Search

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forventninger det første kullet i den femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere har til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Det empiriske grunnlaget for rapporten består av svar fra studenter som nettopp hadde startet i det siste året i grunnskolelærerutdanningen. Spørreskjemaet omfattet i hovedsak spørsmål med faste svaralternativer, men med anledning for respondentene til å kommentere sine svar. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2021, i en periode preget av Covid19-pandemien med nedstengning og utstrakt nettbasert undervisning som erstatning for planlagt undervisning på campus. Det er også verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før studentene hadde startet arbeidet med masteroppgaven, og deres vurderinger av utdanningen og betydningen av masteroppgaven må forstås i lys av det. Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise i fagene de har fordypning i fra utdanningen. Samtidig viser kommentarene at mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen. Denne usikkerheten handler i første rekke om to forhold: For det første er de urolige med tanke på eventuelt å undervise i fag de ikke har fordypning i. Videre indikerer svar og kommentarer at de mener de er lite forberedt til å håndtere en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester og tilrettelegging for elever med særskilte behov. Studentene forventer at overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen blir krevende. De har en offensiv og læringsorientert holdning til møtet med disse utfordringene. Når det gjelder deres eget behov for tilrettelegging og lærings-støttende tiltak, peker de i første rekke på forventninger om samarbeid med erfarne kolleger, tilpasning fra ledelsen i form av arbeids- og undervisningsplaner som de kan mestre og deltakelse i en kvalitetssikret veiledningsordning i tråd med de nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede lærere. På spørsmål om hva studentene mener de vil kunne tilføre det profesjonelle fellesskapet i skolen, peker de på entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø og vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse. Studentene gir også uttrykk for at de tror de kan bidra med en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring. Både svar og kommentarer viser at svært mange av studentene primært oppfatter arbeidet med masteroppgaven som en ytterligere fordypning og spesialisering i fag.

Den nye norske femårige grunnskolelærerutdanningen har som mål at studentene skal utvikle sin FoU-kompetanse. I artikkelen undersøker vi hvordan aksjonslæring i FoU-oppgaven kan bidra til lærerstudenters kompetanse i utviklingsarbeid. Vi har induktivt og deretter deduktivt analysert 51 kvalitative semistrukturerte intervjuer med lærerstudenter som har gjennomført aksjonslæring som en del av FoU-oppgaven på det tredje året av en femårig integrert masterutdanning. Vi har komplementert datamaterialet ved å analysere fire av studentenes FoU-oppgaver. Det teoretiske begrepsapparatet for den deduktive analysen er Dales (1989) kompetanseområde K3, som dreier seg om læreres kompetanse i utviklingsarbeid. Til K3 knytter Dale tre kjennetegn: konstruksjon av hverdagsteori, forskningsavstand til egen praksis og kritisk drøfting i førsteperson. Studien viser at aksjonslæring i FoU-oppgaven bidro til å gi lærerstudentene kompetanse, som de anvendte til å reflektere over og forbedre sin egen praksis, i tråd med Dales tre kjennetegn på K3-området. Studien viser imidlertid også at utdanningsinstitusjonen sendte studenter ut i praksis uten å ha forberedt praksislærerne på aksjonslæring og etablering av et lærende partnerskap.

Source at https://hdl.handle.net/11250/2648296. Arbeidsnotatet presenterer en kort oppsummering av de viktigste funnene i KOMI-prosjektet – Kommunal Innovasjonsledelse og Innovasjonskultur - høst 2017 og vår 2018. Notatet har to deler. Del 1 tematiserer erfaringer fra ulike deler av arbeidet knyttet opp mot implementering av arbeidspakker i Utviklingsprogrammet i Tromsø Kommune, høsten 2017. Del 2, våren 2018, undersøker suksessfaktorer knyttet til innovasjon og kulturbygning og har valgt ut Omsorgstjeneste Fastlandet som case. Notatet presenter kortfattet foreløpige funn, og analysene skal presenteres i vitenskapelige publikasjoner.

