Search

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2012 Bakgrunnen til denne studien var et ønske om å studere og sammenligne graden av intraprenørskap i henholdsvis offentlig – og privat sektor. Både begrepet innovasjon og intraprenørskap er relative nye begreper innenfor offentlig sektor: Innovasjon ble først satt på regjeringens agenda etter Soria – Moria erklæringen i 2008 – 2009. Likeså ble ikke begrepet intraprenørskap godtatt i en ordbok før 1992. Dette medfører til at intraprenørskap som forskningsområde er manglende innenfor offentlig sektor, noe som igjen trigget min nysgjerrighet til tema. Intraprenørskap er entreprenørskap innad i en bedrift, og er en strategi hvor en tar i bruk ansattes kunnskap og kreative tanker for å drive innovasjon. Over 30 % av Norges arbeidsstyrke arbeider i den offentlige sektoren (SSB). Dette betyr at det er gode muligheter for at det eksisterer uutnyttede ressurser når det gjelder å gjøre bruk av ansatte til innovative handlinger. Jeg var derfor interessert i å finne mulighetsrommet til intraprenørskap i offentlig sektor, noe som leder fram til følgende problemstilling: Hva skaper mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor Innovasjon er viktig i den offentlige sektoren, da offentlig sektor er med å styre innovasjonsdynamikken generelt i Norge. I tillegg er det forventet at det kommer til å bli stilt høyere krav til offentlig sektor grunnet større demografisk endring og de tiltak dette setter i gang. For å finne ut hva som skaper mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor, er det utarbeidet fem konkrete hypoteser. Disse hypotesene er alle basert på variabler som påvirker til intraprenørskap, og er: H1: Jo mer sikker en er på at en innehar de ferdigheter, den erfaring og de kunnskaper som er nødvendige for å starte en bedrift, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H2: Jo mer fornøyd en er med de frynsegodene en mottar i jobbsammenheng, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H3: Jo mer kollegaer viser interesse for organisasjonsutvikling, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H4: Jo mer inkludert en medarbeider føler han er innovasjonsprosesser, jo mer tilbøyelig er en til å delta i intraprenørielle prosesser. H5: Jo lengre opp i hierarkiet man arbeider, jo mer deltar en i intraprenørielle prosesser. For å teste ut studiens hypoteser, er det tatt i bruk et kvantitativt forskningsmetode. De dataene som er brukt, er lånt fra førsteamanuensis Bjørn Willy Åmo, som samlet inn disse under sin doktorgradstudie i 2003. Etter en bortfallsanalyse, ble det totale utvalget på 907 stk. For å kvalitetssikre de data som er blitt gjort, er det i tillegg til en bortfallsanalyse blitt gjennomført en prinsipal komponentanalyse, korrelasjonsanalyse og en reliabilitetsanalyse. Hypotesene ble testet med bakgrunn i regresjons – og korrelasjonsanalysen, og vurdert opp mot studiens teoretiske rammeverk. Gjennom studien indikeres det at de ansatte i offentlig sektor har tro på at de innehar den kompetansen som skal til for å bedrive intraprenørskap, og at kollegaer påvirker hverandre positivt. I tillegg viser studien at å inkludere medarbeidere i prosesser stimulerer til innovasjon. Mulighetsrommet for intraprenørskap i offentlig sektor ligger dermed i samspillet mellom ledere, mellomledere og medarbeidere.

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2009 Vi ser at de samfunnsendringene som er skjedd, fra da Norge gikk fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industriland, kan ha vært med på å øke de sosiale behovene hos menneskene. Mange jobber i dag i lukkede bedrifter, og har trolig ikke like god kontakt med naboer og sambygdinger som da vi var et jordbrukssamfunn. Derfor trenger man kulturelle aktiviteter som kan være en arena som er en pådriver til sosialt samvær og nettverksbygging. Ettersom BNP har økt, har vi i dag betydelig større muligheter til å investere i goder som kulturelle aktiviteter. I denne oppgaven legger vi vekt på hva de kulturelle aktivitetene har å si på det sosiale fellesskapet, samt identitet og omdømme. Vi har forsøkt å vise dette gjennom eksempler på kulturelle begivenheter i Saltdal kommune, og knytte disse opp mot teori og funn gjort ute i felten. Kort forkalert har vi funnet ut at en persons identitet blir påvirket gjennom arv. Denne arven, har i vårt tilfelle, vært engasjement rundt dugnadsarbeid. Gjennom frivillig dugnadsarbeid, har innbyggerne i Saltdal et felles mål, som igjen fører til et fellesskap og gruppeidentitet. Dugnadsarbeid utøves eksempelvis ved store kulturelle arrangement som "Blåfrostfestivalen", som besøkes av innbyggere fra andre nærliggende kommuner. Disse publikummerne danner seg så et bilde av Saltdal, som igjen vil påvirke Saltdals omdømme. Dette viser at det er en gjensidig avhengighet mellom begrepene identitet og omdømme, og at kulturelle arrangement er en pådriver for begge disse begrepene.