws also darker brownish. Femora with one regular row of bilateraly ciliate bristles approximately as long as femur width along femoral posterior margin (Figs. 4, 14). Ciliae relatively long and dense (Fig. 15). Dorsal surface of femora densely covered with hairs and tube scales in area near anterior margin (highest occurrence of tube scales near femur base, Fig. 20). Femoral villopore present, formed by flattened setae (Fig. 16). Tibiae with two (dorsal and ventral) rows of ciliate bristles (Figs. 4, 17). Bristles of dorsal row approximately 1.6 �� (forelegs and middle legs) and 2 �� (hind legs) longer than tibia width. Bristles of ventral row shorter, aproximately 0.75 �� (forelegs and middle legs) and 0.9 �� (hind legs) as long as tibia width. Ventral row less regular than dorsal row, most developed in hind legs. Bristles of both tibial rows similar to femoral bristles, bilateraly ciliate with long and dense ciliae. Moreover, surface of tibia covered with sparse hairs (fringed and simple). Tarsi with one regular row of ciliate bristles (approximately 2 �� longer than tarsal width) on outer margin (Figs. 4, 18). Structure of tarsal bristles same as tibial and femoral bristles. Surface of tarsus covered with sparse individual setae of two types (fringed and simple; Fig. 19). Tarsal claw with 7���8 denticles, diminishing proximally. One pair of vestigial subapical bristles present (Figs. 21, 22). Abdomen ventrally flattened (semicircular in cross section), terga approximately 1.3���1.4 �� wider than respective sterna. Basic coloration of terga pale brown, with various darker patterns (Fig. 1). Terga I���III pale, with only indistinct darkening in central part. On tergum IV, such darkening is situated along anterior margin only. Tergum V darker, with large pale spot centrally. On terga VI���VIII darker coloration prevails, although two lateral pale spots occur on each of these terga. Tergum IX rather pale, with darker stripe along anterior margin, tergum X darker. Two minor dark dots apparent on central part of terga II���V and VII���VIII. Surface of terga (Figs. 23, 24) smooth, with sparse minute setae, tube scales missing. Posterior margin of terga (Fig. 24) with tiny irregular multidentate projections accompanied with sparse hairs. Tracheal gills (Fig. 6.) always longer than corresponding segment (up to 2 �� in gill pairs IV and V). 7 gill pairs present, individual gill plates white, without apparent tracheization, without serrated margins. Shape of individual gill plates oval, rather elongated. Sternal friction pads (Fig. 3) well developed, consisting of numerous non-articulated multidentate scales. These scales arranged in two oblique elongated fields in the middle of surface on sterna II���IX. Further paired fields located along posterior margin of sterna IV���IX, size of these fields larger in more posterior segments. Paraproct surface also covered with non-articulated multidentate scales. Enlarged scales forming two or three irregular rows on posterior half of paraproct inner margin. Length of cerci unknown (broken in specimens studied), individual articulations accompanied with up to 4 rows of wide scales and several hairs. Row of hairs along inner margin present. Paracercus vestigial, one-segmented. Type material. Holotype: mature male larva, Kazakhstan, Dzhungaria Region, River Borokhudzir, Arnekleiv leg.; paratypes (partly mounted on slides): 15 mature and 37 immature larvae. Material is deposited in the Institute of Natural History, Museum of Natural History and Archaeology, Trondheim, Norway, (holotype, 26 paratypes) and in the collection of the Institute of Entomology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Česk�� Bud��jovice (26 paratypes). Description of the type locality. The larvae were found in the Borokhudzir River in Dzhungaria, southeastern Kazakhstan in August 1994. The locality is situated some 25 km north of the town of Kocktahl at an altitude of