Prosjektets mål er å bidra til økt kunnskap om hvordan etablere delt situasjonsforståelse mellom sentrale aktører innen SAR i Nordområdet. Prosjektgruppa har arbeidet ut ifra en menneske-teknologi-organisasjon (MTO) tilnærming og hvor vi har sett på 1) menneskelige og organisatoriske faktorer og 2) tekniske faktorer som virker inn på etableringen av delt situasjonsforståelse mellom aktører. Det er blitt samlet inn statistikk over hendelser, involverte ressurser og aktører, det er gjennomført en litteraturgjennomgang, arrangert en workshop og utført intervjuer med aktører innen SAR. I denne rapporten legger vi fram resultater fra disse studiene som er gjort. Rapporten inneholder følgende hovedelementer: • Oversikt over eksisterende tekniske, menneskelige og organisatoriske utfordringer for delt situasjonsforståelse og effektiviteten i SAR-tjenesten. • Forslag til konkrete aktiviteter og tiltak som vil bidra til en bedre delt situasjonsforståelse

In this thesis we are mainly interested in desmic systems and desmic surfaces. A desmic system is the set of three distinct tetrahedra, such related that any edge of one tetrahedron intersects two opposite edges of each of the two other tetrahedra. A desmic surface is the zero set of a linear combination of the defining equations of three tetrahedra in a desmic system, and each desmic system gives a pencil of desmic surfaces. Since all desmic systems are shown to be projectively equivalent, we can restrict to a particularly nice subset of desmic systems to study. We choose the desmic systems strictly invariant under H, the quotient of the level (2,2)-Heisenberg group by its commutator subgroup, for which the parameter space, the projective four space, have a particularly nice symmetry. We find that the generic desmic surface has twelve ordinary double points and no other singularities. The singularities are the corners of three tetrahedra in a desmic system, and lie by three on 16 lines contained in the surface in such a way that each singularity is contained in four of the lines. We also present two modes of classification for the surfaces of interest. The first is due to the orbits under H of the singular locus of a surface, and the second is due to the ramification locus of the linear projection from a singularity to a plane.

Spider Industrier AS inngikk en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU kontrakt) med Tromsø kommune i tilknytning til deres prosjekt VELTEK. Spiders oppdrag er satt sammen av ulike leveranser; 1) utvikle og levere en alarmløsning som inngår i trygghetspakker 2) installere, teste ut og supportere denne teknologien 3) installere og teste et nytt mottakssystem for alarmer og 4) levere nødvendig utskifting av analogt alarmutstyr på Heracleum omsorgsboliger. Spider hadde ambisjoner om å gjennomføre både produkt og markedsinnovasjon. Innovasjon innebærer usikkerhet, det kan være vanskelig å forutsi teknologiske utfordringer underveis i prosessen og en utviklingsleveranse kan ikke spesifiseres like mye som en standardleveranse. Sammenblandingen av leveransetyper skapte uklare forventninger i forholdet mellom leverandøren Spider og oppdragsgiver Tromsø kommune også i forholdet til teknologien som skulle leveres. Spider gjennomførte produktinnovasjoner i deler av leveransene, men fikk ikke gjennomført den planlagte produktinnovasjonen og dermed heller ikke den planlagte markedsinnovasjonen. På den annen side bidro utviklingsarbeidet til at man utviklet prosessinnovasjoner i form av nye og spesialtilpassede teknologiske løsninger og prosjektet bidro til læring både i Spider og Tromsø kommune. Både Spider og Tromsø kommune erfarte at det er nødvendig med en relativt omfattende kravspesifikasjon i forkant av et OFU prosjekt for å avstemme forventninger.

