Search

Mye av forskningen innenfor det profesjonspedagogiske og yrkespedagogiske fagfeltet viser store relevansproblemer. Her er det manglede koherens mellom teori og praksis, og mellom innholdet i utdanningen og den utøvende praksis i feltet. Samtidig legger læreplanreformen Fagfornyelsen 2020 mer vekt på dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse i opplæringen av helsefagarbeidere. Dette var bakgrunnen for en kvalitativ studie om hva som kan bidra til utvikling av dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse gjennom praksis i arbeidslivet for elever ved videregående trinn 2 (vg2) helsearbeiderfag (HFA). Forskningsspørsmålene handlet om hvilket innhold som kan utvikle elevers dybdelæring og helhetlige yrkeskompetanse, og hvordan praksis kan organiseres ved vg2 HFA, sett fra et arbeidsliv- og elevperspektiv. Empirigrunnlaget er basert på gruppeintervju av fire erfarne helsefagarbeidere som var praksisveiledere for elever i yrkespraksis, samt individuelle dybdeintervjuer av syv nyutdannede helsefagarbeidere fra ulike sykehjem (2018-2019). Resultatene viser mangel på koherens mellom skolen og arbeidslivet om hva som kjennetegner relevant innhold og organisering av praksisopplæringen ved vg2 HFA. Samtidig peker resultatene på viktigheten av innhold som vektlegger et helhetlig pasientsyn knyttet til yrkeskompetanse, i stedet for skoleoppgaver som vektlegger enkeltdisipliner og prosedyrer. Resultatene peker også på behov for en ny organisering av praksis, som innebærer et kollektivt ansvar for elevene på arbeidsplassen. Det fordi det gir bedre kontinuitet, samt bredere og mer varierte praksiserfaringer for elevene.

The fast-paced changes of the Western world community require vocational education and training (VET) that meets the future working-life needs for competence. One challenge in Norwegian health education is the lack of up-to-date teacher competence in welfare technology and digital competence. This article is based on a case study of how vocational teachers in health education programmes (HO) meet the future needs for competence in welfare technology. This research questions what can be changed in VET with these new technologies and how the technology challenges the vocational content of health and education work, and VET. This need for technological competence is also linked to the renewal of curriculum in Norwegian VET, which entails requirements for previous vocational specialisation. The study involved qualitative methods and development experiments. The results show examples of how vocational teachers and students at HO can meet the future needs for competence in welfare technology related to ethics. The results indicate the need for close collabo­ration between school and working life to meet the new technology-competence need in the content in both the HO education and the health care occupations. Didactical planned intern­ship in companies using welfare technology, were important for the participants learning about digital tools.

Context: This article is based on a pragmatic theoretical perspective on education, in which theoretical and practical competences are developed through experiences and participation in real-world teaching contexts. Previous research points to a lack of culture for authentic workplace-based assessment in vocational and professional education in many countries. Prior to this study, professors/authors and student-teachers in a vocational teacher education program in Norway experienced that student-teachers were unable to demonstrate comprehensive teaching competence, as examinations and assessments assess theoretical knowledge separately from practice. Research questions: 1) How can an authentic workplace-based exam during placement give student-teachers an opportunity to showcase their comprehensive teacher competence? 2) What factors are important to emphasize in such an exam? 3) How do the student-teachers demonstrate and develop comprehensive teacher competence through an authentic exam? Methods: Using action research, professors/authors carried out sequential actions to develop a practical-theoretical exam in an authentic professional setting. This included demonstrating elements of practical and theoretical competence conducted during teaching practice. The exam involved planning in line with a guidance document and practical teaching in the classroom in VET-schools, followed by a piece of reflective writing based on teaching experiences. Supervisors and professors/authors observed the student-teachers teaching as part of multiple qualitative methods. Findings: The empirical results show how student-teachers demonstrate and develop comprehensive teaching competence. Both the student-teacher and the supervisors in VET-schools experienced the authentic exam as realistic and professionally based. The biggest challenge involved logistics: Compensating the professors’/authors’ time and financial frameworks related to the observation of the student-teachers. However, this kind of authentic assessment leads to stronger coherence between both theory and practice, and between the vocational teacher education at the university and the VET in upper secondary school. It also supports the job-relevant learning process towards comprehensive teacher competence. Conclusions: This kind of authentic assessment i.e. an authentic exam requires an understanding of the complex role of teachers within their professional context in VET. Therefore, the professors/authors see the need of a broader, more comprehensive teacher competence in VET to meet the work life needs for competence.