about 1200 m. The larvae were sampled from a riffle stretch with substrate mainly consisting of gravel (2���15 cm diameter) and stones (15���30 cm diameter). The river was about 20���40 cm deep at the location and 8���10 m wide. The stones were partially covered by attached green algae. Water temperature was 15.8 ��C at the sampling time, pH ��� 7.6 and the water conductivity was rather high (K 25 = 242 ��S/cm). Etymology. The name of the species points to the substrate of its habitat in the river���glarea/glareosus (Latin) means ���gravel���. Differential diagnosis. Acentrella glareosa sp. nov. lacks functional hind wing pads, thus it can be easily differentiated from all species with well-developed hind wing pads and functional hind wings in the adult stage. Among the Central Asian species most resemblances can be found in A. sibirica (Kazlauskas, 1963). This species shares with A. glareosa sp. nov. mainly the shape of labium, arrangement of posterior margins of terga and the presence of vestigial paracercus. A. glareosa sp. nov. can be distinguished from A. sibirica by the different shape of maxillary palp (in A. sibirica without the medioapical protuberance on the first segment) and the arrangement of bristles on it���s legs (presence of the second ventral row of tibial bristles in A. glareosa sp. nov.; absence of ciliation on legs bristles in A. sibirica). These characters are rather unique and also clearly differentiate the new species also from all other Acentrella species known so far. Combination of the morphological characters distinguishing the larvae of Acentrella glareosa sp. nov. from the other representatives of the genus is summarized in Table 1. Mature larva (preserved in 75 % EtOH). Body length 4.5���6 mm. Head yellowish with darker pattern consisting of small irregular spots, arranged in two rows. This pattern not apparent in mature male larvae because of presence of turbinate eyes in middle head portion. Surface of head with dense areas of tube scales (mainly on clypeus, genae and around eyes). Highly developed genae. Antennae ca. 1.5 �� length of head capsule. Inner margin of scape slightly projected apicomedially, with numerous tube scales occurring on surface of this projected part. Similar scales present also on inner margin of pedicel. Labrum (Fig. 29) approximately 1.5 �� wider than long, with 1 + 5���7 long submarginal setae and regular row of fringed setae along anterior margin. Numerous tube scales in posterior half of dorsal surface. Both mandibles (Figs. 30, 31) with incisors divided into seven bluntly pointed teeth. Right prostheca apically with numerous thin pointed teeth, apex of left prostheca with approximately four blunt teeth accompanied with several longer pointed projections. Maxillary palp (Fig. 32) two-segmented, distal segment slightly longer than proximal segment. Articulation between segments not distinctly strangled. Both segments symmetric, cylindrical. Surface of maxillary palp with occasional hairs, distal segment without spines apically. Labial palp (Figs. 33, 34) three-segmented, articulation between second and third segment indistinct. Second segment with only slightly developed apicomedial projection. Third segment asymmetric, conical. Ventral surface of labial palp covered with sparse hairs (first and second segment) and stout setae accompanied by hairs (third segment). Dorsal surface of labial palp entirely without hairs, only row of 3���4 setae on second segment present. Paraglossae approximately 2 �� wider than glossae (Fig. 34). Apical part of paraglossae with three irregular rows of long serrated setae. Prothorax pale brown, with darker pattern laterally. Mesothorax of same basic color as prothorax, with several elongated darker spots situated mainly frontally and medially. Surface of prothorax and mesothorax densely covered with tube scales, mainly in areas of darker coloration (Fig. 35). On mesosternum and metasternum presence