Arbeidet analyserer tilgjengelig søk og redningskapasitet (SAR), med fokus på søk, med sikte på å avdekke forbedringspunkter. Arbeidet er begrenset til Norges ansvarsområde i henhold til Arktisk råds avtale om søk og redning i Arktis. Redningshelikopter på SAR beredskap består av 2 AS332L1 AWSAR på Svalbard, et Sea King på Banak og et i Bodø. I tillegg har Bristow et EC225 AWSAR helikopter i Hammerfest. Kystvakten vil få NH90 i løpet av 2015 og Sea King vil byttes ut med AW101 innen 2020. Av flyressurser er P-3 Orion på Andøya godt egnet til søk, og den eneste ressursen man har som kan dekke hele Norges ansvarsområde. Svakheten er at Orion kun står på 24 timers beredskap, og ikke er særlig integrert med redningstjenesten for øvrig med tanke på samtrening og erfaringsutveksling. Av skip tilgjengelig har Kystvakten en ambisjon om å alltid ha et helikopterbærende skip i Vernesonen rundt Svalbard hele året. Kystvakten har godt utstyr og høy kompetanse på søk. Kystvakten og sysselmannens skip Polarsyssel kan bidra til økt rekkevidde for SAR helikopter fra land med etterfylling av drivstoff. I tillegg er det ca 20 redningsskøyter tilgjengelig langs kysten i Nord-Norge med høy beredskap. For søk etter savnede i nordområdene vil få ressurser, lange avstander og manglende infrastruktur øke responstiden og redusere utholdenheten. Dårlig kommunikasjonsdekning, spesielt med tanke på båndbredde, gjør koordinering av større operasjoner i Nordområdene vanskelig. Nødpeilesender og annen posisjoneringsteknologi, som for eksempel AIS-SART, reduserer søketiden. Nattbriller (NVG) er en teknologi som forsterker mulighetene til å finne skip, redningsflåter og personer på havet i mørket, spesielt dersom et lys er festet på objektet man leter etter. I følge informanter har IR kamera begrenset effekt for søk etter personer i vannet. Dette skyldes i hovedsak at personer kjøles raskt ned, og at bølger som skylder over personer i vannet reduserer overflatetemperaturen raskt og derav muligheten til å se personen på IR. SAR samarbeidet mellom Norge og Russland fungerer godt. Det er rom for forbedringer knyttet til bedre oversikt over russiske ressurser, flere arenaer for erfaringsdeling og læring, og å forbedre årlige øvelser. Rapporten foreslår forbedringstiltak for å bedre kapasiteten for søk. publishedVersion

Rapporten presenterer brukererfaringer basert på informantdata fra til sammen 14 brukere og pårørende. Bruk av velferdsteknologi forutsetter tillit til at teknologien og systemene rundt teknologien fungerer. Det vanskelig å påvise gevinstrealiseringer fordi den undersøkte velferdsteknologien i de flest tilfellene ikke erstatter en eksisterende tjeneste eller hjelpebehov, på sikt kan teknologien muligens bidra til å utsette annen hjelp eller tjenester. Bruk av velferdsteknologi kan bidra til økt livskvalitet og vår anbefaling vil være at de undersøkte velferdsteknologiske løsningene bør introduseres der det er et brukerbehov. Behovsavklaring for velferdsteknologi må inn samtidig med annen behovskartlegging og velferdsteknologi bør introduseres tidlig, mens bruker kan ta den i bruk og mestre den.

publishedVersion

Rapporten fokuserer på organisatoriske faktorer som grunnlag for bruk av velferdsteknologi og innovasjon. Følge-med-forskningen er basert på et kvalitativt datamateriale fra velferdsteknologiprosjektet og en tjenestedesignprosess finansiert av Helsedirektoratet. Hovedfunnene viser at for å fremme innovasjon i helse og omsorgstjenestene er det grunnleggende viktig å utvikle holdninger og verdier for ansvarliggjøring og nytenkning både hos ledere og ansatte i avdelinger, i enheter, i etater og i hele kommunen. Hjemmetjenesten har utfordringer knyttet til organisasjonskultur og profesjonalisering. Det er et behov for å utvikle interne arbeidsprosesser og planlegge arbeidsdagen bedre i hjemmetjenesten. Helse- og omsorgssektoren er en matriseorganisering hvor brukerne støttes av mange enheter på tvers av hierarkiske organisasjonskart. Innovasjonsarbeid bør derfor inkludere enheter på tvers i organisasjonen for å fremme samarbeid, tillit og utvikling. Tjenestedesignprosesser med mål om å innføre velferdsteknologi bør involvere ledere og ansatte på tvers av enheter og etater fordi mange aktører er involvert i å yte tjenester til brukerne. Tverrfaglighet vil øke læring og tillit og motvirke «silo tenkning». Teknologisk infrastruktur og IKT support er sentralt for å innføre ny teknologi i hjemmetjenesten. Uten tilstrekkelig infrastruktur blir ansatte frustrert og mister tillit til teknologien.