Context: Two major challenges in professional and vocational education (VET) are low levels of relevance and coherence between the content of the educational program and developing competence in working life. This article is based on an action research project, conducted as a series of experiments at vocational upper secondary schools and during the basic course for postgraduate certificate teaching in professional education for professional educators in Norway. It was carried out with a focus on job-related professional education to meet these challenges. The project is based on a pragmatic theoretical perspective in professional didactical teaching. Methods: The action research included experiments, observations, evaluations, qualitative questionnaires and interviews. Findings: The results show empirical examples of didactical principles in job-related professional education; the core of these being the analysis of work tasks and work practice as a basis for curricula analysis and planning of teaching and assessing. This includes job-related planning of content, teaching and assessment according to comprehensive professional competence. The results also show challenges linked to job-related professional education. Conclusions: The overall results show a need for the development of professional didactical teaching competencies that focus on job-related professional education, to meet the future needs for competence in work life.

In 2020 a new school reform will be implemented in Norway, with required vocational specialisation the first year in upper secondary school. The aim of this article is to analyse challenges and opportunities in the meeting point between vocational teacher education in Design and Craft (YFL) and the field of practice, to meet the required vocational pecialisation. Previous research has established that there is a relevance issue in vocational education and training (VET). There are challenges with a lack of coherence between the vocational specialisation in VET and the work-life needs for competence. The research focus is about coherence between the upper secondary schools' didactical organization in VET programmes for Design and Craft and the content of YFL. The research methods are interviews with VET teachers, and qualitative questionnaires and interviews with YFL students in the period 2014-2017. The results show that there is partly low coherence between the teacher's didactical organization and choice of teaching methods, and the content in YFL. The lack of coherence can be addressed to VET teachers' focus on discipline-based VET with a lack of early vocational specialisation. However, the results also show new opportunities for how to develop more relevant VET for the work-life needs for competence, which is coherent to the occupational-related content in YFL.

Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt, gjennomført som utviklingsforsøk ved Universitets- og høgskolepedagogisk basiskurs for lærere i profesjonsutdanninger, viser eksempler på sentrale prinsipper for profesjonsrettet og studentaktiv profesjonsutdanning. Et problem i mange profesjonsutdanninger er lav studentaktivitet, lav relevans i forhold til aktuelt yrke og mangel på sammenheng i utdanningsinnholdet. Det ble gjort forsøk med profesjonsretting og studentaktivitet inspirert av Flipped Classroom (omvendt undervisning) for å imøtekomme utfordringene. Kjernen i prinsippene er analyse av yrkesoppgaver og -utøvelse som utgangspunkt for læreplananalyse og profesjonsdidaktisk planlegging av innhold, undervisning og vurdering, knyttet til koherens og helhetlig yrkeskompetanse. Hjemmearbeid og studentaktiv læring gjennom refleksjon i og over praksis er også viktig. Men resultatene viser også utfordringer med profesjonsretting og behov for utvikling av profesjonsdidaktisk lærerkompetanse.

En av de viktigste utfordringene i å forebygge høyt drop-out i skolen er "relevans i utdanningen". Mangelen på sammenheng mellom teori og praksis, kan føre til økende frafall i både yrkesfag- og profesjonsutdanninger, som eksempel lærerutdanning. Denne studien hadde som mål å undersøke opplevd relevans av innhold og undervisningsmetoder i dagens yrkesfaglærerutdanning. En kvantitativ undersøkelse ble gjennomført ved yrkesfaglærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus i Norge. Resultatene viser at relevans av innhold og undervisningsmetoder kan oppleves, når teorien er basert på yrkesoppgaven og det er nær sammenheng mellom teori og praksis. Likedan når det er variasjoner i bruk av undervisningsmetoder tilpasset studenters læreforutsetninger. Dermed kan fokus på relevant innhold og undervisning hjelpe fremtidige lærere til å redusere nivået av frafall i videregående skoler.

Nye vurderingsverktøy som var kjent for elevene førte til økt motivasjon og økt læringsutbytte. Vurderingsverktøyene hadde tydelige kjennetegn med beskrivelse av kvaliteten på kompetansemålene og nivå for måloppnåelse. Stor grad av elevmedvirkning gjennom elevenes deltakelse i valg av arbeidsmåter, egenvurdering og yrkesrelevante kjennetegn bidro til meningsfull og yrkesrelevant opplæring. Artikkelen bygger på et aksjonsforskningsprosjekt (2006 - 2010) om kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (Kunnskapsløftet 2006) i Norge. Lav yrkesrelevans og stort frafall i den norske yrkesopplæringen var bakgrunnen for aksjonsforskningsprosjektet. For å utvikle yrkesrelevant og meningsfylt opplæring preget av elevmedvirkning, fra første dag i videregående skole, stod utvikling av lærernes yrkespedagogiske og -didaktiske kompetanse gjennom skoleutviklingsprosjekter sentralt i aksjonsforskningsprosjektet. I aksjonsforskningsprosjektet forsket lærere i videregående skole på egen praksis gjennom utvikling av yrkesdidaktiske metoder som blant annet nye vurderingsverktøy som fremmet yrkesrelevant opplæring. Artikkelen belyser og drøfter hvordan utvikling av vurderingsverktøy med kjennetegn kan fremme yrkesrelevant opplæring og dets utfordringer.