of bluntly pointed appendages near bases of coxae. Hind wing pads fully developed (Fig. 27). Legs (Fig. 26) brownish, with darker coloration at proximal and distal parts of femora and tibiae. Tarsi and tarsal claws also darker brownish. Femora in all leg pairs with one regular row of bilateraly ciliate bristles along posterior margin, approximately 0.5���0.6 �� as long as femur width (Figs. 41, 42). Dorsal surface of femora with large area of non-articulated multidentate scales in central part. Surface very densely covered with tube scales and hairs, mainly near anterior margin (Fig. 44). Fermoral villopore present, formed by flattened setae (Fig. 36). Tibiae with one (dorsal) regular row of long ciliate bristles. Bristles of this row 0.75 �� (forelegs), 1 �� (middle legs and hind legs) as long as tibia width. Moreover, surface of tibia covered with many tube scales and hairs (Fig. 37). Outer margin of tarsus without regular row of bristles. Surface of tarsus covered with numerous tube scales and hairs (Fig. 38). Tarsal claw with approximately 11 denticles of same shape, diminishing proximally. One pair of minute subapical bristles present. Abdomen ventrally flattened (semicircular in cross section), terga approximately 1.7���1.8 �� wider than respective sterna. Basic coloration pale brown with darker patterns (Fig. 25). All terga with darker coloration situated along all its margins. Anterior and posterior darker stripes can extend in the middle and fuse, dividing central pale area into two lateral spots (terga I, II, VI, VII, VIII). A thin pale stripe can occur in the middle of such central darkening (terga VII, VIII). Tergum IX colored rather exceptionally, with darker stripe along anterior margin only. Two minor dark dots apparent on central part of terga V���VIII. Surface of terga covered with small, pointed, non-articulated projections and huge number of tube scales (Figs. 39, 40). Posterior margin of terga (Fig. 43) with row of tiny irregular multidentate projections. Tracheal gills (Fig. 28) always longer than corresponding segment (up to 1.5 �� in gill pairs IV and V). Seven gill pairs present, individual gill plates white, without apparent tracheization, without serrated margins. Shape of individual gill plates oval, approximately 1.5 �� longer than wide. Sternal friction pads, consisting of numerous non-articulated multidentate scales covering whole surface of sterna. Paraproct with all surface covered with similar scales, inner margin without distinct teeth. Length of cerci 3���3.5 mm (2 / 3 of body length). Individual articulations accompanied with rows of scales and occasional hairs. Row of hairs along inner margin present. Paracercus vestigial, one-segmented. Type material. Holotype: mature male larva, Kazakhstan, Dzhungaria Region, tributary of Borokhudzir River, Arnekleiv leg.; paratypes (partly mounted on slides): 4 mature and 1 immature larvae. Material is deposited in the Institute of Natural History, Museum of Natural History and Archaeology, Trondheim, Norway (holotype, 3 paratypes) and in the collection of the Institute of Entomology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Česk�� Bud��jovice (2 paratypes). Description of the type locality. The larvae were found in a small tributary brook to the Borokhudzir River in Dzhungaria, southeastern Kazakhstan in June 1995. The locality is situated on the northern slopes of the Borokhudzir River valley at an altitude of about 1800 m. The surroundings were mostly grazing land and the location was about 1 km from the confluence to River Borochudzir. The brook was spring-fed, about 10��� 20 cm deep and had a water velocity of 10���30 cm /s at the sample location. The brook was 0.5���1.5 m wide and the subtratum consisted of gravel (2���10 cm diameter) and small stones (10���20 cm diameter). The stones were very slippery according to a film of brownish-green attached algae. The water chemistry was probably