Paper 3 of the thesis is not available in Munin: 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.: 'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488, available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 Avhandlingen tar utgangspunkt i reaktiveringen av styringstrenden i organisasjoner på 2000-tallet. Innføringen av styringssystemer som balansert målekort hevdes å redusere ansattes læring og påvirkningsmuligheter for organisasjoners læring. Samtidig har ansatte et behov for å kontinuerlig kunne oppdatere egen kunnskap i kunnskapsorganisasjoner. Konstruktivistisk læringsteori og aksjonsforskning fremhever læring og refleksjon blant ansatte som sentralt for organisasjoners utvikling. Arbeidslivsforskere har derimot sjelden vurdert hvilken betydning toppledelsen har for fremming av ansattes refleksive læring. Med denne bakgrunn har vi ved hjelp av datainnsamlingsteknikker fra aksjonsforskning undersøkt hvordan styring og balansert målstyring påvirker ansattes refleksive læring i organisasjoner. Datamateriale fra casestudien ”Banken” viser hvordan handlingsrommet for ansattes refleksive læring og nytenkning i tradisjonelle banker begrenses av toppstyrte krav til tilpasningslæring og informasjon. Rådgivere følger i stor grad konsernledelsens detaljerte forventninger og krav til arbeidsprosesser og salg av produkter. I hverdagen er rådgiveres individuelle handlekraft også tøylet gjennom strenge regler og rutiner i behandling og godkjenning av lånesøknader. Bruk av lokal bonus har derimot liten innvirkning på salgsprosessene. Ansatte motiveres ut fra ønsket om å hjelpe kunder med finansielle produkter. Det vil si at rådgivere både lar seg påvirke av toppledelsens arbeidskrav og av ønsket om å gi kunder god service. Avhandlingens funn indikerer at myndigheter og toppledelse i banker initierer en stor andel tilpasningsorientert og faktabasert læring for å sikre at rådgiverne både kan alle sine produkter og trener på gjennomføring av salgsprosesser. Avhandlingen oppsummerer også at aksjonsforskning er en lite hensiktsmessig forskningsstrategi i organisasjoner som styres etter prinsipper fra balansert målekort.

I denne kvalitative studien har jeg undersøkt hvilke erfaringer ledere og kolleger har gjort seg ved å arbeide sammen med erfaringsmedarbeidere i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). TSB er den norske betegnelsen på tjenester som utføres i rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Det betyr at alle informantene i denne undersøkelsen arbeider i rusbehandling som skal fylle krav til helsetjenester på spesialistnivå. Det har i Norge vært en målsetting å øke bruken av erfaringskompetanse i tjenestene til spesialisthelsetjenesten og frivilligheten. Jeg har undersøkt hvilken pedagogisk nytteverdi informantene opplever at disse erfaringsmedarbeiderne bringer med seg inn det tverrfaglige arbeidet. I denne kvalitative masteroppgaven har jeg benyttet meg av semistrukturert personlig intervju av tilsammen ti informanter og benyttet refleksiv tematisk analyse av data. Studien viser at ledere og kolleger opplever at erfaringsmedarbeiderne kan ha noen pedagogiske egenskaper som kommer ledere, kolleger og pasienter til nytte og de bidrar på flere måter i det tverrfaglige arbeidet. Erfaringsmedarbeideren kan representere et håp til både pasienter og kolleger. Informantene forteller at de opplever erfaringsmedarbeideren som brobygger mellom pasienten og personalet. De kan tidlig i behandlingsforløpet komme i posisjon til å etablere tillit og en åpen dialog som kan overføres til å gjelde andre i personalgruppen. Erfaringsmedarbeideren har ifølge informantene vært bidragsyter til å skape en form for profesjonell nærhet mellom pasienten og personalet. Erfaringsmedarbeideren bruker sin personlige livserfaring pedagogisk for å etablere trygghet, tillit og åpen dialog med pasientene. Denne praksisen har informantene lært mye av og flere av informantene opplevde at deres egne livserfaringer også var viktig i arbeidet. For informantene var erfaringsmedarbeiderens kjennskap til lovverket og etiske refleksjoner over egen praksis viktig. Studien viser at informantene verdsetter kompetansekravet for fast ansettelse av erfaringsmedarbeidere i TSB. Erfaringsmedarbeideren er innehaver av en dobbelt rolle. Informantene så denne dobbeltrollen som et nyttig bidrag om den forvaltes med bevissthet og balanse.