influenced by runoff from the cattle-grazed surroundings, but unfortunately we do not have any water chemistry data from this brook. A more detailed description of the area is given in Dolmen et al. (1997). Etymology. The name of the species refers to the nature of its habitat��� charadra (Greek) means ���mountain stream, torrent���. Differential diagnosis. Acentrella charadra sp. nov. posses developed hind wing pads and can be easily recognized from all species with vestigial or absent hind wing pads (and therefore missing hind wings in the adult stage). Acentrella charadra sp. nov. shows unique characters differentiating the species from all other representatives of the genus with developed hind wing pads. The most obvious morphological characters distinguishing the larvae of A. charadra sp. nov. are the presence of subapical bristles on tarsal claws, the shape of leg bristles (bilateraly ciliate on femora and tibiae, row of tarsal bristles missing) and vestigial paracercus. A. charadra also shows a unique arrangement of labial palp, elongated in comparison with other Acentrella species, with an apparent (although still relatively poorly developed in comparison with many Baetis species) apicomedial projection on the second segment. All other important diagnostic characters are summarized in the Table 1., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on pages 2-12, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Kazlauskas, R. (1963) New and little known mayflies (Ephemeroptera) from the USSR. Entomologicheskoe Obozrenie, 42 (3), 582 - 593. [in Russian]","Dolmen, D., Arnekleiv, J. V. & Kubykin, R. A. (1997) Habitat and Abundance of the Semirechensk Salamander (Ranodon sibiricus) at a Site in the Borokhujir River Valley, Kazakhstan. In: Kuzmin, S. L. (Ed.), Advances in Amphibian Research in the Former Sovjet Union, vol. 2, PENSOFT Publishers, Sofia, pp. 45 - 70."]}

12. Acentrella tonneri (Braasch & Sold��n, 1983) Baetiella tonneri Braasch & Sold��n, 1983 [larva] Acentrella tonneri (Braasch & Sold��n, 1983) in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: not specified in the original description, syntypes collected near Kyoto, Japan (Matsumura 1931). Distribution: Japan (Fujitani 2008)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on pages 17-18, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Braasch, D. & Soldan, T. (1983) Baetidae in Mittelasien III (Ephemeroptera). Entomologische Nachrichten und Berichte, 27 (6), 266 - 271.","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568.","Matsumura, S. (1931) Ephemerida. In: Matsumura, S. (Ed.), 6000 Illustrated Insects of Japan-Empire, Tokoshoin, Tokyo, pp. 1465 - 1480. [in Japanese]","Fujitani, T. (2008) The family Baetidae from Japan. In: Hauer, F. R., Stanford, J. A. & Newell, R. L. (Eds.), International advances in the ecology, zoogeography and systematics of mayflies and stoneflies. University of California Publications in Entomology, vol. 128, pp. 205 - 218."]}

6. Acentrella inexpectata (Tshernova 1928) Pseudocloeon inexpectatum Tshernova, 1928 [imago female] Pseudocloeon inexpectatum Tshernova, 1928 in Tshernova (1936) [imago female] Pseudoclo��on inexpectatum Tshernova, 1928 in Kazlauskas (1964) [imago male, larva] Baetis (Acentrella) inexpectatum (Tshernova, 1928) in Novikova & Kluge (1987) [combination] Acentrella inexpectata (Tshernova, 1928) in Jacob (1991) [combination] Baetis (Acentrella) inexpectatum (Tshernova, 1928) in Kluge (1995) [lectotype designation] Type locality: not specified in the original description. Lectotype designated by Kluge (1995) originate from the locality: Russia, Moskovskaia Guberniia [Province], Zvenigorodskii Uezd [District], Lutsinskoe peat bog. Distribution: Eastern Europe from Russia and Belarus to the Ural Mountains (Kluge 1997), Slovakia (Sold��n 1978)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 16, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Tshernova, O. A. (1936) Mayflies