I denne studien har jeg undersøkt mødrenes erfaringer og utfordringer omkring hjemmeskolen. Oppgavens problemstilling er: Hvordan erfarte mødre å være lærer under skolenedstengningen mars 2020 som følge av koronapandemien. I denne kvalitative masteroppgaven har jeg benyttet meg av semi-strukturert intervju av fem informanter. Informantene mine er alle mødre med barn i fjerde klasse på barneskolen i 2020. Intervjuene fant sted på høsten etter at barna hadde kommet tilbake til skolen.Datamaterialet ble analysert i kodingsprogrammet NVivo12 ut fra en tematisk analyse. Funnene ble delt i seks kategorier for å strukturere oppgaven. Kategoriene tar for seg de ulike delene av mødrenes erfaringer. Analysens funn har blitt drøftet mot tidligere forskning, både fra skole-hjem-samarbeid perspektiv og hvordan hjemmeskolen har påvirket andre deler av samfunnet. Videre drøftes det mot teoretisk rammeverk hvor en finner Helgøy & Hommes (2017) teori om foreldredeltakelse i skolen og Epsteins rammeverk for seks typer inkludering (Epstein & Sanders, 2002).Studien min viste at mødre hadde noe ulike erfaringer og utfordringer omkring å være lærer under skolenedstengningen. Majoriteten beskrev hjemmeskolen med kombinasjon av å være lærer samt å tilfredsstille kravene til sine egne jobber som krevende og stressende. Videre viste de til stor variasjon av praksis i skolen. Skolene varierte både når det kom til kommunikasjon og hvordan de hadde valgt å gjennomføre hjemmeskolen for elevene, alt fra digital samtidsundervisning med tilhørende gruppearbeid, via «hjemmelagde» videolæringssnutter til et ark fylt med individuelle oppgaver. dette beskriver variasjonen av praksisene som skolene praktiserte. Videre kunne flere av informantene mine fortelle om økning av tid disponert på barnet og dens skoleoppgaver under nedstengningen, noe som førte til mindre tid til egne oppgaver.Undersøkelsen viser at det finnes forbedringspotensial i gjennomføringen av hjemmeskolen. Det kunne i større grad blitt tatt mer hensyn til mødrene. Med hjelp av læringsvideoer om hvordan de ulike programmene fungerer, slik at mødrene kan hjelpe barna både med de tekniske oppgavene og faglig leksehjelp. Videre kan det i større grad være digital samtidsundervisning hvor barna lærer sammen med andre.

Forsking som foreligger om spesialundervisning i skolen, tenderer mot å ha fokus på det som ikke fungerer. Denne masteroppgaven har til hensikt å beskrive hva som kjennetegner god spesialundervisning. Søkelyset rettes mot foresattes opplevelser av spesialundervisning og på praksis som erfares som fungerende for elever som har autismespekterforstyrrelser i videregående skole. Problemstillingen er som følgende: «Hvilke fellesnevnere beskriver foresatte på en god spesialundervisning for elever med autismespekterforstyrrelser i den videregående skolen?» Det begrepsmessige rammeverket består av teori om spesialundervisning, autismespekterforstyrrelser og foreldresamarbeid. Tangens (2012) teori om skolelivskvalitet er valgt som hovedteori for drøfting av funn. Problemstillingen blir belyst gjennom en kvalitativ metode og hermeneutisk tilnærming. Informantene er strategisk valgt ut fra sine erfaringer med austismespekterforstyrrelser. Fire foresatte til barn med austismespekterforstyrrelser og en ung mann som selv har en mild form for autisme, har gjennom semistrukturerte intervju bidratt med sine erfaringer av spesialundervisning. Analysen av datamaterialet er gjort med utgangspunkt i tematisk analyse. Resultatet i denne studien indikerer at spesialundervisning kan fungere for elever som har autismespekterforstyrrelser. Informantene signaliserte at suksessfaktorer er et godt foreldresamarbeid, trygge relasjoner, samt faglig og menneskelig kompetanse hos lærere. Funnene viser at teorien om skolelivskvalitet kan gi en forståelse for spesialundervisning av elever med autismespekterforstyrrelser. Integrering er nedfelt som fundament i norsk skole, men var ikke en faktor som var avgjørende for om spesialundervisningen ble oppfattet som positivt. Undersøkelse av integrering som nøkkelen til suksess for alle elever med spesielle behov, bør følges opp av videre forskning.