of the Moskau District. Trudy Zoologicheskogo Instituta Akademii Nauk SSSR, 3, 89 - 95. [in Russian]","Kazlauskas, R. (1964) To the knowledge of mayflies from the Oka River. Trudy Zoologicheskogo Instituta Akademii Nauk SSSR, 32, 164 - 176. [in Russian]","Novikova, E. A. & Kluge, N. J. (1987) Systematics of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae), with description of new species from Middle Asia. Vestnik Zoologii, 1987 (4), 8 - 19. [in Russian]","Jacob, U. (1991) Ephemeroptera: Zur Systematik der europaischen Baetide auf Gattungsebene. Verhandlungen der Westdeutschen Entomologischen Tagung, 1990, 271 - 290.","Kluge, N. J. (1995) A catalogue of the type-specimens in the collection of the Zoological Institute, Russian Academy of Sciences. Insecta, Ephemeroptera. Zoological Institute, Russian Academy of Sciences, St. Petersburg, 52 pp. [in Russian]","Kluge, N. J. (1997) Order mayflies - Ephemeroptera. In: Tsalolikhin, S. J. (Ed.), Key to freshwater invertebrates of Russia and adjacent lands. Vol. 3. Arachnids and lower insects. Institute of Zoology, Russian Academy of Sciences, St. Petersburg, 176 - 220. [in Russian]","Soldan, T. (1978) Mayflies (Ephemeroptera) new to the fauna of Czechoslovakia found in 1972 - 1977. Acta Entomologica Bohemoslovaca, 75, 319 - 329."]}

11. Acentrella sinaica Bogoescu, 1931 Acentrella sinaica Bogoescu, 1931 [larva] Acentrella sinaica Bogoescu, 1931 in Bogoescu & Tabacaru (1957) [larva] Baetis atrebatinus sensu Grandi, 1948 [misidentification according to M��ller-Liebenau, 1969] Baetis subatrebatinus Grandi, 1958 [junior synonym according to M��ller-Liebenau, 1969] Baetis pseudatrebatinus Grandi, 1960 [incorrect spelling, junior synonym according to Illies, 1967] Baetis sinaicus (Bogoescu, 1931) in M��ller-Liebenau (1969) [imago male, imago female, subimago, larva] Baetis sinaicus (Bogoescu, 1931) in Kopelke & M��ller-Liebenau (1982) [egg] Acentrella sinaica Bogoescu, 1931 in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: Romania, Rea Valley, near Sinaia (Bogoescu 1931). Distribution: Southern part of Europe from the Iberian Peninsula to Balkan (M��ller-Liebenau 1969), Turkey (Kazanci 2001)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 17, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Bogoescu, C. (1931) Une nouvelle espece d'Acentrella Bgtss. (Ephemeroptere) Acentrella sinaica n. sp. Bulletin de la Section Scientifique de l'Academie Roumaine, 14, 197 - 202.","Bogoescu, C. & Tabacaru, I. (1957) Etude comparee des nymphes d' Acentrella et de Pseudocloeon. Beitrage zur Entomologie, 7 (5 - 6), 483 - 492.","Grandi, M. (1948) Contributi allo studio degli \" Efemeroidei \" italiani. X. Baetis atrebatinus Eaton. Bollettino dell'Istituto di Entomologia della Universita di Bologna, 17, 62 - 75.","Muller-Liebenau, I. (1969) Revision der europaischen Arten der Gattung Baetis Leach, 1815 (Insecta, Ephemeroptera). Gewasser und Abwasser, 28 - 29, 1 - 214.","Illies, J. (1967) Ephemeroptera. In: Illies, J. (Ed.) 1967: Limnofauna Europaea. G. Fischer, Stuttgart. pp. 212 - 219.","Kopelke, J-P. & Muller-Liebenau, I. (1982) Eistrukturen bei Ephemeroptera und deren Bedeutung fur die Aufstellung von Artengruppen am Beispiel der europaischen Arten der Gattung Baetis Leach, 1815, (Insecta: Baetidae). Teil I: alpinus -, lutheri -, pavidus - und lapponicus - Gruppe. Gewasser und Abwasser, 68 - 69, 7 - 25.","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568.","Kazanci, N. (2001) Turkiye Ephemeroptera (Insecta) fauna. Turkiye ic Sulari Arastirmalari Dizisi 6, Ankara, 72 pp."]}