Dette er en kvantitativ studie om kompetanseutvikling i barnehagene i Tromsø, der målet har vært å finne ut om det er noen forskjeller i hvordan det jobbes med kompetanseutvikling i de ulike barnehagene i Tromsø basert på størrelse og om barnehagene er privat eller kommunal. Jeg har også undersøkt motivasjon og holdninger hos de ulike yrkesgruppene i barnehagene for å se om man kan finne noen forskjeller her i forhold til utviklingsarbeid. Studien er gjort med bakgrunn i utdanningsdirektoratets kompetansestrategi, med fokus på barnehagebasert kompetanseutvikling, for å se om myndighetenes økte fokus på kompetanse speiles i barnehagene. Om kompetanseutvikling er en følge av myndighetenes strategi eller barnehagesektorens tradisjon for utvikling er også noe jeg prøver å svare på gjennom denne oppgaven. Som metode har jeg brukt en spørreundersøkelse som er sendt til alle barnehagene i kommunen. Svarene fra undersøkelsen har så blitt satt opp i tabeller, histogrammer og stolpediagrammer der variablene har blitt krysset mot hverandre. For å analysere funnene fra undersøkelsen har jeg brukt litteratur om temaene kompetanse, kvalitet og læring i tillegg til perspektiver på barnehagen som organisasjon. Jeg har funnet ut at de barnehageansatte i Tromsø er opptatt av kompetanse, læring og utvikling, men at det samtidig finnes forskjeller i de ulike ansattgruppene i forhold til motivasjon, tidsbruk og hvordan de forholder seg til utviklingsarbeid. Kompetansestrategien til utdanningsdirektoratet er relativt lite kjent blant de ansatte i barnehagene i Tromsø. Dette tyder på at det ikke er kompetansestrategien som fører til at barnehagene i Tromsø jobber med kompetanseutvikling.

Denne kvalitative studien har undersøkt nyutdannede læreres erfaringer med veiledning og andre former for støtte, deres første år i yrket. I Norge har vi en etablert veiledningsordning, basert på forståelsen av at lærerutdanningen ikke tilfredsstillende forbereder nyutdannede lærere på alle oppgaver som skal løses i skolen. Noen oppgaver læres først når man kommer ut i yrket. Siktemålet med veiledning er blant annet å støtte nyutdannede og bidra til å beholde lærere i yrket. Datamaterialet fra to fokusgruppeintervjuer, med til sammen sju informanter, ble transkribert, og dannet grunnlag for en tematisk analyse. Informantene er nyutdannede lærere, tilsatt i en middels stor kommune midt i landet, med en etablert ordning for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Studien viser at nyutdannede erfarer overgangen fra utdanning til yrke som krevende, og kan oppleves som et praksissjokk. Å få undervise i fag med formell kompetanse, reduserer sjokkopplevelsen. Funnene viser videre at det er variasjon på flere områder, både i veiledningstilbudets hyppighet og form. Innholdet i veiledninger, samt veileders kompetanse og rolle, varierer også. Ordningen har ikke funnet sin form. Nyutdannede har positive erfaringer med å ha en motivert, tilgjengelig, veilederutdannet og formelt likestilt veileder, altså en kollega uten lederansvar. Veiledning med utgangspunkt i den nyutdannedes behov, oppleves som viktigste støtte. En kombinasjon med en-til-en-veiledning som hovedform, hvor med ulike former for samarbeid og gjensidige observasjoner av hverandre inngår, er å foretrekke. Dette bør også suppleres av god tid til gruppesamtaler i nettverk, der nyutdannede får influere på temavalg. Studien viser at veiledning ikke oppleves som tilstrekkelig støtte, for å dekke behovet til de ferske lærerne. Nyutdannede har også behov for å bli møtt med interesse, av et støttende arbeidsmiljø, med anerkjennende kolleger, noe som gir trygghet og følelse av å høre til. Nyutdannede som erfarer å bli sett på som en ressurs, og ikke en hjelpetrengende, uttrykker videre større motivasjon for å bli værende i yrket. Resultatene indikerer at veiledning må ses på som ett av flere tiltak, i skolens samlede fokus på støtte til nyutdannede. Det må være ledelsens ansvar at veiledning er forankret i skolens planer, og at nyutdannede blir gitt oppgaver de kan mestre, samt får bruke sin faglige fordypning. Med gjensidig læring i fokus, kan også felles profesjonslæring, bli en naturlig del av veiledning.