2. Acentrella chantauensis (Kluge, 1981) Baetis chantauensis Kluge, 1981 [imago male, imago female, subimago, larva] Baetis (Acentrella) chantauensis Kluge, 1981 in Novikova & Kluge (1987) [combination] Acentrella chantauensis (Kluge, 1981) in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: Kazakhstan, Dzhambulskaia Region, Moiynkumskii District, 12 km west Khantau settlement, 800 m. a.s.l., shallow brook (Kluge 1981). Distribution: Kazakhstan (Kluge 1981), not recorded after original description., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on pages 15-16, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Kluge, N. J. (1981) A new species of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan. Zoologicheskii Zhurnal, 9, 1418 - 1419. [in Russian]","Novikova, E. A. & Kluge, N. J. (1987) Systematics of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae), with description of new species from Middle Asia. Vestnik Zoologii, 1987 (4), 8 - 19. [in Russian]","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568."]}

13. Acentrella suzukiella Matsumura, 1931 Acentrella suzukiella Matsumura, 1931 [imago male] Type locality: Kyrgyzstan, Alamedin-Bach [Alamedin River], Čon-Arik [Chon-Arik village], N from Frunse [Frunze City] (Braasch & Sold��n 1983). Distribution: Kyrgyzstan (Braasch & Sold��n 1983), not recorded after original description., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 18, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Matsumura, S. (1931) Ephemerida. In: Matsumura, S. (Ed.), 6000 Illustrated Insects of Japan-Empire, Tokoshoin, Tokyo, pp. 1465 - 1480. [in Japanese]","Braasch, D. & Soldan, T. (1983) Baetidae in Mittelasien III (Ephemeroptera). Entomologische Nachrichten und Berichte, 27 (6), 266 - 271."]}

4. Acentrella gnom (Kluge, 1983) Pseudocloeon gnom Kluge, 1983 [imago male, imago female, larva] Pseudocloeon ultimum M��ller-Liebenau, 1985 [larva, junior synonym according to Waltz & McCafferty (1987)] Baetis (Acentrella) gnom (Kluge, 1983) in Novikova & Kluge (1987) [combination] Acentrella gnom (Kluge, 1983) in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: Russia, Primorskii Krai, Kedrovaia paď zapovednik [Nature Reserve], Barabashevka River (Kluge 1983). Distribution: Eastern Russia (Kluge 1983), Korea (Park et al. 1996), Japan (Fujitani 2008), Taiwan (Ishiwata 2001)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 16, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Kluge, N. J. (1983) New and little known mayflies of the family Baetidae (Ephemeroptera) from Primorye territory. Entomologicheskoe Obozrenie, 59 (1), 65 - 79. [in Russian]","Muller-Liebenau, I. (1985) Baetidae from Taiwan with remarks on Baetiella Ueno, 1931 (Insecta, Ephemeroptera). Archiv fur Hydrobiologie, 104 (1), 93 - 110.","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568.","Novikova, E. A. & Kluge, N. J. (1987) Systematics of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae), with description of new species from Middle Asia. Vestnik Zoologii, 1987 (4), 8 - 19. [in Russian]","Park, S. Y., Bae, Y. J. & Yoon, I. B. (1996) Revision of the Baetidae (Ephemeroptera) of Korea (1) Historical Review, Acentrella Bengtsson and Baetiella Ueno. Entomological Research Bulletin (KEI), 22, 55 - 66.","Fujitani, T. (2008) The family Baetidae from Japan. In: Hauer, F. R., Stanford, J. A. & Newell, R. L. (Eds.), International advances in the ecology, zoogeography and systematics of mayflies and stoneflies. University of California Publications in Entomology, vol. 128, pp. 205 - 218.","Ishiwata, S-I. (2001) A checklist of Japanese Ephemeroptera. In: Bae, Y. J. (Ed.), The 21 st Century and Aquatic Entomology in East Asia. Proceedings of the 1 st Symposium of Aquatic Entomologists in East Asia. The Korean Society of Aquatic Entomology, Korea, pp 55 - 84."]}

8. Acentrella lapponica Bengtsson, 1912 Acentrella lapponica Bengtsson, 1912 [imago male, larva] Baetis lapponicus Bengtsson, 1912 in M��ller-Liebenau (1965) [imago male, imago female, subimago, larva, combination] Baetis lapponicus (Bengtsson, 1912) in M��ller-Liebenau (1969) [imago male, imago female, subimago, larva, lectotype designation] Baetis lapponicus (Bengtsson, 1912) in Kopelke & M��ller-Liebenau (1982) [egg] Baetis (Acentrella) lapponicus (Bengtsson, 1912) in Novikova & Kluge (1987) [combination] Acentrella lapponica Bengtsson, 1912 in M��ller-Liebenau (1981) [combination] Acentrella lapponica Bengtsson, 1912 in Waltz & McCafferty (1987) [combination] Type locality: not specified in the original description. Lectotype designated by M��ller-Liebenau (1969) originate from the locality: Sweden, Lappl. [Lapland], Abisko, Jukkasj��rvi Sn. [Parish]. Distribution: Fennoscandia and arctic part of European Russia (Tshernova, 1964), not recorded from the Eastern Palaearctic (Tshernova et al. 1986; Kluge 1997), recently found in Alaska (Randolph & McCafferty 2005)., Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 17, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Bengtsson, S. (1912) Neue Ephemeriden aus Schweden. Entomologisk Tidskrift, 33, 107 - 117.","Muller-Liebenau, I. (1965) Revision der von Simon Bengtsson aufgestellten Baetis - Arten (Ephemeroptera). Opuscula Entomologica, 30 (1 - 2), 79 - 123.","Muller-Liebenau, I. (1969) Revision der europaischen Arten der Gattung Baetis Leach, 1815 (Insecta, Ephemeroptera). Gewasser und Abwasser, 28 - 29, 1 - 214.","Kopelke, J-P. & Muller-Liebenau, I. (1982) Eistrukturen bei Ephemeroptera und deren Bedeutung fur die Aufstellung von Artengruppen am Beispiel der europaischen Arten der Gattung Baetis Leach, 1815, (Insecta: Baetidae). Teil I: alpinus -, lutheri -, pavidus - und lapponicus - Gruppe. Gewasser und Abwasser, 68 - 69, 7 - 25.","Novikova, E. A. & Kluge, N. J. (1987) Systematics of the genus Baetis (Ephemeroptera, Baetidae), with description of new species from Middle Asia. Vestnik Zoologii, 1987 (4), 8 - 19. [in Russian]","Muller-Liebenau, I. (1981) Review of the original material of the baetid genera Baetis and Pseudocloeon from the Sunda Islands and the Philippines described by G. Ulmer, with some general remarks (Insecta: Ephemeroptera). Mitteilungen aus dem Hamburgischen Zoologischen Museum und Institut, 78, 197 - 208.","Waltz, R. D. & McCafferty, W. P. (1987) Systematics of Pseudocloeon, Acentrella, Baetiella, and Liebebiella, new genus (Ephemeroptera, Baetidae). Journal of the New York Entomological Society, 95 (4), 553 - 568.","Tshernova, O. A. (1964) Order Ephemeroptera - mayflies. In: Medvedev, G. S. (Ed.) Keys to the Insects of the European part of the USSR, Vol. 1. Akademia Nauk SSSR, pp. 110 - 136. [in Russian]","Tshernova, O. A., Kluge, N. J., Sinitshenkova, N. D. & Belov, V. V. (1986) Order Ephemeroptera - Mayflies. In: Lelei, A. S. (Ed.) Key to the insects of the USSR Far East, vol. 1, pp. 99 - 142. [in Russian]","Kluge, N. J. (1997) Order mayflies - Ephemeroptera. In: Tsalolikhin, S. J. (Ed.), Key to freshwater invertebrates of Russia and adjacent lands. Vol. 3. Arachnids and lower insects. Institute of Zoology, Russian Academy of Sciences, St. Petersburg, 176 - 220. [in Russian]","Randolph, R. P. & McCafferty, W. P. (2005) The mayflies (Ephemeroptera) of Alaska, including a new species of Heptageniidae. Proceedings of the Entomological Society of Washington, 107 (1), 190 - 199."]}

5. Acentrella hyaloptera (Bogoescu, 1951) comb. nov. Pseudoclo��on hyalopterum Bogoescu, 1951 [imago female, egg] Pseudoclo��on hyalopterum Bogoescu, 1951 in Bogoescu & Tabacaru (1957) [larva] Pseudoclo��on hyalopterum Bogoescu, 1951 in Sowa (1962) [larva���uncertain determination] Pseudoclo��on hyalopterum Bogoescu, 1951 in Kefferm��ller (1964) [imago male, subimago male���uncertain determination] Type locality: not specified in the original description, syntypes collected at two localities: Romania, near Săcel, Craiova Region and Romania, above the River Suceava, near Suceava (Bogoescu & Tabacaru 1957). Distribution: Romania (Bogoescu 1951; Bogoescu & Tabacaru 1957), Macedonia (Ikomonov 1960), Poland (Sowa 1962; Kefferm��ller 1964), Published as part of Sroka, Pavel & Arnekleiv, Jo Vegar, 2010, Two new species of Acentrella Bengtsson, 1912 (Ephemeroptera, Baetidae) from Kazakhstan with notes on the Palaearctic fauna, pp. 1-20 in Zootaxa 2693 on page 16, DOI: 10.5281/zenodo.199594, {"references":["Bogoescu, C. (1951) Doua specii noi de Ephemeroptere in Republica Populara Romana. Comunic a rile Academiei Republicii Populare Romine, 1 (8), 781 - 786.","Bogoescu, C. & Tabacaru, I. (1957) Etude comparee des nymphes d' Acentrella et de Pseudocloeon. Beitrage zur Entomologie, 7 (5 - 6), 483 - 492.","Sowa, R. (1962) Materialy do poznania Ephemeroptera i Plecoptera w Polsce - Material for the study of Ephemeroptera and Plecoptera in Poland. Acta Hydrobiologica, 4 (2), 205 - 224.","Keffermuller, M. (1964) Uzupelnienie badan nad fauna jetek (Ephemeroptera) Wielkopolski. Badania fizjograficzne nad Polsk q zachodni q, 14, 69 - 86."]}

Museth, J., Kraabøl, M., Arnekleiv, J.V., Johnsen, S.I. & Teigen, J. 2009. Planlagt kraftverk i Rosten i Gudbrandsdalslågen. Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet. NINA Rapport 427. 60 s. + vedlegg. Bakgrunn: Oppland Energi AS sendte i juni 2007 melding om Rosten Kraftverk med forslag til utredningsprogram ut på høring. Eventuell utbygging av Rosten Kraftverk anslås å gi en årlig kraftproduksjon på om lag 200 GWh. Det planlagte kraftverket i Rosten vil medføre bygging av demning med største høyde på 18 m, minstevannføringsstrekning på ca 6 km og tunnelutløp (driftsvann fra kraftverk) ut i det naturlige elveleiet. I forhold til fisk vil derfor inngrepet kunne få konsekvenser for fiskevandringer, både i form av problemer med vandringer forbi tunnelutløp og kraftverksdemning og tilgang til gyte- og oppvekstarealer. Tiltaket vil også påvirke produksjonsforholdene på minstevannføringsstrekningen gjennom redusert vanndekt areal. Hovedmålene med dette prosjekt har vært: I. Avdekke og vurdere gyteplasser for harr og ørret på planlagt minstevannføringsstrekning II. Avdekke Rostens relative betydning som gyte- og oppvekstområde for harr og ørret i denne delen av Gudbrandsdalslågen. III. Avdekke omfang av fiskevandringer i tilknytning til Rosten IV. Registrere bunndyrsamfunnet i ulike elveavsnitt som blir berørt, med vekt på utbredelse av eventuelle rødlistede arter V. Basert på punktene I-IV, foreta en grundig utredning av konsekvensene av utbygging på fiskebestandene i influensområdet i henhold til utredningsprogram fastsatt av NVE (10. juli 2008). Metoder: Det ble gjennomført fem ulike delprosjekter i 2008: 1) Vandringsstudier til harr og ørret (telemetri), 2) Gyte- og ungfiskregistreringer (elektrofiske, dykking, observasjonsstudier fra land), 3) Fangstregistreringer (sportsfiske) og beskrivelse av fiskens vekstforhold i influensområdet, 4) Genetiske studier (for å vurdere omfanget av fiskevandringer gjennom Rostenfallene) og 5) Bunndyrundersøkelser (tettheter og biologisk mangfold i elvestrengen). Delprosjektene dannet grunnlaget for konsekvensvurderingene. Influensområdet ble inndelt i følgende 7 delområder (D) regnet nordfra og sørover: D1 Lågen fra damområde til Dombfoss (Dovre), D2 Lågen gjennom Rosten fra damområde til antatt vandringshinder (øvre minstevannføringsstrekning), D3 Lågen fra vandringshinder til tunnelutløp (nedre minstevannføringsstrekning), D4 Lågen fra tunnelutløp til samløp med Otta, D5 Lågen fra samløp Otta til Vinstra, D6 Otta fra samløp med Lågen til Eidefoss og D7 Høvringsåas nederste parti. Verdivurderingene er gjort ut ifra en samlet vurdering av delområdenes relative størrelse, forekomst av nøkkelhabitater, tilgjengelighet for vandrende deler av fiskebestandene og bevaringsbiologiske forhold. Virkningene av tiltaket er vurdert uavhengig av den fastsatte verdien, men alle vurderingene av virkninger er gjort ut ifra de enkelte delområdenes antatte betydning og funksjonalitet for produksjon og mangfold av arter og livshistorier i hvert influensområde (henholdsvis ovenfor (D1 og D2) og nedenfor (D3-6) vandringshinderet i Rosten). © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.